Vi har snakket med lokale redaktører og fått dem til å kommentere noen av sakene som har preget nyhetsbildet i året som har gått.
Vi har spurt ansvarlig redaktør for Arbeidets Rett, Guri Jortveit, om å kommentere fire store saker fra nyhetsåret 2022.
Nyhetsåret 2022 i Røros og regionen.
Det er umulig å kommentere nyhetsåret 2022 uten å løfte blikket først og nevne krigen som raser i Ukraina, og i så alt for mange andre land på kloden. Den preger hverdagslivet også her i vår vesle krok av verden, og med det kan det være at folk er mer slitne, blakkere, og mindre rause enn de virket å være for ett år sia, da vi levde i trua på at pandemien snart skulle slippe taket.
I den lille andedammen har det vært nok av ordskifter, politiske vedtak og prosesser, kultur og ukultur, å dekke for redaksjonene våre. Rørosnytt utfordrer konkret på fire temaer og de har alle preget nyhetsbildet på hvert sitt vis.
Endelig (!) var det spaden i jorda for nytt bibliotek. Hvor mange spaltemeter som er skrevet om dette temaet opp gjennom åra er uvisst. Sikkert er det at det er ikke få. Valg av tomt og plassering, innhold og utsyn, mål og mening med et nytt bibliotek, har vært gjenstand for diskusjoner nesten så lenge vi kan huske.
Media har forsøkt å henge med i vedtakene og kostnadsoverslagene like mye som meningene. Kulturkommunen Røros trenger et nytt bibliotek.
Det fortjener rørosingen og det fortjener de ansatte. Det fortjener også alle tilreisende, alle forfatterstemmene, ildsjelene og kulturaktørene i Røros. Vi i Retten gleder oss stort til å bli nærmeste nabo til det vi håper blir et åpent, romslig og inkluderende møtested for folk flest. Vi håper vi vil høre og se det både i huset og i gatene i sentrum!
Neste på lista er fylkesvei 30. Til det er det bare å si det blir spennende å følge veien videre for veien, mente journalistene her. Dessverre er det i skrivende stund vanskelig å se hvor veien videre går. Alle som bor og ferdes langs veien kjenner på et konkret behov for økt rassikkerhet, veitrygghet og økt vedlikehold.
Hans Vintervold meldte i forrige uke fra møte i Trøndelags fylkesting at veien «vår» er ute av alle prioriteringslister, og diskusjonene går på hvem som rykker opp i stedet. Veien går der og vi trenger den. Diskusjonene og de politiske prosessene fram til der vi står nå, har i grunnen hatt alle elementer av fakta og følelser i seg.
En bompengefinansiert utbygging griper sterkt inn i hverdagene til folk og avler naturlig nok engasjement deretter. Det i ei tid med store kostnadsøkninger og trangere økonomi for mange. Den har også i seg elementet av bygdekamp og kommunekamp. Et forslag gikk ut på å dele Holtålen i to, med Ålen og Haltdalen på hver sin side av en av bommene.
Rørosingene uttrykte større positivitet enn holtålingene, og ble beskyldt for å ikke se lenger enn egen nesetipp. Ordskiftet har vært saklig og usaklig. Media har dekt saken utrolig bredt i høst, og siste ord er garantert verken sagt eller skrevet om fylkesveg 30.
Så har vi kommet til «Gågatesaken» som i grunnen er motpolen til biblioteksaken. Der behovet for bibliotek har vært belyst og behandlet i årevis, kom vedtaket om å opprette helårs permanent gågate i Røros sentrum som et forslag på bordet i et formannskapsmøte.
Det måtte kanskje bare gå som det gikk.
Vedtaket var ikke forankret i administrasjonen, det var ikke konsekvens-utredet, de berørte partene som bor, lever og virker i Gata var ikke spurt, og de som ville bruke litt lenger tid på et slikt vedtak ble ikke hørt. Rettens journalister kjørte blant annet en runde med bil og avdekket et mildt sagt forvirrende trafikkbilde med en midlertidig skiltjungel fra et sted ingen ønsker være.
