Machokulturen i forsvaret motiverte Liv til å gjøre det bedre: – Det fikk meg bare til å ville bevise at jenter får det til like bra, og man får lyst til å jekke dem ned litt.
Liv Møller Sandnes er født og oppvokst på Røros og bor nå i Trondheim. Etter videregående gjennomførte hun førstegangstjenesten, som hun forteller var både lærerikt og sosialt. Ved siden av å gå lærerutdanning, har hun nå blitt med i Heimevernet.
Aldri opplevd noe ubehagelig
I det siste har det gått en debatt om seksuell trakassering av kvinner i forsvaret, etter at det ble gjort kjent at en kvinne hadde hatt flere ubehagelige opplevelser. I den offentlige samtalen har det blitt diskutert om det hefter noe ved machokulturen i militæret, og om kvinners kår er godt ivaretatt der.
Møller Sandnes har fulgt med på debatten, og kan fortelle at selv har hun aldri opplevd noe sånt i forsvaret.
– Jeg har nok vært heldig, for jeg har ikke opplevd noen sånne ubehagelige situasjoner, sier Liv, og forteller at selv når hun bodde på rom med bare gutter var det ikke noe problem. I tillegg sier hun at hun hadde godt forhold både til mannlige soldater og mannlig befal.
– Man merker at det er litt machokultur der, og det hendte seg at det ble sagt at “dette må guttene gjøre. Jentene får nok ikke til dette” og det fikk meg bare til å ville bevise at jenter får det til like bra, sier Liv, – og jeg ville sette dem litt på plass.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Gutta-stemning
Videre forklarer hun at hun lett merket at forsvaret egentlig er utviklet for menn, blant annet ga det seg uttrykk i mye av utstyret som ble brukt, og hvordan mer hverdagslige gjøremål og rutiner ble gjennomført. I tillegg peker hun på en velkjent gutta-stemning.
– Det er litt mye testosteron i militæret, men sånne ting synes jeg er litt gøy, og jeg har konkurranseinstinkt og får lyst til å jekke dem litt ned, så for meg er det der bare en motivasjonsfaktor, fastslår Møller Sandnes.
Korona-tjeneste
Da hun gikk inn i førstegangstjenesten ble det et litt uvanlig førstegangstjeneste-år ettersom det var 2020 og Koronaen preget hverdagen. Liv sier at hun liker å utfordre seg selv og at hun hadde gledet seg til å bli med i forsvaret. Når hun kom dit var det med unntak av koronatiltak, cirka som hun hadde forventet.
– Da jeg startet rekrutten var det korona og veldig strengt med at man bare skulle være med dem man var i tropp med. Vi fikk ikke spist inne i matsalen, men måtte spise i telt som var satt opp ute, og det var ikke den beste kvaliteten på maten, sier Liv, og legger til:
– Samtidig så var det greit å være i forsvaret når det var korona, for vi hadde mange folk vi kunne forholde oss til. I rekrutten var vi innestengt i to måneder, og hadde ikke lov å bevege oss utenfor leiren.
Møller Sandnes forteller at hun var veldig fornøyd med oppholdet i forsvaret, men at det var som en berg og dalbane med innestenginger og perioder hvor de hadde mer frihet.
– Man får et helt spesielt bånd når man er i forsvaret fordi man går gjennom alt sammen, man er med på alle oppturer og alle nedturer, og man får se folk både på sitt beste og sitt verste, sier Liv, og forteller at noe av det hardeste hun opplevde var når de skulle teste effekten av pepperspray:
– Jeg tenkte at jeg hadde høy smerteterskel, men det er det vondeste jeg har opplevd i hele mitt liv. Etterpå måtte vi gå gjennom en prøvelse for å se hvor godt vi fungerte etter å ha blitt sprayet.
Liv avrunder med å si at oppholdet i forsvaret både var givende og lærerikt, og at det har ført til at hun etterhvert kunne tenke seg å bli med i innsatsstyrke i Heimevernet.
