I dag, fredag 1. juli starter årets Kunstvandring i fjellheimen. Det er tredje sommeren på rad at kunstner Bente M. Strømmen og tekster Arve G. Lønnum setter ut kunst med små tekster til på strekningen fra Kongens til Rødalsgruva. I sommer står gjenstandene ute til og med 31. august.
Kunst og natur
Kunstvandring i fjellheimen gir folk mulighet til å oppleve kunst og natur til fots i en fire kilometer lett vandring. Langs stien fra Kongens til Rødalsgruva er det satt ut 30 kunstverk. Bruker man øynene mens man er på tur kan man finne kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett. I tillegg kan man lese poetiske ord. Se – men ikke røre. Nyte- og bli glad er oppfordringen fra Bente og Arve.
Kunsten blir satt ut dagen før vandringen starter. Bente og Arve fikk så god respons på kunstvandringen både første året, og i fjor at de ønsket å ha kunstvandring i år også. Prosjektet startet under koronapandemien. Bente og Arve hadde lyst til å gi et tilbud til folk som gikk i fjellet. Da ble det en utstilling utendørs, der man ikke trengte å være nærme hverandre.
Nye gjenstander
Til årets vandring har Bente laget nye ting. Det er i hytta på Rugldalen at kunsten blir til. Bente forteller at hun fikk ganske mange ideer, som hun ønsket å prøve ut. Årets påske ble arbeidspåske med å lage kunst til vandringen.
Rakubrenning
Kunsten som stilles ut har vært igjennom rakubrenning, som er en spennende måte å brenne keramikk på. Bente og Arve har et eget ovnshus på hyttetomta for rakubrenning. Hele familien hjelper til under brenningen. Ovnen for rakubrenning går opp til 1000 grader.
Tekster
Arve lager de små tekstene til gjenstandene som stilles ut. I følge Arve starter tekstene med at han og Bente har en diskusjon om tittel på gjenstanden.
– Der er Bente fantastisk til å samle på ord og uttrykk. Det gjør at mange av titlene på gjenstandene hennes blir eksotisk, spennende og annerledes. Ord som kanskje mange ikke har hørt, og som man må grave litt i for å forstå. Så prøver jeg å finne noen ord som både kan forklare, men også lede folk inn i en tankeprosess slik at det kan bli en opplevelse, ikke bare å se men å tenke hva ligger bak dette. For eksempel valgte hun nå i år å modellere noe som har fått titler knyttet til klær og kostymer. Da må du finne et eller annet som matcher det igjen. Jeg tror dette er for de som går der og ser det, også kan være spennende for det blir litt annerledes titler enn de kanskje er vant til fra en ordinær kunstutstilling. Jeg synes det er spennende. Hun setter veldig krav til seg selv, og hun setter også krav til de ordene, så vi har lange diskusjoner før vi lander på noe, men i sum så blir vi jo fornøyd da, sier Arve. I tillegg til å være tekster er Arve praktisk håndlanger i prosjektet.
Han tar seg av kontakten med blant annet kultursjefen på forhånd for å fortelle om kunstvandringen. Arve ordner med de grafiske produktene som plakater og flyers, som han leverer blant annet på hoteller, og oppsetting av plakater. Arve tar også kontakt med media. Under rakubrenningen har Arve en ganske omfattende jobb å gjøre.
– Vi er et tospann. Det har vi alltid vært, sier Arve.
God hjelp
Bente legger til at de har god hjelp av datter og svigersønn til brenning av raku, da det er såpass krevende. Når kunsten skal settes ut får de god hjelp av en grunneier som kommer med ATV og frakter de tunge tingene fra Kongens og over til Rødalsgruva. Det er viktig å finne de riktige plassene slik at gjenstandene står trygt, at de vises og kanskje må man lete litt for å finne kunsten når man er på tur.
Røros Idrettslag har flere planer for Øra stadion i sommer. Planene har de jobbet med siden 2019. Underveis er planene blitt formet, presentert og revidert flere ganger.
I starten av året hadde idrettslaget en presentasjon av planene for kretsen. I følge styreleder i Røros Idrettslag, Vidar Kojan Grind var kretsen positiv til alle planene. I planene ligger det enda flere element, men det kreves arbeidsfolk for gjennomføring.
– Det er en kabal, for vi skal bygge i løpet av sommeren, samtidig som det skal være folk i trygg aktivitet der, sier Vidar Kojan Grind.
Artut hele juli
Røros IL har sammen med inkluderingskoordinator og fotballgruppa jobbet iherdig for å dra i land årets Artut hele juli, og med finansiering fra Rørosbanken og Røros IL fotball er det nå klart for at det blir aktiviteter på Øra.
