På sametingets siste plenumsmøte for 2019, vedtok Sametinget sin handlingsplan for samiske læremidler fra 2020-2023.
–Vi vil styrke de samiske læremiddelmiljøene, både gjennom et fokus på rekruttering og kompetanseheving. Gode fagmiljø vil være sentralt for gode faglige resultater, sier Vidar Andersen, møtende sametingsrepresentant og politisk nestleder i Norske Samers Riksforbund.
Læremiddelplanen kommer samtidig som regjeringen har lagt frem de nye læreplanene for grunnskole og videregående skole, som styrker samisk kultur og histories plass i skolen.
–Fagfornyelsen stiller høye krav til kvaliteten på samiske læremidler, og Riksrevisjonen har også utfordret Sametinget på læremiddelproduksjon. Vi møter disse utfordringene ved å evaluere våre støtteordninger, og styrker læremiddelproduksjonen gjennom den følgende handlingsplanen, sier Vidar Andersen fra NSR
–Samtidig forventer vi at myndighetene følger opp sine forpliktelser gjennom deres budsjetter, fortsetter Andersen.
Et av tiltakene Andersen vil trekke frem er arbeidet for læremiddelproduksjon på flere samiske språk.
–Vi vil kartlegge behovet, og se hvordan vi kan gå videre med å produsere læremiddel for voksne i pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk. Jeg er også svært fornøyd over satsingen på å styrke produksjonen av trykte og digitale læremiddler i sør- og lulesamisk, avslutter Andersen
Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:
Julematen er tradisjonsmat hos svært mange av oss. Surkålen er en vinner, sammen med ribbe og mandelpoteter på julaften. 84 % spiser surkål til middag på julaften, men bare en av tre lager den selv. Halvparten av befolkningen oppgir at de spiser kålrotstappe på julaften, og her er det 9 av 10 som lager den selv.
-Tallene tyder altså på at det er en del familier som serverer flere ulike retter på julaften for å tekkes alle, og det forundrer meg ikke om stadig flere også har et vegetarisk alternativ på julebordet, sier Gerd Byermoen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Vi ser at stadig flere ønsker seg et kjøttfritt alternativ også i juledagene, og da er det flott at mye godt kan lages og serveres med det samme tilbehøret som tradisjonsmaten.
Nesten alle kan lage kålrotstappe men bare 1 av 3 lager sin egen surkål
De tradisjonsrike grønnsakene er viktige på juletallerkenen, både surkål, rødkål, kålrotstappe og ertepure hører julen til. En undersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag fra Opplysningskontoret for frukt og grønt i november 2019 viser at nesten halvparten av de spurte mener at de kan lage surkål selv, men her ser vi en stor forskjell i alder. Det er de eldste som kan lage surkål, blant de yngste er det bare 1 av 5 som vet hvordan de kan lage sin egen surkål.
Over halvparten av jentene mellom 18-25 år vil ha vegetarmat
Nøttestek og veggisterkaker og gode vegetariske alternativer som gjerne kan serveres sammen med det tradisjonelle tilbehøret til annen julemat, som rødkål, surkål og mandelpoteter. Ulike friske salater kan smake godt for alle etter noen dager med mye kjøttmat. Kanskje skal nye tradisjoner innføres med nye familiemedlemmer? Vår egen kokk anbefaler spinat og soppai servert sammen med lun gulrotsalat. Dette er retter som passer på et større julebord eller som egen rett en rolig kveld i juleferien.
Riskrem og multekrem er de mest brukte dessertene
Julen er høysesong for desserter. Det spises nok mer desserter mellom jul og nyttår enn det gjøres mellom nyttår og jul, og enkelte tradisjoner forandrer seg lite. Kremdessertene riskrem og multekrem topper listen over folks dessertvalg på julaften. 36 % foretrekker riskrem og 23 % ønsker seg multekrem. Her er det også et generasjonsskille – de eldste vil ha multekrem, og de unge foretrekker riskrem. Vi vil anbefale en deilig frisk bærsaus til riskremen, og kanskje også noen friske bær for å toppe opplevelsen.
Torsdag 12. desember er det tid for årets trugetur til Muggruva. Det er fullmåne den kvelden, og arrangøren håper på pent klart vær med lite vind.Turen starter fra parkeringsplassen på Rugldalen.
-Er det noen som ønsker å bruke litt ekstra god tid opp de bratte bakkene, start før, sier daglig leder for Frivillighetssentralen, Berit K. Sevatdal.
Det blir servert kaffe fra svartkjelen, varm saft og pepperkaker. Ta med event matpakke sjøl. Det vil bli sang og opplesning fra Johan Falkbergets «Jul ved gruven». Ta med godt med klær, og husk hodelykt og sitteunderlag.
-Vi har noen trugepar til utlån , så om noen trenger å låne, ta kontakt med Frivilligsentralen. Vi har noen par både med «juniortruger» og «voksentruger» til utlån. Bli med på årets triveligste adventstur, sier Berit.
Værforbehold: Ved temperatur under – 15 grader og stri vind vil turen ikke bli gjennomført.
Årets Julemarked har mer fokus på miljø enn tidligere. I sommer fikk Julemarkedet og Rørosmartnan et tilskudd på kr 250.000,- fra Rørosbankens næringsfond til å satse mer på miljø. De to vinterarrangementene har en del å gå på når det gjelder avfallshåndtering. Under årets julemarked blir det flere og mer synlige avfallsdunker.
Miljønisser
En miljønissepatrulje er engasjert under Julemarkedet for å hjelpe til med å ta vare på miljøet. På Røros er det fjøsnisser. Det har det vært, og det skal det være. Her skal nissen gå rundt i strikka kofte og rauhuve. Fjøsnissene bor over alt i stabbur og portrom. Men det er mindre fjøs på Røros enn det har vært, så fjøsnissen har ikke hatt så mye å gjort i det siste. Derfor har Lillian Sandnes som er leder for Julemarkedet engasjert en del fjøsnisser til å ta vare på miljøet vårt, spre det glade budskap om miljø, og være ekstra serviceverter til utstillerne. Passe på at de kaster søplet dit det skal, og sortering.
Miljønissene kommer til å være godt synlig i gatebildet under hele Julemarkedet. De skal også hjelpe og veilede publikum. Nissene kan f.eks. ta imot panteflaskene. Det er unge nisser som er miljønisser.
Nisser og Røros hører sammen. I tillegg til miljønissepatruljen vil publikum se en del smånisser. Selveste nissefar er noen timer på Julemarkedet hver dag. Julemarkedet har et eget nisseorkester. Det er Røros Janitsjarorkester som er nisseorkesteret, og de har vært med i alle år. Julemarkedet startet med Nissekveld som Røros Handelsstand arrangerte 2. fredag i advent i mange år. Nisseorkesteret spilte alltid på Nissekvelden.
Boder
Bodsalget er kun i Bergmannsgata, men hele Røros er stor julemarked. Handelsstanden med butikkene er med. Det er gågate i begge gater, og mulighet til å besøke et julepyntet Domussenter. I tillegg til butikker er det åpne bakgårder i Solnøkkelgården og Skjerdingstadgården, i Bentgården skal det være nisseforestillinger. Det blir hest og slede fra Malmplassen, som er flyttet fra sentrum av sikkerhetsmessige hensyn.
Parkering
Under hele Julemarkedet er det opparbeidet område på jordet ved Røros Tweed til bilparkering. For første gang i år er det innført easypark, slik at det blir mindre parkeringsvakter å se. Det skal være lettvint å parkere. Appen kan lastes ned på forhånd og man betaler på den. På lørdag blir det også parkering på Øra. Det er lørdag som er den travleste dagen med mest besøk. Lillian Sandnes vil sterk oppfordre regionens befolkning som har anledning til å komme søndag gjerne ta turen da, det er minst like mye som skjer og at opplevelsen kan bli bedre enn på lørdag.
