Fløtarbua ved Rismosjøen er satt opp i 1939 – 40. Bua er et kulturminne etter fløtinga langs Hådalsvassdraget og er den eneste ljørbua tilknyttet fløting som er igjen langs vassdraget. Bu med åpent ildsted er ei ljørbu.
Fløting av tømmer fra Femundstraktene til Røros gjennom Hådalen er en gammel tradisjon. Røros Kobberverk ønsket så tidlig som 1723 å demme opp Femunden ved utløpet av Gløta for å heve vannstanden og lette fløtinga mellom Femunden og Feragen. Frykt fra svensk side for flom på grunn av dambrudd, gjorde at den påbegynte dammen måtte rives. Likevel er vannstanden ca. 70 cm høyere enn det naturlige vannivået.
I 1764 ble en lengre planlagt kanal i Langtjønnvassdraget, mellom Femunden og Feragen, ferdigbygd. Fram til 1972 da den siste fløtinga i Hådlasvassdraget forgikk, har elva transportert uendelig mange tømmerstokker.
Fløtarbua ved Rismosjøen er ei av Statskogs åpne buer. Fløterbuene skulle gi tak over hodet til et fløterlag under den lyse og varme årstida. De er derfor bygd romslige, med store brisker som gir plass til mange mann, og de er ikke isolert. Bua ble i 2017 fredet av Riksantikvaren som del av landsverneplan for Statskogs kulturhistoriske eiendommer. Bua ligger i et naturreservat opprettet i 2019. For å unngå spredning av koronavirus har det i sommer kun vært mulig å bruke bua i nødsfall.
Kilder: Informasjonstavle ved fløtarbua og Statskog.no
Her er noen glimt fra sommeren 2020:
I 2020 er det 40 år siden Røros kom inn på Unescos verdensarvliste. «Røros er et særegent gruvemiljø med utelukkende trearkitektur. Byen har gjennom 333 år smeltet sammen impulser fra Tyskland, Danmark, Sverige, Trondheim og de nærmeste distriktene omkring. Dette har resultert i et trehusmiljø som bærer i seg mye av de fineste i norsk tradisjon, og som samtidig er blitt noe helt spesielt i vårt land såvel på det industrielle, sosiale og kulturelle som på det arkitektoniske området. Røros Bergstad er med sine omgivelser et karakteristisk eksempel på en betydelig tradisjonell stil i trearkitektur og dannner en enestående gruveby på en høyde på 600 meter over havet.». Det er 10 år siden verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde cirkumferensen. I den forbindelse har Rørosnytt en serie med glimt og reportasjer om sporene etter 333 år med gruvedrift.
Les også 70 år siden dagraset
