– Avgjørende med fortsatt samarbeid

Runa Finborud ordfører i Os sier det er avgjørende med fortsatt samarbeid mellom Røros, Holtålen og Os kommune inn i den nye fylkesstrukturen.

Finborud sier at utfordringene fremover blir å finne arenaene for samarbeid slik at den nye fylkesgrensa ikke legger hindringer i veien for å utvikle regionen.

– Vi ser antydninger til at med de nye fylkene Trøndelag og Innlandet kan den nye fylkesgrensa bygges større. Da blir spørsmålet, er vi som region tjent med det? Jeg mener definitivt nei, og det er sagt av kommuner på begge sider av fylkesgrensa at det er viktig vi finner de politiske arenaene for å drive felles interessepolitikk når ikke Røros og Holtålen er med i Regionrådet, sier hun.

Finborud ser på utmeldingen av Røros og Holtålen  som en naturlig konsekvens av de nye fylkene.

– Utmeldingen av Røros fra Regionrådet for Fjellregionen er en naturlig konsekvens av regionreformen. Det er klart med to nye store fylker som skal samarbeide og kommunisere med mange flere kommuner enn tidligere, tror jeg at de nye regionrådene blir et viktigere nav for samarbeid enn tidligere, og det at Røros og Holtålen må være i regionrådet for Trøndelag Sør er uproblematisk, sier hun.

Eksisterende samarbeid

De allerede eksisterende arenaene blir viktigere og Finborud sier at eksempelvis Verdensarvrådet og Destinasjon Røros er grunnleggende for samarbeidet videre.

– Vi bør forsterke de arenaene hvor vi allerede samarbeider. Da kan man blant annet trekke frem Verdensarvrådet, der fem kommuner er med på tvers av fylkesgrensen. Verdensarvområdet med Circumferensen er det eneste verdensarvområdet i Trøndelag og Innlandet. I tillegg er flere bedrifter og kommuner sør for grensa med i Destinasjon Røros, og det at vi finner sammen om forskjellig interessepolitikk og er hverandres allierte inn til begge fylkeskommunene og til fylkespolitikere, men også på nasjonalt nivå er superviktig, sier hun.

Samarbeidet fortsetter videre med satsingen på ungdom i Fjellregionen, og Finborud sier at man bør se på tilbudet til videregående utdanning i regionen som en helhet.

– Vi er veldig glad for at Røros kommune har sagt ja på å være med på den satsingen som dreier seg om ungdom som er i regi av Regionrådet. Et annet viktig punkt man bør stå sammen om er tilbudet som finnes til videregående opplæring og de tre videregående skolene i regionen, sier hun.

Hverandres allierte

Finborud trekker også frem infrastruktur som en viktig sak som berører begge sidene av fylkesgrensen. Både riksvei tre, fylkesvei 30, Rørosbanen og Røros lufthavn er saker det er naturlig å ha et samarbeid om.

–  Når man snakker om infrastruktur må heller ikke Innlandet glemme at Røros lufthavn er viktig for oss selv om den ligger utenfor fylkesgrensa, både for bedrifter, personer og kommuner sør for fylkesgrensa. Det samme gjelder veiene og jernbanen, sier hun.

Det er også viktig når de nye fylkeskommunene bygges, at man ikke bare må se på ting som ligger innenfor den nye fylkesgrensen, men at man er hverandres allierte inn i de nye regionrådene og fremmer standpunkt som gagner regionen sier Finborud.

– Røros er et fyrtårn for regionen på mange områder, blant annet når det gjelder verdensarv og lokalmat selv om Røros ligger utenfor fylkesgrensen. Det vil styrke Røros at vi står på for regionen i ulike fora i Innlandet, og disse sakene er samtidig viktig for oss i Nord-Østerdalen, sier hun.

Finborud sier at fremover er det viktig å se på hvilke fortrinn man kan ha som region i forhold til private, fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser.

– Kulturminnefondet er et godt eksempel på dette, det med natur – og kulturarv er et område hvor regionen har en solid posisjon som vi kan bygge videre på. Vi har kommet med dette innspillet tidligere men det er helt avgjørende at vi som region står sammen om det slik at Røros ikke må gjøre den jobben alene, sier hun.

Avklaring om eiendomsskatt på garasjer

Sakkyndig nemd for eiendomsskatt har kommet med en presisering når det gjelder eiendomsskatt på garasjer som er en del av en boligs BRA. De skal takseres som om det var en separat og frittstående garasje med arealsats kr 3 600,-. Det kom protester på at slike garasjer ble tatt med som en del av boligarealet.