Hver hverdag fra mandag 4.juli og ut juli måned, vil det være et tilbud om fotballek på Øra fra kl.11-14. Dette er et gratis tilbud for barn- og ungdom mellom 8-16 år, både medlemmer, ikke-medlemmer og tilreisende.
I tillegg vil det være mulig å drive annen organisert aktivitet hele dagen, og gjennom hele sommeren på Øra. Det er lagt til rette for at man kan spille sandvolleyball, boccia, kubb, bordtennis, frisbeegolf og bruke RC-banen. Det jobbes også med å få på plass flere aktiviteter på Øra ila sommeren.
– Det er jo i ånden til idrettslaget med artut, utviklende og førr alle, at vi har bredde i aktivitetene, sier styrelederen. Han legger til at i år vil Artut hele juli være for alle aldre, men selvfølgelig blir hovedfokus på barn og ungdom. Årets utgave av Artut hele juli vil også være mer tilrettelagt for egenorganisert aktivitet.
Vidar håper at folk kommer og bruker RC-banen som ble klar til bruk i fjor. I ni år har det vært sandvolleyball-bane på Øra. Kunstgressbanen kan brukes til mye mer enn fotball. Den kan for eksempel brukes til turn, fotballtennis, henge-område, spille prikk eller den kan være et sted man kan ligge å sole seg.
– Kunstgressbanen er et veldig fint område for å «henge» og være sosial, sier Kojan Grind.
Speakeranlegg
Et nytt speakeranlegg er på plass på Øra. Der kan det spilles musikk, og man kan informere besøkende. Det er det første byggetrinnet av speakeranlegget som er på plass nå. Planen er blant annet å ha streaming, slik at idrettslaget kan nå ut via digitale plattformer.
Øra stadion har også familieleker som laddergolf, boccia og stangtennis. I tillegg er det sosiale områder og bobilparkering.
Frisbeegolf
Øra er ganske nært tilknyttet Gjettjønna, der det kom på plass ei badebrygge i fjor sommer, i samarbeid med Hagaen Vel.
Det mest populære i fjor var frisbeegolf-banen som inneholder 11 kurver. Aktiviteten i forbindelse med frisbeegolfen i fjor sommer tilsvarte ca 15 000 aktivitetstimer fra 15.juni til 15. september.
Jubileum
Røros Idrettslag fyller 125 år i 2022. Målet til idrettslaget i jubileumsåret er å få minst en aktivitet promotert hver måned. I juni er det fotball og Bergstadcup. I juli blir det Artut hele juli, og i august er det fokus på frisbeegolf.
Røros Idrettslag og Røros kommune samarbeider om å få en inkluderingskoordinator ansatt. Vidar synes det er fint å kunne øke inkluderingen enda mer for et idrettslag som er 125 år, både når det gjelder aktiviteter og få med flere i laget.
Planene og den store aktiviteten på Øra stadion fører også med seg mye arbeid. Det er moro og inspirerende på Øra når det er ei aktiv helg eller en aktiv hverdag, om det er sommer eller vinter. Men det er begrenset med ressurser til å dekke arbeid i tillegg til daglig drift, og all den gode aktiviteten som idrettslaget har fra før.
– Det er mye bra daglig aktivitet som vi har gjort i 125 år, sier Vidar. Han legger til at det er mye frivillig arbeid som ligger bak, og mange timer med møtevirksomhet.
Frivillige
For å få gjennomført planene er idrettslaget avhengige av frivillige og samarbeid. I sommer hjelper sykkelinteresserte til med pumptrack og dirt track. Det er klatreinteresserte som hjelper til med buldring, og Skateklubben jobber med skateelementene.
– Det er Røros IL som er 125 år, men vi tenker på disse elementene som en gave tilbake til lokalsamfunnet. Det er lokalsamfunnet som driver Røros IL. Da tenker jeg at det er en gave tilbake til barna og ungdommene med nye elementer og nye aktiviteter, sier Vidar.
Sommerhjelp
Om sommeren har idrettslaget ansatt ungdommer som sommerhjelp. De bistår med daglig drift på Øra stadion, som er et stort anlegg på hele 74 000 kvadratmeter. Grøntområdene er det mye arbeid med. I tillegg er det forventet mye besøk i forhold til bobiler som ønsker en aktiv plass å bo. Ellers er det aktiviteter med både treninger og kamper. Idrettslaget forventer at det blir 25 – 30 000 unike besøkende på Øra i løpet av et år.
Jubileumsbok
Et idrettslag som er 125 år fortjener ei jubileumsbok. Det har stått på agendaen i styremøtene i 2021 hvordan jubileet skulle markeres.