Nytt på årets Julemarked er at bodene og alt skal være klare til julemarked klokken 11 på torsdag. Fordi hotellene og overnattingsstedene er fullbooket av folk som kommer på onsdag og skal ha med seg åpningsdagen. De siste årene har det gått mye publikum mens utstillerne har holdt på å installere seg. Selve åpningsseremonien er klokken 13. Også i år er det nissetog, nissefar, reinsdyr og det tradisjonelle som hører med til julen. Nissetoget ender på snøscenen nederst i Bergmannsgata. I år er det ny borgermester i nissetoget. Lilian er glad for at Stenbråttet barnehage stiller opp i år også.
Ute i Bergmannsgata er det 60 utstillere. I Sangerhuset er det også utstillere. I tillegg til tilreisende utstillerne fra flere steder i Norge, er det mange lokale utstillere. Noen utstillere faller fra og andre kommer til fra år til år. Av de 60 utstillerne som deltar er det 11 nye i år. Det blir en god miks i vareutvalget, fra tradisjonell julemat til litt mer moderne måter å lage mat på. Det er ikke bare mat, men det er også mange gaveprodukter som husflid og lærprodukter.
I år er det Kaffekråa som skal ha skal ha kafeen i 2. etg. i Sangerhuset. De er kjent for sine lokale produkter. På snøscena blir det underholdning hele uka. På søndag kommer Snorre Ryen Tøndel og Peder Angel Lundquist Langen på besøk.
Anders Brøten Lillemoe fra Røros Styrkeløftklubb skal delta på EM styrkeløft utstyrsfritt i morgen. Anders reiste til Litauen på mandag og skal i ilden i morgen. I EM er det utøvere i klassene åpen, ungdom og junior. Norge er representert med 27 utøvere fordelt på de ulike klassene.
Anders løfter som junior i vektklasse -120 kg. Konkurransen blir knallhard, men Anders forteller om bra oppkjøring, og tror en medalje i markløft er innen rekkevidde.
Røros styrkeløftklubb har også et par arrangement på gang her på Røros. Det tradisjonelle julestevnet avholdes i Aktivitetens lokaler i Verket lørdag 7.desember. Publikum er hjertelig velkommen til å komme og se hva som foregår under et styrkeløftstevne.
I løpet av januar vil det bli arrangert en workshop i Verket, der det gis grunnleggende innføring i knebøy-, benkpress- og markløftteknikk av styrkeløftklubbens trenere. Her vil gjennomføringen tilpasses hver enkelts nivå, slik at det ikke er noen krav til hvem som kan delta.
I snart 50 år har Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk jobbet som kunstner. I det siste har hun tatt steget inn i tekstilbransjen og designet gardiner og puter som er inspirert av Røros og julen.
To nye serier som er blitt produsert i Sverige kom på markedet i hele Norden på førjulsvinteren. Seriene heter «Tarando» som betyr reinsdyr på latinsk, og «Vintria» som er en nostalgisk juleserie.
I seriene er det gardiner og puter. De lengste gardinene i Vintria er 2,5 meter. Det har folk spurt etter, så Grethe er glad for å ha fått produsert de gardinene. I tillegg finnes gardinene i metervare og kanalsydde kappegardiner i både Tarando og Vintria. Dessverre rakk ikke Grethe å få til 2,5 meters gardiner med reinsdyr til jul i år.
Grethe selger de to seriene i butikken sin i Kjerkgata. Det er bare hun som selger dem på Røros. Men ellers finnes produktene flere steder i Norden.
– Er du i Helsingfors på julemarked kan det være at du kommer borti tingene mine. Du vet aldri, sier Grethe Johanne Selbæk Solemsløkk, som synes dette er spennende. Hun har ønsket at det skulle bli slik en dag. I Sverige og Finland har folk nærmest hamstret, og det var jeg som fikk de siste. Jeg trodde det var en selvfølge at jeg som designer fikk dem. Men så enkelt var det ikke, så jeg har fått et begrenset parti. Tror nok at jeg blir utsolgt tidlig i desember, men jeg skal legge av slik at jeg har til julemarkedet, sier hun.
