Slider

Elon har blitt større

av

Elon Røros utvidet lokalene sine med 100 kvadratmeter og åpnet ny butikk den 8. november. Endringen i areal vil føre med seg et større sortiment og nye varegrupper.

– Det var ledige lokaler ved siden av oss, og da fikk vi en avtale om å leie det av Coop Midt-Norge. Grunnen til det er at vi ønsker å utvide sortimentet vårt, og bli mer en fullsortimentsbutikk, sier Per Brende daglig leder for Elon Røros.

Brende sier at de på sikt skal inn med varegrupper som det ikke finnes mye av på Røros, men vil ikke være helt konkret på hva slags varegrupper det dreier seg om enda.

– Vi har startet opp med varmepumper og den biten der. I tillegg vil det komme en del andre nyheter etter hvert. Blant annet begynner vi med kjøkkeninnredninger når vi gjør de større endringene i butikken over nyttår, sier han.

Brende er veldig glad for både hyttefolket og de fastboende er flink til å bruke lokale butikker, og at de prøver å justere sortimentet etter hva slags ønsker kundene har.

– Håpet er at kundene merker forskjell ved at butikken blir mer innbydende og at vi får et større lokale, og et bredere spekter med varer. Det er egentlig det det handler om. Vi må være et reelt alternativ for de som handler på internett, sier han.

Brende sier at juleutstillingen kom på plass samtidig med nyåpningen den åttende november.

– Vi markerte åpningen i november med juleutstillingen og det som vil skje videre er at vi kommer med en nyåpning av butikken på nyåret, og da vil det være snakk om enda større endringer, sier han.

Manns Minne 5 Kvinnes minne

av

I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program forteller Randi Bakken Aas om livet i gatene da det bodde mer enn 100 barn der. Gunnar Ruglsjøen er også med i programmet.

Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!

Et flott sykehjem

av

Ordfører Isak V Busch roste de ansatte, og virksomheten ved Gjøsvika sykehjem, i sitt svar på en interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik (V) i kommunestyret i går kveld. En interpellasjon er et begrunnet spørsmål til ordføreren, som kan ende i et vedtak, dersom ikke ordføreren eller en tredjedel av kommunestyret ikke motsetter seg det. Et enstemmig kommunestyre vedtok å be om en utredning om situasjonen, framlagt i kommunestyrets aprilmøte.

I interpellasjonen belyste Gjelsvik problemene med arbeidsmiljøet ved Gjøsvike sykehjem, og spurte blant annet om de pårørende var orientert om dette. Gjelsvik krevde også svar på hva kommunen har gjort for å bedre forholdene.

Her er svaret fra Isak V Busch i sin helhet:

Gjøsvika sykehjem er et flott sykehjem som leverer gode tjenester til brukere og beboere, som både ansatte og Røros kommune har god grunn til å være stolt av. Vi har ansatte og ledere med god kompetanse og med et stort hjerte for pasientene på Gjøsvika. 

Gjøsvika sykehjem er en stor virksomhet med 70 ansatte. At det kan oppstå utfordringer i arbeidsmiljøet og også konflikter, er naturlig, men selvfølgelig uheldig. Siden våren og sommeren er vi kjent med at det har vært utfordringer I arbeidsmiljøet, som raskt har blitt forsøkt tatt tak i. Likevel ser vi at dette ikke har vært tilstrekkelig og vi har derfor koplet på ekstern bistand for å bistå oss videre.

Over tid har Gjøsvika sykehjem hatt et høyt sykefravær, med lavere sykefravær i perioder. Det høye sykefraværet er ikke heldig, verken for den sykemeldte selv, pasienten eller driften av Gjøsvika. Det er jobbet systematisk og målrettet med oppfølging av de sykemeldte. Vi jobber også med tiltak for et lavere sykefravær generelt. Gjøsvika sykehjem har hatt en positiv utvikling i sykefraværet de siste månedene.  Dersom trenden fortsetter vil de ha en markant nedgang fra samlet fravær i 2018 – 17,07%. Antatt fraværsprosent for 2019 er på 15,67%. Vi har de siste månedene blitt gjort kjent med at en del av sykefraværet kan knyttes til utfordringer i arbeidsmiljøet. Dette skal vi ta på største alvor.

Et høyt sykefravær over tid fører til innleie av vikarer, samt at faste ansatte tar ekstravakter. Det må nevnes at det ikke er riktig at det er lyst ut stillinger som tilkallingsvikarer. De som jobber som tilkallingsvikarer har helgestillinger og dermed en fast deltidsstilling. Små stillinger er noe vi i størst mulig grad ønsker å unngå og er noe vi jobber med i forbindelse med heltidskulturarbeidet i kommunen. Jeg er glad for at Venstre også tar til orde for en satsing på økt grunnbemanning. Da vet jeg at det er et bredt flertall for dette i kommunestyret.