– Jeg føler at det er veldig naturlig å få på på plass ei jubileumsbok, så det er det jobbet mye med. Boka er tenkt lansert senest i desember, sier Vidar Kojan Grind.
Når kulturarven vår skal takast vare på, gjev det grobotn for auka aktivitet på mange område i samfunnet vårt. Av dei aller viktigaste er stor etterspørsel etter handverkarar med kunnskap om å vøla gamle bygningar.
Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet.
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Kulturminnefondet gler vi oss over at tradisjonshandverkaren no eksploderer i popularitet.
For det er stor vekst blant dei som vil ta vare på bygningar som alt er bygd. Søknadsmengda til Kulturminnefondet har aldri vore større.
Når så mykje skal setjast i stand, er handverkaren ein avgjerande faktor, som skapar lokale ringverknader, kunnskapsbygging og resultat. Dette kan vi i Kulturminnefondet slå fast etter å ha støtta over 7500 små og store istandsettingsprosjekt over heile landet.
Når styret i Kulturminnefondet skal vurdera kva søknader som skal få støtte, legg dei vekt på om det er planlagt å bruke handverkarar med lokal erfaring og kompetanse. Der arbeidsteknikkar og materialval ligg nært opp til den måten bygningen i sin tid vart oppført.
Den veksten vi har sett i økonomiske rammer til Kulturminnefondet har ført til større etterspørsel etter handverkarar. I skrivande stund pågår det fleire istandsettings-prosjekt enn nokon gong tidlegare. Dette gjer det mogleg å satse på ei framtid innanfor dei små og verneverdige faga.
Til dei som vurderer å gå i gang med eit gamalt hus vil vi i Kulturminnefondet gje eit enkelt og klårt råd:
«Ta godt vare på alle tradisjonshandverkarar som kvar einaste dag tek vare på kulturarven vår. Sats på minst mogleg utskifting, bruk kortreiste materialar og lokal kompetanse».
Dette er viktig fordi godt handverk er basert på materialval og arbeidsteknikkar som gjev lengre levetid for kulturarven vår. Dette er godt for kulturminna å bra for klimaet.
Den nye Stortingsmeldinga på kulturmiljøfeltet legg vekt på gjenbruk, ombruk og sirkulærøkonomi.
Difor er det i dag eit aukande behov for tradisjonshandverkarar som finn gode faglege løysingar når ein skal tilpasse eldre bygningar til framtidig bruk. Særleg gjeld dette for bygningar som ikkje skal stå i eit museum, men tvert i mot kunne fungere som bustad for ein småbarnsfamilie. Ombruk av eldre bygningar kan bety at ein må få på plass moderne kjøkken, etterisolering og enøk-tiltak.
Vi ser at det er ulike måtar å løyse slike behov.
Det må framfor alt skje på kulturminnets premissar.
Fortidsminneforeininga sitt arbeid med kunstnarheimen Jorderik på Lillehammer dannar ei viktig erfaringsbase framover. Å restaurera den 300 år gamle bygningen er eit betre klimaval enn å rive å bygge nytt. Dette er konklusjonen i et prosjekt om klimagassberekningar gjennomført av Innlandet fylke. Jorderik er rusta for nytt liv med innhald og aktivitet. Mange av dei faglege vurderingar som her er gjort, vil ha interesse langt utover arbeidet med Jorderik.
NTNU i Trondheim satsar på «Grensen-Lab» eit levande laboratorium for restaurering og energioppgradering av eldre bygningar.
Kulturminnefondets oppdrag er å bidra med økonomisk støtte til verneverdige kulturmiljø. Tilskota vert tildelt eit mangfaldig spekter av tiltak. Våre undersøkingar syner at 4 av 5 som har fått støtte meiner at denne støtta var heilt avgjerande for at prosjektet kom i gang.
Gamle hus som har stått ubrukt, ofte til forfall, kan setjast i stand og fylle ein funksjon i framtida. Det er bra for klima og det er bra for miljøet. Men kanskje mest av alt for oss som likar tanken på at det som ein gong vart bygd, framleis har ein verdi.
Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her>>
Først ut er Ragnar Kokkvoll med novellen «Den første formannen».
Den første formannen
En gammel mann kommer gående langs veien i det frodige, sørlandske sommerlandskapet. Han går møysommelig, føttene er såre etter mange dagers vandring. Klærne er loslitte, en velbrukt hatt er trukket ned i panna for å beskytte mot det blendende sollyset. Ansiktet har dype furer, under buskete øyenbryn glimter et skarpt blikk.
