Barneverksted, utstillinger, kunstsamtaler, vandringer, omvisninger og kåserier er bare noe av det du kan oppleve under Kunst i Bergstaden som arrangeres på Bergstadens Hotel denne uka.
I år er det tiårs-jubileum når Kunst i Bergstaden arrangeres for siste gang, og vi vil få se kunstnere som Håkon Gullvåg, Anders Bjørgaard, treskjæreren Klas Olsen Prytz og Eli Wintervold.
Vi har snakket med kunsthistoriker og professor i kunsthistorie, Øivind Storm Bjerke, om betydningen av Kunst i Bergstaden.
Styrker Røros som kulturby
Øivind tror at Kunst i Bergstaden har vært med å styrke Røros som kulturby, og forteller at noe av det han synes er mest interessant med prosjektet er at det ikke bare er fokus på kjente og nasjonalt anerkjente navn, men at de kjente kunstnerne settes sammen med sentrale lokale aktører.
– Det er kanskje noe av det aller viktigste med dette prosjektet, at man etterhvert har gått mer og mer i retning av å vise frem det etablerte til å legge større vekt på det uetablerte, forklarer Bjerke.
Videre sier han at det har vært viktig å vise et bredt utvalg av ulike kunstformer, og at Kunst i Bergstaden i Bergstaden blir de ulike kunstneriske uttrykksmåtene vist side om side. Det at utstillingen foregår på et hotell og ikke i et tradisjonelt kunstgalleri har bidratt til ytterligere å utviske skillene mellom kunstformene og gjøre kusten tilgjengelig for et bredere publikum.
– Noen kunstformer har særstatus, og der er maleri liksom på toppen, men det vi har greid å få til her, er å sette de ulike kunstformene på lik fot. Maleri, grafikk, fotografi, treskjæring, og det man vil kalle folkekunst og til og med amatørkunst, understreker Øivind.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Dekanoniserer kunst
Videre forteller kunstprofessoren at en trend innen kunstformidling har vært å såkalt dekanonisere kunsten. Dekanonisering handler om å gå bort fra tanken om at kunsten skal ha en fast kanon, og hander blant annet om å ha et kunstnerisk mangfold og en teoretisk tilnærming til kunsten som er mer inkluderende overfor ulike kunstneriske uttrykk og tradisjoner, og som i større grad kan innforlive såkalt ikke-vestlige kulturuttrykk.
Bjerke forklarer at Kunst i Bergstadens fokus på å samle ulike kunstformer går fint sammen med dekanoniserings-tanken.
– Man kan si at Kunst i Bergstaden er den ideelle realisering av Nasjonalmuseets bestrebelser med å dekanonisere norsk kunst.
– Er det ikke litt trist at dette er siste gang Kunst i Bergstaden arrangeres?
– Tja, det er akkurat som å bli pensjonist; er det slutten på noe eller begynnelsen på noe nytt? En slutt er også en begynnelse på noe, og en av fruktene av dette prosjektet er at Røros har styrket sin posisjon som kulturby.
