Slider

Hellig Jord på Rørosmuseet

av

Håkon Gullvågs utstilling Hellig Jord vises i Norge for første gang på ti år. Lørdag 30. november er det åpning av Hellig Jord på Rørosmuseet Smelthytta. Utstillingen ble vist første gang i Trondheim Kunstmuseum i 2009, og med rekordstort publikumsbesøk i museet.

Ikke mange kunstutstillinger havner i spørretimen. Det gjorde denne da den franske ambassaden fjernet to av bildene da utstillingen ble vist i Damaskus. Et israelsk flagg med blod ble for mye for de franske myndighetene.

Bildene ble malt under og etter den israelske invasjonen av Gaza i 2009, og ifølge Gullvåg ble de malt i raseri. Foruten Trondheim har utstillingen vært i Beirut, Amman og Damaskus – før den nå kommer til Røros.

«Håkon Gullvågs storslåtte rekviem, hans sjelemesse, formidler kunstnerens eget engasjement på en abstrahert, men svært virkningsfull måte. Gjennom sine formale virkemidler, som blant annet de tunge, mørke bildebakgrunnene, får han også betrakteren med seg i sorgen.» skrev Adresseavisens anmelder Solveig Lønmo i 2009.

Utstillingen er dessverre fortsatt like aktuell. 

Den palestinske ambassadøren i Norge, Marie Antoinette Sedin, vil åpne utstillingen. Håkon Gullvåg vil være til stede i samtale med prosjektleder Venke Aarethun.

Det vil også bli musikalsk innslag fra Elden med musikalsk leder Skjalg M Raaen og skuespiller og sanger Jo Bjørner Haugom.

Håkon Gullvåg har hatt et hektisk jubileumsår med flere utstillinger i Norge og utlandet.  60-årsjubileet startet med en utstilling i flyktningleiren Shatila i Libanon, og avsluttes her på Røros med nettopp utstillingen Hellig Jord.

«Vi er svært glade for at vi nå kan presentere Gullvågs engasjement for situasjonen i Midt-Østen i konteksten til verdensarven og fredstematikken i Elden,» sier leder for Elden Siri B. Gellein og avdelingsleder i Rørosmuseet Per Øyvind Riise.

Utstillingen vises i Rørosmuseet Smelthytta og er et samarbeid mellom MiST Rørosmuseet, Stiftelsen musikkteatret Elden og Røros Kunstlag.

Utstillingen vil stå fram til april 2020. Deretter vil et utvalg av verkene vises i andre rom ved museet fram til august 2020.

Det vil også bli musikalsk innslag fra Elden med musikalsk leder Skjalg M Raaen og skuespiller og sanger Jo Bjørner Haugom under åpningen.

Et særlig krevende budsjettarbeid

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametingsrådet har utarbeidet forslag til budsjett for 2020. Sametingsråd Henrik Olsen er skuffet over at de kun har hatt mandat til å gjennomføre kutt. – I år har regjeringen bestemt hvor det skal satses, mens det har vært opp til Sametinget hvor i det samiske samfunnet det skal kuttes, sier sametingsråd Henrik Olsen. 

– Årets budsjettarbeid har vært særlig krevende, da vi har hatt en stor realnedgang i rammen fra staten. Rekken av gode initiativ og formål som burde vært tilgodesett i budsjettet, spesielt innenfor kulturfeltet, klarer vi dessverre ikke å løse i 2020 budsjettet, da vi har en realnedgang på 12 millioner kroner, sier Olsen.

Sametingets økning i regjeringens forslag til statsbudsjettet var øremerkede midler hvor bruken av midlene må konsulteres med departementet. Sametinget har fått bevilget 13 millioner kroner til oppfølgning av Hjertespråket og 1 million kroner til Sametingets arbeid til mobbing. Dette er tiltak som Sametinget vil prioritere i årets budsjett.

– Sametingsrådet følger opp regjeringens øremerkede midler til styrking av de samiske språkene. Vi avsetter 13 millioner kroner til oppfølgning av Språkløftet, noe som vil bety en styrking av språkarbeidet på en rekke områder, sier Olsen.

Sametinget får i forslag til statsbudsjett for 2020 en lønnsvekst på 0,3 prosent. For resten av statsbudsjettet legges det til grunn en lønnsvekst på 3 prosent. Sametinget bevilger to tredjedeler av sitt budsjett som tilskudd til samiske institusjoner, samiske samfunn og befolkningen i samiske områder. Denne andelen er ikke prisjustert i statsbudsjettet. Dette gir store konsekvenser for det samiske samfunnet når institusjoner som samiske barnehager, språksentre, samiske museer og teatre ikke får opprettholde dagens drift og heller skal nedbygges. 