På en bakketopp må han stanse for å hvile. Han setter ned veska han bærer med seg, og tørker svetten med et lommetørkle. I veska har han kammer, børster, sakser og annet som han byr fram for folk i bygdene han går igjennom. Et par bøker og noen brosjyrer er lagt slik til at de er lette å få tak i. Etter en stund går han videre. Han er godt kjent, her har han vandret hver sommer i mange år. Nettene tilbringer han som oftest i uthus og i løer. Noen ganger blir han bedt inn i hjem der han får mat og overnatting, og muligheter for en vask før han går videre neste dag. Når handelsturene er over, vender han tilbake til huset han har leid, innerst i dalen. Her bor han høsten og vinteren igjennom, alene, blant bøkene sine, på aller enkleste vis.
Av og til besøker han mannskapsbrakkene ved gruvene. Her er han blant sine egne. «Der kommer Formannen», sier folk, og lyser opp. De setter pris på han som i sin ungdom var fagforeningsleder, – kanskje var han den aller største, sier noen. Han var forbundets første formann, og brukte hele sitt unge liv til å arbeide for gruveslusk og anleggsarbeidere. Blant bedriftslederne var han fryktet. – Sørgelig at det gikk som det gikk, tenker de eldste som kjenner ham fra før.
Karene setter over kaffe og byr på det de har av mat. Han får vite nytt om forholdene ved gruva, han gir gjerne råd hvis noen spør. Snart blir han bedt om å fortelle om gamle dager. Folk vil gjerne høre disse historiene, og det er ikke vanskelig å få ham på gli. Talegavene har han i behold, og folk rives med når han maner fram de mange kampene som ble ført ved århundreskiftet. Han forteller om den store gruvestreiken på Røros i 1901, den de tapte. «Kapitalkreftene ble for sterke», sier han, «arbeidsfolket ble til slutt sultet ut». Når han forteller om fyrstikkarbeiderskene som kjempet sin kamp mange år tidligere, får noen en klump i halsen.
«Men vi må også følge med på det som skjer i dag!» Han ser skarpt på mennene rundt bordet. Han har lagt fram et opprop, denne gangen er det mot atomvåpen. Mennene leser, de fleste skriver under. En ungdom stiller et litt for nærgående spørsmål om hans fortid. Da glimter det til i øynene på den gamle, og den ubetenksomme tier skamfull. Noen setter ei flaske på bordet, så kommer også et par av kokkene og slår seg ned sammen med dem. Sannelig blir det ikke en liten fest der formannen enda en gang er midtpunktet. Inntil han sier at nå er det på tide å karre seg videre. Da lar karene ei lue gå rundt, slik at han kan få med seg noen kroner ekstra. Når han protesterer, får han høre at det skulle bare mangle, såpass har han sannelig fortjent.
Olav Strøm 1866-1963. Født på Grue i Solør. Den første formannen i Norsk Arbeidsmandsforbund. Viktig i arbeidet med å opprette fagforeninger, blant annet ved Røros Kobberverk. Sentral under Storstreiken på Røros i 1901. Falt i unåde på grunn av økonomisk rot. Fikk oppreisning på sine eldre dager. Bodde i mange år i Kvinesdal. Eneboer og skreppehandler.
Kalsa Gårdsbakeri har i sommer et nytt tilbud. I løpet av de siste årene har Såmmårfjøset på Brynhildsvollen blitt istandsatt til å bli et nytt serveringslokale på gården.
Fjøset ble satt opp i 1869. Driver av gården, Hans Morten Karlsen Kvaks, hadde ganske mye penger så han gjorde mye på gården. Blant annet så satte han opp fjøset som ble brukt om sommeren.
Såmmårfjøset
Sommerfjøset ble brukt i 14 dager om våren før kyr og kalver dro til seters på Storelvavollen i Ridalen. De var også innom sommerfjøset en tur før de kom tilbake til fjøset nede på gården, om høsten. Fjøset var i bruk i nesten 90 år, før gården fikk tilgang på strøm.
Stor jobb
Nå har driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll tatt fjøset i bruk igjen.
– Vi har så mange gamle fine hus på gården. Vi har satt istand Såmmårstuggu og smia, så nå synes jeg at sommerfjøset stod for tur. Jeg vet ikke om det var så mange andre som så muligheten i det, men jeg er så glad i gammelt, og har mange gode barndomsminner fra setra i Trysil. Da kunne jeg ikke annet enn å prøve å få med meg noen til å hjelpe til. Gubben han sa nå ja som vanlig, og ble med. Vi skjønte det var en stor jobb som lå foran oss. Det tar mer tid når det er veldig gammelt. Det var en del som var «skjevt og skakt», men det er jo noe av sjarmen med gamle hus, sier Tove Iren.