Nemda har også behandlet fem klager på eiendomsskatten. I tre av klagene ble tidligere satt takst opprettholdt. I en sak ble taksten korrigert til beløpet eiendommen faktisk ble omsatt for i 2018. Ny eiendomsskattetakst ble da satt til 450 000 kroner. I ett tilfelle ble indre faktor redusert til 0,7. Dermed ble taksten redusert 1 116 000 kroner.

Astrosaur på Ungdommens Hus

Førstkommende torsdag, 7.november har bandet Astrosaur konsert på Ungdommens Hus Røros. Den instrumentale trioen fra Oslo ga ut debutalbumet ‘Fade In // Space Out’ til strålende kritikker i 2017. Astrosaur har siden bemerket seg som et hypnotisk liveband, enten på turné i Europa med Leprous i 2017 og Ihsahn i 2018 eller på festivaler som A Colossal Weekend, The Progressive Alliance eller Vivid A Post-Rock Festival. I 2019 signerte bandet med Pelagic Records (The Ocean, Cult of Luna, Mono) og slipper andrealbumet ‘Obscuroscope’ 27. september.

Bandmedlemmer:

Eirik Kråkenes

Steinar Glas

Jonatan Eikum

-Ungdommens Hus Røros ønsker alle musikkinteresserte aldre til nok en herlig konsertaften. Gratis for alle under 18 år og klubbkretsen, og en liten 100-lapp for voksen. Et fantastisk liveband som nå er på plateslippturne. Dette blir nok en konsert med wow-faktor. Det skal også sies at bassist i bandet, Steinar Glas, har spilt hos oss før, da som bassist i Einar Stray Orchestra sin konsert i 2017. Ta deg gjerne konsertturen innom oss og opplev et band i storform. Og arrangementer som gir gode kulturopplevelser, sier leder for Ungdommens Hus Røros, Ove Testad.

Gïeleviermie – sørsamisk språknettverk på Røros

Aajege – Samisk språk- og kultursenter på Røros i samarbeid med Gïelem nastedh på Snåsa, Gïeleaernie i Röyrvik, Sijti Jarnge i Hattfjelldal og Samiskt Språkcentrum, Sametinget i Sverige, inviterer til sørsamisk språknettverk torsdag 7. – fredag 8. november 2019 på Røros Hotell. Gïeleviermie arrangeres hvert annet år rundt i sørsamisk område hos de ulike språksentrene. I år er Gïeleviermie tilbake på Røros, hvor det også første gang ble arrangert i 2011.  

Målsetninger med Gïeleviermie:

Målet er å skape en arena der det sørsamiske språket snakkes, høres og synes.

  • Dele erfaring og kunnskap om sørsamisk språkarbeid.
  • Gi deltagerne en faglig utvikling innenfor samisk språkarbeid.
  • Bidra til å etablere kompetansenettverk i arbeidet med sørsamisk språk og kultur.

Målgruppe for seminaret er samiske språkarbeidere og andre som er interessert i samisk språk som ønsker å heve sin kompetanse innfor sørsamisk på norsk og svensk side av Saepmie.

Innhold:

-Vi er i år inne i det internasjonale året for urfolksspråk I, og ønsker derfor å sette fokus ulike samiske språk. Tema den første dagen er «Vitalisering av samiske språk». Pitesamisk ble i 20. august i år godkjent som skriftspråk. Vi har vært så heldige å få Peter Steggo fra Umeå til å forelese om denne språkreisen med tittelen «Vitalisering av pitesamiskan». Et annet samisk språk som løftes fram er enaresamisk, hvor Annika Pasanen fra Finnland foreleser om «Vitalisering av enaresamisk». Inga Lill Sigga Mikkelsen presenterer foredraget «Sterke språkmodeller og metoder i språkopplæringa» til slutt den første dagen. Den andre dagen presenterer språksentrene egne prosjekter, tiltak og lanserer nye språkverktøy under temaet «Sørsamisk språkarbeid». Det er totalt 60 personer som har meldt seg på til seminaret fra hele det sørsamiske området på norsk og svensk side, sier Toini Bergstrøm som er leder hos Aajege – Samisk språk- og kultursenter.

Konferansespråket er sørsamisk og norsk/svensk. Sametinget i Norge og Trøndelag fylkeskommune finansierer årets språknettverk.

