I kveld feirer Røros Janitsjarorkester Rørosmusikkens store ikon: K.E.S. Lund med en jubileumskonsert i Storstuggu. Har skal det blant annet fremføres flere musikkstykker, som er hentet fra den store noteskatten K.E.S. Lund har etterlatt seg.
For avdelingsleder ved Kulturskolen, Nils Graftås, er det høytid når han blar i K.E.S. Lunds håndskrevne noter.
K.E.S. Lund, som ble født i 1899, var den første som fikk Røros kommunes kulturpris. I tillegg til Rørossangen, har han etterlatt seg svært mange komposisjoner. I jubileumskonserten i Storstuggu fremføres både hans mest kjente komposisjoner, som Rørossangen og Svoboda og komposisjoner som gjenfødes nå fra håndskrevne noteark.
I år er det 140 år siden Johan Falkberget ble født. Han vokste opp på gården Falkberget i Rugldalen. I 1922 flyttet Johan tilbake til hjemplassen og bygde gården Ratvolden 600 meter fra Falkberget. Johan bodde på Ratvolden til 1967. Siden 1988 er det Røros kommune som er eier av Ratvolden.
Styreleder i Røros IL Dagfinn Moen stilte på det ekstraordinære styremøtet til fotballgruppa for å informere om avståelsen av grunn til folkehøyskoleprosjektet på Øra.
Fotballgruppa i Røros IL med styreleder Odd Erik Trønnes kalte inn til et ekstraordinært styremøte denne uken for å få redegjørelse fra styreleder i Røros IL Dagfinn Moen vedrørende prosessen om å avstå grunn fra Røros IL sitt anlegg på Øra til folkehøyskoleprosjektet. Møtet i fotballgruppa var åpent for alle som ville komme og det var flere som hadde møtt for å få mer informasjon om saken som var eneste punkt på sakslisten.
-Tillit skapes gjennom åpenhet og dialog, og det så langt føler vi vel ikke helt at det har vært slik, sa Odd Erik Trønnes styreleder for fotballgruppa i Røros IL.
På det ekstraordinære årsmøtet i Røros IL førstkommende tirsdag ønsker styret en blankofullmakt fra medlemmene til å inngå en avtale med prosjektgruppen til folkehøgskolen om avståelse av grunn til byggingen av folkehøgskole på Øra.
Usikkerhet rundt mangelen på konkret innhold i innkallelsen fra Moen og styret i Røros IL til det ekstraordinære årsmøtet gjorde at styret i fotballgruppa ikke følte seg trygge på at medlemmenes ønsker og behov vil bli ivaretatt videre i prosessen. Kjernen av denne usikkerheten ligger i sammensetningen av forhandlingsutvalget som skal forhandle frem en avtale med gruppa som står bak prosjektet for å etablere en folkehøyskole på Røros. Fotballgruppa ønsker at de som største bruker av anlegget på Øra bør være representert inn i dette forhandlingsutvalget for å ivareta medlemmenes interesser. Slik saken ligger nå er det bare styret i Røros IL som er representert i dette forhandlingsutvalget.
Tidligere styreleder i fotballgruppa Tor Erik Stokke, som deltok på møtet som vanlig medlem i Røros IL, formidlet bekymringene som nok mange av medlemmene i Røros IL har.
– Dette er en sak som bryr oss veldig. Som medlem i Røros idrettslag savner jeg å få informasjon om den saken her. Jeg syns det hittil har vært bemerkelsesverdig og kritikkverdig lite informasjon i perioden opp mot det ekstraordinære årsmøtet. Det er veldig enkelt å sende ut informasjon til alle medlemmer per e-post og jeg syns det er skummelt å komme på et ekstraordinært årsmøte som kanskje har lav deltakelse og banke gjennom et slikt vedtak allerede neste onsdag. For meg blir det da en ganske udemokratisk prosess fordi mange medlemmer sitter og venter på å bli informert, sa Stokke.
Styreleder i Røros IL Dagfinn Moen argumenterte på møtet for viktigheten av at man får etablert en folkehøyskole på Røros og de positive samfunnsmessige konsekvenser det får for lokalsamfunnet.
