I årevis har Røros kommune vært kåret til kulturkommune nr. 1 i Norge av Østlandsforskning. I fjor falt Røros ned til andreplass bak Oslo. Nå kan det gå mot ytterligere fall på listen. Kultursektoren i Røros kommune under press, på grunn av kommuneøkonomien. Budsjettene skal kuttes med mellom 20 og 25 millioner kroner, og fler kulturaktiviteter kan stå for fall.
Kultursektoren betaler nærmere 15 millioner kroner i husleie til Storstuggu, Verket og biblioteket/Frivillighetssentralen. Politikerne vil ha reforhandling av husleieavtaler, men det er inngått bindende husleieavtaler, og det blir en krevende prosess. Det må andre kutt til, og det snakkes blant annet om nedleggelse av den kommunale kinoen, og kutt i tilskudd til kulturlivet.
Opposisjonsleder Kjell Magnus Krog tar til orde for en ekstern gjennomgang av administrasjonen i Røros kommune. Krog tror det er nødvendig å slanke administrasjonen for å få kommunen av ROBEK-lista. Robek-kommunen står foran en hestekur, og i formannskapsmøtet i går kom det ikke forslag på bordet, som strekker til.
I prosessen har den ene sektoren etter den andre lagt fram informasjon om sin virksomhet, og påpekt punkter der det er mulig å spare. I formannskapsmøtet i går var det kultur- og sentraladministrasjonen som kom med sine redegjørelser. Mens kultur, i likhet med de andre sektorene som har vært under lupen, la fram flere mulige sparetiltak, var konklusjonen til Sentraladministrasjonen langt på vei at der kan det ikke spares. Nå vil Høyre ha en ekstern gjennomgang av organisasjonen. Gruppeleder Kjell Magnus Krog vil ha konkrete forslag på bordet.
I dag holder Harald Hauge sin siste gudstjeneste som prest på Røros i Bergstadens Ziir. Etter gudstjenesten blir det kirkekaffe i Menighetshuset. Den folkekjære Rørospresten har takket ja til en ny stilling som prest i Slagen menighet i Tønsberg. Han avslutter dermed sin gjerning som sogneprest i Røros. 28. august arrangerer de fire menighetene i Røros avskjedskonsert for Harald Hauge. Liv Marie Engan i menighetsrådet i Glåmos gleder seg til gudstjenesten i dag, selv om hun synes det er trist at Harald Hauge flytter på seg.
Liv Marie Engan intervjuet av Tore Østby
Hauge er flere ganger foreslått som biskop. Det var mange som ventet at han ville stige i gradene i Den norske kirke, men Hauge sier han helst vil være sogneprest. Flyttingen vil skje i høst.
Harald Hauge intervjuet av Tore Østby
Harald Hauge kom til Røros som prest Harald Hauge lover å holde kontakten med Røros også etter at han og familien flytter.
Harald Hauge intervjuet av Tore Østby
Harald Hauge er og har vært og er en sterk og populær prest på Røros. Han har vær del i mange svært dramatiske hendelser, både triste og hyggelige.
Harald Hauge intervjuet av Tore Østby
Harald Hauge har i sitt virke hatt stor betydning for mange. Verdt å trekke fram spesielt, er hans sterke engasjement for skeive og transpersoner. Det engasjementet ble født under undertegnede sitt velkomstintervju med Hauge da han kom til Røros som ung ny prest.
Harald Hauge intervjuet av Tore Østby
Harald Hauge er en svært populær prest på Røros, som har bestemt seg for å flytte på seg. Han forlater dermed en av Norges mest kjente kirker, med en høyt plassert prekestol.
Harald Hauge intervjuet av Tore Østby
Harald Hauge forlater Røros, for å bli prest i Slagen menighet i Tønsberg. I høst holder han sin siste gudstjeneste på Røros, like før han kommer til gudstjeneste nummer 1000.
Høyre sluttet seg til alle de fem forslagene ordfører Isak V Busch fremmet om utredning av privatisering på teknisk sektor i Røros kommune. Alle punktene er å finne igjen i Høyres partiprogram. Der står det også at administrasjonen i Røros kommune bør slankes. Høyre ønsker et tverrpolitisk samarbeid for å få Røros kommune ut av det økonomiske uføret. Kjell Magnus Krog (H) har ikke mistet troen, og er fornøyd med prosessen så langt.
