Slider

Saken om helårs gågate er ute på høring, og det har kommer flere innspill så langt. Ett av høringsinnspillene kommer fra Geir Toseth og vedrører tilgjengeligheten for personer med funksjonshemming i gata.

Toseth forteller at han fikk problemer i 1993, og siden har han vært avhengig av å bruke krykker for å komme seg fram. Da jobbet han for Statens Vegvesen, en jobb han fortsatte i siden han hadde kontorjobb ved Vegkontoret. Nå er han pensjonist.

– Som handikappet så er en avhengig av å kjøre bil og få parkert. Vi som handikappede ønsker at det skal gå an å kjøre gjennom gata og få parkert, sier Toseth, som forteller at han har snakket med flere med funksjonshemming som er bekymret for hvordan parkerings- og kjøringsmulighetene vil bli i et scenario med helårs gågate. 

Frykter for et mindre levende sentrum
Toseth skriver i høringsinnspillet at de som er avhengig av å parkere nære butikker og serviceinstitusjoner på grunn av funksjonshemming må kunne få kjøre nedover Kjerkgata som den fungerer i dag.

– I dag fungerer det utmerket, vi kan stoppe og innom NAV, butikker og serveringssteder. På sommeren og lørdager kan det fortsatt være stengt som det har vært i de siste åra, det er da det er masse folk og aktivitet i Kjerkgata. Høst, vinter og vår er det temmelig liten aktivitet unntatt julemarked og martna, skriver Torseth, og legger til:

– Blir gata stengt hele året vil mange flere unngå å handle i gata, de finner andre butikker som selger de varene som tilbys, andre serveringssteder velges. 

Toseth forteller at om man ikke selv har en funksjonshemming er det vanskelig å se for seg hvordan det er å ferdes rundt omkring.

– I anledning en bursdag skulle jeg hente noen kaker på Trygstad, og da er det greit å stå utenfor og få varene inn i bilen med en gang, og får vi ikke kjørt der så blir det nok til at vi drar et annet sted og handler, sier Toseth.

Toseth skriver i høringsinnspillet at de som er avhengig av parkeringstillatelse for forflytningshemmede, må fortsatt få opprettholdt de to plassene ved Plattingen hele året.

– Redusert biltrafikk er viktig for å få en bærekraftig by skrives det så fint, men dør butikkene og serveringsstedene, hva står vi igjen med da? spør Toseth avslutningsvis i høringsinnspillet.

Fornøyd med dagens ordning
Toseth forteller at han er fornøyd med ordningen som den er i dag.

– Det er helt supert. Jeg og kona er mye ute, hun liker å handle og jeg liker godt å gå på serveringsstedene, og det fungerer utmerket som det er i dag. Under martnan har vi ikke behov for å ut, og da er det stengt uansett, og på sommeren er vi på hytta i Rugeldalen, sier Toseth og tilføyer at de benytter seg mye av gata resten av året.

Ragnar Skancke var minister i Quislings regjering og var den siste som ble henrettet under rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Han var født og oppvokst i Ås, men tilhørte en slekt som i mange generasjoner hadde hatt tilhold på Røros, og hadde en farfar som var overstiger ved Røros Kobberverk.

For tiden går TV-serien “De siste dødsdømte” på NRK. Siste episode handler om den siste som fikk dødsstraff etter andre verdenskrig, Ragnar Sigvald Skancke.

Den siste dødsdømte
Skancke tilhørte en opprinnelig adelig slekt med en farfar som var overstiger ved Røros Kobberverk og med en stamfar sju generasjoner tilbake som fant gruva Christianus Qvintus.

I rettsoppgjøret etter andre verdenskrig henrettet Norge 25 nordmenn, én dansk og elleve tyske krigsforbrytere. Skancke var den siste. 

Han var professor i elektronikk ved Norges tekniske høgskole, og i 1933 meldte han seg inn i NS.

– Jeg husker tydelig hvordan disse tanker og ideer virket på meg som helt åpenbare. Fantastisk og storslått var dette program og samtidig virkelighetsnært og inspirerende. Jeg meldte meg straks som medlem og fikk mitt medlemskort nummer 72, sa Skancke i et radioprogram fra 1943.

