I dag startet budsjettkonferansen, eller Dialogkonferanse 2 som det offisielle navnet er, på Vauldalen fjellhotell.
Formannskapet, kommuneadministrasjonen, virksomhetsledere og tillitsvalgte er samlet for å fortsette jobben med å utforme neste års budsjett. Konferansen går over to dager og er en fast del av årshjulet i forhold til budsjettet og økonomiplanen.
Organisasjon, tjenestene og samfunnet rundt var en del av temaet i innledningen til rådmann Kjersti Forbord Jensås.
– Vi trenger eiendomsskatten og alle de inntektene vi har. Vi jobber innenfor stramme budsjettrammer, sa Kjersti Jensås til deltakerne på dialogkonferansen.
Hun fokuserte også på kommunen som politisk-demokratisk arena. I dette ligger det blant annet et innbyggerpanel som kan være med som et rådgivende organ i forhold til kvaliteten på tjenestene og kommunens rolle som samfunnsaktør.
I dag startet budsjettkonferansen på Vauldalen fjellhotell. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Dialogkonferansen er en uformell møtearena der politikere virksomhetsledere og administrasjonen kan møtes for å bli bedre kjent, og få innsikt i virksomheters utfordringer. Dette kan være med på å gi innsikt i problemstillinger som kan påvirke prioriteringer i budsjettet.
Politisk verksted og gruppearbeid er arbeidsformer i løpet av konferansen som er med på å styre budsjettarbeidet videre.
Stensaas Reinsdyrslakteri AS fra Røros har bygget opp og etablert en egen avdeling i Hattfjelldal i Nordland. Mandag 30. september er det offisiell åpning av det nye slakteanlegget og viltmottaket.
I 2018 besluttet Stensaas Reinsdyrslakteri AS å plassere sin innkjøpte slaktebuss på Finnmomyra i Hattfjelldal for å videreutvikle slaktebussen til å bli et stasjonært anlegg for slakting av reinsdyr. Her er det gjort et grundig grunnarbeid før slaktebussen ble stasjonert på tomten, samt at bedriften har bygget et nytt og flott trø-anlegg knyttet til slakteanlegget for å trygt kunne ta i mot reinsdyr til slakting og sørge for god dyrevelferd. I tillegg har de siden våren 2019 jobbet med utbygging av et viltmottak knyttet til slakteanlegget, og på åpningsdagen skal forhåpentligvis alt være klart til å ta i mot det første dyret.
Det kreves mye både i form av arbeidskraft og økonomi for å kunne etablere en egen avdelingen i Nordland, og hadde det ikke vært for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Hattfjelldal Kommune så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Alle disse har bidratt med vesentlig og god økonomisk støtte som har betydd utrolig mye for prosjektet. I tillegg har vi mange dyktige folk med på laget, både i form av slaktemannskap, håndverkere, rådgivere og andre bidragsytere som har vært gode lagkamerater og hjulpet oss med å realisere prosjektet. Vi har også fått god støtte fra reinnæringen og mange er positive til at vi nå har etablert oss som en trygg og stabil aktør i Nordland. Det gir oss motivasjon til å fortsette arbeidet, og håper dermed vi kan få et godt samarbeid med reinnæringen i Nordland også i tiden framover.
Stensaas Reinsdyrslakteri er en familiebedrift med en historie helt bak til 1890. Bedriften drives i dag av fjerde generasjon Stensaas og holder til i Røros kommune, i Trøndelag fylke. Slakteanlegget og viltmottaket i Hattfjelldal blir en egen avdeling i denne virksomheten. På Røros hvor hovedvirksomheten holder til har de eget slakteri og nedskjæringsanlegg, viltmottak, pølsemakeri, rakfiskproduksjon og et tradisjonelt røykeri. Bedriften har om lag 40 ansatte fordelt på 28 årsverk. I tillegg har de et stort antall sesongmedarbeidere i Nordland som stiller opp på slaktedager og annet arbeid på Finnmomyra.
I anledning Rørosnytts femårsjubileum republiserer vi de mest leste sakene fra hvert av årene som har gått. Under åpen dag på fredag kjører vi en konkurranse med fine premier, der de som kommer innom får gjette hvilken sak som var mest lest. Denne saken var mest lest/sett på Rørosnytt i 2014.
I dag, 25. september er det 60 år siden biskop Arne Fjellbu vigslet Hitterdal kapell. Under gudstjenesten som skal være 20. oktober blir det en enkel markering av jubileet.
Arkitekt for kapellet var John Tverdahl. Kirkerommet har plass til 100 personer. Altertavlen og øvrig dekor i kirken er utført av Roar Matheson Bye. Over kordøren henger et krusifiks fra Italia fra 1700-tallet.
Åpen kirke
I sommer har det vært åpen kirke i Hitterdal kapell. Alle søndagene i juli har kapellet vært åpent for publikum. De fleste som var innom ønsket å se kapellet innvendig. En person har vært tilstede for å fortelle om kapellet. Det var også mulighet for de som ønsket en stille stund å sette seg ned i en av benkene, samt tenne et lys i lysgloben.