Vi hører den siste tiden at Gjøsvika sykehjem ofte blir omtalt i negativ sammenheng i Rørossamfunnet. Det er veldig beklagelig. Ansatte gir uttrykk for at de syns det er ubehagelig at deres arbeidsplass blir utsatt for negativ omtale og ønsker å verne om sin arbeidsplass.

Som ordfører har jeg stor medfølelse med de ansatte ved Gjøsvika sykehjem, som i tillegg til å ha en krevende situasjon på jobb opplever ubehaget ved at deres arbeidsplass blir omtalt i negativ sammenheng ute blant folk.

La det være helt klart at jeg som ordfører ønsker de beste arbeidsforhold for kommunens ansatte, og de beste tjenester for kommunens innbyggere. Selv om noen kanskje ønsker det, har verken jeg som ordfører eller dere som kommunestyremedlemmer anledning til å innta rollen som saksbehandler i en såpass sammensatt sak som dette. Vi kan komme med våre klare bestillinger til administrasjonen, og påse at de blir oppfulgt. Det har vi også gjort i denne saken, og vi venter nå på at tiltak kan komme skikkelig i gang. Jeg vil forsikre kommunestyret, de ansatte ved Gjøsvika og befolkningen forøvrig om at ordfører kommer til å følge denne saken tett. Dette er rådmannens ansvar, og jeg har tillit til rådmannen på at dette arbeidet følges opp på en god måte gjennom de tiltak som er iverksatt og jeg vil ha tett dialog med rådmannen om dette framover.

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

De tiltak som er satt i verk, har jeg god tro på at vil fungere. Med en tett dialog og samarbeid med ledere, tillitsvalgte og verneombud, legges et godt grunnlag for en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. En varig endring og utvikling av kulturen, er noe som vil kreve tid og innsats fra både ledere og ansatte, tillitsvalgte og verneombud.  Røros kommune har gode strukturer og rammer, som gjør til at man har de beste forutsetninger for å lykkes. Arbeidsgiverstrategien, delegeringsreglementet og kommunikasjonsstrategien er gode eksempler på dette.

Likevel er det slik at det noen ganger kan være klokt å be om bistand utenfra. I denne saken er det vurdert at det er hensiktsmessig. Til dette har vi søkt om eksterne midler fra KS.

Det er også gjort nylige tiltak for å øke ledertettheten, derfor har vi nå to avdelingsledere på Gjøsvika sykehjem og en virksomhetsleder for Røros og Gjøsvika sykehjem. Dette har jeg tro på at vil gi ansatte en tettere oppfølging enn før.

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?

Det er ikke gjort noen grep for å orientere de pårørende om situasjonen. Det er ingen konkrete ting som tyder på at arbeidsmiljøet ved Gjøsvika har gått utover pasientene.  Det er imidlertid uheldig for demente med stor utskifting av personale, da de har behov for kontinuitet i tjenesten. Kommuneoverlegen har sammen med tilsynslegen, vurdert at pasientene får de tjenestene de har krav på, men kan ikke garantere at arbeidsmiljøet preger beboerne. Det foreligger ikke økning i antall avvik/uønskede hendelser på Gjøsvika sykehjem i denne vanskelige perioden. Ansatte er opptatte av å utføre sin jobb, som handler om å skape en god hverdag for pasientene på sykehjemmet. Ordføreren har selv mottatt henvendelser fra pårørende som uttrykker forbauselse over det som nå har kommet frem og har gitt utrykk for at de er svært fornøyd med den jobben de ansatte ved Gjøsvika sykehjem gjør.

3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Gjennom tertialrapporteringene gjennom året, er utvikling av den økonomiske situasjonen til Gjøsvika sykehjem, fremmet i sak til kommunestyret. Merforbruket kommer i hovedsak av vikarutgifter og overtid knyttet til sykefravær. Det blir gjort flere tiltak for å minske overforbruket så mye som mulig. Det ligger an til et merforbruk på mellom kr. 1,5 – 1,7 millioner. 

Ordfører Isak V Busch

Spenstig julepynt

av

Fagmøbler Røros satser på annen julepynt i år enn tidligere. Det er daglig leder, Endre Tamnes Sandbakken som har vært på handel, og han kom tilbake til butikken med spenstig julepynt. Han håper at julepynten som er annerledes havner i mange hjem på Røros.