– Rammen vi har fått av regjeringen med en realnedgang på 12 millioner, har gjort årets budsjettarbeid utfordrende. Lønns- og prisøkningen vi foreslår på 0,6 prosent til Sametingets politiske og administrative virksomhet, samt til alle våre faste tilskuddsmottakere betyr lavere vekst for alle enn det lønns- og prisøkningen i 2020 er forventet å bli. Dette vil bety at gapet mellom det samiske og norske samfunnet øker på de fleste områder, i disfavør til det samiske samfunnet, sier Olsen.

Sametingsrådet følger opp plenumsbehandlingen om litteratur med blant annet å styrke produksjon av samisk litteratur med 5,1 millioner kroner og opprettelse av litteraturformidlerstillinger i sør- og lulesamisk område, og Olsen er glad for at fem av bokbussene videreføres med fortsatt støtte fra Sametinget. 

Sametingets budsjett for 2020 vedtas i plenumsmøtet i desember.

Kulturaktivitet for barn sammen med eldre

av

Røros kommune er en av 6 kommuner som deltar i det nasjonale prosjektet «Kulturbarn».

-Fokusområdet for oss er kulturaktivitet for barn sammen med eldre, sier avdelingsleder ved kulturskolen, Nils Graftås.

Hoveddelen av prosjektet foregår i et samarbeid mellom Gjøsvika sykehjem og Stenbråttet barnehage, og Røros sykehjem og Ysterhagaen barnehage.

Mål for prosjektet er blant annet:

·         å skape gode kulturopplevelser for barnehagebarn og eldre innbyggere i kommunen gjennom deltagelse, opplevelse og læring – sammen og hver for seg.

·         å skape og etablere samarbeidsmodeller mellom kommunale/offentlige virksomheter og sektorer.

-Torsdag og fredag får vi besøk fra Kulturtanken med konserten «Duo – Juuhu og generasjonssang» med musikerne Gro Hansen og Dag Einar Eilertsen. Disse har lang erfaring med konsertering og kulturabeid med både små barn og eldre, sier Graftås.

Plan for konsertene:

Torsdag 7. november: Gjøsvika sykehjem/Stenbråttet barnehage på sykehjemmet:  

Fredag 8. november: Røros Sykehjem /Ysterhaagaen barnehage på sykehjemmet:

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk kulturskoleråd, Kulturtanken og Norsk senter for kunst og kultur i opplæringen. Nasjonal prosjektleder Ragnhild Bøhle er til stede på konsertene.

Fersk undersøkelse viser slurv med vinterdekk – Kan gi alvorlige konsekvenser

av

Pressemelding fra NAF:

For mange kjører med gamle dekk eller sjekker ikke dekkene godt nok før de legger ut på vinterveiene, viser en ny undersøkelse. – Mange vet ikke hvilken risiko de tar, og andelen som kjører på mer enn seks år gamle dekk er urovekkende høy, sier Camilla Ryste, kommunikasjonssjef i medlemsorganisasjonen NAF.

En landsrepresentativ undersøkelse utført av InFact på vegne av NAF viser at mange ikke sjekker alderen og tilstanden på dekkene de setter på:

  • 6,5 prosent ikke vet hvor gamle vinterdekk de kjører på
  • 8,2 prosent kjører på mer enn seks år gamle dekk.
  • Hele 28 prosent har ikke sjekket mønsterdybden på dekkene før årets vinter.

– Det er bekymringsfullt at så mange svarer at de ikke vet hvor gamle dekkene er, eller oppgir å slurve med å sjekke mønsterdybde, sier Ryste. – I verste fall kan det føre til ulykker med alvorlig utfall, fortsetter hun.

Billig livsforsikring

Statens vegvesens egne analyser av dødsulykker i veitrafikken viser at dårlige dekk eller hjul er den faktoren som oftest går igjen når det gjelder tekniske feil og mangler som har medvirket til ulykker. I 2018 var feil på dekk/hjul medvirkende årsak til utfallet i 11 av de 100 dødsulykkene på norske veier.

Vinterdekk skal ha myk gummiblanding, men med årene hardner gummien til. Da vil de gi dårligere veigrep selv om mønsterdybden er god. Hvor mange sesonger vinterdekkene holder vil bli påvirket ikke bare av hvor mye de er brukt, men også hvordan de er lagret og alderen.

– Det er veldig viktig å sørge for at dekkene du har på bilen er gode. Dekkene er fire håndflater som er den eneste kontakten bilen har med bakken. Så gode dekk er en billig livsforsikring, rett og slett, avslutter Camilla Ryste.

