Inderlig intensitet

Bergstadens Ziir var fylt med 400 publikummere i går kveld som fikk høre en konsert med humor, alvor og musikk i verdensklasse.

Ensemble Berlin og Arve Tellefsen tok oss med på en to timers kronologisk musikalsk reise fra Bach til Bernstein med innslag av blant annet Ole Bull, Johan Svendsen og Gershwin.

Konserten var en musikalsk vandring gjennom Arve Tellefsens lange karriere. En dannelsesreise fordi man gjennom Tellefsens kronologiske anekdoter fra hans konsertdebut til betraktninger rundt alderdom og død, og valg av musikkstykker fra J.S. Bach til Leonard Bernstein, blir klar over hvor viktig kulturen har vært for dannelsen av våre nasjonale identitet. Samtidig blir man klar over hvor heldig man er som har så mye flott kulturarv lett tilgjengelig.

Tellefsen fremhevet Ole Bulls betydning for Norge og kalte ham norgeshistoriens viktigste kulturpersonlighet. Bull oppdaget Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Johan Svendsen og Edvard Grieg og var essensiell for fremveksten av nasjonalromantikken og norsk nasjonalfølelse etter unionen med Danmark på 1800 tallet.

Senere fortalte han om restauranter i Berlin som serverer maten i stummende mørke fordi det skjerper de gjenværende sansene og ba så om at lyset i Bergstadens Ziir ble slukket før han i nesten stummende mørke gikk bak i kirken og spilte mens publikum satt andektig lyttende.

Arve Tellefsen og Ensemble Berlin. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Tellefsen involverte også tilhørerne med å få de til å klappe takten på Griegs “Ved mannjevningen” en Gavotte fra teaterstykket “Sigurd Jorsalfar” som går i femtakt til både orkesterets og publikums fornøyelse.

Etter den obligatoriske delen av programmet var ferdig ble Tellefsen og Ensemble Berlin trampeklappet frem til ekstranummer, det også Bach.

– Det er det siste musikkstykket vi kan som ikke vi har spilt, sa Tellefsen til allmenn latter fra salen.

Arve Tellefsen er et unikum som formidler og fiolinist i toppklasse og er med på å videreformidle musikkarven til et videre publikum gjennom folkelige referanser og humor. Hvor mange musikere på hans nivå med klassisk utdanning refererer til Knudsen & Ludvigsen, Rosenborg og fotball i sine anekdoter samtidig som man leverer musikk som gir gåsehud gjennom intensitet og inderlighet?

Man må også rette en stor takk til arrangørene ViBe Management og Vinterfestspill Røros med Kari Klüge i spissen som klarer å få til slike konserter her på fjellet. Bergstaden Røros er en fantastisk kulturby som kan tilby slike kulturelle innslag i en ellers stille oktober.

13000 besøk på trim og malmleterposter

Turutvalget i Røros Tur-og Løypeforening har telt opp antall besøk på trimpostene og malmleterpostene sommerhalvåret 2019. Den mest besøkte trimposten var Bergsvendsåsen/Vardhøgda med 4223 besøk. Totalt var det 10533 besøk på trimpostene i sommer.

Den mest besøkte malmleterposten var Vigelpiken med 530 besøk. Totalt var det 2354 besøk på malmleterpostene sommeren 2019.

Antall besøk på malmleterpostene og trimpostene i sommer er totalt på 12887 besøk. I tillegg kommer ca 150 – 200 besøk av elevene på Røros Grunnskole som har skrevet i egne bøker.

-Besøkene er omtrent på samme nivå som tidligere år, og det er vi godt fornøyd med. Det er mye god helse i alle disse turene, sier Turutvalget i Røros Tur- og Løypeforening.

Mølmannsdalsgården. Foto: Tove Østby

Ida på TV i kveld

I kveld, 23.oktober er det premiere på den nye TV 2-serien «Glow Up». En av deltakerne i serien er Ida Gløtheim Rambraut (19) fra Røros.

I Glow Up jakter programleder Martine Lunde på Norges neste makeup-stjerne. Aldri før har interessen for avansert makeup vært større, og stjerner med millioner av følgere inspirerer gutter og jenter landet rundt. Nå skal åtte talenter få muligheten til å nå opp blant de store selv. I løpet av syv uker skal de konkurrere i et stort spenn av utfordringer, der de må vise sine tekniske og kunstneriske ferdigheter, kreativitet og profesjonalitet. Dommerpanelet består av to av landets aller mest krediterte og beste makeup-artister – Tomas Erdis og Dajana Tomanovic. Hver uke skal de, i samarbeid med eminente gjestedommere, avgjøre hvem som har imponert minst og derfor må møtes i en duell. Taperen av duellen må forlate konkurransen, og til slutt står vi igjen med Norges neste makeup-stjerne.