Fokuserer på psykisk helse

Røros og Holtålen Diabetesforening og Diabetesforbundet Nord-Østerdal inviterer til Temakveld om psykisk helse. Randi Abrahamsen som er en av landets fremste psykologispesialister tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til å leve med diabetes en og to. Målgruppen er både de som er rammet av diabetes eller en annen kronisk sykdom, og de som er nærmest den som rammes.

Leder i Røros og Holtålen Diabetesforening Gunnar Berg

Gunnar Berg intervjuet av Tore Østby.

Gunnar Berg fikk frivillighetsprisen for sitt brede engasjement i 2018. Han er blant annet styreleder i Røros frivilligsentral, i tillegg til å være leder for Røros og Holtålen diabetesforening

ROBEK og tilbake

Dokumentar om Røros kommunes økonomiske drama. Vi møter flere av aktørene som sto nærmest da økonomibomba smalt. Jon Ola Kroken var rådmann da Røros havnet på ROBEK-lista. Bernt Tennstrand tok over som rådmann rett etter at snuoperasjonen var i gang.

Hans Vintervold var ordfører da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå. Han gikk av etter valget i høst (2019). Kjersti Forbord Jensås ledet ROBEK-arbeidet på vegne av Røros kommune. og var rådmann fra Jon Ola Kroken sluttet, til Bernt Tennstrand tok over. Hun tok senere over som Rådmann igjen etter Bernt Tennstrand.

Roger Mikkelsen kom inn som økonomisjef i omstillingsprosessen, og er fortsatt økonomisjef i kommunen. Frode Rabben er seniorrådgiver hos fylkesmannen. Ole Jørgen Kjellmark var og er leder av kontrollutvalget. Han tok også over som opposisjonsleder da Mona W. Slettum trakk seg. Mona W. Slettum var opposisjonsleder i begynnelsen av omstillingsprosessen.

Håvard Moe er KS-konulent, og Guri Heggem var formannskapsrepresentant da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå.

Denne dokumentarfilmen er produsert med støtte fra Medietilsynet.

Knallstart på sesongen

Rørosturnerne slo til med sølvplass i Midt -Norsk Mesterskap Troppsgymnastikk i Stjørdalshallen i dag. Laget fra Røros kom bare 0,3 poeng bak Malvik i tumbling.

Røros IL turn stilte i klassene rekrutt, junior dame og junior mix. Junior mix og rekrutt deltok tumbling og tramp, og junior dame deltok i tumbling. De fire nye rekruttene stilte i konkurranse for aller første gang i helga.

Gleder seg til å jobbe sammen

Andre desember begynner Mari Snortheim som bibliotekar på Røros bibliotek. Mari jobber nå som biblioteksjef på Tolga bibliotek, men biblioteket på Røros er ikke ukjent for henne. Det var der hun hadde praksisen sin da hun tok sin bibliotekarutdannelsen. Mari kommer fra Glåmos, nå bor hun i Hitterdalen, der har hun bodd i tre år. Mari gleder seg til å begynne i ny jobb på Røros.

– Det er mye spennende som er i gang med å skje her nå, så jeg er veldig glad for at jeg har fått jobb her, sier Mari Snortheim.

Biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten gleder seg veldig til Mari begynner. I en periode har Ellen Vibeke jobbet nesten for seg selv på biblioteket. Ellen Vibeke tror at Mari er riktig person å ha med på laget i forhold til tanker som biblioteksjefen har om forskjellige ting, det er også en viktig årsak til at hun gleder seg til den nye bibliotekaren begynner.

– Jeg er ingen autoritær sjef. Jeg liker å være lagspiller, og vi skal gå veien sammen. Vi skal gjøre forskjellige ting, men se litt de lange linjene, hvor vil vi hen og hvordan skal vi jobbe. Hva vi vil oppnå med det vi gjør, sier Ellen Vibeke.

På en liten plass må de også jobbe litt om hverandre for å få ting til å gå sammen. Det har Ellen Vibeke og Mari god tro på skal gå bra. Begge to gleder seg til nytt bibliotek kommer på plass.

– Befolkningen på Røros fortjener å ha et mye bedre bibliotek. Det er for dem vi er der. Så kulturkommunen Røros skal få et bibliotek å være stolt av, sier Ellen Vibeke.

For 8. året på rad er Røros kommune rangert øverst på Telemarksforsknings kulturindeks. Fra 2017 til 2018 har biblioteket rykket opp fra 54. plass til 19. plass. Tallene viser utlån, besøk, deltakere på arrangement og aktive voksne lånere. 