Førstkommende fredag er Peder Angel Lundquist Langen en av deltakerne i Norske Talenter på TV2. Det var et veddemål som førte til at Peder Angel meldte seg på Norske Talenter.
Peder Angel synes det var kjempe gøy å være på audition til Norske Talenter.
-Du får møte mange nye folk som har andre forskjellige talenter. Det er kjempe koselig, sier han.
Peder Angel sin audition som vises på fredag ble tatt opp i april. Det er ikke mulig for seerne å stemme på deltakerne enda, det er det først i semifinalen. Nå er det dommerne som avgjør hvem som går videre.
– Dersom jeg kommer meg til semifinale så kan folk begynne å stemme på meg, sier Peder Angel, som synes det var gøy å stå på scenen i Norske Talenter. Han var spent på hva dommerne sa etter at han hadde opptrådt.
Peder Angel Lundquist Langen. Foto: Michael Schult Ulriksen/Norske Talenter
Da Frøydis Korssjøen ringte Ellen E. Thoen lørdag morgen ante hun uråd. Bilen hennes sto parkert i Bergmannsgata, og om kort tid skulle det strømme folk til Barnas lørdag. Bilen måtte flyttes var beskjeden, og Ellen befant seg i Oslo. En reservenøkkel gjemt i en hundebæsjpose i en vedstabel, og en meget servicevennlig parkeringsbetjent ble redningen.
Frøydis Korssjøen.
– Kanskje ikke helt vanlig prosedyre for oss, men det er bare fint å bidra litt ekstra service for Barnas lørdag, sier parkeringsvakt Frøydis Korssjøen til Rørosnytt
Ellen E. Thoen har drevet Pensjonatet Frøyas hus i Ålengården de siste 16 årene. Hun har beboerrett til parkering i sentrumsgatene.
I Øya barnehage var åtte av ti jordprøver over terskelverdiene for det som er tillatt til å ha i barnehager. Tidligere har man også funnet for høye verdier i Ysterhagaen barnehage.
Prøvene dreier seg om først og fremst tungmetaller som kobber, bly og zink.
– En av prøvene var på nivå fire som krever strakstiltak. Det var et begrenset område som vi har gjort tiltak på, der bygde vi opp terrenget. Den høye verdien ligger dypere ned i jorda enn 20 centimeter. Men vi har gjort et tiltak der vi har tilført tilkjørt masse over det aktuelle området, slik at forurensingen ligger minst 30 centimeter ned i jorda, sier Dag Øyen virksomhetsleder for tekniske områder i Røros kommune.
De forskjellige kategoriene av jordkvalitet. Illustrasjon fra rapporten i Øya barnehage.
Tilstandsklasse to eller bedre er normen for å kunne ha barnehagedrift, klasse tre er definert som moderat forurensing, men er ikke bra nok for barnehagedrift. 12 av de 20 prøvene på de ti prøvestedene hadde verdier i klasse tre.
– Det kreves det at vi planlegger noen tiltak på sikt, men det kreves ikke strakstiltak. Det utgjør ikke noen umiddelbar helsefare. Så vi kommer til å planlegge noen aktiviteter neste år på det som er mest utsatt. Det meste av det ligger fra 20 centimeter og ned i grunnen, sier Øyen.
Området med grus der det har blitt tilkjørt masse. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Øyen, virksomhetsleder Inge Aas for barnehagene og kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad vurderte hvilke tiltak som måtte settes i verk.
– Vi hadde møte med kommuneoverlegen og virksomhetsleder for barnehagene, hvor vi drøftet tiltak og verdiene på prøvene. Det er kommuneoverlegen som gjør vurderingene i forhold til hva som er helsefaglig forsvarlig, sier Øyen.
Miljøkartleggingen av barnehagene kom i gang ved en tilfeldighet når arbeidet med det nye helsesenteret på Øverhagaen startet opp.
– Det kan godt hende at vi burde gjennomført en slik miljøkartlegging tidligere, vi må bare være åpen på at vi ikke har tenkt så mye på det. Vi måtte jo gjøre det når vi skulle bygge Øverhagaen Bo- Helse- og Velferdssenter, der fant vi noen verdier som gjorde at vi måtte deponere masse, og da ble det selvfølgelig også spørsmål om Ysterhagaen barnehage. Det var en foresatt som etterspurte det, sier Øyen.
Røros kommune har også fått resultatene fra prøvene som er tatt i Kvitsanden barnehage men Øyen venter på uttalelse fra kommuneoverlegen før han går ut med resultatene.
– Det jeg kan si er at det er veldig gode prøver derfra sammenlignet med Øya barnehage. Det var to eller tre plasser som var opp i verdi tre. Vi vurderer om vi skal stenge av det aktuelle området siden det var helt i utkanten. Jeg regner med å ha uttalelsen fra kommuneoverlegen i løpet av et par dager, sier Øyen.
