Leserinnlegg ved Jo Inge Breisjøberget, fagsjef i Statskog og Trond Gunnar Skillingstad, kommunikasjonssjef i Statskog
Titusenvis av nordmenn jakter rype, en art på rødlista. Er det mulig å gjøre det med god samvittighet?
Argumentene er mange og meningene sterke. De spriker fra full stans i all rypejakt til frislipp og selvregulering. Statskog både åpner og stenger terreng for rypejakt, og her får du vite hvorfor.
Godt for mye
Jakta hviler på lange høstingstradisjoner, skaper fantastiske friluftsopplevelser og bidrar til norsk folkehelse. Slik ønsker vi at det skal fortsette å være inn i evigheten. Det krever kunnskap og bærekraftig forvaltning.
Vi åpner for rypejakt når vi kan, og stenger og begrenser områder for jakt når vi må.
Betyr jakt noe?
Klimaendringer, predatorer, tap av leveområder og værmessige forhold setter rypebestanden under press. Jakt har isolert sett langt lavere betydning, men kan påvirke bestanden negativt. Derfor er regulering av jakt viktig.
1800 kilometer rypetelling
Hvert år telles ryper langs linjer i Statskogs jaktterreng som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Tromsø. Det gir oss en god indikasjon på rypebestanden, og ikke minst hvor mange kyllinger som har kommet seg gjennom våren og sommeren.
Vi teller også mus og lemen langs linja. Over tid kan det gi oss større forståelse av sammenhengen mellom smågnagerbestand, predatorer og utvikling av rypebestanden.
Antall kyllinger avgjør
Tettheten av rype er kun målt langs linja som er gått. Kunnskap om rypetetthet i ulike typer vegetasjon og terreng gjør at vi likevel kan dra konklusjoner om bestand fra takseringslinjen til et helt område.
Tellinger skiller mellom voksenfugl og kyllinger. Lavt antall kyllinger gir høyere risiko for at jakt vil redusere bestanden, mens høy kyllingproduksjon gir lav risiko for at jakt rammer bestanden. Naturlig dødelighet for rype tilsier at vi må finne mer enn to og en halv kylling per rypepar for å åpne for jakt.
Jakttrykk over tid
Gjennom å rapportere antall jaktdager og fangst i de enkelte områdene, bidrar jegerne til bærekraftig forvaltning.
Hvis våre data viser at mer enn fem prosent av rypebestanden tas ut ved jakt over tid, regulerer vi antallet dager det blir jaktet der eller stenger området for jakt.
Fra kvoter til bærekraftig regulering
På denne måten skiller vi mellom tre ulike reguleringsnivå. I grønne soner er det lavt jakttrykk over tid og høy produksjon og overlevelse av rypekyllinger. Her er det ikke behov for å begrense jakta.
I motsatt ende finner vi røde soner hvor dataene viser for få kyllinger eller for høyt jakttrykk over tid. Her skal ikke rypebestanden i området jaktes på i sesongen, og vi stenger for rypejakt.
Mellom disse ytterpunktene er gule soner. Her kan det åpnes for jakt, men i begrenset omfang.
Maksfangst for sikkerhets skyld
Statskogs bærekraftsystem hviler på fagsjef Jo Inge Breisjøbergets doktorgradsarbeid. Denne viste at kvoteregulering er en lite effektiv reguleringsmåte. Å regulere antallet jaktdager i et terreng gir mye bedre kontroll.
Likevel har Statskog satt en øvre grense for maksfangst per dag for hele landet på fire ryper per jeger. Selv om vi vet at en så høy kvotebegrensning betyr forsvinnende lite i praksis, er det en ekstra sikkerhet mot for høy avskyting i enkeltområder.
Rødlista jakt
Statskog skal være ledende på kunnskapsutvikling for å sikre det alle parter er interesserte i, nemlig en bærekraftig forvaltning fundert på kunnskap. Slik blir vår forvaltning annerledes enn i land hvor jakta utrydder arter.
Hvert år analyserer vi en stor mengde informasjon. Ved å følge utviklingen svært tett kan vi hele tiden bygge kunnskap og justere modellen.
Det er en ting som er helt sikkert: Vår bærekraftmodell er ikke hogd i stein. Vi lærer hele veien.