Tabeller:

Hvor gamle er vinterdekkene du kjører på?
Mindre enn 3 år67,1 %
3-5 år18,2 %
6-10 år6,6 %
Mer enn 10 år1,6 %
Vet ikke6,5 %
Har du sjekket mønsterdybden i dekkene før årets vintersesong?
Ja71,9 %
Nei28,1 %

Sjekk luftkvaliteten på Yr

av

Værvarslingstjenesten Yr utvider tilbudet til sine brukere. For første gang kan du sjekke den lokale luftkvaliteten hvor som helst i Norge – på Yrs nye nettsider, står det i en pressemelding fra Yr.

Varslingsmodellen er utviklet av forskere ved Meteorologisk institutt og viser den lokale luftforurensingen i nåtid og 24 timer framover. Det er særlig svevestøv og nitrogendioksid som forurenser lokalt.

– Modellen kombinerer værvarselet og utslipp for å beregne luftkvaliteten. Slik kan vi dekke hele Norge, ned til et så lite område som 50 meter, sier Bruce Rolstad Denby, seniorforsker ved Meteorologisk institutt.

Varselet vil kunne hjelpe spesielt sårbare grupper til å ta forhåndsregler, som eldre, gravide, barn og de med astma og luftveisplager.

Yr er Norges største værvarslingstjeneste og er et samarbeid mellom NRK og Meteorologisk institutt. Varselet blir først tilgjengelig på Yrs nye nettsider . I løpet av sesongen vil luftkvalitetsvarselet også slippes i Yr-appen.

– Vinteren er høysesong for luftforurensning, derfor passer det bra å lansere luftkvalitet på Yr nå. Hvis du skal ferdes ute er det ikke bare været som er relevant, men også kvaliteten på lufta du skal bevege deg i, sier Ingrid Støver Jensen, produktutviklingssjef for Yr.

Varslingstjenesten Luftkvalitet i Norge er utviklet av Meteorologisk institutt, Miljødirektoratet, Statens vegvesen Vegdirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Sammen utgjør de Luftsamarbeidet, et statlig samarbeid med et felles mål om bedre luftkvalitet i Norge.

Realitykjendis på Rørosbesøk

av

Realitykjendisen Kem Cetinay fra England og et tv-team fra ITV besøkte Røros for å lage innslag til det britiske svaret på God Morgen Norge, Good Morning Britain.

– Røros er en vakker liten snødekt by, og vi har hatt et par fine dager med god mat, gode besøk hos Rørosrein og Dølavollen kennel og alle har tatt utrolig godt imot oss, sier Will Thomas produsent i ITV.

ITV har rundt 1 million tittere daglig på sitt “Good morning Britain” som er ITV sitt frokostshow. Kem Cetinay vant det engelske realityshowet “Love Island” i 2017 og har vært engelsk kjendis siden.

Centinay og teamet besøkte Rørosrein, hadde byvandring på Røros og spiste lunsj på Kaffestuggu før de besøkte Kennel Dølanvollen for å lage innslag der realitykjendisen kjørte hundespann.

Maren Jervell Lund fra Innovasjon Norge var med som reiseleder på Norgesturen. De startet i Trondheim før de kom til Røros og skal videre til Bergen før turen går hjem til England igjen.

Innslaget fra Røros kommer på britiske tv-skjermer i løpet av november.

Bli med å redde en banan

av

– Bananer er den suverent mest populære frukten i Norge. Totalt sett spiser vi i snitt nesten 16 kg, altså over 90 bananer hver i året. Banan er lett å spise for både unge og gamle, men har begrenset holdbarhet. Resultatet er dessverre at for mange bananer ender som søppel. Det er ikke bra, men vi kan alle gjøre en innsats for å begrense svinnet, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Mye mat går til spille, både i butikk og hjemme på kjøkkenbenken i løpet av et år. Du trenger ikke bli dumpsterdiver for å bidra til å redde mer mat. Gjør som Noobwork lærte på Matsjokket i NRK, frys ned bananbiter og lag smoothie til frokost, før lekser eller spill eller til kveldskos.

10 ting du kan gjøre for å redde en banan

  1. Velg de single bananene i butikken
  2. Lag smoothie
  3. Lag smoothiebowle til frokost – en fantastisk start på dagen
  4. Spis en banan til kvelds – da sover du godt
  5. Knus bananer i havregrøten – da kan du droppe sukkeret
  6. Gled venner og familie med en banankake
  7. Lag bananpannekaker til helgefrokosten eller matboksen
  8. Modne bananer kan skrelles, deles i biter og legges i fryseren – lag nicecream
  9. Oppbevar bananene i romtemperatur 
  10. Ikke la epler og bananer ligge sammen – da blir bananene fortere brune

Se flere gode tips og oppskrifter på frukt.no.