– Det er såpass store positive konsekvenser for lokalsamfunnet hvis det blir etablert en folkehøgskole her at vi er nødt til å være rause inn mot etableringen, sa Moen.
Kritikken fra styret i fotballgruppa og andre på møtet gikk ikke på etableringen av en folkehøyskole på Røros, men derimot på hvordan denne prosessen har vært ført av styret i Røros IL frem til nå.
Den samiske språkuka ble i dag avsluttet med familiedag hos Aajege. Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen var til stede, i forbindelse med presentasjon av barneapplikasjonen «10/20 bágo». Barna fikk være i hovederollen siste dagen i en innholdsrik språkuke på Røros, med lek og aktivitet i turnhallen i Verket der barn og voksne deltok sammen med Ida Ljungberg og Lisa Mortensson.
Tidligere i uka har det vært ulike samisk språk- og kulturelle aktiviteter i barnehager, skoler, språksenter og andre steder på Røros, og det samiske språket har vært synliggjort på mange måter gjennom uka.
Forrige lørdag var det “Eventyrlig lørdag og fortellerstund” kl. 1100 i biblioteket der Meerke Krihke Bientie leste fra boka “En skikkelig flink reingjeter”. Mandag var det forelesning med tittelen “Samiske spor i det norske språket” ved Tove Bull på Rørosmuseet.
Onsdag arrangerte Aajege samisk språkkafe med sytreff. Der overrakte Hans Vintervoll Bergstadsstipendet til Laila Mari Brandsfjell. Dette var forøvrig Hans Vintervolds siste offisielle oppgave som ordfører i Røros.
Fredag var der samisk språkkafe på Solheim Pensjonat fra kl. 1900, med intimkonsert med Tanja Nordfjell og påfølgende quiz. Om man skal tolke sosiale medier, kan det tyde på at det vinnende laget der hadde glede av å gå til topps. I tillegg har det vært mange aktiviteter i barnehagene og skolene.
Nå i ettermiddag er mange samlet til middag hos Gallas i Viken, der tradisjonell kokkjøttgryte står på menyen.
Førstkommende mandag åpner FIAS sitt nye anlegg i Havsjøveien. Nyordfører Isak Busch foretar åpningen av anlegget med å kaste den første søppelposen.
– Nå er den nye gjenvinningsstasjonen på Røros klar for innflytting og vi gleder oss til å åpne på mandag, sier informasjonsrådgiver i FIAS Berit Selboe-Coote i en pressemelding.
Dette er Busch´s første offisielle oppdrag som ny ordfører på Røros etter han ble valgt til ordfører på det konstituerende kommunestyremøtet på torsdag.
Dagens sørsamisk uttrykk er taalh, altså tall på norsk. De sørsamiske maadth-taalh/grunntallene er slik:
1 – Akte
2 – Göökte (ö=svensk ø. Uttales som en vanlig ø.)
3 – Golme
4 – Njieljie
5 – Vïjhte
6 – Govhte
7 – Tjïjhtje (ï=en mørk i. Uttales litt dypere)
8 – Gaektsie
9 – Uktsie
10 – Luhkie
Man båeries datne? = hvor gammel er du?
Manne leam …. jaepien båeries = jeg er …. år gammel
Det sørsamiske tallsystemet er relativt ganske enkelt, for hvis du kan telle til ti så kan du i hovedsak telle til hundre.
Når man for eksempel skal si 50 så kan man tenke på samme måte som norsk: Man sier femti fordi man legger sammen fem ti’er (10+10+10+10+10). På sørsamisk kan man legge sammen vïjhte (som betyr 5) med luhkie(som betyr 10). Altså vïjhte + luhkie = vïjhteluhkie, som betyr 50.
Når man for eksempel skal si tallet 51 (femtien: fem+ti+en) så legger du til akte, som betyr én. Tallet 51 på norsk blir derfor vïjhte + luhkie + akte = vïjhteluhkieakte på sørsamisk.
Noen andre eksempler på hvordan tallsystemet fungerer:
I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjester er Jon Torstein Kvikne, som er født og oppvokst i Ferdasgården som en gang lå der, og Gisle Ødegård, som sammen med sin Unn drev Røroskafeen.
Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!