Starten
Da arbeidet med sommerfjøset startet var det gjennomtrekk på grunn av dårlig tømmer og hull i taket. Massen i fjøset måtte fjernes, og over 100 trillebårlass ble tatt ut. Til tross for at det var sommer da arbeidet startet var det fortsatt tæle i bakken og spettet måtte taes i bruk for å få løs all jorda.
Lagerplass
Sommerfjøset har i nyere tid blitt brukt som lager, men på grunn av utett tak og dårlig tømmer var mye blitt ødelagt i tidens løp, men allikevel er det mange fine skatter Tove Iren har kunnet plukke frem fra glemselen. Eierne på Brynhildsvollen er glad for at Uthusprosjektet har kunnet bidra økonomisk i arbeidet med istandsettelsen av fjøset. Byantikvar Magnus Borgos så potensialet i fjøset, og Jo og
Jostein i Uthusprosjektet gjorde en kjempejobb. Det som måtte byttes ut ble byttet ut, og det som var i orden ble tatt vare på.
– I tiden som vi lever i nå så snakker vi mye om bærekraft, og da må man ta vare på det som er bra og bytte ut det som ikke kan brukes mer. Det vises godt det som er nytt og det som er gammelt, men det er så bra å se at både gulv, tømmer og takåser er i god nok stand til å brukes opp igjen. Noen plasser så er nye og gamle åser skjøtet sammen. Det synes jeg er skikkelig tøft, sier Tove Iren.
Tove Iren Gløtheim Ryttervoll viser frem de nye sittebåsene i Såmmårfjøset. Foto: Tove Østby.
Båsplasser
Mye av inventaret som var i sommerfjøset er tatt vare på. Båsskillene er av stein, og trengte en skikkelig skuring for å bli rene. De er satt inn igjen som små sittegrupper på sidene i fjøset der båsene var og ved hver sittegruppe er det et skilt med et ku-navn, blant annet Dagros og Staslin. Båsholderne er brukt opp igjen og på veggene henger fortsatt ku-grimene.
Steinheller
Steinhellene ved inngangspartiet er opprinnelig fra Ridalen og har ligget her siden fjøset ble bygget. For å få godkjenning fra Mattilsynet måtte fugene mellom steinhellene støpes for å kunne holdes rene.
Plass til 40 – 50 personer i Såmmårfjøset
– I oppstarten vil vi servere rømmegrøt og spekemat, samt kalvepølse som slakteriet har spesiallaget for oss, og selvsagt serverer vi våre egne spesialiteter som Inger-lemse, pjalt, hyllkake og gom. Drikke er lokalt fra Bryggeriet, sier Tove Iren, og legger til at det foreløpig ikke er planlagt strøm i fjøset, men en solid peis skal få stå for oppvarming på de dagene det trengs.
– For oss er det viktig å være her for både lokalbefolkning og turister. I dag har vi et godt samarbeid med Vauldalen Fjellhotell og ønsker å knytte til oss flere lokale samarbeidspartnere. Vi har også planer om å få på plass gårdsaktiviteter for barna som kommer på besøk, sier Tove Iren.
Førstkommende helg arrangerer Røros IL Bergstadcupen på Øra Stadion. Dette blir årets store fotballeventyr på Øra. De første kampene skal etter planen spilles fredag klokken 17.00. Nesten 1000 unge fotballspillere deltar på Bergstadcupen 2022.
Fotballspillere fra ni til 14 år deltar på fotballeventyret. Det jobbes også med å få til ei micro-turnering for sju til åtte-åringer. 95 lag deltar på cupen. I løpet av helga skal det spilles nesten 250 kamper, og 25 – 30 dommere skal i aksjon.
-Det er en stor gjeng som er ute på Øra her, og skal fylle stadion med liv og røre, sier leder for Bergstadcupen 2022, Lise Krokan Kverneng. Hun synes det er veldig artig å kunne arrangere cup igjen etter pandemien.
Finaler
I cupen er det breddefotball fra 12 år og nedover. De spiller fire – fem kamper hver. Det skal spilles kamper på både kunstgress og gressbaner. Cupen avsluttes søndag ettermiddag med finalene til 13 og 14-åringene, i både jente og gutteklassene.
