Slider

Atterljomen på Solheim Pensjonat

av

Lørdag 23. november skal Atterljomen spille konsert på Solheim Pensjonat. Felespillerne fra Lom er i disse dager aktuelle med nytt album «Tonar i tre». Bjørn Kåre Odde, Astrid Sulheim og Aslak Brimi gleder seg til å vise fram musikken på turneen de skal ut på i høst.

Tre år etter suksessen med albumet Atterljomen, som fikk Folkelarmprisen i
2016, er trioen med same namn nå ute med ei ny plate som inneholder
tradisjonsmusikk frå Ottadalen. De meritterte felespillerne fra Lom har tatt med
slåttekomposisjoner av 17 spelmenn i Lom og Skjåk som de har tolka og arrangert på sin
måte. Selv om dette strengt tatt er nyere komposisjoner, mener de likevel at slåttene er så
tradisjonelle i uttrykket at det like så godt kunne vært av et myke eldre opphav.


– Det å lage slåttar i tradisjonell stil har alltid vore vanleg i bygdene våre. Over tid har mange av desse slåttane vorte så integrerte i tradisjonen at ein mest ikkje tenkjer over at det er ein komposisjon. Det er noko av styrka til tradisjonsmusikken vår, og kanskje ei av forklaringane på det enorme repertoaret vi har i Ottadalen og Gudbrandsdalen, seier Aslak Brimi, årets vinnar av feleklassa på Landskappleiken i Vågå.


I tillegg til slåtter av eldre spelmenn, har medlemmene i gruppa laget hver sin slått spesielt til denne utgivelsen.


– Vi har gjort vårt beste for å la slåttane våre spegle det tradisjonelle uttrykket i distriktet
vårt. Eg har laga ein halling; Aslak har laga eit tonestykkje som munnar ut i ein suggererande springleik; og Bjørn Kåre har laga ein skikkeleg «groovy» reinlender, sier Astrid Sulheim.


Utvida trio
Det som kanskje skiller denne plata mest frå den forrige, er at trioen har fått med seg en
gjesteartist. Anders Löfberg frå Småland i Sverige bidrar med cello på fire runddansslåtter
som Bjørn Kåre Odde har arrangert ut for to feler, bratsj og cello.


– Sjølv om dette er ein tradisjonell, klassisk strykekvartettbesetning, mistar ikkje slåttane det folkemusikalske preget av den grunn. Måten eg arrangerar på og måten vi spelar det på sørger for det. Eg tykkjer innslaget av ein utvida trio med ein grom cello i botn kler plata godt, og gjer han meir variert og heilstøypt, sier Odde.


200 unike CD-cover
I tradisjon tro legger trioen ut på ein turné i forbindelse med plateutgivelse. De startet på
Lillehammer i stova til Camilla Granlien og Niels Røine onsdag 18. september. Videre har de
blant annet vært til Oslo og Gjøvik. Totalt skal de ha åtte konserter på øst- og vestlandet. Med seg i bagasjen har de det fysiske formatet av albumet, og denne gangen har de gjort seg ekstra flid i arbeidet med coveret.


– Det er ikkje berre tettvevd og spennande musikk dette, men også coveret blir noko
spesielt. Vi har latt kunstnarane i oss kome fram i andre former enn musikken: 200 av
platene har vi spesiallaga ved å trykke eigne tresnitt. Kvart cover er unikt og eit lite kunstverk i seg sjølv. Å lage ein leik er som treskjering. Tonene bukter og snirkler seg inn mellom hverandre i boger og linjer. Dei blir til roser av ulike slag og størrelser. Fargen og mønsteret i treet, sammen med sjølve skurden, gir mange dimensjonar. Verktøyet er fela, bogen og humøret. Det er som å skrive eit dikt med rytme og vers. Å finne retning og meining er målet, sier Aslak Brimi.

Ingen myk start

av

Det nye formannskapet på Røros er så vidt kommet i gang med sitt virke, og på torsdag venter ei massiv sakliste. Den kontroversielle saken om kjøp av Reiselivets hus kommer mot slutten på ei sakliste, som består av 43 saker.