Det perfekte mellommåltidet

Bananen er ferdig innpakket i naturlig emballasje, og passer veldig godt på farten. En vanlig banan med skall veier mellom 150 og 200 g. men selve frukten veier i overkant av 100 g. Den inneholder i underkant av 100 Kcal og er super mat både før og etter trening og når det blir langt mellom måltidene.

Mange har pannekaker til middag en gang i uken. Stek bananpannekaker om du har brune bananer. Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

Sunn og god

Banan inneholder vitamin B6, folat, kalium og fiber. Som en del av et sunt kosthold og en aktiv livsstil bidrar vitamin B6 og folat til å redusere trøtthet og slitenhet og bidrar til et normalt immunforsvar. De samme næringsstoffene bidrar også til å opprettholde normal psykologisk funksjon. Takket være kaliuminnhold, vil det å spise bananer bidra til å styrke musklene mens det fremmer raskere restitusjon etter en treningsøkt.

Hvor kommer bananen fra?

Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs ekvator både i Amerika, Asia og Afrika. Banan er en de viktigste artikler innen verdenshandelen med frukt. Norge har importert bananer siden 1905. Bananer høstes umodne og skipes i spesialskip til Europa. Deretter modnes bananen frem i egne bananmodnerier før de sendes på markedet i ulik modningsgrad.

Opplysningskontoret for frukt og grønt

Par på svindeltokt

av

I går var det et par på Røros, som skapte en del bry og irritasjon. Politiet kom i kontakt med de to, etter tips fra publikum om fyllekjøring. I ettertid viser det seg at de hadde mer fore her på Kobberberget.

Det var kl 14:30 politiet fikk melding om mulig ruskjøring i Røros sentrum. Politiet pågrep da en ruset mann i 30-åra bosatt på Østlandet, og ei kvinne som var med ham i bilen i Røros sentrum. Mannen ble fremstilt for lege. Han kjørte også uten gyldig førerkort. Begge i bilen er kjenninger av politiet.

Politiet har i dag kommet i kunnskap om at dette paret har forsøkt å ta ut klær på sportsforretninger i sentrum. Mannen har hevdet at han ønsker å starte et firma på Røros, og hadde behov for å ta ut klær til sine ansatte. Politiet har ikke fått melding om at de har fått ut noe klær. Det er også kjent at de har stukket av fra regninga på et overnattingssted, da de dro fra Røros.

Veterantog til julemarkedet

av

Lørdag 7. desember kommer Stålvogntoget med diesellokomotivet Di3 i spissen til Røros med gjester til julemarkedet.

– Dette er Norsk Jernbanemuseums Stålvogntog som vi kjører i samarbeide med museet og Jernbanemuseets Venner. Turen starter i Hamar lørdag 7. desember og går via Elverum til Røros, sier Mette Larsen markeds- & arrangementsansvarlig hos Norsk Jernbanemuseum.

Toget har avgang fra Hamar kl. 9.05 og retur fra Røros kl 17.30. Det er korrespondanse med tog Oslo/Drammen til/fra Hamar. Kafévogna er åpen på turen og det blir bl.a. salg av kaffe, og baguetter. Toget har 169 plasser. Det er kun påstigning på turen til Røros, og kun avstigning på vei tilbake til Hamar.

Sist veterantoget var på besøk her på Røros var den 20. september i år når toget markerte 50 årsjubileet til Norsk Jernbaneklubb.

Dette er den andre gangen veterantoget kommer til julemarkedet, i tillegg har Norsk Jernbanemuseeum kjørt til Rørosmartnan fire ganger med samme togsett.

NM i Rakfisk arrangeres for 15. gang

av

Førstkommende helg arrangeres NM i Rakfisk for 15. gang på Vauldalen Fjellhotell, som ligger ved svenskegrensa, øst for Røros.

Rakfisk er populær å spise på høst- og vinterstid over hele landet. Det er mange produsenter, og på Vauldalen Fjellhotell kårer en jury på seks den fisken de mener er Norges beste. Det konkurreres i to klasser: oppdrettsfisk og villfisk.

NM starter fredag 8. med tradisjonsrik kanefart til Volldalskoja. Smaksjobben for juryen starter lørdag formiddag, og under rakfiskgallaen om kvelden blir vinnerne presentert.

Rakfisken har særlig lange tradisjoner på Rørosvidda. Den ble ikke brukt bare som vintermat. Man spiste rakfisk også om sommeren. Alt på fisken ble brukt. Skinnet grillet man på glørne i ovnen og ble spist som snadder til grøten.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.