Det at mangel på fastleger er et nasjonalt problem, bør ikke utelukke muligheten for lokale tiltak som kan avhjelpe, sier Per Arne Gjelsvik i dette leserinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
En rekke ledene politikere i Røros kommune har uttalt seg om fastlegesituasjonen i den senere tid. Det er et gjennomgående syn at fastlegekrisen er et nasjonalt problem som nå også rammer Røros. Helseminister Kjerkhol hadde intet konkret å bidra med i da Rørosnytt ba om hennes kommentar til fastlegesituasjonen ved Røros Legesenter. Det er heller ikke satt av nye midler i revidert statsbudsjett.
Det at mangel på fastleger er et nasjonalt problem, bør ikke utelukke muligheten for lokale tiltak som kan avhjelpe. Et naturlig spørsmål til legekontoret burde være: Hva kan Røros kommune gjøre for å redusere belastningen og øke kapasiteten ved Røros legesenter? Siden administrasjonen ikke har stilt dette spørsmålet, gjør jeg det på deres vegne. Jeg kan også bidra med noen svar siden legene ikke gis adgang til å gå ut offentlig med sitt syn:
1 Utsett innføring av journalsystemet Helseplattformen. Røros legesenter mangler i dag 3 fastleger, til høsten 2. Det er viktig at så mye av legenes tid som mulig brukes til direkte pasientrettet virksomhet. Da må alle tidstyverier som fjerner legene fra praksis, reduseres mest mulig. Flytting til sykehjemmet mens nåværende legesenter pusses opp, er en nødvendig tidstyv. Innføring av Helseplattformen i november 22 er et eksempel på det motsatte; en unødvendig og belastende tidstyv. Helseplattformen eies av en amerikansk, privat helseprofitør og er tenkt innført ved sykehus og kommuner i Midt-Norge. Resten av landet vil etter hvert finne andre og billigere, norske løsninger. Trondheim kommune startet opp med Helseplattformen etter 1 ukes utsetting 070522, mens St Olav utsatte dette i første omgang til september 22. Dette pga. påviste store sikkerhetshull. Ytterligere utsettelser er ikke usannsynlig. Fastlegene i Trondheim, med unntak av 2 kontorer som ble betalt av prosjektet, er ikke med. Røros legesenter blir utfra gjeldende vedtak, det første distriktslegekontoret som skal innføre ordningen. Minst 5 arbeidsdager pr lege vil i høst gå med til kursing i forkant av oppstart, dvs. minst 30 dagsverk. Det må også i etterkant forventes langvarig ineffektivitet pga. tekniske problemer, avbrudd, samt lengre konsultasjoner fordi legene må gjøre manuelle innskrivinger i hver enkelt journal ved første kontakt. Det er ikke forsvarlig å redusere legetilgjengeligheten for befolkningen ytterligere, etter mitt syn. Samtlige av dagens fastleger har tidligere i vår framsatt et begrunnet ønske om utsetting overfor kommunedirektøren. Dette ble avvist. Innholdet i brevet er ikke formidlet til Rørospolitikerne. Jeg mener et snarlig vedtak om utsatt innføring av Helseplattformen i minst 2 år, er nødvendig. Da er systemet testet og evaluert og kommunen har spart penger. Malvik kommune har for øvrig nylig gjort et slikt utsettingsvedtak. Det er grunn til å tro at planlagt innføring av Helseplattformen også begrenser legerekrutteringen til kommunen. Til slutt: Det er ikke forbudt å lytte til egne fagfolk. De besitter kunnskap!
2 Opprett ny stilling for sykepleier: Røros legesenter fikk inndratt en sykepleierstilling i 2018 etter et administrativt vedtak. Dette skjedde uten forhandlinger og uten politisk prioritering. Sykepleiermangelen blir ekstra synlig når det er mangel på legetimer. Vurdering av hva som kan vente, krever god kompetanse. Personalet ved kontoret er nå overbelastet. Sykepleiermangelen begrenser legenes arbeidsutførelse og reduserer kvaliteten på det totalproduktet som legesenteret presterer. Stillingen må gjenopprettes snarlig.
Røros 180522
Per Arne Gjelsvik