De fleste sakene er valg av kommunens representant i forskjellige styrer, råd, utvalg og nemnder. På sakslista er det også en invitasjon til å sette punktum for Rådmannstittelen. I ny kommunelov er «kommunedirektør» tittelen på kommunenes øverste administrative leder. Rådmannen innstiller på at Røros kommune følger den praksisen. Dermed blir Kjersti Forbord Jensås både første og siste kvinnelige Rådmann i Røros.

Stiller spørsmål om kjøpet av Reiselivets hus

av

Rob Veldhuis (H) stiller flere spørsmål til ordfører Isak Busch angående kommunens kjøp av Reiselivets hus for 7,2 millioner.

Saken er en mange saker som skal behandles i formannskapet førstkommende torsdag, og  Veldhuis ønsker en presisering fra Busch angående fire punkter i saken.

– Etter at saken har kommet i media har jeg fått en del spørsmål fra innbyggere. Etter gjennomlesing av sakspapirene i helgen satt jeg selv også igjen med en del ting jeg lurte på. Og da er bare en ting som en folkevalgt skal gjøre, stille de spørsmålene til den som kan fremskaffe svarene og dette er ordføreren, sier Veldhuis.

Kjernen i spørsmålene fra Veldhuis går på økonomien og begrunnelsen av kjøpet fra Røros kommune. Blant annet etterspør han en objektiv takst over verdien på huset og en drifts – og vedlikeholdsplan de kommende årene som inkluderer utgifter. I tillegg etterspør han en utfyllende begrunnelse på hvorfor det måtte gjøres nødvendige grep fra Røros kommune for å sikre eierskapet til bygget, som det kommer frem i sakspapirene.

Veldhuis stiller også spørsmålet om det er lurt å bruke 7,2 millioner på en eiendom som skal finansieres med salg av kommunale eiendommer når en stor del av den kommunale eiendomsmassen er i så dårlig forfatning at den ikke kan brukes/leies ut.

Som vi skrev om tidligere, ble kjøpet vedtatt i et lukket kommunestyremøte den 26. september.

Rypefangsten ned 35% i Midt-Norge

av

I høst er fangsten av rype gått ned med 35% i Midt-Norge opplyser Statskog i en pressemelding.

Den største reduksjonen er i Sør-Norge. Men også flere andre steder i Norge er reduksjonen kraftig.

– Det er som forventet. Vi stengte populære områder i Sør-Norge og i Troms, fordi våre analyser tilsa at bestanden der ikke hadde et høstbart overskudd i år. Vi reduserte også jakttrykket i Midt-Norge. Dette gir et direkte utslag i fangsttallene, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Godt grunnlag for anslag

Jaktsesongen for rype starter 10. september. Sesongen varer ut februar i hele landet, mens jakta går fram til 15. mars i Finnmark, Troms og deler av Nordland. Erfaringstall fra tidligere år viser at 90 prosent av rypefangsten gjøres i perioden 10. september til 1. november.

– Dermed kan vi med ganske stor sikkerhet anslå den totale fangsten allerede nå, sier Breisjøberget.

Geografiske forskjeller

Slik ser trendene ut for jaktsesongen 2019-2020:

Troms – nedgang på 25 prosent

Nordland – uttak om lag som i fjor, eller en svak reduksjon

Midt-Norge – nedgang på 35 prosent

Sør-Norge – nedgang på 90 prosent

Tallene for de ulike regionene gjelder kun Statskogs egne jaktområder. Statskogs tilbud utgjør en langt større andel av det totale rypejakttilbudet i Troms og Nordland enn sør for Nordland.

Bakgrunn for regulering

Statskog ønsker å gi flest mulig jegere mulighet til å jakte innenfor rammen av bærekraftig forvaltning. Til grunn for reguleringene ligger beregninger fra taksering og høstingstall over tid.

– Tallene tyder på at forvaltningsmodellen vår fungerer etter intensjonen. Etter sesongslutt vil vi foreta en mer finmasket analyse av de enkelte lokale områdene, sier Jo Inge Breisjøberget.

