Per Morten Hoff kritiserer Helseplattformen i dette leserinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er gledelig at innføring av Helseplattformen har gått bra, ifølge kommunalsjef Jan Roger Wold i Røros kommune. Men det skulle da også bare mangle, når prislappen på Helseplattformen nå har bikket ufattelige fire milliarder kroner. Spørsmålet som bør reises er om kommunen er tvunget til å si at Helseplattformen er en suksess?
Feil fakta
Det som skurrer, er at det blir gitt en del feil opplysninger fra Wold i intervjuer i lokalmedia. Det er faktisk viktig at offentlig ansatte gir riktig og korrekt informasjon. Det må også gjelde Helseplattformen, selv om mye står på spill for de som har signert på avtalen tidlig, slik Røros, Holtålen og Os kommune har gjort. Dersom dette ikke skal bli en økonomisk katastrofe er de 19 kommune, deriblant Røros, helt avhengig av å få med seg vesentlig flere kommuner til å dele på regninga. Trolig derfor gis det dessverre ut informasjon som ikke er korrekt, for å skjønnmale bildet av Helseplattformen i en salgssituasjon.
Wold gir uttrykk for at Helseplattformen bidrar til å oppfylle den nasjonale visjonen om en innbygger, en journal. Dessverre er dette helt feil. Helseplattformen torpederte denne visjonen, så det stikk motsatte er tilfelle. Faller en pasient fra Røros om i Oslo, eller i Hammerfest kan ingen lege få opp pasientens helsejournal. Det er kun Helse Midt som har valgt Helseplattformen, og alle problemer med Helseplattformen tilsier at ingen andre helseregioner vil velge løsningen. Løsningen er gammeldags før den ble tatt i bruk og svært kostnadskrevende.
Et skall
En annen feil Wold framsetter: «Det amerikanske selskapet Epic har levert skallet til systemet. Sånn er det tilpasset våre behov for lovgivninger.» Det er nok riktig at Helse Midt sitter igjen med et skall. Men leser man kravspesifikasjonen, så etterspurte Helse Midt en ferdig utviklet løsning. Hadde man fått det man etterspurte, hadde kostnadene vært noe helt annet. Helse Midt har her bommet totalt og det er først og fremst tidligere styre i Helse Midt som bør stilles til ansvar. De har ikke gjort jobben sin. De ba om en ferdig løsning, men fikk et skall. Det blir som å kjøpe ny bil, og du får levert et karosseri. Det beklagelige er at organisasjonen bak Helseplattformen har fortalt en usann historie til Wold, som han gjengir.
Skaper helsekøer
Wold påstår; at det nå jobbes smartere og sikrere. Dessverre er ikke legene i Helse Midt så enig i dette. Det klages over at systemet er svært tungvint. Lite brukervennlig og det stjeler så mye tid at legene vil behandle mellom seks til åtte færre pasienter pr dag. Slikt blir det ventelister av. Lange ventelister. Fem år etter innføringen av Epic-systemet i København, taper legene fortsatt i snitt en time pr dag, på grunn av plunder og heft med et svært omstendelig system. 38 ruter å klikke av for å skrive ut en resept på Paracet sier sitt. Om dette er forenlig med «en felles løsning for å oppnå bedre og mer effektive arbeidsformer,» slik lokalmedia ukritisk gjengir Wolds markedsføring, er høyst tvilsomt. Videre blir det påstått; at de ansatte får frigitt mere tid til de er til for, pasientene. Dette gjelder i alle fall ikke legene og det stemmer svært dårlig med evalueringen fra København, samt tilbakemeldinger fra St. Olav. Der hoper køene seg opp og pasienter blir ikke fulgt opp. Senest 13.12 har NRK.no et oppslag om dette fra Nevrosenteret.
Ansvar
Leger på St. Olav har allerede sagt opp på grunn av Helseplattformen. Selve navet på St. Olav, som tyder røntgenbilder, er i ferd med å knele rapporteres det. Helseplattformen fungerer ikke til denne svært viktige funksjonen. Leder ved avdelingen sa opp for tre uker siden. Med begrunnelsen: Jeg kan ikke ta ansvar for dette. Fastlegene har fått mange oppgaver og de skal følge opp pasienter som utskrevet fra sykehus, eller annen spesialistbehandling. De siste ukene har denne funksjonen ikke fungert. Journalen legene skal få er uleselig, melder både Aftenposten og Adresseavisen. Wold påstår at; pasientsikkerheten blir bedre. Kan ikke legen lese din pasientjournal blir den definitivt ikke bedre. Pasientsikkerheten blir heller ikke bedre ved at medisinlisten ikke har kommet inn i Helseplattformen. Dette er svært kritisk. Blir en rørosing akutt syk, og får intravenøst penicillin, og er allergisk mot dette legemiddelet, kan det i verste fall medføre døden. Hvordan kan dette bedre pasientsikkerheten? Mange fra Røros og Os blir sent til Tynset sykehus. De kan ikke lese Helseplattformens journaler. Dette er så langt unna visjonen om en innbygger en journal som mulig. Når det er brukt 4 milliarder kroner på en gigantisk konsulentfest, burde vi kunne forvente mer.
Prislappen
Der hvor det nok er en gevinst med Helseplattformen – er for hjemmetjenesten. Gerica som Røros kommune har brukt er en gammel løsning, men er det alene vert prislappen? Det ingen snakker om er hvem som skal betale regningen på Helseplattformen – den kommer. I en faktaboks i artikkelen i Retten, går det fram at kostnadsestimatet for Helseplattformen er estimert til 17 millioner kroner. Man må mer enn å tro på julenissen for å tro på det tallet. Da estimatet ble laget var «brake even» satt til at 79 kommuner som skulle dele på regninga. Men så langt er det kun 19 kommuner å dele regninga på. Det er ikke så rart at Helseplattformen ønsker å skjønnmale situasjonen, de er selvsagt desperate etter å få med flere kommuner. Offentlige aktører bør og skal gi sannferdig informasjon, særlig når det er snakk om liv og helse, og bruk av offentlige midler. Selv Helseplattformen blir sikkert bra til slutt, men til hvilken pris – det er det store spørsmålet.
