Mye har skjedd siden rockemusikalen Det brinner en eld ble satt opp for første gang i 1980.
Det brinner en eld så først dagens lys i 1980, og da ble det satt opp i det som den gang het Gymbygget på Røros. Som utendørsteater var det først i 1994 at veien mot det vi i dag kjenner som Elden begynte på spillplassen ved Slegghaugan.
Elden ble skrevet av Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug i 1980, og har blitt videreutviklet gjennom årene av de ulike regissørene og kreative teamene som har jobbet med musikkteateret.
Fra 1994 til 2007 var det Rulle Smith som hadde regien, og noe av det som var mest annerledes i regi-perioden hennes var at amfiet var snudd mot skansen, isteden for at det var vendt mot Slegghaugan, som det har vært siden Marit Moum Aune tok over regien i 2007.
Mye annet er også forandret. Før Moum Aune tok over varte teateret mye lengre, dødsmarsjen pågikk i cirka tre kvarter, og det var en mer karakterdrevet forestilling. Når Moum Aune tok over regien, ble forestillingen kortere, amfiet ble snudd, og musikkteateret fikk en ny kunstnerisk og symbolsk dimensjon. Mange nye visuelle og kunstneriske grep ble tatt, og dans og koreografi fikk en sentral rolle i stykket.
Her får vi se et utvalg av av fotografier fra tidligere oppsetninger av Det brinner en eld.
I 1994 ble Det brinner en eld for første gang satt opp som utendørsteater i regi av Rulle Smith.
Elden
I 2007 skiftet rockemusikalen navn, og ble til Elden. Marit Moum Aune tok over regien, og musikkteateret fikk et nytt fokus på dans, koreografi og kunstneriske uttrykk.