Ansvar for å nazifisere Norge
I 1940 ble han utnevnt til arbeidsminister og senere kirke- og undervisningsminister i Quislings kuppregjering. Der fikk han ansvar for å nazifisere Norge og skolen. 

I følge “De siste dødsdømte” ble Ragnar senere kalt en svak minister omgitt av sterke byråkrater i departementet. Like fullt, ble det hans ansvar å også få prestene til å gå i nazidrakt. 

Dagbladet omtalte Skancke som en av de mest aktive og hensynsløse Quislingministren og hans skjebne skulle bli blant de mest omstridte av alle i rettsoppgjøret. 

Som kirke- og undervisningsminister hadde han ansvaret for NS´ nyordning av kirken, skolen og universitetene, som ble sett på som avgjørende områder for NS-regimet. Biskoper, prester og lærere ble suspendert og avsatt, og NS-folk satt inn. 

I tillegg til å aksjonere mot lærere og prester, ville Skancke forby jøder å gifte seg med ikke-jøder og arbeidet for at retten til å komme inn på skoler skulle være avhengig av elevenes politiske holdning.

Henrettet på Akershus festning
Etter frigjøringen ble han arrestert og tiltalt for landsforræderi og rettsstridige handlinger.

I 1946 ble han funnet skyldig på en rekke punkter, og retten vektla Skanckes forræderi ved å stille seg til disposisjon for tyskerne og Quisling. Dommen ble dødsstraff. Straffeutmålingen ble anket til høyesterett, men anken ble forkastet. 

Etter det forsøkte Skancke å få saken gjenopptatt, men det lyktes ikke, og han søkte om benåding. Søknaden ble blant annet støttet av noen av hans tidligere studenter, ovver 600 prester og en rekke fremtredende personer. Søknaden ble imidlertid avslått i statsråd.

28. august 1948 ble han som den siste i det norske rettsoppgjøret henrettet på Akershus festning. 

Kilder: De siste dødsdømte, NRK. Roger De Robelin: Skanke Ätten, Røros 1995

For sommeren 2023, har Eldar Vågan, en av Norges største bygdetullinger, satt sammen en trio for å underholde både seg selv og publikum. 9. juni kommer de til Sangerhuset.

Under årets Røros Folk Festival får du se alt fra lokale helter til Bukkene Bruse og Storm Weather Shanty Choir, men for mange vil nok høydepunktet være Eldar Vågan med trio.

På trommer har Vågan med seg Even Finsrud, som har spilt show med Eldar siden 2005, og har spilt perkusjon med Vazelina de siste 5 årene. Lars Tormod Jenset på kontrabass, også han en musiker med solid fartstid i Vågans musikalske univers. Selv trenger Vågan lite introduksjon. En slik evne til å underholde treåringer, nittiåringer, metal-rockere, og klassisk renommerte musikere, er det bare Eldar Vågan som har.

For å markere utgivelsen av sitt kommende debut-soloalbum reiser Anne Linn Vingelsgaard Schärer ut på turné, og første stopp er i Gropa på Storstuggu førstkommende fredag.

Anne Linn er musiker, låtskriver, barnebokforfatter og prosjektleder. Hun er opprinnelig fra Kvikne i Østerdalen, og bor nå på Røros. I musikkverden er Anne Linn mest kjent for sin delaktighet i det kritikerroste Østerdalsbandet Krast.

Debutalbumet Perlemorsky er planlagt utgitt til høsten, og er produsert av Kristoffer Lo. Nå kan du oppleve musikken for aller første gang live, og med seg på scenen har hun Olav Luksengård Mjelva, Ola Brandsnes Vårtun og Jon Even Schärer.

Datoer for turnéen

5. mai: Gropa, Storstuggu // Røros

6. mai: Huldra håndverk, mat og kultur// Alvdal

7. mai: Mir Lufthavna// Oslo

19. mai: tba // Sandefjord

20. mai: Apollon Tønsberg // Tønsberg

Etter ti år slutter Vivi Schwencke Johnsbråten som sogneprest for Brekken og Glåmos og begynner i ny jobb som kirkeverge ved Røros kirkekontor.