Ellen Vibeke og Mari har ikke jobbet sammen tidligere, men Ellen Vibeke hadde jobben som biblioteksjef ved Tolga bibliotek før Mari. Når stillingen som bibliotekar ved Røros bibliotek ble utlyst, tenkte Mari at den muligheten var for god til å ikke tas. Hun trives veldig godt på Tolga, og har fått utfolde seg der, være kreativ og jobbet med mye av det som hun synes er ok. I utgangspunktet var hun ikke ute etter ny jobb, men tanken har alltid vært at hun ønsket å havne på Røros bibliotek til slutt.

– Så da stillingen ble utlyst igjen, så måtte jeg søke og fikk muligheten, sier Mari.

Hun vet litt om biblioteket etter at hun var utplassert der. Da var det med annen biblioteksjef, så hun har ikke jobbet med Ellen Vibeke. De «omgås» mye i sosiale medier og mange felles bekjente, så Mari kjenner på det at de tenker litt det samme. Mari er opptatt av at biblioteket er en levende plass, en møteplass og synlig i lokalsamfunnet. Hun ønsker å formidle alt det gode som et bibliotek kan være. Mari tror at hun og Ellen Vibeke er et rett team.

Mari skal bl.a. jobbe mot barn, formidling, jobbe med kultur og lesing for barn. I tillegg skal hun jobbe med bokvalg, veiledning og utstillinger.

– Kanskje Mari har noen nye fine tanker. Jeg er veldig lydhør på det, sier biblioteksjefen.

Når man jobber i et bibliotek jobber man med bøker, men man jobber også med folk, det er kanskje det viktigste de gjør, for det er folk som er sentrum for de som jobber på biblioteket. Lånerne skal føle at det er godt og trygt å komme dit og føle at de får god hjelp. Det er målet.

Ellen Vibeke sitt hjerte brenner for barn, men selvsagt skal de voksne lånerne fortsatt tas vare på. Det har vært jobbet en del tettere med skolen. Skoleelevene på små og mellomtrinnet er på besøk på biblioteket som har tatt over en deler av skolebiblioteksfunksjonen. Det er viktig å jobbe med formidling, ikke bare komme å låne. Det har vært jobbet en del med bokprat som ikke er opplesing, men som trigger til lesing og er en spesiell metode. Det skal det jobbes enda mer systematisk med, det har blitt lite av det i høst når Ellen Vibeke nesten har vært for seg selv. Dersom man jobber med at barn skal bli glad i å lese så blir barn glad i å lese.

Biblioteket er mer blitt en arrangmeentsplass de siste årene. I bibliotekloven fra 2014 er det nedfelt at biblioteket skal være møteplass, det har det alltid vært. Men også med arrangement. Det er artig, arbeidskrevende og ressurskrevende for biblioteket. Men det er kjempe viktig at det skjer ting på biblioteket.

Røros bibliotek har fått midler fra Fritt ord, og det planlegges flere arrangement fremover. Det skal være bredt utvalg av arrangement. Biblioteket er for alle, og de skal også prøve å nå frem til de som ikke bruker biblioteket så mye.

Kortreiste lesetips er bokbloggen til bibliotekene i fjellregionen. De som er med er Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Rendalen og Alvdal. Hver torsdag kommer de med et nytt boktips. Det er satt opp en turnus, når de er så mange som anbefaler blir det bredt utvalget. Hver fredag kommer boktipset i Arbeidets Rett. Det komme mange gode boktips året rundt. Det er laget klistremerker som bøkene som har vært på bloggen blir merket med. I biblioteket er det ei egen hylle for bøker som er anbefalt på bokbloggen. Ofte er det venteliste på bøkene som det blir tipset om. Dette er et tilbud som bibliotekene har hatt i flere år.

Manns minne 3 – Kjerkgata opp til Plattingen

I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program er det historier fra nederst i Kjerkgata som fortelles. Gjest denne gang er Gunnar Ruglsjøen, som er født og oppvokst i gata.

Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!

Se også:

Får etterlønn

Røros kommune har innvilget en søknad om etterlønn til Hans Vintervold i tre måneder etter at han sluttet som ordfører, fra 25.10.19 t.o.m. 24.01.20. Etter en revisjon av reglement for godtgjøring av folkevalgte er det gitt anledning til å søke om dette.

KS har anbefalt kommunene å ha retningslinjer som også omfatter mulighet for ordførere å søke om etterlønn. Dette er videre presisert i ny kommunelov der det i § 8-6 står følgende føring for etterlønn til politikere som har verv i et visst omfang:

«Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi forskrift om lengden slik ettergodtgjøring kan ha, men ikke utover alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra»