Slider

Under årets Røros Folk Festival kan du få med deg mestermøte på Kaffestuggu lørdag 10. juni.

Hans Fredrik Jacobsen
Folkemusiker, multiinstrumentalist, artist og komponist, kjent for sitt lange samarbeid med kona Tone Hulbækmo, og med grupper som Kalenda Maya, Secret Garden og Hulbækmo & Jacobsen familieorkester. Dette har ført til utallige musikalske prosjekter og konserter og turnéer både i Norge og verden forøvrig gjennom en 40 år lang karriere. Kom og hør Jacobsen traktere både ekte seljefløyte(r) og plastrør, og et utvalg andre fløyter.

Steinar Ofsdal
Siden 1967 har Steinar opptrådt som musiker på utallige scener i Norge og store deler av verden. Alene, med gitarist eller trekkspeller, med visesanger, med trio, med kvartett, med eget band – eller i band med andre. Han er professor emeritus både ved NMH og Ole Bull Akademiet, og han har komponert musikk både til film, teater, TV og radio. Steinar kan du også høre i trioen Bukkene Bruse under årets festival.

Det er en variert samling av inspirasjonskilder som gjør seg gjeldende når rørosingen Andreas Sandnes skriver musikk. Punk, metal, Bergersen og Beastie Boys er bare noe av det som inspirerer komposisjonene og de musikalske prosjektene som den lokale musikeren jobber med. 

For tiden arbeider Sandnes med flere bandprosjekt, Antimench og Huggubuver.

Vil ikke bli sittende fast i én sjanger
Antimench, forteller Sandnes er en blanding mellom ganske ekstrem metal og punk, mens Huggubuver er en blanding av visesang, punk og generelt norsk rock, på rørosdialekt. 

– Jeg vil ikke bli sittende fast i én sjanger, sier Sandnes, og forklarer at i tillegg til bandprosjektene jobber han med et soloalbum som har fått navnet “Stumble on to stranger paths”.

I soloprosjektet spiller Sandnes alle instrumenter selv.

– Der bruker jeg ideer som ikke har passet inn i noen av bandene jeg er med i, sier Sandnes. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Liker ting som er litt sært
Andreas forteller at han ikke hadde noen utpreget musikkinteresse når han var ung, og at det først og fremst var tegning som var den gjeldende kreative hobbyen. Men etterhvert dukket interessen, spesielt for metal, opp, og da var det bare et spørsmål om tid før den unge musikeren måtte gå til innkjøp av et instrument. 

– Jeg husker jeg kjøpte min første gitar som het star sound, forteller Sandnes og småler, -Du vet at når du kjøper gitaren fra Ideell på Domus, så er det ikke akkurat en Fender made in America, for å si det sånn.

Iron Maiden var nok det bandet som var mest utslagsgivende for den tidlige musikkinteressen, og på spørsmål om lokale inspirasjonskilder nevner han Bad Karma og Per Bergersen, 

– Det som er så fint med Bergersen er at han er så sær, og det er liksom det jeg vil strekke meg etter. Jeg er ikke noe gira på å få mainstream anerkjennelse, og målet er ikke å lage sanger som folk kan synge med på, sier Sandnes, – Jeg liker ting som er litt sært og litt vrengt, ikke sant.

12 personer har søkt. Se hvem som har søkt her. 

1 Olav Erlien (61) bor på Tolga 

2 Elvin Venæs (30) bor i Stjørdal og jobber som adjunkt 

3 Anne Katrine Nytrøen Katrine Vangskåsen (41) bor i Røros og jobber som kontaktlærer 

4 Lisbet Høsøien Granrud (55) bor i Rendalen og jobber som frilansjournalist og lærer. 

5 Cathrine Furebotten (58) bor i Lillestrøm. 

6 ingrid feragen (26) bor i Hitra og jobber som Kursholder/underviser 

7 Pål Storø (59) bor i Trondheim og jobber som lærer

8 Georg Benjamin Pedersen (57) bor i Vestvågøy og jobber som lektor

9 Anna Krusell (43) bor i Härjedalens kommun og jobber som lektor 

10 Elin Sjøvold (54) bor i Trondheim og jobber som barnehagelærer 

11 Konfidensiell Konfidensiell Kvinne Konfidensiell Konfidensiell 

12 Torill Jørgensen (52) bor i Røros og jobber som adjunkt

I overkant av 40 næringsdrivende i Røros sentrum har skrevet under på et høringsinnspill til saken om helårs gågate som er ute til høring: – Vi føler at vi nå kjemper for vår eksistens, og imot at næringsgrunnlaget vårt blir borte. 