Johnsbråten flyttet til Røros og begynte som sogneprest for Brekken og Glåmos i 2013. Ti år senere går Bjørg Helene Skjeringstad ut i pensjon, og Johnsbråten tar over stillingen som kirkeverge.

– Det er spennende å prøve noe nytt, og jeg tror det er sunt å bytte litt arbeidsoppgaver av og til når man får sjansen, sier Johnsbråten, og forteller at selv om hun nå bytter stilling, vil hun fortsatt jobbe på samme kontor og for samme organisasjon.

– Jeg har ikke følelsen av at jeg egentlig bytter så veldig. Jeg skal bytte litt på arbeidsoppgavene mine og så skal jeg flytte over gangen.

Variert arbeidshverdag
Som prest har hun blant annet hatt ansvaret for gravferder, vigsler og gudstjenester. Som kirkeverge vil hun stå for driften av kirkekontoret. Både jobben som sogneprest og kirkeverget byr på en variert arbeidshverdag.

– I Røros kommune har vi fire menigheter, fire kirker, ett kapell og fem kirkegårder. Du har Glåmos og Brekken som er sånne gode bygdemenigheter, også har du Røroskirka som er en kombinasjon av menighetskirke og kulturkirke. Så skal du få alt det til å gå godt sammen, sier Johnsbråten.

Kirkevergejobben handler om å få organisasjonen til å fungere godt fra dag til dag. 

– Du skal være olja som smører hjulene slik at alle andre får gjort det de skal på en god måte, og jobben som kirkeverge må gjøres godt, ellers så synes det veldig lett, forklarer Vivi.

En gang prest, alltid prest
Johnsbråten begynte som prest etter å ha studert teologi.

– Jeg fant ut at det å jobbe som prest var spennende. Det er rett og slett morsomt med variasjonene i presteyrket og det å møte mennesker i ulike faser av livet. Du må være kreativ, og når du kommer på jobb om morgenen så vet du aldri helt hva som skjer, forklarer Johnsbråten.

– Kommer du til å savne å være prest?

– Det blir jo ikke sånn at jeg legger bort prestetjenesten fullstendig. Jeg har fått flere vikaroppdrag allerede, sier Johnsbråten med et ørlite glis og legger til, – Når du først har vært prest så kommer du alltid til å være det.

19.-21.mai holder Røros hundeklubb kurs i blodspor. Kurset er både for nybegynnere og for de som har trent blodspor tidligere. 

– Målet med kurset er å lære å legge blodspor. Man vil lære hvordan man legger ut et blodspor, og går utlagt blodspor sammen med hunden. Fokuset vil være å lese og forstå hunden og hvordan den jobber, skriver Røros hundeklubb på arrangementets Facebook-side.

Alle hunder kan delta, uansett rase. Kurset har plass til tolv ekvipasjer, og det er førstemann til mølla. Kurset vil foregå 19.-21.mai dersom treningsområdet er fritt for snø.

Den første kvelden starter med teori, og de neste dagene foregår kurset i skogen. 

Instruktører
Instruktører på kurset er Trine Aspås og Torunn Nyhus Stene. Aspås har jakthundinstruktør grunnkurs, og tar for tiden Canis klikkerinstruktør-utdannelse. Hun har erfaring med blodsporkurs, smeller og spesialsøk. Torunn har lang erfaring som instruktør der hovedinteressen er generell adferd, hvordan hunden påvirkes av genetikk og miljø, konkurranselydighet og spor. Torunn har tatt instruktørutdanningen hos Oslo Hundeskole. Hun har hun holdt valpekurs, grunnkurs, hverdagslydighetskurs, bronsemerkekurs, sporkurs og hatt privattimer for hundrevis av deltakere.

Praktisk informasjon
Bindende påmelding hele kurset sendes  innen 11. mai 2023 til rhk@roros.net, og merkes med «Blodsporkurs vår 20223». Hundeklubben trenger informasjon om navn på ekvipasjen, fødselsår, postnummer og telefonnummer til fører, samt alder, rase og eventuelle forkunnskaper til hunden.