Spennende julepynt hos Fagmøbler Røros

– Sammenheng mellom ytringsklima og sykefravær

av

Venstre med Per Arne Gjelsvik er bekymret for situasjonen på Gjøsvika sykehjem og fremmet i kveld en interpellasjon til ordfører Busch og kommunestyret angående situasjonen.

Gjelsvik sier at situasjonen går ut over pasientene og at saken burde kommet opp i kommunestyret for lenge siden.

– Situasjonen med konflikter mellom ansatte og stort sykefravær gjør at det er fare for behandlingen av de demente beboerne. Det er utenkelig at situasjonen ikke rammer behandlingen av våre svakeste innbyggere, sier han.

Per Arne Gjelsvik intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Vi omtalte situasjonen på Gjøsvika tidligere i sommer, og nå har kommunestyret med et forslag fremmet av Gjelsvik vedtatt at ordfører Busch skal gi en redegjørelse for de tiltakene som har blitt satt inn, og effekten av dem på aprilmøtet i kommunestyret.

Busch kom med et lengre svar på interpellasjonen fra Venstre, og dette svaret vil bli omtalt i en egen sak.

Mot kjøp og hemmelige dokumenter

av

Høyre og Rob Veldhuis fremmet flere forslag i kommunestyret i kveld mot kommunens kjøp av reiselivets hus og hemmeligstemplingen av saksdokumentene.

– Kommunens innbyggere har rett på å vite hvordan kommunens penger blir brukt, sier Veldhuis.

Rob Veldhuis intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Veldhuis sier at det faktum at man har dokumenter i saken unntatt offentligheten er uheldig og fremmet ønske om at saksdokumentene skulle bli gjort offentlig.  Kommunedirektør Kjersti Jensås kunne ikke tillate dette.

Rob Veldhuis og Høyre fremmet i kveld også to andre forslag i forhold til saken om Reiselivets hus. Det ene forslaget gikk på å utsette behandlingen av saken, og det andre forslaget gikk på at Røros kommune skal selge reiselivets hus innen 1. januar 2021.

Begge forslagene ble nedstemt.

Hyggelig med ny nabo

av

I det samme bygget som Fagmøbler Røros åpnet i dag Apotek 1 Røros. Fagmøbler og apoteket har felles inngang. Daglig leder hos Fagmøbler Røros, Endre Tamnes Sandbakken er glad for å ha fått apoteket som nabo.

Foto: Tove Østby

Et spleiselag for å sikre Julemarked Røros

av

Næringslivet på Røros ser på julemarkedet som et så viktig tiltak for regionen og Røros som merkevare, at de går inn med økonomisk støtte for å holde det gående. 

Reiselivssjef Tove Martens er tydelig på ringvirkningene julemarkedet har for både overnatting, servering og handel. Utfordringen for arrangøren er imidlertid at det ikke står seg økonomisk slik det er i dag uten at handel og øvrig næringsliv slår ring om arrangementet.

-Dette handler om å sikre julemarkedets fremtid. Hvis det ikke er økonomisk bærekraftig, må vi i ytterste konsekvens ta inngangspenger, og det ønsker vi absolutt ikke, sier julemarkedsansvarlig, Lillian Sandnes.

Sammen om finansering

Julemarked Røros har nå alliert seg med flere aktører i næringslivet på Røros, og felles for disse er at de ser hvor viktig julemarkedet er for å opprettholde et levende sentrum året rundt, og at det tiltrekker seg oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Handelsstanden har alltid bidratt med en egenandel for å finansiere arrangementet. Men i takt med at Julemarked Røros har vokst i omfang og popularitet, må sterkere krefter til for å dekke utgiftene og sikre den videre utviklingen. 

-Rørosbanken, Ren Røros og Coop Midt-Norge er tre aktører som er svært bevisste sitt samfunnsansvar. De ønsker å bidra til lokal verdiskaping og har derfor valgt å gi et solid beløp til arrangementet gjennom lokalverdi.no, sier Tove Martens.

Rørosbanken har også tidligere sponset julemarkedet, men i år byr de på en folkefinansieringstjeneste gjennom sitt lokalverdiprogram, der de selv stiller med 50.000 kroner. Ruller det inn penger fra andre gjennom lokalverdi.no, stiller banken med ytterligere 50.000 kroner.

-Rørosbanken er glad for å kunne ta i bruk lokalverdi.no som gir lag, foreninger og gründere mulighet til å samle inn penger til sine gode prosjekter. Julemarked Røros er det første vi lanserer i denne portalen, sier Ingrid Svendsen i Rørosbanken.

Julemarkedet er viktig for næringslivet

Henriette Dahl, senterleder ved Domus Røros understreker at dette er et bidrag fra Coop Midt-Norges sine butikker på Domus kjøpesenter og Prix. 