Frivillige
2022 er Frivillighetens år, og frivillighet det er en viktig del av Bergstadcupen. Lise sier at hadde det ikke vært for frivillighet så hadde det ikke blitt Bergstadcup. Cupen har en hovedkomite med rundt ti personer. De er helt avhengige av foreldre, foresatte, besteforeldre, tanter og onkler som stiller opp på dugnad. Det har vært litt tungt å komme igang igjen med dugnad etter korona-pandemien, men Lise sier at de skal komme i mål tilslutt. I løpet av fotball-helga er det 400 – 500 dugnadsvakter som dekkes. Det er et puslespill som skal på plass.
De første frivillige som må på plass er de i hovedkomiteen, det begynner idrettslaget å jobbe med rett etter forrige cup. I år ble det litt forsinkelser fordi det var usikkert om det kunne arrangeres cup på grunn av pandemien. Dugnadslistene har hovedkomiteen jobbet med den siste måneden. Utfordringene er å få listene ut slik at alle sammen får beskjed om at de skal på dugnad.
Trøndelag
De fleste lagene som deltar på Bergstadcupen kommer fra Trøndelag. Lagene møter andre motstandere i cupen enn de møter i serien til vanlig. De lagene som spille sammen i serien prøver arrangøren å ikke sette i samme pulje i cupen, slik at lagene skal få møte nye motstandere.
Mat
Maten er viktig når man skal spille fotballcup. Måltidene blir servert i Verket Røros. Kokk Ivar Fiskvik kommer til årets cup. Bergstadcupen blir i år arrangert for 39. gang, og Ivar Fiskvik kommer til cupen for 39. gang for å lage mat til de unge fotballspillerne.
-Da har vi god mat med frokost, lunsj og middag alle dager, sier Lise.
Inndelingen av Norge i strømsoner gir ekstrem prisforskjell i Trøndelag. I skrivende stund er strømmen på Røros 215 ganger dyrere enn i resten av Trøndelag, som nå må betale ett øre pr. KWH.
Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt.
Norge er delt inn i fem strømsoner, og det meste av fylket er med i strømsone Midt-Norge. Røros kommune er med i Øst-Norge. Det gir for tiden et enormt strømprisskille på Langsvola og Rugldalen. Dette gir en voldsom konkurransevridning for foretak med vidt forskjellige kostnader, som konkurrerer i det samme markedet.
Mellom klokken 7 og 8 i morgentimene i dag var strømprisen område øst på 5,09 kroner per kilowattime (kWh). Samtidig vil strømprisen i Midt være 14 øre. I skrivende stund er strømmen på Røros 215 ganger dyrere enn i resten av Trøndelag, som nå må betale ett øre pr. KWH.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer. Kilowattene til en dusj i Holtålen eller Tydal koster da 65 øre, mens på Røros blir prisen i overkant av 70 kroner.
Det eksisterer en kompensasjonsordning for private husholdninger som har veldig høye strømpriser. Den er langt fra tilstrekkelig til å utgjevne forskjellene.
Snittprisen i landet vil mandag ligge på 1,27 kroner per kWh. Det er 0,40 kroner høyere enn på søndag og 0,91 kroner høyere enn samme dag i fjor. Den høyeste døgnprisen på strøm mandag finner vi i Sørvest-Norge på 2,54 kroner per kWh. Deretter kommer Sørøst- og Vest-Norge med en døgnpris på 1,76 kroner og Midt- og Nord-Norge med en døgnpris på 0,14 kroner
I tillegg til spotprisen på strøm kommer forbruksavgift (16,69 øre per kWh), avgift til Enova (1 øre per kWh) og et eventuelt påslag fra strømselskapene. På toppen av det hele legges en merverdiavgift på 25 prosent, og på siden kommer nettleie. I Nordland, Troms og Finnmark er det ingen merverdiavgift på strøm, og i Finnmark og Nord-Troms slipper man også å betale forbruksavgiften.
Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 22 og 23 i Nord- og Midt-Norge, da på 0,07 kroner. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst- og Vest-Norge 1,55 kroner og Sørvest-Norge 1,88 kroner.
Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 2,15 og 0,01 kroner per kWh. Samme dag i fjor var den på 0,55 og 0,19 kroner per kWh.
Røros: Politiet har i dag stanset en mann i 40 årene for mistanke om promillekjøring. Førerkortet ble beslaglagt på stedet, melder Politiet på Twitter.
Å bli tildelt Røros kommune sin miljøpris er for Reidun Roland den største overraskelsen hun har opplevd. Det var forrige torsdag at et enstemmig formannskap vedtok at Røros kommunes miljøpris for 2022 skulle gå til Reidun Roland. Hun har bidratt til å øke forbrukerbevissthet om å velge sunn og bærekraftig mat fra lokale ressurser. Hun har en merittliste av de sjeldne, og har gjennom mange år vært en foregangsperson for miljøet.
