Langvarig stort sykefravær, beregnet underbemanning og et kolossalt press på de ansatte til å levere preger omsorgstjenesten i Røros kommune. Fastlege Per Arne Gjelsvik er bekymret over situasjonen.
I følge økonomiplanen til Røros kommune overføres store ressurser fra pleie – og omsorgsbudsjettene til oppvekstsektoren for å opprettholde denne kostnadsstrukturen. Samtidig viser statistikk at Gjøsvika sykehjem på Røros har et sykefravær blant ansatte på 18,24% i første kvartal, noe som er 60% over landsgjennomsnittet på 11% i en arbeidsintensiv bransje.
– Sett fra legekontoret synes det som om bemanningen ofte er marginal på sykehjemmene og det er ekstra alvorlig at det ofte mangler sykepleier på nattevakt. Legevakta opplever da at en del medisinsk behandling, som kateterskift og intravenøsbehandling ikke kan gjennomføres på natt. Dette er selvfølgelig en kvalitetsbrist som vi på legekontoret syns er uheldig, og jeg personlig som politiker syns er for dårlig at Røros kommune ikke har stell på, sier Per Arne Gjelsvik fastlege ved Røros legesenter.
Statistikk fra SSB underbygger at helse – og omsorgssektoren er kronisk underbemannet. Kostnaden for et døgn i institusjon i Røros kommune per bruker er 2872 kroner mens i sammenlignbare kommuner på samme størrelse ligger kostnaden på 3606 kroner (2018 tall). Siden forskjellen i pris ligger mye på lønnsutgifter kan man trekke slutningen at i Røros kjører man konsekvent mindre bemanning enn andre sammenlignbare kommuner gjør. Røros kommune har 0,45 ansatte i helse – og omsorgssektoren per bruker mens de andre kommunene har 0,54 ansatte per bruker, en forskjell på 20 prosent.
– Jeg har lyst til å si at de enkelte ansatte, sykepleiere og hjelpepleiere i Røros kommune gjør en veldig god jobb ut fra det jeg kjenner til. Jeg har ingenting å si på det. Jeg vet at en god del dager så har de ansatte som skal ta seg av de gamle på sykehjemmene ikke tid til å ta seg matpauser. Det er et kolossalt kjør, de strekker seg veldig langt, og det er ikke de enkelte personene som er problemet. Det er antallet helsepersonell med fagutdanning.
Andre tall fra SSB underbygger også dette. Per 10 000 innbyggere har Røros 333,3 årsverk i helse – og omsorgssektoren mens igjen sammenlignbare kommuner har 374,6 årsverk. Det som imidlertid er overraskende er at prisen per innbygger for helse – og omsorgssektoren med denne underbemanningen i Røros kommune er 32 929 kroner, mens i sammenlignbare kommuner er prisen 32 235 kroner. Det vil si at de andre kommunene på samme størrelse som Røros kommune med betydelig flere ansatte i helse – og omsorgssektoren faktisk driver billigere.
Systemsvikt
– Det er klart at når det er en så høy fraværsprosent så betyr det at de som er igjen og jobber, som utgjør grunnfjellet, blir veldig belastet. Så det som da skjer at også de får problemer med sviktende helse. I tillegg går det selvfølgelig ut over trivselen på jobb. Slik har situasjonen stort sett vært siden Gjøsvika sykehjem ble åpnet, dette er ikke noe nytt. Det har vært slik i mangfoldige år, og det har vært brukt betydelige ressurser, der eksterne folk har kommet inn for å løse problematikken. Når situasjonen ikke bedrer seg over så mange år er det naturlig ikke bare å peke på de ansatte, men også på ledelsen og stillingsstrukturen. Dette er det i den øverste ledelsen i kommunen som må ta tak i, sier Gjelsvik.
Kvalitetsbrist
Gjøsvika sykehjem har den største bruken av deltidsansatte i små stillinger i kommunen. Hele 34,24 prosent av alle ansatte har stillingsprosenter under 20 prosent, noe som heller ikke gir økt kontinuitet i behandlingen.
– Totalproduktet, kvaliteten som blir levert, blir forringet når det er mye sykemeldinger. Vikarer som kommer inn i korttidsengasjement opprettholder ikke kontinuiteten i behandlingen, det er nå engang slik at i helsevesenet så er kontinuitet er forferdelig viktig del av behandlingskvaliteten. Kanskje alle mest overfor de demente som har problemer med å holde tråden og orientere seg i hverdagen. For å bedre kontinuiteten må stillingene være større. Da er det neppe mulig å ha fri 2 av 3 helger. Kan dette løses ved at noen frivillig jobber ekstra på helg mot større stilling? Det blir i så fall en sak mellom ansatte og ledelse. Det er her det ligger en løsningsmulighet. De mange sykemeldingene på Gjøsvika sykehjem, gir en betydelig kvalitetsbrist, sier Gjelsvik.
Kommunalsjef i Røros kommune Mona Landsverk er gitt muligheten til å svare på det fastlege Per Arne Gjelsvik sier i denne artikkelen, og tilsvaret er gjengitt under i sin helhet.
«La meg først berømme Per Arne Gjelsvik for å engasjere seg i arbeidsmiljøet i omsorgstjenesten i kommunen. Alle kommunens ansatte skal ha et ivaretakende, godt og sunt arbeidsmiljø, og dette gjelder selvsagt ikke minst de medarbeidere som gir behandling og omsorg til våre pasienter. Når det gjelder sykefraværet ved Gjøsvika sykehjem, har Gjelsvik rett i at dette ligger for høyt. Denne utfordringen jobbes det seriøst og godt med.
Det vil alltid være givende å jobbe i omsorgstjenesten, men det kan også være krevende – med utfordrende oppgaver og tunge tak. Kommunen setter stor pris på alle som utfører dette viktige arbeidet, og det er vårt ansvar å være på vakt overfor forhold som kanskje ikke fungerer slik de skal, og å se etter hvordan ting kan gjøres bedre – slik det alltid kan. Jeg kan forsikre pasienter og pårørende ved sykehjemmene om at driften der er forsvarlig og god. Hvorvidt det bør brukes mer penger på omsorgstjenester enn vi gjør i dag, er en politisk debatt. I artikkelen hadde Gjelsvik mange påstander og synspunkter om dette, noe han sikkert får god anledning til å gjenta i politiske fora.»
Mona Landsverk, kommunalsjef
