Slider - Rørosnytt.no

Medhold i klager

torsdag, 14 november 2019, 14:51torsdag, 14 november 2019, 13:52 av Tore Østby

Røros Røde Kors Hjelpekorps (RRKHK) og Langen Gjestegård får tilgivelse for henholdsvis manglende rapportering og sen søknad. Begge de to har fått avslag på leiekjøring i utgangspunktet, men Formannskapet har i dag gitt de to medhold i klager.

RRKHK har ikke rapportert for sesongen 2019/20. Rapportering er i følge sakspapirene etterspurt skriftlig flere ganger, uten at kommunen har mottatt rapport. I saksutredningen heter det at det følgelig er vanskelig å vurdere om RRKHK har et reelt behov for å inneha leiekjøringsløyve.

Langen Gjestegård sendte sin søknad etter fristen hadde gått ut, og søker ble derfor i først henvist til å søke igjen neste runde. Administrasjonen hadde innstilt på å gi Langen Gjestegård medhold i sin klage.

Ordfører Isak V. Busch foreslo å gi RRKHK løyve til leiekjøring for ett år, med en presisering på kravet om rapportering. Forslaget ble vedtatt mot en stemme.

Blir kommunedirektør

torsdag, 14 november 2019, 13:33 av Tore Østby

Formannskapet har i dag enstemmig vedtatt å vrake rådmannstittelen, og gå over til den kjønnsnøytrale tittelen Kommunedirektør. Kjersti Forbord Jensås ble dermed Røros kommunes siste rådmann, og hun blir kommunens første Kommuneirektør.

I ny kommunelov er tittelen «kommunedirektør» navnet på kommunenes øverste administrative leder (§ 13-1. Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver). KS (kommunenes sektororganisasjon) bruker kun tittelen kommunedirektør etter denne lovendringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppfordrer kommunene sterkt til å erstatte den gamle rådmannstittelen med «kommunedirektør», som er en kjønnsnøytral tittel. Kommunene står likevel fritt til å velge om de vil ta i bruk tittelen.

Språkrådet anbefaler bruk av kjønnsnøytrale titler, og likestillingsombudet uttaler at fjerning av kjønnsbestemte titler vil være et naturlig likestillingsfremmede tiltak. Kjønnede yrkestitler kan slå uheldig ut i valg av yrke. Titler med endinger som -mann, -kvinne, -pike, -søster, -mor kan gjøre det vanskelig å se for seg selv i ett yrke. I forrige kommunelov ble derfor tittelen «administrasjonssjef» brukt om rådmann/komunnedirektør.

Vil bygge sammen med sykehuset

torsdag, 14 november 2019, 13:09 av Tore Østby

En fagrapport etter ei mulighetsstudie for fremtidens legesenter ble i dag lagt fram for Formannskapet. En av konklusjonene i rapporten, er at nytt legesenter bygges sammen med St. Olavs hospital. Det innebærer også at lokaler for ambulanse legges i samme bygg.

Kostnadene for et nybygg er planlagt tatt inn i budsjettprosessen våren 2020.

Her er punktene Formannskapet vedtok i dag.

Kommunestyret tar fagrapporten om «Fremtidens helsetjenester på Røros» til orientering.
Rådmannen utreder de økonomiske konsekvensene av anbefalingene i fagrapporten som legges fram som en egen sak i forkant av budsjettprosessen våren 2020. Fagrapporten og den økonomiske utredningen skal inngå i vurderingsgrunnlaget for utviklingen av nytt helsebygg og innhold i tjenestene.
Rådmannen bes utarbeide forslag til intensjonsavtale med St. Olavs som omhandler bygging og drift av arealer for sambruk og arealer for St. Olavs eget bruk av arealer, som blant annet lokaler for ambulanse.
Rådmannen bes komme tilbake med en sak til kommunestyret innen 30 september 2020, der omfanget av et byggeprosjekt og fremdriftsplan for prosjektet legges fram.