– For oss er det viktig at Kjerkgata ikke blir stengt for trafikk hele året. Vi synes at det fungerer godt nå, med gågate om sommeren, lørdager, martnan, julemarked og større arrangement. Det er per nå ca. 160 dager med gågate på Røros, skriver de i høringsinnspillet.  

Avhengig av trafikken
De næringsdrivende er opptatt av levende gater med næring i alle lokaler, noe de tror vil bli vanskelig å opprettholde dersom trafikken blir styrt utenfor sentrumsgatene. 

– Det er viktig å se forskjell på perioder av året da det er mange tilreisende,- og resten av året da vi er helt avhengige av all trafikk til våre næringsvirksomheter, skriver de, og presiserer at det er mange rolige dager i gata i løpet av året. 

– Utenom turistsesongen er vi helt avhengige av hverdagshandelen hvor kunder fra  nærområdene bruker oss. 

De næringsdrivende skriver at kommunen og næringssjef burde ha bedre og direkte kontakt med næringsdrivende i gata.

– Det er skuffende at vi som driver næring i sentrum må bruke så mye tid og krefter for å jobbe mot forslaget om helårs gågate fra Røros kommune. Vi føler at vi nå kjemper for vår eksistens, og imot at næringsgrunnlaget vårt blir borte. 

Høringsinnspillet avsluttes med følgende appell:
– Vi har ikke råd og mulighet til å være et «Prøveprosjekt» for helårs gågate og stopp forbudt i nedre del av Kjerkgata..!!!. 

– Vi som holder liv i gatene på Røros og har vårt levebrød der bør høres og vektlegges mest, og vi Ønsker at gågateperioden opprettholdes som nå. 

I høringsinnspillet har de lagt ved en liste over argumenter mot innføring av permanent gågate.

1. Det er et godt etablert trafikkmønster på Røros. Det kan føre til store negative ringvirkninger å endre dette. Stenging av soner i sentrum som ved helårs gågate, og likens stopp forbudt i nedre del av Kjerkgata kan vi som næringsdrivende ikke inne oss i! Dette kan føre til en negativ dominoeffekt for flere i Røros sentrum, og ikke bare i Kjergata. 

2. Impulsshopping som vi i stor grad er avheengig av foregår gjerne ved at våre kunder kjører frem til døra. 

3. Tidspress/travelhet/lettvinthet for mange kunder gjør at de velger å bruke bil ved handel/besøk i sentrum. 

4. Kundene må kunne kjøre og parkere foran butikker, kafeer og virksomheter for at vi skal kunne konkurrere med senterhandelen, der kunder kan parkere gratis ved døra. Virksomheten i gata kan fort bli glemt. 

5. Ulike årstider som skaper utfordringer på Røros(kulde, snøvær, hålke osv.), og da er det viktig å kunne kjøre til butikker, kafeer ol i sentrum.

6. Vindusshopping fra bilen er utbredt.

7. Eldre handlende og kunder med nedsatte funksjoner får vansker om de må parkere langt unna våre næringsvirksomheter. 

8. Folk som har tillatelse til å kjøre ved helårs gågate blir av enkelte uglesett. 

9. Vi frykter et dødt sentrum med kun sesongåpne butikker om det blir helårs gågate. I lavsesong på Røros vil det medføre mindre folk i gata, og mindre handel. 

10. Handelen i gatene er en viktig og stor del av opplevelsen av Røros for svært mange. 

11. Vi er i direkte dialog med kundene våre og fanger opp våre kunders behov. 

12. Trafikksikkerhet; Ved å stenge Kjerkgata må mange biler kjøre langs Hyttelva. Er det forsvarlig? Er det trafikksikkerhetsutvalget informert/involvert i prosessen?

13. Dagens ordning fungerer veldig godt. Hvorfor forandre noe som fungerer? Unntak: Stopp forbudt i nedre del av gata fungerer ikke. 

1. Kommunen jobber for et levende sentrum. Vi mener helårs gågate fører til det motsatte. Ved stengt gate=dødt sentrum!

Torsdag 8. juni er det konsert med Eldar Vågan i kultursalen på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter. 

Vågan er en norsk låtskriver og gitarist, og er mest kjent som frontfigur i Vazelina Bilopphøggers.

På Øverhagaen blir det en gratis og rusfri frivillighetsfest, med “spelling og tullprat, en eksklusiv blanding av kjente låter fra hans rike repertoar”, som det står på arrangementets Facebook-side. Det vil bli kaffe, brus, pølser, kringler med mer.

Sammen for et rausere samfunn

Se hvem som har søkt 100 prosent fast stilling som fagleder samisk undevisning.

Mona Elisabeth Dyrøy (63) bor i Røros.

Rørosmeieriet utvikler sin produksjon, og  ønsker mer lokal råvare til sine rabarbra-yoghurter. Her har man mulighet til å få  leveringsavtale og prøve ut en ny spennende produksjon. Nå inviterer meieriet tilf Fagmøte om rabarbraproduksjon i fjellandbruket.

Kom på møtet 1. juni på Vidarheim, Tolga for å høre mer  fra både rådgivningsapparat, andre bønder og Rørosmeieriet selv. Møtet arrangeres av Landbrukets Økoløft.

Påmeldingsfrist for deltakere er den 26. mai, dvs kommende fredag. Men påmeldingen vil være mulig frem til 30 mai ved behov. 

Program:

Kl. 11.00: Registrering og lunsj   

Kl. 12.00 Landbrukets Økoløft ønsker velkommen, ved Grim Jardar Aasgård, leder  Hedmark Norsk Bonde og Småbrukarlag 

Kl. 12.10 Grønnsaker, bær og potetproduksjon i regionen – historisk og  muligheter fremover, ved Rune Granås, Norsk Landbruksrådgivning Innlandet Kl. 12.30 Vi dyrker grønnsaker i de historiske kjøkkenhagene i Tolga sentrum,  ved 9. klasse Tolga Skole 

Kl. 12.45 Rørosmeieriet trenger mer lokal økologisk rabarbra! ved Trond Lund,  Meieribestyrer, Rørosmeieriet 

Kl. 13.00 Samarbeid om mottak av rabarbra for en bærekraftig logistikk fra jord              til bord, ved Robert Holm, daglig leder Røros bryggeri og mineralvannfabrikk  

PAUSE

Kl. 13.30 Hva skal til for å lykkes med økologisk rabarbraproduksjon, ved Kari  Bysveen, Norsk Landbruksrådgivning Innlandet 

Kl. 14.00 Min rabarbraproduksjon, ved Karianne Telneset, inspirasjonsbonde i  Landbrukets Økoløft og bonde med melkeproduksjon, og rabarbra. Kl. 14.20 Samarbeid og produktutvikling, ved Heidi Sandnes, daglig leder  Rørosmat 

Kl. 14.30 Potensiale for grønnsakdyrking i fjellandbruket? Ved Geir Lohn,  Innlandet Bondelag 

Kl. 14.40 Orientering om etablererkurs for nye bedrifter, ved Mali Hagen Røe,  daglig leder Klosser Innovasjon Tynset 

Kl. 14.50 Avslutning, ved Kjersti Ane Bredesen, Landbruks- og næringssjef i Tolga  Kommune 

Når: 1. juni 2023, kl. 11.00 – 15.00 inkludert lunsj 

Sted: Vidarheimsalen, Kulturhuset på Tolga, Ivarsveien 8, 2540 Tolga Møteleder: Landbruks- og næringssjef i Tolga Kommune, Kjersti Ane Bredesen Arrangør: Landbrukets Økoløft i samarbeid med Tolga kommune og Rørosmeieriet Deltakelse: Gratis, inkluderer mat 

Påmelding innen 26. mai til alexandra@okologisknorge.no (si fra om eventuelle  allergier)

I helgen gikk folkemusikeren Sven Nyhus ut av tiden, 90 år gammel. Vi har snakket med musikere fra regionen om betydningen Nyhus har hatt for dem og for musikklivet generelt: – Det er ingen andre som har gjort så mye for norsk folkemusikk noensinne.

Sven Nyhus(1932-2023) var en folkemusiker, komponist, forfatter, programleder og professor i folkemusikk ved Norges musikkhøgskole.

Som musikkforsker arbeidet Nyhus blant annet med innsamling og transkripsjon av slåttemusikk, og skrev og medvirket i en rekke bokutgivelser. Allerede som 18-åring stiftet han Glåmos Spellmannslag, og siden viet han sitt liv og virke til musikken. Innflytelsen han har og har hatt på norsk folkemusikk – gjennom sine bidrag både som utøver, formidler og forsker – kan etter sigende knapt overdrives.

Vi har intervjuet flere musikere om inspirasjonen fra og betydningen av Sven Nyhus. De vi har snakket med er John Ole Morken, Jens Nyplass, Jan Feragen, Olav Luksengård Mjelva og Bent Helgren Jacobsen.

