Uansett om alle feil i Helseplattformen rettes, er det sådd en tvil hos ansatte og pasienter om man kan stole på systemet, skriver overlege ved Unicare Røros, Frode Skanke, i denne kronikken.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
«Det verste med Helseplattformen er at man som pasient ikke lenger stoler på sykehuset …». Dette fortalte en pasient meg i dag, en pasient som på grunn av kreftsykdom er nødt til å kunne stole på sykehuset. Hun stolte ikke lenger på at systemet med innkalling til kontroller fungerte, eller at svar på undersøkelser kom dit de skulle. Hun berømmet de ansatte og deres innsats for å redusere risiko og alvorlige konsekvenser av et system som har store mangler. Det samme gjør jeg.
Dette er en ressurssterk person, men hva med de som ikke har de samme ressursene? Det meste er skrevet og sagt om Helseplattformen, men dette perspektivet er kanskje det viktigste, nemlig pasientens. Uansett om alle feil rettes, noe jeg anser som usannsynlig, er det sådd en tvil hos ansatte og pasienter om man kan stole på systemet. Jeg tror tvilen vil bestå så lenge man beholder Helseplattformen.
Dette skrives i bekymring for konsekvensene av Helseplattformen for pasienter og i solidaritet med ansatte ved St. Olavs hospital. De er blitt påført en belastning de burde vært spart for. Det var mangel på tid og ressurser fra før. Innføringen av regionens største lT-prosjekt skulle medføre tidsbesparelse og frigjøring av ressurser for de ansatte. For en som startet legeyrket i en tid hvor det var håndskrevne journaler (ja, slike leger lever fortsatt) lurer jeg på om lT egentlig har gjort møtet mellom helsepersonell og pasienter bedre. Det er vanskeligere å skape gode relasjoner når hovedfokus er på en skjerm.
Elektronisk dokumentasjon er kommet for å bli, men må ikke stjele for mye tid, slik det virker som Helseplattformen gjør. Mange av de pasientene jeg møter savner tid i møtet med helsepersonell og det er ikke helsepersonell sin skyld at det er blitt slik. Jeg tror de fleste i helsektoren ønsker mer tid til de menneskene de møter, men er påført en hverdag de ikke ønsker, både av helsebyråkrater uten tilstrekkelig faglig innsikt, og nå etter innføring av Helseplatformen. Dette er en utvikling som har skjedd over år blant annet som følge av innføring av New Public Management-tankegang, men innføringen av Helseplattformen har etter min mening forverret situasjonen for pasientene og ansatte på St. Olavs hospital. Målene med innføring av Helseplattformen var blant annet høyere effektivitet, bedre ressursbruk, kvalitet og pasientsikkerhet. Hvilken ansvarlig helsebyråkrat våger i dag å si at disse målene er oppnådd eller vil bli oppnådd? De kan ikke leke med menneskers liv og helse lenger.
Så lenge fastlegene ikke vil ta i bruk systemet så vil målet om bedre informasjonsflyt gjennom hele helsetjenesten heller ikke bli oppnådd. Visjonen om et landsdekkende felles journalsystem er for lengst forlatt av sentrale myndigheter. Konklusjonen blir at det er umulig å oppnå de mål som ble satt. Systemet ble allikevel innført tross advarsler. Hvorfor?
De sentrale spørsmål blir da følgende: Hvordan kunne man tro at man skulle klare å få dette til å fungere bedre i Midt-Norge enn i Danmark, Finland og Nederland? Hvorfor eksisterte det ikke en plan B når det skulle investeres 4–5 milliarder? Hvorfor valgte man et system som teknologisk er utdatert, laget for et amerikansk helsevesen så forskjellig fra vårt og som er så ressurskrevende? De ansvarlige hevder at valget var basert på en omfattende prosess med bred involvering av fagpersoner. Ja, men hva med lT-kompetansen? Var den godt nok representert i prosessen?
Det er mange ubesvarte spørsmål om prosessen før valget av Epic. Den prosessen vil bli gransket av Riksrevisjonen i samarbeid med kommunerevisjonen i Trondheim kommune. Dette vil ta tid, og skal man vente på fatale konsekvenser av dette systemet imens?
Helseministeren vil tydeligvis ikke ta i dette med ildtang. Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. En forutsetning for at en nødvendig tjeneste kan utføres er at støttesystemene fungerer. «Innføringen av Helseplattformen har ført til økt risiko for svikt i pasientbehandlingen» var konklusjonen i tilsynsrapporten fra Helsetilsynet og Statsforvalteren. Er ikke det nok til å gripe inn? Hvem skal ellers stoppe Helseplattformen? Det gjør i alle fall ikke de som har lagt all sin prestisje i den. Tar de som er ansvarlige for dette valget virkelig inn over seg konsekvensene for pasienter og ansatte?
Det virker som om begeistringen for valget av Helseplattformen er omvendt proporsjonal med avstanden til pasienten og den daglige virksomheten på sykehuset. Det er lov å feile, men det avgjørende for ettermæle er om man tok konsekvensene av et feil valg. Rammes vi av alvorlig sykdom skjer det noe med vår indre trygghet. De kreftpasienter jeg møter har vært utfordret på liv og død, som den pasienten jeg siterte. I de regionale helseforetakenes ligger det etter min mening en grunnleggende forutsetning at trygghet skapes både for ansatte og pasienter. Sørg for det!
