SV fremmet i dag, onsdag, forslag i Stortinget om at klimakrisen må erklæres som en nasjonal nødsituasjon. Røros SV vil fremme første del av forslaget som en interpellasjon for kommunestyret.
– Klimakrisen er her, vi merker det allerede med tørke og flom. Stortinget må erklære at vi som nasjon og at verden befinner seg i en klimakrise, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Vi har og vil fremme mange konkrete tiltak, men nå handler det om å få en politisk enighet om alvoret i situasjonen. Storbritannia har erklært nasjonal klimakrise, og det er viktig at SV nå foreslår det samme, sier Christian Elgaaen, leder og ordførerkandidat for Røros SV.
Elgåen mener det ikke burde være noen tvil om alvoret i dette nå, og at dette vil kreve mye både globalt, nasjonalt og lokalt. Elgaaen håper å få med kommunestyret på en støtte til at dette krever ekstraordinær innsats.
Norge og verden opplever nå en klimakrise hvor store områder etter hvert kan bli helt ubeboelige, og med en enorm utryddelse av planter og dyr som følger av den. Det skjer rett foran øynene våre, og er faglig dokumentert gjennom blant annet FNs klimapanel og FNs naturpanel som la frem sin rapport om natur og artsmangfoldet den 6. mai 2019.
Den 1. mai erklærte Storbritannia at det er en «climate emergency». Dette skjedde etter at myndighetene i Wales og Skottland tidligere hadde erklært det samme. Storbritannia har forsterket klimamålene til å skulle være karbonnøytrale i løpet av 2050 og at myndighetene må sette ambisiøse og kortsiktige mål for å nå dette gjennom grønne jobber, fornybar energi osv. Regjeringen skal også innen 6 måneder fremme hasteforslag for å bevare naturen i landet, og opprette en avfallsfri sirkulær økonomi.
– SV mener at Norge må gjøre som Storbritannia, og erklære at klimakrisen er en nasjonal nødsituasjon og krever en ekstraordinær og felles innsats. Norge kan ikke bare anerkjenne at situasjonen er alvorlig, men at landet er i en faktisk nødsituasjon. Klimakrisen er ikke én stor hendelse som endrer alt på en dag, men i stedet er det en endring som har skjedd over tid. Nå har vi kommet til en situasjon hvor de menneskeskapte klimagassutslippene må ta slutt om vi skal unngå katastrofale følger. Det er derfor behov for en helt ekstraordinær innsats over de neste årene for å komme oss ut av den nødsituasjonen vi er i nå om det ikke gjennomføres en slik innsats, sier Elgaaen.
I Norge er det ingen konkret plan for hvordan klimagassutslippene skal kuttes for å nå målene som er satt, verken i løpet av 2030 eller 2050.
– Regjeringen har så langt ikke villet være med på et nasjonalt klimaforlik for å bli enige om en slik plan. I sitt eget budsjett for 2019 opplyser regjeringen at med den farten vi har nå i å fjerne klimagassutslipp vil Norge bryte klimamålene for 2020, 2030 og 2050. I 2030 anslår Nasjonalbudsjettet at norske utslipp vil ligge 13,5 prosent under 2017-nivået, men målet i dag er 40 %. Framskrivningene for 2050 er at det vil være kuttet med 40 %, men da er målet 80-90 %. Regjeringen gjør altså i dag ikke nok for å nå disse målene. De neste årene må derfor innebære at klimaendringene og tapet av natur, behandles som det de er: En nødssituasjon, som krever særlig innsats i hele samfunnet. Det er et historisk ansvar å stanse klimaendringene, og et politisk ansvar å erkjenne hvor alvorlig situasjon er, skriver Elgaaen.
Her er de konkrete forslagene SV fremmet for Stortinget i dag, og som Elgaaen nå søker støtte for i kommunestyret.:
1. Stortinget erklærer at den globale oppvarmingen er en nasjonal nødsituasjon for Norge, landet og verden er i en klimakrise som krever ekstraordinær, rask og felles innsats for å unngå katastrofale konsekvenser.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre klimaloven slik at Norge skal være utslippsfritt innen 2040.
3. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for innenlands som kutter klimagassutslippene med 60 % innen 2030 sammenlignet med 1990. Planen skal legges fram senest 1. januar 2020.
4. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for å hindre tap av artsmangfold og natur senest 1. januar 2020.