Et tomrom som vil fylles
Nyhus´ 90-årsdag ble markert med en festkonsert på Riksscenen. Konserten ble ledet av John Ole Morken. Morken er en folkemusiker fra Ålen, og forteller at for han som for så mange andre har Nyhus vært en av de virkelig store inspirasjonskildene. 

– Han er en som bestandig har vært der men som nå er borte, så det blir nok et tomrom av det her, men det vil nok fylles med all den kunnskapen og visdommen han ga oss og lærte oss, og så er det turen vår til å forvalte det videre, sier Morken, og understreker betydningen Nyhus har hatt for folkemusikken, både i kraft av selve musikken, men også på grunn av hans innsamling av musikk, historiske utforskninger og tilgjengeliggjøring av musikk og kunnskap.

Pulsen i polsen
Rørospolsen hadde ikke hatt den statusen som både dansen og musikken har i folkemusikkmiljøet om det ikke var for Sven, forklarer Morken. 

– Måten Sven brukte rørospolsen gjennom Glåmos Spellmannslag og Sven Nyhus Kvartett har vært avgjørende. Sven brukte polsen og spilte den overalt, og slik ble polsen enda mer populær. Det har liksom blitt en slags nasjonaldans det der, som mange kan. Nå er ikke han her til å forsvare seg, men han må nesten ta på seg skylda for det, forklarer Morken, og fortsetter:

– Sven har på en måte vært som en målestokk, og har alltid vært noe å strekke seg etter, både når det gjelder det musikalske, men ikke minst det historiske, noteskrivingen og alt det han sto for. Det han gjorde var så utrolig solid, og det var handverk i alle retninger uansett hvor du snudde deg hen, fastslår Morken.

Den store læremesteren
Jens Nyplass er en folkemusiker som kommer fra Orvos og er med i Glåmos Spellmannslag, som han har vært leder for i 25 år. 

– Kan du si litt om forholdet ditt til Sven Nyhus?

– Det har vart lenge, for jeg vokste opp med lyden av den fela i barndomshjemmet. Nyhus var som et forbilde, og når jeg etterhvert begynte å spille selv i tenårene, ble han læreren min på felespilling og tradisjonsmusikk. Jeg pleier å si at det er han som har lært meg å holde i bua, og det betyr egentlig veldig mye, for klarer du ikke det så klarer du ikke å spille bra, forklarer Nyplass, – Og det er mange andre enn meg som anser Nyhus som den store læremesteren.

Nyplass forteller at Nyhus fikk til veldig mye i løpet av livet, og at eventyret om nestoren i folkemusikk startet tidlig. 

– Det var Sven som stiftet og startet Glåmos Spellmanslag og da var han bare 18 år, så man så allerede da at det var gjennomføringsevne og vilje til å utrette ting, sier Nyplass.

Jens fortsetter å fortelle om Nyhus sitt mangslungne og varierte virke, og sier at ikke bare har Nyhus drevet opplæring, spilt og komponert hundre leker,  men har også drevet omhyggelig innsamlingsarbeid og har dokumentert mye historisk og tradisjonell musikk.

– Han har vært den kanskje viktigste personen for norsk folkemusikk i andre halvdel av 1900-tallet, og det gjelder ikke bare Rørosmusikken, men alt som har med fele å gjøre, avrunder Nyplass.

Stor innflytelse
Jan Feragen har vært formann for Glåmos Spellmannslag i mange år, og forteller at Nyhus sin innflytelse på laget ikke kan overdrives. 

– Nyhus har betydd mye for Glåmos Spellmannslag. Det var han som stiftet det i 1950, og som drev det de første 30 årene før han havnet i Oslo og etterlot driften til en nyere generasjon, sier Feragen.

Feragen forteller at han sammen med Nyhus har gjort flere plateinnspillinger, og at Nyhus har vært redaktør for en bokutgivelse om spellmannslaget. Etter oppfordring fra spellmannslaget ble Nyhus slått til ridder av St.Olavs orden. 

– En ting er folkemusikken med slåttespillet også videre, men en annen del som var kjempestor var selve gammeldansen, også der har han hatt stor innflytelse, sier Feragen, og forklarer at det alltid har skjedd mye store ting rundt Nyhus.

Ingen har gjort mer for norsk folkemusikk
Olav Luksengård Mjelva har alltid hatt et forhold til Nyhus, og forteller at han har brukt flere av notebøkene og lært mye fra flere av de historiske tekstene fra Nyhus. 

