Slider

Sørsamisk satsing på Rørosmuseet i urfolkspråkåret

av

Pressemelding fra Rørosmuseet:

FN har vedtatt at 2019 er det internasjonale året for urfolksspråk. Språk er en sentral del av folks historie, kulturarv og identitet, og fokuset på urfolksspråk er derfor viktig. Sørsamisk står oppført på UNESCOs liste over truede språk. Fram til 1970-tallet var sørsamisk å betrakte som et muntlig språk, og først i 1978 ble den sørsamiske rettskrivingsnormalen godkjent. Sørsamisk er et av språkene som hører til i Røros-området, men har i lang tid vært usynlig og marginalisert. MiST avdeling Rørosmuseet ønsker å bidra til å forandre på dette ved å være en arena der sørsamisk høres og synes!

Formidling og arrangement på sørsamisk, og om sørsamisk

Samisk har på mange måter vært et «skjult språk», og oppleves av mange som fremmed. Det er derfor viktig at samisk språk høres og synes på mange arenaer. Gjennom formidling på sørsamisk vil vi gi publikum anledning til å høre det samiske språket. Vi ønsker å være en møteplass og arena for vitalisering av sørsamisk språk, samt gi et tilbud til vårt publikum som behersker sørsamisk – på sørsamisk! I høst har vi blant annet hatt foredrag på sørsamisk om luemodellen «snijbetjohpe», om veskemodellen «Kärringsjöväska», og nå sist fortalte Pia Persson på sørsamisk om vandreren Jon Johansson.

I tillegg til å tilby formidling og foredrag på sørsamisk ønsker museet også å øke kunnskapen om samiske språk. Vi inviterer derfor til ulike foredrag med tema om samiske språk, språkvitenskap og språkhistorie. Tidligere i år besøkte lingvisten Rolf Theil Rørosmuseet for å fortelle om de samiske språkene fra Femunden til Kolahalvøya. Mandag 21. oktober kommer Tove Bull til Rørosmuseet for å snakke om samiske spor i det norske språket.

Audioguide på sørsamisk

Rørosmuseet har i flere år hatt tilbud om bruk av audioguide i formidlinga av de faste utstillingene i Smelthytta. Tilbudet har vært på språkene engelsk, tysk, fransk i tillegg til norsk. Nå lanserer vi også audioguiden på sørsamisk!

Dette betyr at du kan gå i de faste utstillingene i museet med egen digital guide på sørsamisk! Og enda bedre – dersom du har lyst å høre innholdet én gang til, kan du spille av lydsporet så mange ganger som du selv ønsker. Du kan altså i ro og mak gå rundt å lære om både bergverksteknikk og drakttradisjoner formidlet på sørsamisk.

Tekstene er oversatt av Ellen Bull Jonassen og innlest av Marja Helena Mortensson og Dan Richard Mortensson. Audioguide AS på Hamar har stått for prosjektering og produksjon.

Samisk språkuke

21. -27 oktober 2019 markeres samisk språkuke som en nasjonal satsing på ulike arenaer i hele landet. Samisk språkuke er en felles dugnad for å synliggjøre og øke kunnskapen om de samiske språkene i hele samfunnet. Rørosmuseet er glade for å kunne invitere til foredraget med Tove Bull den 21. oktober, samt lansere den sørsamiske audioguiden i forbindelse med denne uka.

Torsdag den 24. oktober inviteres alle til å prøve den nye sørsamiske versjonen av audioguiden i utstillingene i Smelthytta.

Rørosmuseet har fått støtte fra den norske UNESCO-kommisjonen, Sametinget, Trøndelag fylkeskommune og Røros kommune til denne satsingen.

Audioguide.

Tilskudd fra Utdanningsdirektoratet

av

Utdanningsdirektoratet har innvilget Røros kommune sin søknad om kr 50 000 til oppgradering av innloggingssystemet Feide. Tildelingen betinger at Røros kommune oppgraderer til Feide 2.0 innen 15. desember 2019, og at dokumentasjon for dette leveres innen samme dato. Røros kommune fikk tildelt det beløpet som det var søkt om.

Utdanningsdirektoratet sin utlysning er ett av flere tiltak under den femårige satsingen Den teknologiske skolesekken 2018 – 2022. Ved fristens utløp var det 117 søknader på tilsammen 4,75 millioner kroner.