Her er hovedpuntene i rapporten etter mulighetsstudien:

➢ Det må utarbeides gode planverk for alle helsetjenestene, både på overordnet nivå og for hver virksomhet. Det må defineres klare mål, og i hvilken retning tjenestene skal utvikles i fremtiden.
➢ Det anbefales interkommunale helsetjenester, for å sikre større fagmiljø, mindre sårbare tjenester, og bedre kvalitet på tjenestene.
➢ Det må tilrettelegges for økt samhandling innen de ulike tjenestene i Røros kommune, men også med andre helseaktører som Røros sykehus, SANKS, BUP osv. Dette vil gi kompetanseoverføring, bygge fagmiljø og gi bedre kvalitet på tjenestene.
➢ Det anbefales å utrede hvorvidt noen av tjenestene bør organiseres sammen, slik som tjenester for barn, tjenester for læring og mestring, og tjenester for psykisk helse/rus.
➢ Det anbefales at mange av tjenestene samlokaliseres, da dette vil styrke samhandling og bedre tilgjengeligheten for brukerne.
➢ Avdeling for psykisk helsevern anbefales styrket, spesielt tilbudet til sårbare pasientgrupper som har behov for helsehjelp utenfor vanlig kontortid, samt et verdig botilbud.
➢ Fastlegetjenesten må styrkes for fremtiden, og ventetiden på legetime må reduseres. Til dette kreves flere leger, kortere pasientlister og kommunalt ansatte leger.
➢ Helsevaktbilen anbefales videreført i daglig drift, da denne tjenesten har gitt god beredskap i Røros kommune.
➢ Det bør satses mer på forebygging, folkehelse og læring og mestring. Dette anbefales organisert under et frisklivs-, lærings og mestringssenter.
➢ Det anbefales å styrke samarbeidet mellom Røros kommune og frivillige organisasjoner, idrettslag og brukerorganisasjoner.
➢ Det anbefales å ytterligere styrke samarbeidet med St. Olavs hospital avd. Røros sykehus.

Bakgrunnen for mulighetsstudiet er at Røros kommune skal få godt utgangspunkt for gode primærhelsetjenester. Det planlegges i et perspektiv på 40-50 år fremover, og det tas høyde for økt belastning av helsetjenestene. Bedre organisering, samlokalisering og interkommunale tjenester kan være viktige grep å ta, som kan legge til rette for større fagmiljø, styrke kvaliteten på tjenestene, og også gi en effektiviseringsgevinst i form av færre administrative stillinger, deling av arealer, funksjoner og utstyr.

Mange viltpåkjørsler

torsdag, 14 november 2019, 7:41 av Tore Østby

De siste dagene er det påkjørt mye vilt i Trøndelag. Politiet går ut og oppfordrer bilistene om å kjøre forsiktig. De fleste rapportene går på elg, hjort og rådyr. På Rugldalen er det mye rein i veibanen.

– Det er mørkt ute, snøen er like glatt som i fjor og dyrene kommer plutselig ut i veien. Så kjør forsiktig! skriver politiet i Trøndelag på Twitter.

Kveldstur i måneskinn

onsdag, 13 november 2019, 22:37 av Tove Østby

Fullmånen lyste over Bergstaden i kveld. Her er glimt fra en kveldstur i måneskinn.

Varm kveld på Kølplanken

onsdag, 13 november 2019, 22:20 av Tove Østby

Det er en varm novemberkveld på Kølplanken i kveld. Der brennes det kalk til istandsettingen av muren på Hyttstuggu. Kalkovnen ble tent i går, og skal brenne i to døgn. Da Rørosnytt var på besøk, var det håndverker Ole Bekkos og byggningsantikvar Kolbjørn Vegar Os som var fyrbøtere. Det var en nydelig kveld. Både kalkovnen og fullmånen lyste opp Kølplanken-området.

I kalkovnen brennes skiferstein som inneholder kalk. Det er en stein som ble dannet under havnivået for mange millioner år siden. Steinen finnes lokalt ved hoppbakken på Tolga. Der er det tatt ut stein til bl.a. Røros kirka. Det ble tatt ut 1000 lass med stein som ble brent på Røros til bruk i kirka.