– Han har gjort vanvittig mye i løpet av livet og er virkelig et forbilde. Utøver, innsamler og formidler; han har gjort et ordentlig livsverk og laget utrolig mye fin musikk, sier Olav, – Og jeg har naturligvis hørt veldig mye på musikken.

Olav forklarer at Nyhus alltid har vært et forbilde og at det er vanskelig å beskrive hvor stor innvirkning han har hatt på musikk-kulturen og norsk folkemusikk.

En ung Sven Nyhus ble gitt en tusenlapp av forfatteren Johan Falkberget som ba den unge spellmannen om å reise ut og reise et monument over bergmannens musikk. Luksengård Mjelva svarer bekreftende på at det er noe han mener Nyhus fikk til gjennom sitt liv og virke. 

– Det er ingen andre som har gjort så mye for norsk folkemusikk gjennom tidene som han, og ikke bare for rørosregionen, men han har samlet inn musikk fra store deler av landet, og med jobben i radio og TV så fikk han det ut til folket, forklarer Olav. 

En stor inspirasjon
Bent Helgren Jacobsen er en folkemusiker blant annet kjent fra Dalakopa. Jacobsen flyttet til Røros i 1980.

Glåmos Spellmannslag ble dannet i 1950 med familien Nyhus som kjerne og med Sven Nyhus som musikalsk leder. Jacobsen så spellmannslaget i 18 års-alderen, og forteller at det var en stor inspirasjon.

– Første gang jeg hørte Glåmos Spellmannslag, hadde jeg såvidt begynt å danse, også var jeg i Oslo og da fikk jeg høre Glåmos Spellmannslag og da tente jeg på alle plugger, sier Bent, – og det var liksom starten på min karriere.

Jacobsen legger ikke skjul på inspirasjonen fra Nyhus, og sier at for en ung vordende folkemusiker var Nyhus som et spark bak. 

– Han var en nestor og en kjempestor inspirasjonskilde, forteller Jacobsen, – og hver gang han kom ut med musikk på plate, spilte jeg alle låtene.

Flokk AS og Aneo Real Estate AS har i dag kunngjort at de har signert en avtale om levering av strøm fra solcelleanlegg som installeres på taket til Flokk i Sundveien 201. Aneo får bruksrett på 11 000 m2  med takflate til montering av solcelleanlegg og produksjon av elektrisk kraft.

Volumet av elektrisk  kraft som produseres fra anlegget er estimert til å være ca 725 000 kWh per år. Avtalens varighet er 30 år. Dette opplyser Flokk i en pressemelding.

Med denne avtalen vil Flokk få tilgang til fornybar energi, samtidig som de vil ha en fast, forutsigbar  strømpris på deler av sitt forventede strømforbruk. Anlegget skal være et bidrag til å til å redusere  karbonfotavtrykket til energimiksen, og vil dermed være et positivt skritt mot en mer bærekraftig fremtid. 

Ottar Tollan, Site Manager i Flokk, uttalte:

– Vi er veldig fornøyde med å ha signert denne avtalen med  Aneo. Vi har lenge vært opptatt av å bidra til mer forutsigbare strømpriser gjennom å etablere mer miljøvennlig kraftproduksjon i vår region. Vi anser solstrøm som en viktig del av framtidens energimiks. Med denne avtalen kan vi nå ta et skritt i den retningen, og vi håper det vi ser bare er  starten på mer lokal utbygging av miljøvennlig kraft, som kan bidra til mer forutsigbarhet i  energikostnadene for næringslivet i regionen.»

– Vi er også glade for å samarbeide med Aneo på dette prosjektet. De har vist seg å være en pålitelig  partner med solid erfaring innen utvikling av solcelleanlegg. Vi ser frem til å fortsette vårt samarbeid  og bidra til å skape en mer bærekraftig fremtid. 

Lars Berger i Aneo, uttalte:

– Vi er veldig stolte av å inngå denne avtalen med Flokk AS. Vi er opptatt  av å bidra til en bærekraftig fremtid, og denne avtalen er et viktig skritt i den retningen. Vi ser frem til  å samarbeide med Flokk om å levere ren og fornybar energi til deres virksomhet. 

Montasje og idriftsettelse vil bli gjennomført i løpet av de kommende månedene, og produksjonen av  elektrisk kraft fra solcelleanlegget vil begynne umiddelbart etter installasjonen. Flokk og Aneo vil  fortsette å samarbeide tett for å sikre en jevn og effektiv drift av anlegget i årene som kommer.