Ligger an til det beste året i «propelltida

av

Røros lufthavns statistikk for oktober 2019 viser en måned om lag på nivå med fjoråret. I oktober 2019 fløy det 2307 passasjerer over Røros lufthavn, en liten nedgang på -1,8%.

For året 2019 tom. oktober har det fløyet 21479, det er hele 8,7% opp.

-Vi ligger an til å få det beste året i «propelltida», altså siden Braathens sluttet å fly på Røros. Det mest gledelige er regulariteten i oktober. Kun ett kansellert fly på hele måneden, sier Gudbrand Rognes som er Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP.

Til topps i Ottacup

av

Med de to Rørosingene Magnus Holden og Mathias Holm på laget, gikk Tolga/Vingelen G16 i dag til topps i Otta Cup. I finalen ble det seier 3-0 over Vestnes Varfjell. Før det hadde laget gått ubeseiret gjennom hele turneringen.

Røros IL har ikke et eget G16-lag for tiden, men Rørosguttene gjør seg bemerket i naboklubbene. I sommer spilte flere gutter fra Røros på Brekken sitt G16-lag i Norway cup.

Lovfest retten til et hjem!

av

Leserinnlegg fra Ivar Østby:

Som del av arbeiderbevegelsen, den samme arbeiderbevegelsen gruvearbeiderne en gang i tiden brukte som sitt vern mot undertrykkelse, anser vi historie som viktig. 


Med kunnskap om det som har skjedd, blir det mye enklere å legge grunnlaget for det man vil skal skje i fremtiden. Vi har sett at arbeiderbevegelsen trives best når man finner det felles grunnlaget som ligger i det å være “arbeider”. Om man jobber som snekker, kjøpmann eller lærer er nesten likegyldig, fordi vi mener den felles kjernen, nemlig arbeidet man gjør, er et samlingspunkt for mennesker. 


Nettopp derfor, på det grunnlaget av at man er arbeider, uavhengig av sektor og lønnsnivå, mener jeg det er vår gitte oppgave, som del av Arbeiderpartiet å finne løsninger som gagner fellesskapet som helhet. Det krever, tror jeg, at man er mer frempå enn kanskje er komfortabelt å være. 


Konsekvent, la Røros-AUF frem forslaget om å lovfeste retten til å eie bolig, på AUF i Trøndelags representantskap. 


Allerede før vi landet på dette som et forslag, var det Røros-AUFs mål å være et lokallag som kan fremme og gjøre store løft. Dette får vi til fordi vi har en over gjennomsnittet engasjert gjeng med ungdommer med forskjellige bakgrunner. Summen av disse delene er evnen til å forandre; et privilegium av de grader.


Derfor, når forslaget ble vedtatt overlevert til redaksjonskomitten til årsmøtet i AUF i Trøndelag, var det en seier. Vi hadde nettopp tatt det første steget mot et mål som våre forbilder også snakket om; “Hjem til alle”!  

Ivar Østby; Røros-AUF

Prislappen er 7 millioner

av

Prisen Røros kommune skal betale for Reiselivets hus er 7 millioner kroner. Det går fram av sakspapirene til torsdagens Formannskapsmøte, der huskjøpet står på sakskartet. Kommunestyret vedtok i et lukket møte 26. september å gi rådmannen fullmakt til å gå i forhandling med Reiselivets Hus AS om kjøp av eiendommen. Nå skal politikerne vurdere forhandlingsresultatet.

Forhandlingsmøte mellom kommunalsjef, næringssjef og økonomileder fra Røros kommune og de tre eierne i Røros Invest AS; Aren Holding med Arve Engen som styreleder, LJH Holding AS med Leif Jørgen Hovdahl som styreleder og SVS Holding med Svein Solberg som styreleder, ble avholdt 16.oktober. Solberg er også styreleder i Røros Invest AS. Han har åtte roller i norsk næringsliv, blant annet styreleder i Fjell-Ljom. Forhandlingene munnet ut i enighet om en avtale om salg av eiendommen til kommunen i tillegg til overdragelse av Røros kommunes aksjer i Reiselivets Hus AS til Røros Invest AS for kr. 1.