FN-dagen 2019 ble markert lokalt i regi av Miljøpartiet De Grønne Røros. I går, 24. oktober hadde de stand ved Plattingen.
– Vi ser nemlig en direkte forbindelse mellom spesielt to FN-forankrede programmer, Klimapanelet IPCC og Naturpanelet IPBES, og dagens politiske miljøreddende innsats – hvor Miljøpartiet De Grønne må anses å befinne seg i fremste frontlinje, med et partiprogram som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, men som vel er det eneste innen norsk partipolitikk i nærheten av å være på høyde med hva den miljømessige krisesituasjon krever?, sier Arnt E. Bukkvoll i MDG Røros.
Han legger til at man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle områder hvor organisasjonen har engasjert seg, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.
Arnt E. Bukkvoll har skrevet dette leserinnlegget i anledning FN-dagen:
FN-dagen
(eller «Det internasjonale samarbeids Nasjonaldag»)
Da andre verdenskrig brøt ut, hadde verdenssamfunnet opplevd mange år med dårlige erfaringer i internasjonalt samarbeid, særlig knyttet til Folkeforbundet. Dette var FNs forløper, og ble dannet etter første verdenskrig. Med en slik bakgrunn var det ingen selvfølge for verdens ledere at en ny organisasjon mot krig skulle lykkes bedre enn den forrige. Men 51 land mente likevel alternativet til ikke å gjøre et nytt forsøk var mer risikabelt, og undertegnet i San Francisco 26. juni 1945 FN-pakten, som trådte i kraft fra
24. oktober samme år.
Man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Et raskt blikk på listen over organisasjonens aktivitetsområder – UNHCR, UNICEF, OHCHR, ILO, UNDP, pluss flere titalls andre – overbeviser kanskje ikke umiddelbart om FNs berettigelse. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle disse områdene, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.
Nå mot slutten av dette tiåret er det spesiell grunn til å trekke fram to fra listen over aktivitetsområder/underorganisasjoner – WMO og UNEP – da disse har dannet grunnlag for våre dagers definitivt mest avgjørende innsikt og utfordring:
1. FNs klimapanel (IPCC) – etablert i 1988 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) – med formålet å sammenstille eksisterende kunnskap om endringer i jordens klima.
2. Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES) – etablert i 2012 og med sterk forankring i FN, er i ferd med å etablere seg som et av verdens fremste organer for fremstilling og sammenstilling av forskningsresultater fra den globale vitenskapelige ekspertisen på miljøfeltet. Enda betraktelig mindre anerkjent enn sin tvilling FNs Klimapanel, er Naturpanelets arbeid av like stor betydning for verden og Norge.
Noen korte sitater som sammenfatter en høyst foruroligende, altomfattende situasjon:
«Havet stiger raskere enn man tidligere har trodd, og 2,5 ganger raskere enn i perioden 1900 til 1990, ifølge en havrapport spekket med dystre utsikter»
(Dagsavisen 25/9-19)
«Den som tar FNs klimapanel alvorlig, må ta FNs naturpanel alvorlig. Det er de samme institusjoner, samme forskning, samme kvalitetssikring. Naturpanelets nyeste rapporter gir oss samme slags beskjed som klimapanelet gir, bare enda mer krevende: Menneskeheten må slutte å ødelegge natur» (Aftenposten 16/10-19)
«The fact that has shocked me the most is the Overshoot Day: By July 29th, we used up all the regenerative resources of 2019. From July 30 we started to consume more resources than the planet can regenerate in a year. It’s very serious. It’s a global emergency» (Pave Francis 9/8-19)
«Det kan finnes så mye som én million utrydningstruede arter på kloden, ifølge rapporten. Mange av dem kan forsvinne allerede i løpet av kommende tiår. Spesielt pollinerende insekter dør i rasende fart, og en tredjedel av verdenshavenes fiskebestander er i tilbakegang» (Infinitum Movement, 3/5-19)
Tar vi i tillegg i betraktning foreløpig ikke forutsigbare, men sannsynlige «forsterkende tilbakekoplingsmekanismer» – herunder eksempelvis metan som kan komme til å frigjøres i økende omfang fra smeltende tundra og oppvarmet havbunn – så er vi nær ved å slutte oss til de meget pessimistiske antagelser publisert av professor Jem Bendell (Institute for Leadership and Sustainability, University of Cumbria, England) – som bl.a. skriver:
«Recent research suggests that human societies will experience disruptions to their basic functioning within less than ten years due to climate stress. Such disruptions include increased levels of malnutrition, starvation, disease, civil conflict and war – and will not avoid affluent nations.» (2017)
Og oversatt fra hans «kampskrift» fra samme år:
«Når jeg sier sult, ødeleggelser, migrasjon, sykdommer og krig, så mener jeg i ditt eget liv. Strømmen er nede, og du har snart ikke vann i krana di lenger. Du vil bli avhengig av naboene dine for å få mat og litt varme. Du vil bli underernært. Du vet ikke om du bør bli eller dra. Du vil frykte å bli utsatt for vold og drap før du sulter ihjel.»