Det er plass for inntil tolv ekvipasjer, med minimum seks deltakere for oppstart.

Mer informasjon om oppmøtested får du når det nærmer seg kurshelga.

Huskeliste til kurset:
– Hundebur i bil.

– Godbiter og vann til hunden.

– Mat, drikke og noe å sitte på til deg selv.

Røros kommune har vedtatt å revidere alkoholforskriftens punkt om skjenkestart under Rørosmartnan. Nå vil kommunen gjerne høre hva du mener om forslaget til endring.

I dagens kommunale alkoholforskrift er ordinær skjenkestart kl. 11.00 for øl og vin (opp til 22 %), og kl. 13.00 for brennevin (mer enn 22 %). Under arrangementet Rørosmartnan er all skjenkestart kl. 13.00.

Den 27. april vedtok kommunestyret å revidere alkoholforskriftens punkt om skjenkestart under Rørosmartnan:

Dagens forskrift beholdes med unntak av skjenking i forbindelse med matservering eksempelvis lunsj, med skjenkestart kl. 11:00.

Forslaget til endring av Røros kommune sin forskrift for alkohol legges ut på høring på kommunens nettside og sendes bevillingshaverne, politiet og NAV. Høringsperiode i 4 uker fra 28.04.2023

Nå vil kommunen høre hva du mener om forslaget til endring av skjenkestart. Høringsinnspill sendes til postmottak@roros.kommune.no. Høringsfristen er 26.mai og saken skal opp i kommunestyret den 22.juni.

Politidirektoratet har besluttet at politiets innsatspersonell over hele landet skal være midlertidig bevæpnet for å trygge gjennomføringen av ulike arrangementer og større folkeansamlinger på nasjonaldagen. Også på Røros blir politiet midlertidig bevæpnet for anledningen.

− 17. mai er en dag som samler folket gjennom ulike arrangementer i hele landet vårt. Derfor vil vi sikre en enhetlig praksis for politiets beredskap denne dagen, skriver politidirektør Benedicte Bjørnland i en pressemelding fra Politidirektoratet.

Det enkelte politidistrikt vurderer hvilke tiltak som er hensiktsmessig å iverksette ved de forskjellige arrangementene. Innsatspersonell som jobber i tilknytning til barnetoget vil være bevæpnet, men det er opp til den enkelte politimester å foreta en lokal vurdering og prioritering rundt bruken av innsatspersonell i dette arbeidet.

Trusselbildet er uendret
Det foreligger ingen endringer i trusselbildet.

− Selv om det ikke foreligger en konkret trussel, vurderes betydningen av hurtighet i responsen fra politiet som viktig for å sikre en best mulig beredskap. Dette er noe vi tar på alvor gjennom å sørge for å ha god beredskap denne dagen, forklarer Bjørnland.

Politiet samarbeider på vanlig måte med både arrangører og kommunene om sikkerheten rundt ulike arrangementer. Det vil være nærvær av både uniformert og ikke uniformert politi, som vil være på jobb for at både barn og voksne får en trygg og fin feiring.

− Vi som jobber i politiet skal gjøre vårt for at 17. mai blir et flott arrangement, og oppfordrer alle til å feire nasjonaldagen slik de pleier, avslutter Bjørnland.

Her er de siste eiendomsoverdragelsene i Røros kommune.

Ol-klemmetsaveien 49 (Gnr 135, bnr 15) er overdratt fra Leif Agne Prytz til Øyvind Prytz og Vigdis Winge (27.03.2023).

Jervbekkhåmmåren 3 (Gnr 95, bnr 1, fnr 83) er solgt for 1.950.000 kroner fra Tore Olsen til Andre Christian Hole-Forsmo og Maria Hole-Forsmo (28.03.2023).

Rylia 65 (Gnr 48, bnr 4, fnr 4) er solgt for 1.650.000 kroner fra Tore Anders Holthe til Tor Erik Larsen og Marina Wærnes (29.03.2023).