Øyen sier at de også vil kartlegge barnehagene i Glåmos og Brekken.
– Vi ønsker å kartlegge alle barnehagene og kartlegger også derfor Glåmos og Brekken, for sikkerhets skyld. Det er ingen grunn til å tro at det er forurensede masser der, men det er greit å ha dokumentert at det ikke er det, sier han.
Nå like etter sommeren har det kommet en helt ny sørsamisk podcast som heter «Åarjelsaemien Åssjalommesh» (sørsamiske tanker»), som er å finne på urplay.se. I den sørsamiske podcasten er det tre sørsamiske ungdommer som prøver å svare på ulike spørsmål om samiske problemstillinger og skal gi råd. Ina Theres Sparrok, Maja Sööfe Fjällström og Tåamma Bransfjell er de tre ungdommene som er med i podcasten, samt Patricia Fjällgren som er den som styrer samtalene i podcasten.
-Jeg synes det er viktig å synliggjøre og bruke språket, så derfor svarte jeg ja med én gang jeg fikk spørsmål om å være med. Det var først etterpå at jeg spurte om hva og hvilke temaer vi skulle ha. Det er ulike spørsmål om kjærlighet og andre forskjellige «case». Jeg mener jo det er viktig og at spørsmålene er bra, på grunn av at de er nyttige i sør-saepmie og i hele saepmie. Det er bra at det kommer noe som synliggjør språket, sier Tåamma.
Før denne sørsamiske podcasten fantes det allerede den samme type podcast på nordsamisk og lulesamisk som handler om de samme temaene. Derfor er denne podcasten på sørsamisk den siste som er blitt gjort av det samme konseptet. Tåamma sier også at det er slik at det er ulike spørsmål og problemstillinger knyttet til nordsamer og sørsamer, og derfor trengs det en egen podcast som tar opp problemstillinger for sørsamer også.
Tåamma sier at podcast og andre ulike sosiale medier hører til i samtiden og at vi kan bruke dette som en fordel. For det finnes jo, så hvorfor ikke bruke det som en mulighet? Han synes det er veldig bra at slikt blir gjort og han håper det kommer flere podcaster, kortfilmer eller annet innenfor journalistikk.
-Det er også bra å vise det norske samfunnet at språket lever. For det er jo slik at man for eksempel ikke hører språket på butikken eller på skolen. Det er jo også slik at samiskfaget på skolen ikke er for andre elever, men bare for samiskelever, og med en slik podcast så kan jo alle høre på. For da viser man at podcasten ikke bare er for andre samer, men for andre samfunn også, sier Tåamma.
Til slutt sier Tåamma at han håper at det kommer flere slike prosjekter i framtiden, som for eksempel podcast, blogg og lignende. Han sier han tror at om det er noen som for eksempel ønsker å skrive en blogg, så finnes det folk som vil lese det. Dette er en liten oppfordring til andre som ønsker å bruke språket.
Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:
Siste tirsdag i september – altså den 24. september 2019 er den norske epledagen, og vi oppfordrer alle til å nyte minst ett norske eple denne dagen og å sende en varm tanke til alle de som i Hardanger, Telemark, Ryfylke, Svelvik eller andre steder i landet har dyrket og løftet frem disse deilige fruktene.
Norsk frukt trass i engelsklydende navn
Vi har ulike eplesorter i Norge – noen er tidlige sorter og noen kommer lenger ut på høsten. Aroma, Summerred og Discovery, er trass i de utenlandsklingende navnene de viktigste norske sortene, men de mer tradisjonsrike sortene som Gravensten og Åkerø er også å finne på markedet.
Kort sesong
Vi greier ikke å dyrke nok epler i Norge til å dekke etterspørselen, så det er en kort sesong, som varer fra midt i september og ut november, norske epler er altså en sesongvare akkurat som norske jordbær.
Sundt og godt
Eple er den nest mest spiste frukten i Norge, men den første vi nevner når vi blir spurt om å nevne navnet på en frukt.I snitt spiser vi 9,6 kg. epler hver i året. (Tall fra Totaloversikten til OFG.) Det smaker godt og gjør godt. Det er ikke for ingenting vi har ordtaket «An apple a day keeps the doctor away». Et eple er et godt valg som en av dine 5 om dagen og passer godt både etter matpakken, som topping på frokostblanding eller grøt, i bakverk eller vare skåret i båter som kveldskos.
Epletips
Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet, eller del eplet med en epledeler og «lukk det igjen» med en tråd eller en strikk til du skal spise det.
Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye.
Epledipp? Bruk vaniljeyoghurt blandet med kanel til kveldskos.
Enkel hverdagsdessert får du ved å kutt opp et eple, strø på kanel og litt sukker og sette det i mikroen i 1 minutt, eller i ovnen i 15 min.
Eplet bør lagres i kjøleskap.
Epler bør ikke legges sammen med annen frisk frukt da det bidrar til å modne andre frukter raskere.