Deltakerne som skal konkurrere om tittelen er: 

  • Malin (23) fra Narvik
  • Ida (19) fra Røros
  • Sandra (21), bor i Trondheim
  • Karolina (23) fra Ålesund
  • Vetle (20) fra Nes i Ådal og Hønefoss 
  • Helene (27) fra Bergen 
  • Henrik (25) fra Mosjøen
  • Emma (19) fra Stange og Hamar 

I vår ble Ida tildelt Drømmestipendet på Kulturskolens Vårslepp og hun fikk Sparebank 1 SMN sitt talentstipend. I fjor høst deltok i Norge Rundt med sin sminkekunst.

Glow Up vises på TV2 Sumo, serien vil også sendes på TV 2 Livsstil på lørdager fra og med 2. november.

Ida Gløtheim Rambraut Foto: Arnfinn Strømmevold.

Dagens sørsamiske uttrykk – dager

På sørsamisk betyr biejjie både sol og dag. Dette kan regnes som logisk med tanke på at sola kommer opp når det er dag og den går ned når det blir natt. Ettersom biejjie betyr både sol og dag må man se an situasjonen for hvilken betydning ordet har. For eksempel:

  • Biejjie guaka = sola skinner
  • Magkeres biejjie daan biejjien? = hvilken dag er det i dag?
  • Daan biejjien tjuatsa = i dag snør det

Det sørsamiske ordet aske har også to ulike betydninger som måne og måned. Dette kan også regnes som relativt logisk med tanke på at månen har sammenheng med hvordan vi mennesker beregner tid og måneder i et år. Her er et par eksempler for hvordan ordet aske kan bli brukt:

  • Aske guaka = månen skinner
  • Magkeres aske dov reakedsbiejjie? = Hvilken måned er din bursdag?

Våhkoebiejjieh er det sørsamiske ordet for ukedager på norsk:

  • Måanta = mandag
  • Dæjsta = tirsdag
  • Gaskevåhkoe = onsdag (gaske betyr midten/mellomrom og våhkoe betyr uke. Og dermed betyr gaskevåhkoe «midt i uka»)
  • Duarsta = torsdag
  • Bearjadahke = fredag
  • Laavvardahke = lørdag
  • Aejlege = søndag (Ordet aejlege knyttes til ordet aejlies, som betyr hellig).

Hva skal Røros hete

I forbindelse med at Røros kommune har blitt et samisk forvaltningsområde, skal alle de viktigste stedene, veien og bygningene få samiske navn. I kveld møttes Samisk stedsnavnutvalg – Saemien sijjienïmmhmoenehtse – for første gang, og dermed er arbeidet i gang. Det første som skal skje er at de skal vedtas samiske navn på Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken. Nå ber utvalget om at navneforslag sendes til Røros kommune.

Navngivingen vil trolig ha fokus på å hente fram historiske samiske navn. I noen tilfeller vil det også bli laget samiske navn basert på egenskaper og bruk av stedene. I mange tilfeller er samiske navn allerede i bruk. Det ligger åpninger for å komme med endringer også når det gjelder disse navnene.

Stedsnavnutvalget består av Unni Fjellheim, Jenny Fjellheim,  Aasta Joma Granefjell, Inge Even Danielsen og Lars Åge Brandsfjell. Virksomhetsleder for kultur og fritid, Morten Tøndel, er sekretær for utvalget. Kompetanse og faglig tilrådning ivaretas av Aajege v/Marit Fjellheim.

Utvalget skal tilrå benevning og skrivemåte av samiske navn i henhold til «Lov om stadnamn». Det skal finnes navn på terrengformasjoner som fjell og vatn, kulturformasjoner som gardsområde, gardsbruk, veger og bruer, administrative område som kommuner og sogn, reinbeitedistrikt, institusjoner og adresser. Navngivingen skal foregå i seks trinn.

  1. Samisk stedsnavnutvalg foreslår navn og skrivemåte
  2. Sendes ut på høring
  3. Samisk stedsnavnutvalg gjør på bakgrunn av høringene et endelig forslag som sendes sametinget.
  4. Sametinget tilrår skrivemåte
  5. Samisk stedsnavnutvalg innstiller på navn og skrivemåte på bakgrunn av sametingets tilrådning.
  6. Formannskapet vedtar endelig navn og skrivemåte

Snakker du samisk? Nå kan du registrere det i Folkeregisteret

Fra 22. oktober kan personer som snakker ett eller flere samiske språk registrere dette i Folkeregisteret i Skatteetatens nye registreringsløsning.

Skal fremme samisk språk og kultur
– I forbindelse med Skatteetatens arbeid med å modernisere Folkeregisteret, lanserer vi nå en løsning hvor de som snakker ett eller flere av de samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal kunne registrere dette selv i Folkeregisteret, forteller skattedirektør Hans Christian Holte.

Samiske språk har lenge hatt status som utrydningstruet. Formålet med å la personer registrere seg som brukere av samisk, er å kunne studere språkutviklingen og gjøre tiltak som fremmer samisk kultur og språk gjennom å tilby datagrunnlag fra Folkeregisteret. Å registrere seg som bruker av samiske språk er altså ikke det samme som at samfunnet automatisk vil tilrettelegge for kommunikasjon på samisk.