Feide er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanning og forskning. Med Feide får brukere trygg og riktig tilgang til en rekke digitale tjenester med ett brukernavn og passord. Feide muliggjør også sikker og enkel deling av data, samtidig som personvernet ivaretas. Tjenesten gir bedre oversikt og kontroll over dataflyten, og den muliggjør datadrevet innovasjon. Feide leveres av Uninett AS. De samarbeider med Utdanningsdirektoratet og Unit om forvaltningen av tjenesten. 

Nettrøbbel etter strømbrudd

av

Etter et strømbrudd i går kveld, falt bredbåndsforbindelsen ut i Rørosområdet. De aller fleste fikk tilbake bredbåndsforbindelsen da strømmen kom tilbake. Abonnenter på Hagaen er fortsatt uten forbindelse.

– En komponent må skiftes ut, og dette vil bli gjort i løpet av formiddagen, sier kundebehandler Sam Eidsem i Ren Røros Digital til Rørosnytt.

Klokken 09.10 var nettforbindelsen gjenopprettet også på Hagaen.

Håper mange vil feire mesteren

av

Søndag 27. oktober feires Rørossangens far i Storstuggu på Røros. K.E.S. Lund, som ble født i 1899, var den første som fikk Røros kommunes kulturpris. I tillegg til Rørossangen, har han etterlatt seg svært mange komposisjoner. I jubileumskonserten i Storstuggu fremføres både hans mest kjente komposisjoner, som Røros sangen og Svoboda og komposisjoner som gjenfødes nå fra håndskrevne noteark.

Leder i Røros Janitsjarorkester Hild Mari Kvikne og arrangementsansvarlig Mona Waldahl Slettum Håper det kommer mye folk til jubileumskonserten. Overskuddet fra arrangementet går til K.E.S. Lunds fond for unge musikere.

Internett nede etter massivt strømbrudd

av

Ren Røros digital (Tidligere Infonett) arbeider med å få opp igjen internettforbindelsen. Bredbåndet Ren Røros digital leverer falt ut etter et massivt strømbrudd ved 22-tiden i kveld. En feil på 132 kilovolt-linja mellom Rendalen og Savalen er årsaken til strømbruddet som mørkla hele Nord-Østerdalen og Røros i kveld.

Det er relativt sjelden det blir strømbrudd på slike strekninger, og Eidsiva arbeider med å finne årsaken til at det skjedde. Strømmen kom tilbake etter kort tid, men internettforbindelsen har det tatt litt lengre tid å få opp igjen.

Trekker seg fra politikken

av

Bjørn Salvesen har kunngjort på Facebook at han trekker seg fra politikken. Salvesen er i ferd med å tre av som varordfører på Røros, og skulle gå inn i SVs fylkestingsgruppe den neste fireårsperioden. Salvesen oppgir konflikter i fylkespartiet som årsak til at han tar dette overraskende valget. Dette betyr at Guri Heggem (Sp) bllir alene fra Røros i det nye fylkestinget.

Salvesen har kunngjort sin avgang formulert som en samtale med katten sin, som ser ut til å være like overrasket som alle andre. Vi gjengir her teksten Salvesen har lagt ut på Facebook.

Da har jeg nettopp fortalt katta at jeg har trukket meg som nestleder i Trøndelag SV, og også vil søke permisjon fra Trøndelag Fylkesting.
Katta: Jøss, det var overaskende!?
Meg: Ja, men det har vært altfor mye intern krangel i Trøndelag etter valget, slikt tar på. Livet er for kort til å krangle med egne partifeller.
K: Så du rett og slett kutter ut all aktivitet i fylkeslaget?
M: Yepp.
K: Men vil ikke velgerne føle seg sveket hvis du ikke møter på fylkestinget da?
M: Det er det helt sikkert noen som vil bli, og med god grunn. Men de fleste stemte jo på partiet SV da, selv om en del også krysset på meg, særlig lokalt vil jeg tro. Men så er det ikke bra for partiet med dårlig stemning i en fylkestingsgruppe som skal jobbe tett sammen i fire år.
K: Men jeg trodde du synes det var kjempemoro å jobbe for SV?
M: Ja visst! Det har vært en utrolig reise i åtte år sammen med verdens flotteste folk, tusen takk til alle dem jeg har møtt underveis! Jeg har blitt spurt om å stå på kommune-, fylkes- og stortingslister, det har blitt deltagelse i en hel haug valg- og nominasjonskomiteer på alle nivå, og fire superspennende landsmøter hvor jeg hadde den ære å lede den sterke trøndelagsdelegasjonen sist. En periode som leder i Sør-Trøndelag SV ble det også. Røros SV er verdens hyggeligste lokallag og står mitt hjerte nært, og det har vært en ære å være varaordfører på Røros i siste periode. Men nå er det hyggelig å gi stafettpinnen videre til yngre krefter her på fjellet.
K: Så det er ikke politikken du er misfornøyd med da?
M: Absolutt ikke, SV vil selvfølgelig fortsatt få min stemme i åra som kommer.
K: Aldri mere politikk?
M: Man skal aldri si aldri. Men nå blir det en lang pause i hvert fall, avbrutt kanskje av noen vara-innhopp i Røros Kommunestyre.
K: Hva skal du finne på nå da med så mye ekstra tid?
M: Mange spennende planer har dukket opp allerede sammen med min kjære, vi er jo næringsdrivende sammen. Tror det blir et fornyet utenlandsfokus med meningsfylt innhold framover.
Og mere enn dette vil jeg ikke si om saken.