En tap – tapsituasjon

Reiselivets Hus AS har to eiere. Der er Røros Invest AS, med 65% og Røros kommune med 35%. Samlet innskutt aksjekapital var 2,6 millioner kroner. Denne aksjekapitalen var tapt ved utgangen av 2018, på grunn av fler års drift med underskudd. Mye av underskuddet kommer av ordinære avskrivninger og nedskrivning av byggets verdi. I regnskapet for 2018 er bygningens verdi satt til 6 millioner kroner, som er en million lavere enn fremforhandlet pris.

På den andre siden, vil kjøpesummen trolig ikke overstige Reiselivets Hus AS sin gjeld. Dermed vil trolig Røros Invest AS til tross for salget til en pris som er høyere enn egen verdivurdering, sitte igjen med et betydelig økonomisk tap til slutt. Selskapet gikk inn i prosjektet med 1.690.000,- kroner. Det meste av disse pengene vil være tapt når handelen er gjennomført.

Kostbart for kommunen

For Røros kommune er situasjonen at kommune betaler 7 millioner kroner for å få tilbake huset de en gang gikk inn med som aksjekapital. I tillegg må kommunen ut med 175.000,- kroner i tinglysingsavgift og dokumentavgift. Riktignok er huset nå i langt bedre stand, og har åpenbart en høyere verdi enn før satsingen sammen med Røros Invest AS. Utsiktene til inntekter på huset er ikke bedre nå enn tidligere. Sannsynligvis gjør mange ledige lokaler i sentrum at det vil være vanskeligere å få inn leieinntekter nå enn det har vært tidligere.

I sakspapirene til Formannskapet vurderes prisen som riktig i forhold til markedsverdien:

– Kostnaden på 7 millioner kroner er høy, men reflekterer en realistisk verdi på bygget i den stand det har i dag. Bygget er betydelig oppgradert i årene det er eid av Reiselivets Hus as, og fremstår i dag som funksjonelt og relativt godt vedlikeholdt.

Når det gjelder vedlikehold er ikke Rørosnytt kjent med at det er utført omfattende vedlikehold etter at huset ble pusset opp. Det har heller ikke vært nødvendig, siden det er gjort godt håndverk og benyttet gode materialer. Vedlikehold kan komme til å bli en betydelig utgiftspost for kommunen som eier av huset. Kommunen har allerede et stort etterslep på vedlikehold av sine hus.

Klamp om beinet

Da Røros kommune kom på ROBEK-lista, hadde det betydelig sammenheng med store investeringer. Da Røros kommune kom seg av lista på rekordtid, skyltes det i stor grad høy skatteinngang, og at investeringene stoppet opp. Nå er utsiktene ikke bare lyse. Regnskapet for andre tertial viser et merforbruk på åtte millioner kroner. Samtidig er kommunen i gang med store prosjekter innen eldreomsorg og barnehage, som skal betales over kommunebudsjettet de nærmeste årene. Oppkjøp av eiendom nå synes nokså risikabelt.

Kjøpet av Reiselivets Hus har vært koblet til salg av kommunale boliger, men denne sammenkoblingen kan synes noe konstruert. Det vil ikke være noe i veien for at kommunen selger unna boliger, uten å kjøpe Reiselivets hus. Pengene trengs til andre store prosjekter som er vedtatt.

Todelt motivasjon

Det synes å være en todelt motivasjon for at Røros kommune kjøper Reislivets Hus. I saksutredningen løftes den ene delen, som går på kommunal råderett fram:

– Det er i utgangspunktet uheldig at Røros kommune må kjøpe tilbake et hus som kommunen opprinnelig gikk inn med i et hovedsakelig privat eid selskap som kommunens andel av aksjekapital. Da det forelå en reell risiko for at bygget kunne falle utenfor kommunens kontroll, måtte det gjøres nødvendige grep for å sikre eierskapet til bygget. Det var flere grunner til at kommunal råderett over bygget er viktig:

– Eiendommen er bygget sammen med Ungdommens hus.