– Vi opplever at interessen for å lære seg og engasjementet for å bruke samiske språk, øker fra år til år. Derfor er vi veldig glade for at denne språkkompetansen nå kan registreres i Folkeregisteret slik at Sametinget og andre instanser kan tilrettelegge for en språkpolitikk som den enkelte samiske språkbrukeren vil ha nytte av, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Frivillig registrering
Registreringsløsningen baseres på egeninnmelding, og er frivillig.

– Jeg håper at alle som kan ett eller flere av de samiske språkene, om du er same eller ikke, går inn på Folkeregisteret sine sider og registrerer dette, oppfordrer sametingspresident Aili Keskitalo.

Test av trykk på brannvann

Flokk vil teste trykket på brannvannet sitt i dag fra 16:30 til 18:00. Dette vil påvirke vannleveransen til Langset boligfelt og medføre perioder med varierende trykk og mengde.

– Vi beklager ulempen dette medfører, sier Røros kommune i en melding til berørte brukere.

Aajeges nybegynnerstudenter har laget en morsom film til Samisk språkuke

Også denne høsten har Aajege – samisk språk- og kompetansesenter, ordnet med et sørsamisk nybegynnerkurs. På nybegynnerkursen lærer studentene sørsamisk, og i anledning Samisk språkuke så har studentene laget en morsom film: «Mijjieh aelkebe saemiestidh».

«Mijjieh aelkebe saemiestidh»

Studentene sier det har vært arti å jobbe med dette prosjektet. I filmen er det både dikt, sanger, samtaler og lignende. Studentene sier også at det har vært arti å leke med språket. De sier at denne type presentasjonsform er med på å bryte språkbarrierer, og at det har vært spennende å bruke sosiale medier.

Nybegynnerkursets lærere sier også at dette har vært et spennende prosjekt. Lærerne sier at siden det er språkuke denne uken, så har det vært viktig å synliggjøre det sørsamiske språket. De sier også at de synes studentene har vært flinke som har turt å ta steget med å lage en sånn video. Som lærerne selv sier: «En dag skal de ut av klasserommet og bruke språket i andre praktiske situasjoner», og derfor har denne filmen vært en fin måte for dem å bruke daglige uttrykk.

Snøscooterkjøring på vann henlagt

Påtaleansvarlig i scootersaken fra Aursunden 5.5.19, har henlagt forholdet på begge involverte etter bevisets stilling.

– Politiet har ikke greid å avdekke hvem av de to som kjørte scooteren på det tidspunktet den gikk ned, sier avsnittsleder Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

De to ble plukket opp med helikopter fra ei øy i Aursunden på ettermiddagen 5. mai i år. De to strandet på en odde natten før, og satt på odden til de ble ble hentet ut med et redningshelikopter. De to var svært våte og kalde, og pådro seg skader som følge av nedkjøling.

Grøtens dag 23. oktober

Vi spiser dobbelt så mye havregrøt nå som for ti år siden. I morgen 23. oktober feires grøtens dag.

Helt ferske tall viser at nordmenn ikke kan se ut til å få nok av den sunne havregrøten.

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norstat for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) spiser om lag 1 av 5 havregrøt ukentlig. Dette er nesten en dobling de siste ti årene.

– Det er gledelig at så mange har fått øynene opp for havregrøt. Grøten er både rimelig, bærekraftig og ikke minst næringsrik. I tillegg er den veldig kjapp å lage, sier direktør for Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Ida Berg Hauge.

Osloborgerne elsker grøt

Det er særlig kvinner som elsker havregrøten sin. Overraskende nok er det også slik at jo større by du bor i, desto høyere er sjansene for at du spiser retten ofte. Mens hele 26 prosent i Oslo oppgir at de spiser havregrøt ukentlig sier langt færre som bor steder med under 10 000 innbyggere at de gjør det samme.

–  Havregrøt har blitt en trendy og urban matrett. Den kan spises nykokt og varm, eller settes i kjøleskapet over natten slik at man har frokosten klar idet man står opp. Det finnes utallige måter å variere havregrøt på, og smaken er avhengig av hva slags topping du bruker. Bruk gjerne nøtter, frø, bær og tørket eller fersk frukt på grøten. Da kan du kutte ut eller redusere sukkermengden på toppen av grøten, sier Berg Hauge.

Melk + havre – et næringsrikt valg

Havregryn har et høyt fiberinnhold, og er dessuten en god kilde til de løselige kostfibrene betaglukaner som har vist seg å redusere kolesterolet. Berg Hauge anbefaler å bruke melk i grøten for å et maksimalt inntak av næringsstoffer.

– 36 % av havregrøt som lages fra bunnen lages med melk. Koker du grøt på melk får du i deg blant annet proteiner, kalsium, B-vitaminer og jod. I tillegg utfyller proteinene i melk og korn hverandre på en meget god måte. De næringsstoffene melk har lite av, har korn mye av og omvendt. Et annet alternativ er å helle melk over grøten. Havregrøt med melk en eller flere ganger i uken er en enkel og sunn frokost.