Varaordfører Christian Elgaaen og SV vil sette foten ned for privatisering av vaktmestertjenester og rengjøring i kommunen. Under Formannskapet i går fikk administrasjonen i oppdrag å utrede privatisering på fire områder, samt å vurdere om reduksjon av antall returpunkter i sentrum vil gi en besparelse.
Administrasjonen skal kartlegge om anbudsutsetting av veidrift, herunder brøyting og løpende vedlikehold, tjenestene som i dag gjøres ved det kommunale verkstedet og overføring av avfallshåndtering til FIAS, Med tilsvarende servicenivå som de andre FIAS- kommunene ble alle enstemmig vedtatt i Formannskapet
Christian Elgaaen (SV) og Henrik Grønn (Ap) stemte mot utredning av anbudsutsetting av renholdstjenester og vaktmestertjenester.
Christian Elgåen intervjuet av Tore Østby
I helsesektoren er redusert på bruk av vikarbyråer, og satset på egne ansatte for å få ned kostnadene. I letingen etter kostnadskutt i Røros kommune går avprivatisering og privatisering hånd i hånd. Det er noen viktige forskjeller på bruk av vikarbyråer, og det å sette ut tjenester på anbud.
Ved bruk av vikarbyråer koster arbeidskraften mer enn ved direkte ansettelse i kommunen, fordi vikarbyrået legger på en fortjeneste. Vikarbyråets ansvar er på bemanne stillinger, og de har ikke direkte ansvar for tjenestene. Kommunen kan reklamere dersom innleid arbeidskraft ikke utfører sine oppgaver i samsvar med avtalen som er inngått.
Ved anbudsutsettelse tar den som får oppdraget over ansvaret for tjenestene innenfor rammene som anbudet setter. Dersom den som får oppdraget gir de samme tjenestene på en mer effektiv måte, kan det gi besparelser for kommunen. Det forutsetter at anbudet er lavere enn de kostnadene kommunen har i dag.
Det kan skje ved at den som får oppdraget har mer effektive metoder, bedre utstyr, eller får sine ansatte til å løpe fortere og arbeide hardere. Anbudsutsetting var høyeste mote i det offentlige på nittitallet, og bruk av vikarbyråer eksploderte tidlig på 2000-tallet. Trenden i det offentlige Norge nå er at man går tilbake til offentlig drift i stor grad. Dette skjer dels på bakgrunn av erfaringer om sosial dumping på arbeidsmarkedet og dårligere tjenester. Det finnes også eksempler på at tjenesten har blitt både bedre og billigere.
Den store spareeffekten er det få som oppnår, og betydelige kutt er bare mulig dersom tjenestenivået reduseres. Det kan skje både med og uten privatisering. I dag begår alle Norges kommuner lovbrudd hver dag. Tjenestenivået på flere områder, og spesielt innen skole og barnehage, møter ikke lovens krav. Lærernorm, krav til bemanning i barnehage og lovpålagte assistenter håndteres ofte som veiledende, og fortsetter gjerne også etter at det er påvist brudd. I kjølvannet av det håndterer kommunen søksmål fra ofre for sparekniven.
Årsaken til at det er slik, er en konsekvent underfinansiering av kommunene. Til grunn for alle overføringer ligger et krav til kommunene om å effektivisere driften. 80 og 90% finansiering på området etter område gjør at kommunenorge blør, mens oljefondet vokser. Om en fotballklubb hadde operert på samme måte som staten, ville det ført til poengtrekk og nedrykk en divisjon.
I dag åpnet NRK sitt lokalkontor på Røros. Kontoret skal være base for Lars Os, og være tilgjengelig også for andre NRK-medarbeidere på oppdrag her. Det var en høytidelig åpning, der de aller fleste av NRKs medarbeidere deltok. NRK har en fagsamling på Røros i disse dager, og åpningen av det nye lokalkontoret var det store høydepunktet under samlinga. NRKs kontor ligger vegg i vegg med Arbeidets Rett i Kjerkgata. NRK legger opp til et samarbeid med alle de lokale medieaktørene på Røros.
Lars Os sin nærmeste overordnede i NRK er Nareas Sae Khow. Han er nyhetsredaktør i NRK Trøndelag. Nareas Sae Khow er oppvokst like på østsiden av riksgrensen, og slik sett for Øst-Trønder å regne.