På Kølplanken brennes det i ei kalkmile, basisvarianten av hvordan de har brent en gang i tiden. Hele steinen skal komme opp i 850 – 900 grader. Det tar litt tid å få gjennomvarm stein til så høy temperatur. I to døgn blir det fyrt natt og dag. Fyringsvaktene dytter på med furu og bjørk. Det er kontinuerlig jobbing med å få glødene til å friske opp. Utover kvelden og natten har fyringsvaktene seks timers vakter.

Det går med noen favner med ved til brenningen. Det fyres med ved fra ryddearbeid som har vært rundt Olavsgruva, og på Storwartz. Det er også noen rester etter rydding av stokker.

– Det er kulturlandskapsbjørk. Det er kobberverkets kulturlandskap som vi prøver å opprettholde, sier Kolbjørn Vegar Os .

Kalkmilen på Kølplkanken er ei forholdsvis lita kalkmile, av brenningen blir det toppen 1,5 kubikk med kalk. Det trengs ikke så mye kalk til Hyttstuggu, men det er kunnskapsbygging å ta hele prosessen.

– Husene uten kunnskap er ikke så interresante. Det er det å kjøre hele runden, å lage og bearbeide materialet på tradisjonelt vis en gang i blant, som er interessant. Det gir oss kunnskap. Kjører du to kubikk kull i fra Femunden til Røros i 4-5 dager så skjønner du litt av hvor stor betydning det kullet hadde for produksjon av kobber. Litt av det samme blir det med bygninger også. En gang i blant, tas hele prosessen med å felle tre eller ta opp stein i fra bakken og brenne, det er interessant, sier Os.

Prosjektet med Hyttstuggu skal ferdigstilles neste sommer. Det er noe arbeid som kan gjøres inne i vinter dersom de holder det varmt, men kalken trenger litt varme i været. Derfor må den jobben gjøres når årstiden tillater det.

Kalkbrenninga på Kølplanken er åpen for alle, så det er åpne porter i begge ender.

Gleder seg til semifinalen

onsdag, 13 november 2019, 15:47 av Tove Østby

Førstkommende fredag deltar Peder Angel Lundquist Langen i semifinalen i Norske Talenter på TV2. I dag reiste han og faren til Oslo for å slappe av på hotell, før det blir full jobbing på torsdag og fredag i forbindelse med semifinalen.

Peder Angel forbereder seg til semifinalen med å synge litt, og øve på sangen som han skal fremføre i semifinalen, som blir sendt direkte på TV2. Han får også høre fra TV-crewet hva som skal foregå.

– Det er ganske strengt. Alt må gå perfekt, sier Peder Angel.

Han kjenner noen av de andre deltaskerne som er med i fredagens semifinale. Han møtte dem på dommerutvelgelsen, men noen har han aldri møtt, bare sett dem på TV.

Peder Angel håper at han går videre fra semifinalen til finalen.

– Men dersom jeg ikke gjør det, så er det fortsatt en stor seier å komme seg inn til semifinalen. Det er stort, sier Peder Angel, som har fått mye respons etter at han gikk videre til semifinalen. Han er takknemlig for at folk støtter ham, og er glad for at han har kommet så langt.

– Jeg kommer til å storkose meg på scenen på Telenor Arena. Jeg kommer til å elske det, sier Peder Angel. Han er glad for at folk endelig kan få lov til å stemme på han, for å sende ham til finalen.

Premiere på Netflix-serie på Nilsenhjørnet

onsdag, 13 november 2019, 14:42 av Tove Østby

Torsdag 5. desember blir det ‘spark—in’ og premiere på Hjem til Jul på Nilsenhjørnet. Premieren er på ettermiddagen på åpningsdagen til årets Julemarked, 5. desember. Her blir det mulighet til å se de to første episodene av Hjem til jul. Her skal det lages et snø-amfi og ha en felles visning med høy julestemning og lav glam-faktor.

Hjem til jul

Hjem til jul er en serie på seks halvtimelange episoder med Ida Elise Broch i hovedrollen som Johanne. Det er en romantisk dramakomedie hvor hovedpersonen står mellom sine egne ambisjoner for livet og de sosiale forventningene til partner og barn. Johanne gir seg selv 24 dager på å finne en kjæreste som hun kan ta med seg hjem til jul. Serien har premiere på Netflix 5. desember.

