Erling Sven har sett Røros utvikle seg mye siden han kom til Bergstaden for å jobbe som redaktør for Fjell-Ljom i 1971. Utviklingen omtaler han som en kontinuerlig forbedring.
Siden Erling Sven Busch kom til Røros har han blant annet vært ordfører fra 1980 til 1987 og sitter nå som representant for AP i kommunestyret.
– Vi kom på World Heritage-lista i 1980, og da var det mange som sa at det ville være som å trekke en møllpose over Røros, og da skulle visst alt bli lagt dødt, forteller Busch og fortsetter, – Jeg var veldig spent på hvordan dette kom til å gå, og sett i retroperspekt så må jeg si at det har gått aldeles glimrende. Det viser at verneinteressen blant folk i Røros er veldig stor.
Rørosingene tar vare på verdensarven
Busch er begeistret for mottakelsen verdensarvstatusen fikk lokalt, og sier at rørosingen kan være stolt, men presiserer i tillegg at man ikke kan ta det for gitt og at vi må fortsette å passe på statusen.
– Det er nesten sånn at det er Rørosfolk selv som har grepet fast i denne vernetanken og som passer på at ting skal skje på en skikkelig og grei måte og som skal være med å opprettholde vår status.
Med verdensarvstatus følger et ansvar, og Erling Sven sier at vi fortsatt har utfordringer på kulturvernområdet.
– Røros i dag har blitt en av de fremste bærerne for dette UNESCO-miljøet. Det er ingen tvil om at Røros på verdensarvlista omtrent er den største suksessen i Norge ved siden av Bryggen i Bergen. Det har jo gått veldig bra, og Røros har blitt et utstillingsvindu for øvrige verdensarvsteder og for andre byer også, sier Erling Sven.
Må ikke skyte seg selv i foten
Men det at det har gått bra betyr ikke at det alltid kommer til å gjøre det. En verdensarvstatus kommer ikke av seg selv.
– Jeg er bekymret for at ting kan skje underveis, som er velment men som kan ha uheldige virkninger. Blant annet så er jeg spent på det som skal skje på Autotomta. Hvis man legger mye aktivitet og forretninger dit, som kommer til å konkurrere om sentrale sentrumsfunksjoner, kan det svekke sentrumsfølelsen, og virke litt ødeleggende. Derfor må reguleringsmyndighetene være veldig nøye på det de foretar seg, advarer Busch og presiserer:
– Man må være forsiktig så man ikke skyter seg selv i foten ved å være åpen og utadvendt og framtidsretta, og plutselig gjør vedtak som de ikke ser konsekvensen av.
Et enestående kulturliv
På 70-tallet var det ingenting som het kulturkommune, og den kulturen vi har på Røros i dag, er noe som har vokst fram over tid. Busch legger ikke skjul på at det har vært en overraskende positiv utvikling.
– Innenfor kulturområdet har vi hatt noen aktive mennesker som har gjort seg gjeldende og som har satt spor etter seg, og da tenker jeg ikke bare på Johan Falkberget, sier Erling Sven og utdyper:
– Med et slags tilbakelent lekmannsblikk så synes jeg kulturen på Røros er veldig levende, og levende på mange områder, forklarer Busch, og utdyper, – En ting er kulturvern, bygningsvern og den biten, men også aviser, publikasjoner, musikk og teater. Vi har Elden, ett av de fremste spelene i Norge, som kanskje er Norges mest honorerte spel. Tatt i betraktning innbyggertallet så må jeg si at kulturlivet på Røros er veldig enestående.
En kontinuerlig forbedringsprosess.
Busch har ingenting annet enn positivt å si om kulturen på Røros, og forteller at det er mye som har blitt bedre de siste 50 årene.
– Det som har skjedd fra 1970 og fram til i dag er jo at Røros har vært i en kontinuerlig forbedringsprosess. Det har jo blitt en kommune som det er attraktivt å bo i, og jeg tror folk har veldig lett for å bli glad i Røros, for det er mange knagger man har å henge kjærlighet på. Enten det er naturen eller byen, kafélivet, Elden eller kulturlivet. Det er veldig mange ting du kan bli glad i med Røros, og der synes jeg vi har hatt en sammenhengende positiv utvikling uavhengig av politiske regimer, forteller Busch.
Vil unngå forgubbbing
Til tross for den positive utviklingen synes Erling Sven at det mangler et utdanningstilbud for at ikke så mange ungdom flytter fra stedet.
– Det som er litt synd er at Røros aldri har maktet å få et utdanningstilbud for ungdom etter videregående-nivå. For eksempel et høyskolestudium eller noe i den gata, som hadde gjort at du kunne holdt på ungdom i litt lengre tid, sier Busch, som er bekymret for at Røros kan gå inn i en forgubbingsprosess som vil ha en negativ effekt på samfunnet, – Vi har behov for mennesker i produktiv alder, og da tenker jeg ikke bare på barn, men næringsliv, utvikling av teknologi, kunnskap og ressurser og alt som et lokalsamfunn trenger for å være levende.
Aktive seniorer
Med bakgrunn som ordfører og verv i kommunestyret, følger Erling Sven aktivt med på det lokale nyhetsbildet. Og selv om han bekymrer seg for at Røros skal få en for høy overvekt av eldre folk, forklarer han at tross alderen, er det flere spreke seniorer i kommunestyret.
– Hvis jeg skal si noe om lokalpolitikk generelt, så er jeg imponert over seniorene som er med i kommunestyret. Ole Jørgen Kjellmark som er opptatt av hvordan vi skal ta grep for å få unge til å flytte tilbake til kommunen. Reidun Roland som har sine kjepphester, og Per Arne Gjelsvik som også er veldig aktiv. Alle disse tre er veldig aktiv, og det må jeg si at selv om vi står i fare for å bli en eldre befolkning, så har vi jammen mange aktive og positive seniorer i kommunestyret, og de er svært gode Røros-ambassadører, fastslår Busch.