Andel av Dalsveien 16 (Gnr 137, bnr 199) er overdratt for 1.514.000 kroner fra Per-Arne Hedvall til Beate Kristin Warholm (29.03.2023).

Andel av An-magritt-veien 133 (Gnr 135, bnr 749, seksjon 4) er solgt for 1.750.000 kroner fra Terje Uttian til Margit Hermundsgård (30.03.2023).

P.A. Gjelsviks vei 1 A (Gnr 133, bnr 75) er overdratt fra John Laulo til Karl Peder Laulo og Marit Ann Laulo (30.03.2023).

Kromgruvveien 96 (Gnr 132, bnr 1916) er overdradd for 120.000 kroner fra Sissel Marie Langen Lien til Kristin Nedrelid og Ove Gunnar Sletten (30.03.2023).

Indre Håneset 20 (Gnr 132, bnr 901) er solgt for 3.690.000 kroner fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Mattis Danielsen til Thor Mathias Håkonsen (03.04.2023).

Sollirabben 19 (Gnr 132, bnr 550) er overdratt fra Arvid Gullikstad og Randi Gullikstad til Jørund Gullikstad og Anne Margrethe Hofsøy (03.04.2023).

Aursundveien 430 (Gnr 19, bnr 107) er solgt for 1.850.000 kroner fra Frode Fjerdingen til Kristin Espeland og Harald Øverland (11.04.2023)

Rundtjønna 26 (Gnr 58, bnr 138) er overdratt for 349.700 kroner fra Magnus Engzelius til Kirsten Elisabeth Almås og Randi Ingun Almås (12.04.2023).

Kromgruvveien 84 (Gnr 132, bnr 1917) er overdradd for 120.000 kroner fra Sissel Marie Langen Lien til Kåre Johan Moe (13.04.2023).

Mælan 61 (Gnr 135, bnr 642) er solgt for 2.225.000 kroner fra Ida Marie Bransfjell til Leni Reiten Voll (14.04.2023).

Andel av Belgmakerveien 12 (Gnr 132, bnr 1737) er overdratt for 1.900.000 kroner fra Bård Sandtrø til Torill Stensli (14.04.2023).Nedre Flanderborg 9 (Gnr 161, bnr 85) er overdradd fra Signe Kjelsberg til Inge Harsjøen, Bent Ove Kjelsberg, John Steinar Kjelsberg, Tor Petter Kjelsberg og Tonny Nordbakken (14.04.2023).

Etter 26 år skal det nå endelig gå direktetog fra Trondheim S og Røros til Oslo S: – Jeg er veldig glad for at vi er her i dag og kan markere at endelig etter snart 26 å er det nå mulig å reise direkte med tog fra Trondheim og fra Røros og helt til Oslo, sa varaordfører Christian Elgaaen.

Nå vil du slippe togbytte på Hamar, og kan ta samme tog hele veien. Det blir bare å lene seg tilbake og nyte hele reisen fra samme sete.

Tirsdag 2. mai ble det nye direktetoget markert med musikk fra Røros Janitsjarorkester, opptog fra Elden-soldater, kaffe, kaker og snorklipping.

Rørosingene har vært tålmodige
– Dette har jeg gledet meg til lenge, sa administrerende direktør for SJ Norge, Rikke Lind, – Jeg har forbannet meg på den ventingen på Hamar, og lurt på: Hadde noen sett for seg at når man skal til Bergen så må man gå av på Drammen og vente, eller når du skal til Kristiansand så må du vente i Tønsberg? Nei det er utenkelig. Rørosingene har vært tålmodige, og dette tilbudet har vært for dårlig over flere år. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå kan åpne det første direktetoget som nå går helt til Oslo, snur og går opp igjen.

– Jeg er veldig glad for at vi er her i dag og kan markere at endelig etter snart 26 å er det nå mulig å reise direkte med tog fra Trondheim og fra Røros og helt til Oslo, sa varaordfører Christian Elgaaen.

Direktetoget mellom Trondheim S – Røros – Hamar – Oslo S kjører fra og med 2.mai og til og med 1.september.