Disse dystre (dessverre logisk sannsynliggjorte) fremtidsscenarier – hvor global oppvarming og miljøødeleggelser blir én og samme sak – omfatter altså også stadig økende fare for kriger.
Virker alt dette fjernt?
La oss i så fall se for oss i fantasien en hypotetisk situasjon. I vårt eget lokalsamfunn!
I verste fall la oss si 7? – i noe gunstigere fall 17? – år fram i tid.
Mangedobbel tilstrømning av (særlig klima-)flyktninger –> Norge tvinges etter hvert til å ta ansvar for høye antall av disse –> og alle lokalsamfunn til å ta sin del av denne byrden
Konflikter (f.eks tollbegrensninger) begrenser internasjonal handel og etablerte forsyningslinjer for handelsvarer –> manglende varer i butikker
Sviktende avlinger –> begrensninger av eksport, i tillegg til andre konflikter som rammer etablerte forsyningslinjer –> manglende matvarer i butikker
Destabilisering av energiforsyningssystemer
I tillegg: stadig risiko for militære konflikter som kan eskalere til omfattende krigshandlinger, med NATO og Norge direkte berørt
Og for dermed å vende tilbake til FN:
Statslederne som i lys av to verdenskriger for å redusere trusselen om nye militære konfrontasjoner – i verste fall av samme omfang – skapte en internasjonal organisasjon for fred, ville måtte medgi at vi igjen befinner oss i en ikke ulik situasjon. På listen over hva som truer (disruptions) finner vi nemlig også – KRIG. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg det som mulig følge av den totale situasjon.
Det spinkle håp vi kan ha er fremfor alt knyttet til nettopp to FN-forankrede programmer, IPCC og IPBES. Tilføyer for egen regning: forsterket med to selvstendige helt nylig oppståtte bevegelser som helt konkret aksjonerer for hva den FN-koordinerte forskning fremlegger som tvingende nødvendig – «Fridays For Future» og «Extinction Rebellion» – – og om man vurderer partipolitiske muligheter for bidrag til å redusere de refererte (sannsynliggjorte) trusler: MDGs partiprogram, som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, er vel det eneste som er i nærheten av å være på høyde med hva situasjonen vil kreve?
En avsluttende strøtanke: Burde FN-dagen bli vår nasjonaldag nr. 2? – eller helst nr. 1??
Butikken Det grønne Huset, som ligger i Kjerkgata stenger dørene for godt 1. november. De fem siste årene er butikken drevet av Ann Kristin Saur. Det har vært en populær butikk med penere hverdagsklær.
– I dag orienterte hun de andre medlemmene i Røros Handelstand om at 01. november er det slutt.
Den samme feilen som forrige torsdag gjorde at strømmen falt ut på Røros i dag i mellom åtte og ni minutter rett før klokken 12:00.
Det vil at store deler av Nord-Østerdalen ble berørt i tillegg.
– Det er snakk om samme feil som forrige torsdag. Feilen ligger mellom Rendalen og Savalen. Vi får nå strøm over trønderforbindelsen over Kvikne, sier nettsjef Lars Hofstad Røros E-Verk nett som fikk en ekstra travel dag på jobb.
Eidsiva jobber med feilsøking og det kan hende uværet som er på vei med mye nedbør er årsaken til strømbruddet.