-Vi er svært glade for at det arrangeres et julemarked på Røros. Vi som jobber på Domus ser frem til arrangementet, det er både hektisk og artig! Vi vil gjerne være med å bidra til den fortsatte utviklingen av Julemarked Røros, sier hun. 

Arnt Sollie er direktør for Ren Røros, og går inn med 50.000 kroner til Julemarked Røros. Han begrunner støtten i at julemarkedet er et av Europas beste, og at Destinasjon Røros gjør mye for å løfte Røros som sted og merkevare.

-Det er viktig for næringslivet i regionen, og da må vi være med og dra lasset. Dette er vår måte å gi tilbake til kommunen og lokalsamfunnet på, slik vi også gjør i andre sammenhenger. Denne gangen er vi glade for å kunne bidra til å sikre Julemarked Røros, sier Sollie.

Du kan lese mer om lokal verdiskaping på www.lokalverdi.no

Utvidet skjenketider i jula

av

Kommunestyret vedtok i kveld utvidede skjenketider i jula for utesteder tilknyttet Bergstadens hotell på Røros.

Søknaden som ble behandlet i kveld inneholdt spørsmål om utvidet skjenking både under julemarkedet og i selve jula. På grunn av en saksuttalelse fra politiet på Røros landet man på et nei til utvidet skjenking under julemarkedet.

– Utalelsen som kom fra politiet er verdt å merke seg. Vi har en rusplan men dette bare sklir ut, sa Reidun Roland. Hun lanserte et endringsforslag der det blir sagt nei til begge søknadene.

Saksopplysninger: 
Kommunen har mottatt to søknader fra Bergstadens hotell om utvidet skjenketid i to perioder i desember 2019.

Saksvurdering: 

Søknadene er oversendt NAV og politiet for uttalelse. NAV har ingen innvendinger på at søknadene kan innvilges. 

Politiet stiller seg negativ til begge søknadene om utvidet skjenketid. De skriver at julemarkedet vokser fra år til år, at overnattingstedene på Røros er fulle, og at politiet ikke har noen økt beredskap disse dagene. Den økte tilstrømningen til Røros disse dagene skaper nok utfordringer i seg selv. Om utvidet skjenking i perioden 23.12.19-31.12.19 skriver de at å innvilge søknaden på bakgrunn av at juledagene er en enkeltanledning vil være å feiltolke alkoholloven. I alkoholloven § 4-4 og § 1-6 defineres «enkelt anledning» som å være «en bestemt anledning».

Vedtak/Innstilling: 

1) Søknad om utvidet skjenketid under julemarkedet 2019 avslås med bakgrunn i politiets uttalelse, og for å støtte opp under merkevaren Røros julemarked. 

2) Søknaden om utvidet skjenketid av alkohol i klasse 1, 2 og 3 frem til kl. 2:00 i perioden 23.12 – 31.12 innvilges. Søknaden gjelder for stedene Skanckebua bar og restaurant (Kjerkgata 48), Hiortpuben og Peder Hiort Mathus (Osloveien 2), NyeNilsenhjørnet (Osloveien 2) og GamleNilsenhjørnet, spiserestauranten, Barny og møterom på hotellet (Osloveien 2). Kommunen minner om at alkohollovens øvrige bestemmelser overholdes.

Ordfører Isak Busch fremmet et endringsforslag i formannskapet 14.11 som gjorde at punkt to ble utvidet til å gjelde hele perioden i jula, i stedet for for 29.12 – 31.12 som var foreslått i utgangspunktet. 

Endringsforslaget fra Reidun Roland som gikk på nei til begge søknadene fikk to stemmer fra Reidun Roland og Per Arne Gjelsvik, ergo ble det ikke vedtatt.


Nå er hun kommunedirektør

av

Kommunestyret vedtok i kveld en endring i tittelen for Kjersti Forbord Jensås.

Heretter er det ikke rådmann, men kommunedirektør som gjelder. Bakgrunnen for endringen er blant annet den nye kommuneloven der tittelen “kommunedirektør”  er navnet på kommunens øverste administrative leder.

Saksopplysninger: 

I ny kommunelov er tittelen «kommunedirektør» navnet på kommunenes øverste administrative leder (§ 13-1. Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver). KS (kommunenes sektororganisasjon) bruker kun tittelen kommunedirektør etter denne lovendringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppfordrer kommunene sterkt til å erstatte den gamle rådmannstittelen med «kommunedirektør», som er en kjønnsnøytral tittel.

Vedtak/Innstilling: 

Røros kommune bruker tittelen «kommunedirektør» på kommunens øverste administrative leder.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.