Grethe er også er kjent for to meget populære juleserier de siste årene, «Vinterbarn» og «Gammelnissen». Disse har hun selvfølgelig i butikken sin. Her er det også supplert med nye motiver i år.
Julelys
Grethe har også laget egne led-julelys. Hun ønsket å være unik også på det. Siden Grethe bor på Røros med kobber-historien har hun tatt med pigmenter med jernoksider som ruster. Grethe har funnet ut hvordan hun skal gjøre dette på lys sammen med et fint julemotiv. Lysene finnes i tre størrelser.
– Jeg tror at jeg er en av de få som har markedsført Røros, Røros kirka og motiv fra Røros over så mange land som jeg gjør i hele Norden. Motivene mine er på Color Line, Stena Line og Hurtigrutene. Folk sier at det har jeg sett der, og det har jeg sett der. Er det du som lager de fine Rørosmotivene? Det synes jeg er litt stas, sier kunstneren som nå er kommet litt lenger ut i verden enn bare Røros.
Juleposene til Grethe finnes også over hele Norden. De som kjøper puter og gardiner hos henne i butikken på Røros kan få med en julepose signert av kunstneren.
Rektor ved Røros Videregående skole, Hilde Knutsen er glad for at det høsten 2020 blir det to nye utdanningsprogram ved skolen. Design og håndverk har skolen hatt i mange år, det er også mulig å ta det samiske kunsthåndverket Duodji.
I forbindelse med fagfornyelsen blir utdanningsprogrammet gjort om, og skal hete Frisør, blomster og interiørdesign. I følge Hilde Knutsen er det bransjen selv som sier at de gjerne vil at elevene skal spisses allerede fra Vg1, slik at de får mer frisør, blomster og interiør på Vg1 enn det de har gjort tidligere.
De som går Frisør, blomster og interiørdesign kan bli blomsterdekoratør, frisør, interiørkonsulent, profileringsdesigner, parykkmaker.
Salg, service og reiseliv
– Så kom den gledelige nyheten, som vi egentlig hadde sett litt langt etter. For det er ikke lenge siden Salg, service og samferdsel ble nedlagt på Røros, og som nå i forbindelse med fagfornyelsen starter med et nytt navn, som er Salg, service og reiseliv, og som politikerne nå har bestemt skal få lov starte opp igjen på Røros, sier Hilde.
Dette er ei linje som har vært veldig etterspurt, og finnes ikke mellom Hamar og Støren. Derfor at ikke Fjellregionen hatt dette tilbudet siden det ble nedlagt på Røros for tre år siden. Skolen er glad for at tilbudet kommer tilbake fra høsten 2020. Tilbudet har blitt etterspurt av folk fra både Alvdal, Tynset og Tolga.
Elever som går Salg, service og reiseliv kan bli salgsmedarbeidere, reiselivsmedarbeider, servicemedarbeidere. administrasjonsmedarbeider, kontormedarbeider, resepsjonist og vekter. Det er bestemt at Røros får Vg1 høsten 2020, men skolen vet ikke hva de får på Vg2.
– Det vil være litt etter hva bransjen sier selv at de har behov for. Håper det kommer så mye elever at vi får satt i gang disse utdanningsprogrammene, sier Hilde. Det er stor interesse for utdanningsprogrammet, så rektoren tror at det blir nok elever til å starte opp. Det er bare Røros i Fjellregionen som har tilbudene Frisør, blomster og interiørdesign, og Salg, service og reiseliv.
-Det betyr at viften i Fjellregionen for våre elever nå er så og si fullkommen. Vi har nesten alle utdanningsprogrammene nå tilsammen på de tre videregående skolene. Det synes vi er viktig, sier Knutsen.