–  Eiendommen ligger i inngangen til Røros sentrum, og er en god plassering for turistinformasjonen som ligger der i dag.

–  Eiendommen ligger sentralt i sentrumsområdet som inneholder park, kulturbygg, og plassering av et fremtidig bibliotek.

–  Området eiendommen ligger i, er sentral i nylig vedtatt områdeplan sentrum.

Reiselivets hus er bygd sammen med lokalene Ungdomsklubben ligger i. Slik vil det være uavhengig av hvem som eier eiendommen. Utviklingen av naboeiendommene vil gå som planlagt uavhengig av hvem som eier Reiselivets hus. Når det gjelder turistinformasjonen og Destinasjon Røros sin plass i bygget ligger det en usikkerhet. En eventuell privat eier kan ha andre planer for bygget, men må forholde seg til inngåtte avtaler.

Den nye eieren vil uansett måtte forholde seg til gjeldende reguleringsplan, med betydelige begrensninger som ligger i det. En privat 100% privat eier ville kanskje ikke sluppet unne med å skifte ut vinduene, slik det ble gjort i Reiselivets hus. Kommunen har kanskje heller ikke utmerket seg som mye flinkere enn de private eierne i sentrum når det gjelder vedlikehold. Når det gjelder se to hovedmålsetningene for husene i sentrumsgatene, butikker på gateplan og boliger i de øvre etasjene, er nok ikke kommunen best i klassen.

Motivasjonen som ikke omhandles i sakspapirene kan være den viktigste. Reiselivets Hus AS har kommet opp i en prekær situasjon. Uten et salg av huset, synes det vanskelig å unngå konkurs. Et åpent salg, med en lavere kjøpesum, ville heller ikke redde selskapet. Konkurs i et delvis kommunalt eid selskap knyttet til et så viktig hus i sentrum er det trolig ingen som ønsker.

Når denne saken skal opp til behandling, er det ikke knyttet særlig stor spenning til hva som blir utfallet. Etter det Rørosnytt kjenner til, er handelen så og si i boks. Spenningen er knyttet til hva som skjer videre, både med Reiselivets hus og kommuneøkonomien.

Raasten Rastah filmfestival vel overstått

av

I denne helga ble den samiske filmfestivalen Raasten Rastah film arrangert på Stortstuggu.

I løpet av helga var det proppfullt av samiske filmer, samt filmer som tok utgangspunkt i andre urfolk. Filmfestivalens tema var «Vaajesth!», som betyr at man forteller sin egen historie, på sin egen måte, på sitt eget språk, med sine ord.

Filmfestivalen ble åpnet på fredag av den nye ordføreren Isak Veierud Busch. De fire sørsamiske ungdommene som jobber som «Gïeleviehkie/språkhjelpere» fikk også æren av å åpne festivalen.

Under filmfestivalen var det både barneprogram, spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer. Noen av filmene som ble vist er: «On Solid Ground, Indigenous Shorts», «Herdswoman», «Loosing Alaska», «Ailos Reise», «Halvt ditt og halvt datt» og «Før hun kom, etter han dro».

Et av festivalens store høydepunkter var på lørdag da det var førpremiere på den sørsamiske barneserien «Sööfe». Vi fikk se tre episoder av barneserien, som er spilt inn i rørossamisk område, med mange lokale skuespillere.

På lørdags kveld var det også arrangert konsert med Dj iDJa i Rammkjellar’n. Også i dag er det noen filmer som går på Stortstuggu.

Josef i Røros kirke

av

Forstkommende tirsdag, 12.november vises Josef – en bibelforestilling i Røros kirke. Josef
forrådt, sviktet og fengslet. Drømmeren Josef reddet verden fra sultkatastrofen og fant tilbake til sine egne.

Fortelling ved Helga Samset, trompet, sang, lydlandskaper er ved Jonas Kilmork Vemøy.
Forestillingen bygger på fortellingen i Første Mosebok 37-50

Det er gratis adgang, men mulighet til å gi en pengegave til arrangementet ved utgangen. Arrangør er Den norske kirke, Røros og Røros fortellerscene.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.