Dette er et leserinnlegg av Per Morten Hoff, Røros Venstre.
Stadig flere advarer mot å bygge ned urørt natur med hytter. Klima- og
miljøministeren Barth Eide (AP), har ved flere anledninger i sommer vært ute
med det budskapet. Sist ut er Anne Rokkan i DN 23.8. Rokkans kommentar er
aktuell for Røros, som en av landets største hyttekommuner og med flere
kontroversielle hyttefelt til kommende behandling.
Noen av de punktene som Rokkan tar opp, og som vi som bor på Røros må
tenke over er:
Hyttebyggingen er i ferd med å ødelegge det som har vært verdien i hyttelivet,
nemlig tilgang til rekreasjon i urørt natur.
I flere store hyttekommuner reises også spørsmålet om hvem som tjener på
utbyggingen, og i stigende grad reises det kritikk mot at lokalbefolkningen blir
skadelidende, og i alt for liten grad blir hørt. Hvem skal prioriteres innbyggerne
i kommunen, eller folk fra andre kommuner som ikke er fastboende? Hvem har
ansvar for at naturen ikke overbelastes?
Pengene styrer?
Det skremmende er at det er hyttekommunene selv som representerer den
største trusselen, siden de forsøker å utnytte det økonomiske potensialet i økt
hyttebygging. Pøser man på med hytter, blir mang en kommunedirektørs
budsjettbekymring mindre. Det er kanskje ikke så rart at
kommuneadministrasjonen, ikke bare på Røros, men i mange kommuner er
positiv, til enda flere hytter. I Fruhaugen-saken har kommunedirektøren hyllet
prosjektet. Innstillingen er farget og ensidig positiv. 53 negative høringer til
tiltaket i forrige runde og en positiv, kalles for motstrid.
I partidiskusjonen på Storstuggu, ble Fruhaugen diskutert. Der ble det
presentert en hypotese om at en utbygging vil kunne gi kommunen 60.000 kr
pr hytte i skatteinntekter. Det riktige beløpet er 42.000 pr hytte. Men man må
ikke glemme at inntekter også gir utgifter. Til f.eks. ny vannforsyning, utbedring
av vei, bygging av busslommer og fortau, økt veivedlikehold, økte utgifter til
renseanlegg og økte avfallsmengder, og ikke minst utgifter til helse og omsorg
for hytteboere. Ser vi på Trysil, Geilo, Sjusjøen har noen utbyggere tjent seg
steinrike, men kommunene sliter. Investeringsbehovet har hopet seg opp når
det gjelder infrastruktur. Så kommer alt det som ikke kan tallfestes og som er
viktigst: Fri tilgang til urørt natur. Rokkan skriver i sin kommentar: «Den
kanskje mest undervurderte verdien ligger i å ikke bruke naturen til noe som
helst. Urørt natur spises nå opp i et ekkelt tempo.»
Hvem er viktigst?
Dagens mobilitet gjør at hytteeiere har hele landsdeler som nedslagsfelt. Det
betyr at kommunene ikke lenger planlegger for egne innbyggeres ønske om fritidsbolig, men er mest opptatt av å legge til rette for personer, som ikke er bosatt i kommunen, og som i tillegg legger begrensninger på kommunenes egne innbyggere.
Hvis ikke landet skal hakkes enda mer opp av hyttebyer som belaster både
eget område og har hyttekommunen som friareal, må vi begynne å tenke oss
om.
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (AP) er klar i sin tale: «Samlet sett
mener jeg det har vært for mye bygging og for få begrensninger. I Norge har
det nå gått for langt.» Noe å merke seg for et splittet Røros AP, når Fruhaugen
skal opp til ny behandling i det nye kommunestyret.
Grønnvasking
Rokkan skriver i sin kommentar at; «ordet hytte opprinnelig betyr lite/fattigslis
hus. De hytteplanene det gis tillatelse til i Norge nå, er 103,1 kvadratmeter i
gjennomsnitt.» På Røros blir det fremstilt som et grønt kvantesprang når
størrelsen på hyttene på Fruhaugen kun skal være 150 kvadratmeter. Det er i
beste fall en total misforståelse av hva bærekraft er.
Rokkan skriver videre: «Konfliktene mellom hyttefelt og fastboende har vokst
kraftig de siste tiårene. Mange steder føler lokalbefolkningen seg oversvømt.
Meningen med å bo i ei bygd forsvinner, forteller de. I Gudbrandsdalen klager
hyttefolket på kyr som skiter og oppleves skremmende, mens bøndene
påpeker at utmarksbeitet gir fôrverdier for en milliard kroner i året.»
På Fruhaugen foreligger det tinglyst beiterett, når det ble beitet der i 2021 og
2022, så kaller tiltakshaver det for en provokasjon i et åpent brev til
kommunestyret. Det lover ikke akkurat godt, om det skulle bli ja til utbygging.
Arealnøytralitet
Røros Venstre vil jobbe videre for arealnøytralitet. Det betyr at vi i stedet for å
ødelegge mer intakt natur, skal bruke våre arealer mer effektivt. Hyttebygging
må skje på utlagte tomter i eksisterende felt. Hyttefolket har vært og er viktig
for Røros, men de som ikke bor i kommunen, må aldri bli viktigere enn de som
bor og virker her. Vi kommer til å kapitalisere i mange år på det grunnlaget vi
har, og på allerede byggeklare tomter og vedlikehold. Trykker vi for hardt på
gassen, vil det virke stikk imot sin hensikt. Da flykter hyttefolket. Fordi det var
en bit av vår natur og kultur de opprinnelig ønsket seg. Ikke å gå i kø, lete etter
parkering, eller å måtte løpe livredde fra beitende krøtter.
Per Morten Hoff, Røros Venstre