Derfor valgte de Røros

Det knytter seg store forventninger til serien. Produsent Anders Tangen er spent på mottagelsen, men mener at serien vil kunne treffe et bredt publikum. Alle som ser på Love Actually før jul, vil også kunne se på Hjem til jul og kose seg minst like mye.

Tangen sier videre at Røros ble valgt som location fordi Bergstaden har en av de hyggeligste handlegatene i landet. Det gikk svært kort tid fra Netflix bestemte seg for at de ville ha serien, til produksjonsselskapet hadde opptaksstart. Dermed var det viktig å finne et sted som både hadde snø og kulde. Under opptak opplevde de likevel seks varmegrader og snø som smeltet i rekordfart. Så redningen ble hjelp fra Røros flyplass – de kjørte snø fra flyplassen til gata og sikret julestemningen.

Tangen sier de ble godt tatt imot av både næringssjef, reiselivssjef og butikkeiere på Røros, og han tror det kan være lettere å få hjelp fra folk på et lite sted enn det de opplever på større steder. Alle butikkene tok frem sin fineste julepynt og kommunen satte opp julegrana, og resultatet får vi se snart.

Handlingen er lagt til en fiktiv by i Norge, men det var viktig at stemningen på Røros skulle matche opptak fra Kampen i Oslo, sier Tangen. Dette er en serie som skal ut i verden, og da vil turister gjerne se noe med egenart. Og det finner vi på Røros, avslutter produsent Anders Tangen.

Se hjem til jul – teaser

Tilsyn fra Fylkesmannen på Røros skole

onsdag, 13 november 2019, 12:58 av Iver Waldahl Lillegjære

Fylkesmannen i Trøndelag var på tilsynsbesøk på Røros skole i går. Tilsynet går på forhold rundt elevenes læringsutbytte.

– Dette er et bredt tilsyn der man ser på mange områder. Vi kan si at det omhandler kjernevirksomheten til skolen; hvordan skolen omsetter læreplanene til god undervisning slik at alle elever lærer mer. Vi ser også på hvordan skolen gir vurdering som fremmer elevenes læring, og at skolen bruker kunnskapen om elever sin læring, til å tilpasse opplæring bedre,sier Ragnhild Sperstad Lyng seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag som er tilsynsleder for tilsynet ved Røros skole.

I forhold til hvorfor Røros skole ble valgt så sier Lyng at det er en totalvurdering, og at det ikke blinker mer røde lys i tallgrunnlaget Fylkesmannen sitter på for Røros skole, enn for en del andre skoler i fylket.

– Røros skole er valgt ut fra en totalvurdering som går på hvor lenge siden man førte tilsyn sist, hvor mange elever man har på laveste nivå på nasjonale prøver, nivået på grunnskolepoengene, klager fra kommunen, resultat på Elevundersøkelsen og flere andre kilder. Det er ikke noen enkelttall som skiller seg ut automatisk i negativ retning som gjør at vi velger Røros skole, det er en gjennomgang av en hel del faktorer, sier Lyng.

Røros skole har også flest elever av de tre skolene i Røros kommune slik at man får dekket flest elever ved å velge Røros i stedet for en av de andre.

– Dette er et såpass stort tilsyn slik at den endelige rapporten er ikke ferdig før i månedsskiftet november/desember. Vi har hatt god dialog med skolen helt fra vi varslet tilsynet, og både skoleeier og skoleledelsen har vært positive og har sagt at de håper tilsynet kan bidra til læring og utvikling innenfor temaene for tilsynet, sier Lyng.

Tilstandsrapporten for rørosskolen som ble behandlet i kommunestyret tidligere i høst viste en skole som sliter med det psykososiale miljøet, har dårlige resultat på de nasjonale prøvene for femte klasse, og at disse problemene har vedvart i flere år.

Da saken ble behandlet i kommunestyret ble det vedtatt at det nye formannskapet skal følge tiltakene som er satt inn nøye fra et skoleeier perspektiv og at rørosskolen skal komme med en forpliktende plan for hvordan man løser problemene i løpet av høsten. Denne planen skal presenteres for formannskapet når den foreligger.

