Friluftslivet, hundene og det sportslige er noe av det Aleksander setter pris på med hundekjøringa, en hobby som kan koste så mye som 17.000 i måneden å holde på med.
Aleksander Søtvik (25) jobber til daglig som miljøarbeider med Tjenester for funksjonshemmede. I tilleg driver han et enkeltpersonsforetak som snekker og tømrer for å finansiere hundekjøringa.
Aleksander har drevet mye med idrett, og forteller at hundekjøring må være den mest kompliserte sporten han kan tenke seg.
– I hundekjøring er det så mye man må tenke på og så mye som må klaffe. Du har ikke bare deg selv å tenke på, men du må også alltid passe på hundene, sier Aleksander, og fortsetter:
– Det får treningstimene til langrennstopper til å se ut som en vits. For det er klart, en treningsøkt i desember varer i ni-ti timer, og det gjør du en fire-fem ganger i uka, så det er ganske brutalt, forklarer Søtvik.
– Hvor mye tid bruker du på hundekjøring?
– Det varierer. Det blir mer og mer fra sommeren og utover sesongen, og i desember og januar så går det stort sett i jobb, hunder og søvn, sier Aleksander.
Ingen billig hobby
Hundekjøring er ingen billig hobby, forklarer Aleksander. Mange hundekjørere bruker hundretusenvis i løpet av et år.
– Hvor mye bruker du på hundemat på et år?
– Jeg tror det blir mellom 70- og 100.000. I fjor tror jeg at jeg må ha brukt rundt 17.500 kroner i måneden på hundekjøring, innrømmer Søtvik.
Aleksander forklarer at du må ha en bil som klarer å trekke en tung henger, også har du høye utgifter på diesel. I tillegg må du ha en hel del utstyr, og mye av det krever vedlikehold og ofte reperasjoner. Aleksander sier at det blir en god del overtid i jobben, og mye arbeid med enkeltpersonsforetaket for å få det hele til å gå rundt.
– Hva er det som er så tiltrekkende med hundesporten?
– Friluftslivet, hundene og det sportslige. Jeg har alltid vært interessert i idrett, og har drevet med bryting, styrkeløft, håndball og mye forskjellig opp gjennom oppveksten. I tillegg har jeg vært interessert i jakt, fiske, turer og sånne ting, sier Aleksander, og forklarer at hundekjørersporten kombinerer alle interessene. Søtvik sier at det som imidlertid tiltrekker han mest ved sporten er dyrene, og det å ha et hundespann som man jobber med over tid.
Drømmen om å fullføre
Aleksander forteller at han i utganspunktet var mest interessert i jakthunder, og at det var mens han sto på venteliste på en vorstehhund at muligheten dukket opp til å låne seg noen hunder
– Det var liksom en sånn bucket-list-greie jeg hadde, at jeg ville fullføre Femundløpet, sier Aleksander, – Da fikk jeg låne hunder og prøvde med for første gang på Femundløpet, men jeg endte opp med å bryte løpet.
Siden har Aleksander deltatt i løpet to ganger til, men brøt også løpet de to gangene.
– Første året kunne jeg nok ha fullført, og da sto det bare på mangel av erfaring. I fjor så fikk jeg Korona, mens i år så hadde jeg bare maks uflaks med diverse småtteri, så jeg har fortsatt ikke krysset det av bucket-lista, sier Søtvik.
Aleksander sier at det er en veldig krevende sport, og at det nettopp er utfordringen som gjør det så attraktivt å holde på med.
– Jeg liker å forholde meg ydmyk og har veldig stor respekt for dem som er flink i sporten, for jeg vet hvor mye som kreves, og det legger jeg aldri skjul på. Man må legge ifra seg ego, for man har ansvaret for hunder som går til dem stuper for deg, sier Aleksander.