Carl Georg Konow henter fram store lovord i sin omtale av avtroppende prest Harald Hauge. Konow er spesielt glad for at Hauge lærte seg sør-samisk, og sier det har vært et høydepunkt for ham å komme i Brekken kirke og høre Harald Hauge si velsignelsen på sørsamisk.
Carl Georg Konow intervjuet av Tore Østby
Søndag holderHarald Hauge sin siste gudstjeneste som prest for menighetene i Røros i Bergstades Ziir. 28. august arrangerer alle menighetsrådene avskjedskonsert i den samme kirken.
Røros kirkelige fellesråd av Den norske kirke er en administrativ enhet som består av fire lokalmenigheter: Røros, Brekken, Glåmos og Hitterdal. Det ligger fem vigslede kirkerom og et gravkapell i menighetene, og kirkas mangfoldige liv ledes og administreres fra kirkekontoret i Raukassa i Kjerkgata.
Brekken kirke ble tømret og reist i årene 1876-1878. Innvielsen fant sted 17. juli 1878. Det var biskop A. Grimelund som vigslet kirken. Kirken er tegnet av arkitekt Jakob Willhelm Nordan.
16. mai ble det kjent at den folkekjære Rørospresten Harald Hauge har takket ja til en ny stilling som prest i Slagen menighet i Tønsberg. Han avslutter dermed sin gjerning som sogneprest i Røros. Nå går de fire menighetsrådene på Røros sammen om en skikkelig avskjedskonsert i Bergstadens Ziir.
Søndag holder Harald Hauge sin siste gudstjeneste som prest på Røros i Bergstadens Ziir. Hauge er i ferd med å forberede den spesielle gudstjenesten, og det er ventet at det vil komme mye folk.
28. august følger de fire menighetsrådene på Røros opp med en stor avskjedskonsert i Bergstadens Ziir. Nesten alle de mest kjente musikerne på Røros stiller opp, og konserten er gratis for alle.
Rutt-Karin Engzelius intervjuet av Tore Østby.
Harald Hauge har gjort seg bemerket langt utenfor Røros kommune, og var en av de sterkeste pådriverne for å legge om Den Norske kirkes praksis i forhold til homofile, og et av landets første kirkebryllup mellom likekjønnede fant sted i Bergstadens Ziir, og Hauge ledet seremonien. Han har også lært seg sørsamisk, for å kunne formidle det kristne budskapet til sørsamene på deres eget språk. Harald Hauge er flere ganger foreslått som biskop. Det var mange som ventet at han ville stige i gradene i Den norske kirke, men Hauge sier han helst vil være sogneprest.
Harald Hauge har i tillegg til å være prest vært en sentral skikkelse i kulturlivet, og bidratt musikalsk i et utall oppsetninger og konserter. Han har også hatt rollen som prest i musikkspillet Elden.
Interessen er stor for Oddvar Siksjøs historiske hefte «Kongens – Gruvebyen nord i fjellene. Førsteopplaget er for lengst utsolgt, og nå er også mer enn halvparten av det andre opplaget revet bort. Gruvesamfunnet, som på 70-tallet ble sett på som så lite verdifull at det ble brent ned, fascinerer mange i dag.
Forfatteren og kunstneren fra Orvos er godt kjent i Nordgruvefeltet. Han var i området som barn og husker hvordan det så ut på Kongens mens husa sto, før nedbrenningen på 1970-tallet. Mens gruvanleggene i gruveområdene har forfalt, har han lagt ned utallige kilometer i området for å bygge seg opp som maratonløper. Minnene har han malt i malerier, og nå har han også gjort et dypdykk i arkivene og skrevet historien.
Redningshunder deltar i mange leteaksjoner i løpet av året, og det er ofte hundene som til slutt finner de savnede.
Foto: Tore Østby
Denne uken er et stort antall redningshunder og aktive hundeførere i Norske redningshunder samlet på Røros. I en årrekke har Norske Redningshunders årlige hovedkurs for Midt-Norge foregått på Røros. I kurset deltar både erfarne hundeførere, og hundeførere som ønsker å få sine firbeinte godkjent som redningshund.
Det øves både i terrenget rundt Røros og i sentrumsgatene. Nina Leiros ble valgt som organisasjonens leder på Norske Redningshunders 28. ordinære representantskapsmøte i juni. Hun har vært medlem av Norske Redningshunder i 14 år og har sittet i Hovedstyret i 6 år med 4 av dem som nestleder.