To plateutgivelser i oktober

av

Siri Snortheim er aktuell med to plateutgivelser nå i oktober. Albumet «Winter Love song» av Low-Fly Quintet hadde release-dato 11. oktober, og albumet «Mennesker som oss» av Siri & Anne Linn har release-dato 25. oktober.

Siri kommer fra Røros og bor på Stange utenfor Hamar. Low-Fly Quintet er et Hamar-basert band. Anne Linn Scharer kommer fra Kvikne i Nord-Østerdalen, jentene møttes på Nord-Østerdal videregående skole for 14 år siden, så begge sterk tilknytning til fjellregionen. 

«Mennesker som oss».

25.oktober slipper Siri & Anne Linn sitt første album, produsert av Ørnulv Snortheim i Dakkota Studio. Duoen tar deg med inn i en musikalsk verden preget av lyriske melodilinjer og rytmisk vri. Med tostemt sang i tillegg til pianoets suggererende driv og celloens røffe og sarte klangfarger, er dette en unik duo med både variasjon og særpreg. 

Anne Linn V. Schärer og Siri Snortheim. Foto: Øystein Jensen

– Dette er en høstplate som passer perfekt som soundtrack en rolig kveld under et ullteppe, sier cellist Siri Snortheim. Vi ville skape et nært og akustisk møte med lytteren både gjennom instrumentbruk, tekster og arrangementer. 

Albumet er et resultat av høsturneen duoen gjorde i 2018, da de besøkte blant annet Hamar, Tynset, Røros, Ringsaker, Elverum, Kvikne og Tolga.

Om musikerne
Siri Snortheim og Anne Linn V. Schärer kommer begge fra fjellregionen, henholdsvis Røros og Kvikne. Siri er utdannet utøvende cellist fra Institutt for musikk ved NTNU, og Barrat Due Musikkinstitutt. Hun er aktiv innen en rekke sjangre, og har deltatt på innspillinger med blant annet Geir Lystrup, Haddy Njie, Meer og sitt eget jazzband Low-Fly Quintet. Som cellist i orkestrene Trondheimsolistene, Oslo Camerata og Trondheim Symfoniorkester har hun turnért både Norge og Europa, i samspill med artister som Ole Paus, Jon Lord, Susanne Sundfør, Arve Tellefsen, og mange flere. Anne Linn V. Schärer er låtskriver, tekstforfatter og pianist i Krast. Hun har jobbet med produsenter som Christer Cederberg, Hans Andreas Horntveth Jahnsen og Oskar Lindberg og utgitt flere EP-er og singler, samt albumet «Verdenshemmelighet». Anne Linn jobber som festivalsjef for Livestock, og skriver også barnebøker i serien «Historier fra Lilletun».

Low-Fly Quintet

Da jazzkvintetten ga ut debutplaten, «Stop For A While» på Losen Records i oktober 2017 ble det trillet terningkast 6 på terningen hos flere norske anmeldere og de høstet godord fra jazzanmeldere også i det store utland. 11.oktober 2019 kommer oppfølgeren «Winter Love song»

Low-Fly Quintet spiller originallåter inspirert av vokaljazzen fra første halvdel av 1900-tallet.  

Live skaper kvintetten en atmosfære som gir tilhøreren en følelse av å befinne seg på en jazzklubb i New York tidlig på 30-tallet. De forteller historier om de nære ting, om små og store øyeblikk og selv med sin karakteristiske måte å arrangere med et moderne tilsnitt tar de deg med inn i fargeklangene til en av jazzens flotteste perioder. 

«Det er ikke hverdagskost å få nye låter pakket inn i papir fra førkrigstida, men denne gjengen gjør det, og de gjør det bra.» – konsertanmeldelse Oppland Arbeiderblad.