Bransjen
I høst har Røros Videregående skole hatt møte med bransjen for å høre om dette er kompetanse som de trenger. Bransjen har svart «Ja, vi trenger». Skolen har også vært i kontakt med Opplæringskontoret, som også sier at de har tilgang til læreplasser innenfor disse programmene. Det blir også en jobb å gjøre for bransjen. De skal åpne opp og lage læringsarenaer for elevene, både i praksisperioden og når de etterhvert søker læreplass.
– Vi oppfordrer elevene på det aller sterkeste å legge inn en god søknad når de er ute i praksis. Det første møtet med bedriften. Da er det viktig hvordan man opptrer, at man møter presis, får vist frem alle de personlige egenskapene og selvfølgelig fagligheten, sier Hilde.
Skolen har gode lokaler til å jobbe med blomster. Et stort blomsterskap er allerede på plass. Skolen skal lære av bransjen å håndtere materialene og blomster, de har planer om å innlede et samarbeid med Atelier Fjellpryd AS, Gunn Heidi Kvernrød, som nå sin niende lærling.
Foto: Tove Østby
Driver av Telegrafen Frisør AS, Adnan Begic har hatt lærling og utplasseringselever. Han synes det har fungert veldig, veldig bra. Adnan tror at frisøryrket blir enda mer attraktivt når de får lov til å starte med hår med en gang. Da han tok utdannelse var ikke elevene borti hår før de hadde gått år nummer to på skolen. Adnan tror generelt at små plasser har et stort behov for fagfolk, som det er vanskelig å få tak i. De fleste vil til en by og tar lærlingtiden der, og blir ofte der i noen år etterpå.
Endre Tamnes Sandbakken som driver Fagmøbler Røros har nylig ansatt en interiørdesigner. Endre tror at det i fremtiden blir mer behov for den kompetansen. Kundene krever at Fagmøbler kan tilby veiledning hjemme og i butikk. Fagmøbler satser på det, og tror at det er det som skiller dem fra internett, at de kan komme hjem til folk, snakke og vise frem ting.
Røros Hotell har hatt lærlinger i mange år, både innenfor resepsjon, service, servitør og kokker.
– Mangel av kompetanse er bransjens utfordring nummer en. I hvertfall å få tak i ønsket kompetanse. F.eks. utdannes det nesten ikke servitører lenger, sier Terje Lysholm som er adm. direktør ved Røros Hotell.
Internasjonalisering
Et satsingsområde til Røros Videregående skole er internasjonalisering. Skolen har et tilbud for alle elever på både yrkesfag og studiespesialisering om muligheter for hospitering eller å ha en praksisperiode i utlandet. Det er stor interesse for dette blant elevene. De må søke om å få reise, det blir gjennomført jobbintervju, og ut ifra både interesse for faget, modenhet, hvordan de gjør det på jobbintervjuet får de reise. Det kan være 14 dager/ treukers periode ute. På studiespesialisering er det et år ute på Vg2. Skolen jobber med å starte opp et prosjekt sammen med Island og Danmark for elever på studiespesialisering.
– Det er en veldig fin læringarena for elevene, sier Hilde. Skolen søker om EU-midler til dette, det er ikke skolen som dekker utgiftene. I løpet av dette skoleåret skal bl.a. fem av elevene som går frisør ha praksis i London.
Toppidrett
Skolen har et toppidrettsstilbud til alle elever, både på yrkesfag og studiespesialisering. Det er viktig for skolen å lage ei skole som gjør at ungdommene blir her til de er ferdig med videregående. I følge Knutsen viser forskning at tilhørigheten knyttes veldig sterkt i ungdomstiden. Dersom de klarer å beholde ungdommene til de er 19 – 20 år så får de en veldig sterkere tilhørighet til Røroisregionen og Fjellregioen.