– Jeg tenkte at kanskje nå endelig har kommunen makta å forstå hvor viktig det er med sammenhengen mellom mat, helse og miljø. Du må ha mat. Du må ha sunn mat for å få ei god helse. I og med at man krever sunn mat så er det bra for miljøet. Det henger sammen. Nå må Røros kommune begynne å bli en bedre landbrukskommune, og ta vare på de få råvareprodusentene vi har igjen, dersom de fortsatt skal ha noen grunnlag for å kunne kalle seg lokalmathovedstad. Når vi har vært såpass langt fremme hele tiden, så må vi passe på at vi beholder den stillingen, og at vi får kortreist mat, og at vi får norsk mat. Vi må gå tilbake, og begynne å drive landbruk på gammelmåten. Det heter økologisk landbruk nå. Og så må produsenten få nok støtte slik at han kan leve av det. Prisene i butikken må bli slik at alle kan kjøpe seg sunn mat. Nå er det bare et eksklusivt utvalg som kan kjøpe det over tid. Men tenk på alle barnefamiliene, og de som er lavtlønnet. Vi må få til det, og det er der Staten må trø til. Nå må vi prøve å få slutt på den forskjellen det ble i befolkningen under det blå styret vi har hatt. Vi må bli solidarisk igjen, sier Reidun Roland.
Miljøpatruljen
Reidun Roland startet Miljøpatruljen sammen med daværende miljøvernsjef Ernst Ivar Tønseth i 1994-95. Hun jobbet da i Miljøetaten i Røros kommune.
– Vi så at søpla fløt, og vi vet jo det at ungdom mellom 16 – 18 år har problemer med å få jobb, sier Reidun. Hun legger til at miljøpatruljen var fantastisk, og på det meste hadde den 36 skoleungdommer ansatt.
Reidun hadde ikke permisjon fra den vanlige jobben for å jobbe med Miljøpatruljen, men for henne var det var et veldig morsomt ekstraarbeid på sommeren. Ungdommene trivdes godt minnes Roland. Ungdommene jobbet et visst antall uker slik at flest mulig kunne få noen kroner. Kommunen betalte etter tariff.
Miljøpatruljens arbeidsoppgaver består i å vedlikeholde kommunens grøntarealer, og å holde sentrumsområder rene og søppelfrie. Patruljen er fortsatt i drift og gir ungdom sommerjobb. Men Reidun synes det var litt skremmende å høre at det var få søkere til Miljøpatruljen i år. Hun lurer på hva årsaken til det kan være, man trenger ingen spesialkompetanse for å jobbe for Miljøpatruljen.
– Her må vi sette oss ned, og se på hva som kan være årsaken. Ta en runde blant ungdommen og høre. Er det fordi de ikke gidder å være ute og slå plener og rydde søppel. Har de for mye penger, eller hva er det? spør Roland.
Rørossymposiet
Reidun har sittet i utallige styrer, nemnder, komiteer, råd og utvalg. På Verdens forbrukerdag i mars 1993 ble hun valgt inn som representant for forbrukere og ansatte i Røros kommune til Hovedkomiteen for «Det III. Internasjonale symposiet for bærekraftig landbruk og bygdeutvikling» – Rørossymposiet 10 . – 16. mars 1995. Rørossymposiet, med 250 deltakere fra 17 land, ble en stor suksess. Forbrukere på Røros, med Reidun, i spissen sa at dette var så viktig og gøy at dette må følges opp lokalt.
Det lokale initiativet resulterte i Mat-Helse-Miljø Alliansen i Fjellregionen med Reidun som koordinator. To dager i året ble markert: Verdens forbrukerdag 15. mars, gjennom 27 år, og Verdens Matvaredag 16. oktober gjennom 8 år, som ble kalt Smakeriet fra 2000 fram til Rørosmat tok over. Smakeriet ble lagt ned for flere år siden.
Mat-Helse-Miljø Alliansen eksisterer fortsatt, og Reidun har store planer for neste års markering. Hun pleier å legge markeringen til den datoen som hun får Storstuggu, som er nærmest den 15. mars. Neste år blir den datoen 8. mars, og da lover Reidun at kvinnene skal storme frem. Hun håper ihvertfall å få til noe på 8. mars. Hun synes det er mange flotte og kreative folk, så det tror hun blir veldig bra.
– Det her burde kommunen forstå er veldig viktig. Alt det vi har gjort i alliansen, det med sunn mat og lokalmat. Vi går på natur, altså økologisk bruk, og det er jo ingen som forvalter den her jorda vår slik som dyra. Det er så klimavennlig som det kan få blitt. Vi må få dyr. Vi må få små og mellomstore bruk slik at bonden ikke sitter på traktoren 200 dager i året. For det gjør han i dag, og det er ikke miljøvennlig. Det er fordi han må slå over alt, men vi må beite. Utmarka er innlandets gull slik som havet er på kysten, sier Reidun.