Sist Fylkesmannen hadde tilsyn ved Røros skole var i 2013/14.

Trivelig med drop-in dåp og vielse

onsdag, 13 november 2019, 11:37 av Tove Østby

Lørdag 25. januar 2020 blir det for tredje gang arrangert drop-in dåp og vielse i Røros kirke. Det er Røros Menighetsråd som har tatt initiativ til drop-in i Røros kirke. For å gjennomføre denne koselige dagen har de med seg prester, organist og staben på Kirkekontoret.

-Det er et trivelig arrangement med tanke på at menighetsrådet og staben gjør noe felles. Det er en veldig trivelig dag ellers også, som tydeligvis dekker et behov, sier leder for Røros Menighetsråd, Rutt-Karin Engzelius.

Populært

I løpet av de to årene tidligere som det er blitt arrangert drop-in har det vært 10 vielser, og fem dåp. Folk ønsker å ha det litt enklere og ikke de store prangende bryllupene og familieselskapene.

Fin ramme

Menighetsrådet skaper ei fin ramme rundt dagen. Sakristiet blir det pyntet og dekket opp med kake, kaffe og champagne. Hvert par og dåpsbarn har sin seremoni. Det blir satt av en halv time til hver. Begge prestene, Vivi og Harald har hver sin seremoni inne i kirkerommet med orgelbrus av Stephen Hicks.

-Det er høytidelig, sier Rutt-Karin.

Det kan være dåp og vielser om hverandre. De som ønsker å delta på drop-in kan signalisere når det passer best for dem at seremonien er, kirken prøver å tilpasse seg det. De som kirken har været i kontakt med på forhånd får et tidspunkt de skal møte, men det er også rom for å droppe innom på dåp. Det er det kapasitet til å håndtere.

Bryllup

Selv om det heter drop-in kan man ikke bare bestemme seg når man går forbi kirka, og gå inn å si at man skal gifte seg. Man må ha gjort et vist forarbeid før man kommer dit. Det er noe papirarbeid som må være på plass, vigselsdokumentet blir ordnet av Folkeregisteret. Derfor blir det mye kontakt i forkant. Det er ikke alle som har med seg forlovere. Menighetsrådet er tilstede denne dagen og kan gå inn som vitner. De kan også være faddere til dåpsbarn. Det er ikke alle som forteller til familien sin at de skal gifte seg eller døpe barnet sitt. Dette er en skjermet setting, det er bare deres dag. Det er ikke alle som ønsker store selskap, det er det mange grunner til.

-Det blir en veldig konsentrasjon om selve handlingen. At de sier ja til hverandre. Det er veldig sterke øyeblikk. Det er rørende å se hvor sterke disse øyeblikkene blir når man står inne i kirka. Det blir et slik øyeblikk da tiden står stille, sier sogneprest, Harald Hauge.

-Du har hele kirka for deg selv, går inn her og møter orgelbruset, det er ganske mektig. Skjønner godt at de tar litt til tårene, sier Rutt-Karin.

På dåp er det mulig å bestemme seg på drop-in-dagen, og komme innom. Men det må undersøkes at man ikke er medlem fra før eller døpt tidligere.

Åpner dørene

-Kirken åpner dørene og folk får komme med livene sine. Det er en viktig del av det å være kirke, det er helt inn i kjernen på hvorfor kirken er her, sier Harald.

Det har totalt vært flere vielser de to årene tilbudet med drop-in har vært der. Det er ikke slik at de som kommer på drop-in dagen ville ha giftet seg uansett. Det tilbys et rom å gå inn i som noen ellers villet kviet seg litt for å oppsøke. Med dette tilbudet når kirken enda flere.

Drop-in-dagen er lagt til januar fordi det er gjennomførbart på alle måter. Etter jul er det ei periode, mens det er på det kaldeste skjer det ikke så mye annet i kirka. Dette har blitt et lyspunkt midt i den mørkeste tiden på året. Menighetsrådet vet ikke hvem som har meldt seg til drop in, det går gjennom Kirkekontoret.