Med platen i bagasjen har Low-Fly Quintet spilt konserter, eventer og festivaler rundt om i Norge og fått mange tilbakemeldinger om at de er et liveband som overrasker. Kvintetten leverer en lyttekonsert som løsner opp spenninger og setter i gang tankene. Både latter og tårer har forekommet blant tilhørerne og av og til kommer det et og annet politisk spark.

Low-Fly Quintet.


Vinterens trimposter på plass

av

Røros Tur- og Løypeforening melder om at trimpostene for vinteren 2019-2000 nå er på plass. Postene er plassert på følgende steder: Skistuggu, Stikkilsdalskrysset, Skåkåsstenen, Avholdshytta, Mølmannsdalsgården, Enersvola (løypekrysset), Øvre Storwartz, Bersvendsåsen på Vardhøgda, og Muggruva.

Posten i Skåkåsskardet blir utplassert til vinterferien. Nærmere plassering og veirute fram til den enkelte post er å finne på de fleste info.tavlene til løypeforeninga.

Foto: Tove Østby

Oppstart i lysløypa i Langegga

av

Pressemelding fra Røros IL:

Styret i Røros IL vedtok i går å vente med å starte graving i lysløypa i Langegga til medio mai 2020.

Dette skyldes flere forhold, blant annet at det allerede er en god del tele i bakken, noe som i kan føre til uønskede skader i terrenget hvis gravingen igangsettes nå.

I høst vil det bli utført noe mindre prosjektarbeid som utstikking av plassering av lysmaster samt andre forberedende oppgaver.

Sild, salighet og zulu

av

Søndag 20. oktober kommer fortelleren Ivar Nygaard til Thomasgaarden med en forestilling om strev, spenning og lengsel, om tro, håp og kjærlighet. Forestillingen har fått navnet «Sild, salighet og zulu».

Omkring midten av attenhundretallet begynte unge menn og etterhvert unge kvinner å dra fra Norge til Sør-Afrika og Madagaskar for å frelse hedninger. Den nye nasjonen Norge hadde ikke råd til oppdagelsesreisende som David Livingstone. Men vi hadde våre misjonærer. De dro til et liv av hardt arbeid, farer, skuffelser og gleder. Ivar Nygaard har lest brev og studert mange andre kilder. Fra dette store materialet har han laget tre fortellinger om pionermisjonærene, «Sild og Salighet», «Lys og Mørke» og «Brudebåten».

Fortellingene er en blanding av faktiske hendelser, Ivars egne tolkninger og fantasi iblandet myter og historier. Fortellingene er ikke misjonerende prekener eller forsøk på omvendelse, men kunstneriske dypdykk i en viktig del av vår kulturhistorie.

Utover 1800 tallet spredte nasjonalismen og misjonsiveren seg i Norge. Misjonsforeninger ble stiftet og bedehus ble bygget i stor stil over hele landet. I 1842 ble virksomheten samlet i Norsk Misjonsselskap. Samtidig ble det opprettet Misjonsskole. Det var menn som styrte og menn var de første som reiste for å frelse hedninger. Men det var kvinnemisjonsforeningene som raskt ble ryggraden i arbeidet og viktigste aktør i finansieringen av hedningemisjonen under fjerne himmelstrøk. Bevegelsen nådde toppunktet i 1950 årene med 4500 foreninger over hele landet. Bladene «Missionstidende» og «Missionslæsning for kvindeforeninger» kom i store opplag og ble i sin samtid lest av veldig mange og bidro til å forme nordmenns syn på verden der ute.

I den første fortellingen, «Sild og Salighet», møter vi Tobias og Guri og får et portrett av Stavanger på midten av 1800-tallet. Vi blir med på stiftelsen av Det Norske Misjonsselskap i 1842. I den neste fortellingen følger vi Tobias på en strabasiøs ferd til Sør-Afrika gjennom «Lys og Mørke». Den siste fortellingen, «Brudebåten», handler om kvinnene. Vi møter igjen Guri som reiser for å gifte seg med sin Tobias. Vi blir med misjonsskipet «Elieser» som den 1. mai 1876 forlater Stavanger med ni kommende bruder om bord. Lina, Dorthea og de andre unge kvinnene skal til misjonsmarken for å giftes, bli lykkelige eller kanskje forsvinne i barselsfeberens lumske favn…

Forestillingen «Sild, salighet og zulu» henter materiale fra alle tre historiene.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.