Røroskua
Reidun har vært leder for Røroskuas Venner i flere år, og har ivret for ivaretakelse av kurasen som har en viktig plass i Røros sin historie. I tillegg har hun vært sentral i driften av Nord-Østerdal økologiske landbrukslag.Røros Kveavlslag ble dannet på datoen 4. juni 1894. Hvert år arrangerer Røroskuas Venner Røroskuas dag i Rasmusgården en lørdag først på juni. Dagen blir markert for å å hedre den gamle kurasen som gjennom tidene har vært en viktig og sikker matkilde for Røros-befolkningen. I år ble dagen markert på stiftelsesdatoen.
Reidun forteller at Røroskua er skreddersydd for det karrige landbruket som er i Røros. Kua er flink til å beite, og hun er flink til å stå seg imot rovdyr. Kua melker et mindre volum, men melka er ypperlig til ysting og til smør. Kjøttet er annerledes marmorert enn det er i Norsk rødt fe.
– Når bøndene på Røros skiftet ut Røroskua med rødt fe på 1960-tallet, så gikk det nedover med inntekta deres. Kua rødt fe tok større plass, krevde mere fór og ga mer melk, men det er ikke mengden som skal være avgjørende, det er jo kvaliteten, sier Reidun. Hun legger til at de får mindre for Røroskua fordi den er lettere, men dersom man skjærer rent beina på rødt fe og Rørosku så veier de like mye kjøttvekt. Det er beina som er så tunge på Rødt fe. Det jobbes litt med å få samme pris der også.
Dersom man går bakover i tid forteller Reidun at det var ikke andre kyr enn Rørosku på Røros. Hun har selv gjett Røroskyr på Stormoen, der var det mange av dem. Røros Kobberverk var så fremsynt i sin tid at de ga gruvearbeideren et torp hvor de kunne brødfø en familie. De hadde fra to kyr og oppover til fem – ti kyr.
Reidun har en teori om at Røroskua kom sjøveien med båt fra Kaukasus. Kua har også noen slektninger i Sibir, noen i Finland, og Fjällkoen i Sverige. Men det er ingen som kan si helt sikkert hvor Røroskua kommer fra, for den omstiller seg etter den delen av verden den er i.
Miljøprisen
Det betyr veldig mye for Reidun Roland å få Miljøprisen.
– Man kan vel ikke få en pris uten at det er noe som man har gjort som er bra. Det er det jeg tenker. Men jeg er ydmyk for å ha fått den. Det er mange mange som fortjener den, sier Reidun.
Miljøprisen består av et diplom og en gavesjekk på 15 000 kroner. I miljøprisens statutter står det at prisen kan tildeles enkeltpersoner, organisasjoner, bedrifter eller andre for tiltak som fremmer, følger opp eller kompletterer Røros kommunes miljøpolitikk. Pristildelingen bør reflektere god miljøeffekt, holdningsskapende virkning og/eller langvarig engasjement gjerne også utover kommunegrensen.
Reidun Roland sammen med ei Rørosku. Arkivfoto. Foto: Tove Østby
Kommunestyret i Røros kommune har i kveld vedtatt å ikke kjøpe eiendommen Falkberget/Trondalen.
Etter stort engasjement ble saken avgjort med 13 mot 13 stemmer. Ved stemmelikhet har ordføreren dobbeltstemme og avgjør at Røros kommune ikke benytter seg av sin forkjøpsrett.
Røros Arbeiderparti fremmet forslag om å stryke innstillingens del 2, noe som ble vedtatt.
Endelig vedtak: Røros kommune benytter seg ikke av forkjøpsretten for eiendommen som benevnessom hovedhuset på Falkberget/Trondalen.
Det ble fremmet et endringsforslag fra SV, RL, V og H som ikke ble vedtatt:
Røros Kommune benytter seg av forkjøpsretten for eiendommen som benevnes som hovedhuset på Falkberget/Trondalen, og betaler 3.350.000 for eiendommen.
Kjøpesummen med kostnader finansieres av Disposisjonsfondet.
Kommunedirektøren utreder videre eierskap og drift av Ratvolden/Trondalen, i samarbeid med andre, og presenterer forslag til løsning innen september 2023.
Kommunestyret vil selge bolighuset på Trondalen dersom tilfredstillende løsning ikke foreligger på det tidspunktet.
