– Det fremstår for meg som smått absurd å ønske seg en utvikling med flere hytter i sentrum om man ønsker å gjøre beslutninger som skal gagne lokalsamfunnet som først og fremst består av oss som bor her, også på hverdager, skriver Jon Are Dahl i dette leserinnlegget.
Leserinnlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nå er det Rørosmartnan og det plutselige innslaget av flere «lys i glasa» på Røros er godt å se. Det hadde vært hyggelig å ha flere naboer og et litt mer levende Røros også utenfor de store turistbegivenhetene. Å revidere boplikten er ingen rask løsning. Flere og flere hus har blitt tomme over lang tid, og det vil også ta tid før man får se resultatene av en endring av regelverket. Det er derfor desto viktigere at vi gjør den endringen nå. Dette er en debatt som naturlig vekker følelser og engasjement da det handler om tilhørighet, men grep som gjøres for Røros må først og fremst gagne dem som bor her.
Vi som bor på Røros har over tid sett at dagens ordning med boplikt med unntak ved arv ikke fungerer godt nok. Utviklinga går i feil retning, med flere tomme hus i attraktive boligområder – spesielt i sentrum. Det siste tallet jeg hørte var på nærmere 200 adresser uten faste beboere. Dersom det stemmer er det et enormt høyt tall på et lite sted som Røros. Det er jo også et tilsig av innflyttere hit som trenger plass å bo, enten i leiemarkedet eller ved kjøp.
Jeg vil tro at de fleste vil være enige om at det er viktig at det bor folk i husene på Røros. Det er en fordel at det er folk i sentrum hele året, både for å opprettholde kulturtilbud og næringsliv som butikker og serveringssteder. Selv om jeg kan sette pris på den litt dystre stemningen man får av å tusle rundt i et tomt Røros sentrum en januarkveld så er det ikke bra for Røros at dette er tilfellet mange dager i året.
Røros Høyre vil fjerne boplikten helt. De er mer opptatt av bolyst enn boplikt sier de. Det spørs hvor mye bolyst man får av stadig tommere nabolag. Det fremstår for meg som smått absurd å ønske seg en utvikling med flere hytter i sentrum om man ønsker å gjøre beslutninger som skal gagne lokalsamfunnet som først og fremst består av oss som bor her, også på hverdager.
Jeg stiller meg undrende til at sosialdemokratisk parti som Arbeiderpartiet velger å si nei til boplikt ved arv, og det midt i prosessen før høringsinnspillene har kommet inn. Hvilke stemmer er det som har vunnet frem i debatten på dette? Jeg håper politikerne klarer å prioritere mellom hva som er best for noen få som ønsker seg hytte i sentrum og hva som gagner Røros som samfunn.
En revidering av boplikt til å fjerne unntaket ved arv vil ikke ha noen umiddelbar effekt. Ingen blir tvunget til å selge. Det er ingen dramatisk endring for dagens beboere eller de som har arvet hus og bruker det som hytte i sentrum. Det vil altså ta tid før et nytt regelverk vil bøte på problemet. Allikevel kan det med tid føre til at flere boliger i attraktive, sentrumsnære områder vil komme på markedet og kan således spare oss for fremtidige arealinngrep og utbygging av nye boligområder. Det kan også ha en positiv effekt på et trangt leiemarked.
Muligheten for å fjerne unntaket ved arv kom i 2009 og boplikten kunne allerede da vært revidert, men bedre sent enn aldri. For noen vil det si å ikke kunne ha hytte i sentrum eller la hus og leiligheter være i familien, om de ikke ønsker å leie ut hele eller deler av boligen. Allikevel mener jeg at det denne gangen er langt mer viktig å se bort fra enkeltpersoners individuelle hensyn og ønsker, å ta grep som bidrar til å vedlikeholde Røros som et attraktivt sted å bo, nå og i fremtiden. Skal det være det, må det være lys i glasa. Dette er en altfor viktig sak for Rørossamfunnet til å la de smale interessene vinne frem. Jeg vil derfor oppfordre alle til å sende høringsinnspill innen fristen går ut 6. mars.