For journalistene som skulle formidle saken, ble det et maraton i gamle og nye dokumenter, leserinnlegg og ytringer, mens kommentarfeltene sydet og karakteristikkene av de involverte haglet. Dårligere politisk håndverk skal en lete lenge etter, og det fikk avgjørende betydning for en beslutning som kanskje de aller fleste egentlig ser langt mer positivt på enn det som kom fram.
Politikerne måtte rykke tilbake til start, og det er bare å håpe at neste runde gatelangs på brettet blir mer konstruktiv og får et godt konkret resultat som beboere, næringsdrivere og tilreisende kan leve godt med.
Til sist har vi saken om nytt destinasjonsselskap. Finnes det noen kortversjon? Nei, vi tror ikke det. Røros og regionen hadde et selskap og et styre som trenger tilreisende og turister, mer midler og flere medlemmer, og gjorde et ærlig forsøk. Noen nye har kommet til, men i skrivende stund er det fortsatt uavklart om den «andre store kommunen» i regionen vil gå inn i selskapet. Da Tynsets tre største overnattingsbedrifter heller vil ha et Visit Savalen og Tynset enn å gå inn i et fellesskap, er det også omtrent umulig for Tynset kommune å gå inn som eier og aktør med store penger.
Omstruktureringen burde kanskje vært bedre forankret, samtidig så hastet det antagelig å tenke nytt. Tynsetingene er sure på den gjeldende strategien, men takker også nei til å delta i selskapet og starte nyåret med å legge en ny strategi. Gæli ble det uansett hva selskapets styre sa og gjorde.
Journalistisk har saken i seg drakampen mellom Tynset og Røros, utfordringene ved at det går aller best dersom alle blir med, og den utrolig krevende oppgaven det er for destinasjonsselskapet å manøvrere i nasjonalt og internasjonalt farvann og like fullt ta vare på bittesmå enkeltmannsforetak så vel som store reiselivsbedrifter.
Framtida blir spennende dersom ikke flere slutter seg til, da fylkeskommunale og nasjonale reiselivsstrategier er tuftet på regionalt samarbeid. Kampen om kronene og kampen om kundene står slett ikke i Fjellregionen, men det greier tydeligvis ikke alle aktører å se. Også i denne saken har kommentarfeltene ledet an i ordskiftet vel så mye som mediebedriftene, samtidig som media på Røros også har fått både æren og skylda for at det går som det går.
Tynsetingene synes å ha tilegnet seg mange rørosingers overdrevne tru på å greie seg sjøl. Slik sett kan kanskje ikke Røros – og Holtålen for den del – som betakker seg for å delta i et regionråd med de på sørsida av fylkesgrensa, og sistnevnte har da også avsluttet samarbeidet med det regionale destinasjonsselskapet, vente annet enn å få den i retur av og til.
Godt er det da å se at reiselivsbedriftene, som antagelig tufter sin avgjørelse på fakta og faglige argumenter får vi tro, velger å delta, mens politikere og mange av folk flest legger mer vekt på følelser.
Året som har gått har for Rettens vedkommende vært preget av at hele konsernet ble utsatt for et angrep fra organiserte kriminelle i romjula i fjor. Det førte til at flere av våre sentrale datasystemer måtte settes ut av drift, og det påvirket arbeidet vårt i måneder etterpå. Det har kostet dyrt i kroner og øre og det ga oss noen dyrekjøpte erfaringer, men det er også gledelig å se alle ansattes ståpåvilje og ukuelige optimisme i ei tøff tid, og oppleve at abonnenter og kunder viste forståelse for situasjonen.
Det blir likevel smått i forhold til året som har vært preget av pandemi og krig i Europa, økende internasjonal uro og mer økonomisk krevende tider. Vi tror at året vi har i vente vil by på mye av de samme overskriftene om alt fra smittepress til strømpriser, nye flyktninger til regionen vår og at behovet for den fantastiske organisasjonen «En hjelpende hånd i Fjellregionen» dessverre vil være der i 2023 også.
De store utfordringene som lokalsamfunnene, Norge og resten av verden står overfor, gjør at redaktørstyrte medier og behovet for å ivareta demokratiet vårt er større og viktigere enn noensinne.
Med det takker vi Rørosnytt for utfordringen og ønsker alle alt av godt for jula og det nye året!
Guri Jortveit, ansvarlig redaktør og daglig leder i Arbeidets Rett