– Det er en ting vi mangler på Røros, det er unge familier i etableringsfasen. Vi vil gjøre det vi kan for at ungdommen skal komme tilbake eller bli her. Og at når de tar et yrkesfag, at den kompetansen blir på Røros og at den blir et tilbud til bransjen som trenger arbeidskraft. Det betyr ikke at bransjen må ta inn en lærling, det betyr ikke at man må garantere en jobb etterpå. Men det med samfunnsansvaret å gi dem en lærekontrakt slik at de får fullført utdanningen sin er kjempeviktig. Da får vi ungdommer til Røros. Om det er Rørosungdommer eller det er ungdommer fra andre plasser som kommer hit å tar læretiden sin på Røros, så får dem et forhold til Røros og Rørosregionen, som kan føre til at de kommer tilbake igjen og etablerer seg her, sier Hilde.
Skolen har holdt på med toppidrett i flere år, men dette skoleåret er det endret måten de gjør det på. Før har skolen hatt tilbud om ski og delvis håndball, nå tilbyr de ski, fotball, turn og til høsten satser de også på håndball. Skolen samarbeider med idrettslaget mye mer enn tidligere. Skolen står for det faglige og idrettslaget står for sportslige. Elevene har undervisning på skolen delvis med sine trenere, de har også undervisning på kveldstid. Treningsøktene er en del av opplegget slik at det blir godkjent som timer. Tidligere har dette mest vært et tilbud til elever på studiespesialisering, men nå er også elevene på yrkesfag inkludert. Dette er et populært tilbud hos elevene.
De linjene som blir ved Røros Videregående skole skoleåret 2020/2021 er: Studiespesialisering, Bygg og anleggsteknikk, Teknikk og industriellproduksjon, Frisør, blomster og interiørdesign, Salg, service og reiseliv og Helse og oppvekstfag. I år er det ca 205 elever ved skolen. Da Hilde startet som rektor var det 350 elever ved skolen. Årsaken til nedgang i elevtallet er færre barnefødsler. Det er en trend over hele landet. Overføringene fra Staten til Trøndelag fylkeskommune går ned på grunn av at elevtallet i fylket går ned.
– Det går mer ned i distriktet enn det går ned i byene. Byene har tilflytting av yngre familier. Det er distriktet som er skadelidende, sier hun.
På besøk hos Fixit på Røros Videregående skole. Foto: Tove Østby
Femundløpet opplever stor interesse for den nyopprettede 200 kilometer-klassen F200, og utvider til 40 plasser.
F200 kjører distansen Røros med målgang i Trysil i samme trasé og med samme obligatoriske hvile som juniorklassen, og er en nyvinning ved løpet i 2020.
– Etter en samlet vurdering ser vi at vi har kapasitet til å øke antallet deltakere for denne klassen fra 30 til 40 deltakere i første omgang. Det er artig å registrere interessen for den nye klassen. To tredjedeler av de startende har tidligere ikke kjørt Femundløpet, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.
Førstkommende lørdag, 7.desember skal det være intimkonsert med Marja Mortensson og Daniel Herskedal hos Gallas i Viken. Mortensson og Herskedal vant Spellemannsprisen for det kritikerroste albumet «Mojhtestasse», og har akkurat gitt ut et nytt album «Lååje – Dawn».
I følge Musikknyheter.no er dette en sjelfull og spennende miks mellom sørsamisk joik, jazz og klassisk musikk». Denne kvelden blir det også servert reinkjøttbuffet -reinkjøtt på samisk vis hos Gallas.
Heftig snøfall i dag har skapt problemer i trafikken flere steder. En trailer som ble stående på tvers sperrer nå både innkjøring og utkjøring fra sykehuset og legesenteret. Føreren er i ferd med å legge på kjettinger, og vil trolig komme løs ved egen hjelp om kort tid.
Det er så langt ikke meldt om alvorlige hendelser, men folk oppfordres om å kjøre forsiktig. Mange steder er det mye snø i veibanen, og generelt fører det tette snøfallet til dårlig sikt.
