Slider

Christina Nilssen Borgos (35) er ansatt som leder for Personmarked i RørosBanken, med
oppstart 1. februar 2023.

Hun er opprinnelig fra Røros og har nå kommet flyttende tilbake til fjellet, etter over ti år i
Sparebank 1 SMN i Trondheim.

Borgos har en bachelorgrad i økonomi og administrasjon fra Handelshøyskolen BI, med en
spesialisering innenfor bedriftsutvikling.

Hun har, blant annet, jobbet som finansrådgiver i Direktebanken Sparebank 1 SMN, med
fokus på kundeopplevelser. Borgos har i ettertid jobbet som teamleder og avdelingsleder for
et rådgiverteam i Privatmarked Direkte, hvor hun jobbet med dagligbank, innlogging og
svindel.

Som leder for Personmarked vil Borgos ha en nøkkelfunksjon i RørosBanken, og utarbeide
strategi, mål og handlingsplaner for forretningsområdet, i tillegg til å ta en aktiv rolle i
bankens toppledergruppe.

RørosBanken har kunder i alle landets fylker, og 30 ansatte på personmarked som betjener
kunder over hele landet.

– Vi lykkes med å være tett på kundene i viktige faser i livet gjennom
å se hele kundens behov, og Borgos skal bidra til at personmarked når sine vekst- og
resultatmål, skriver Rørosbanken i en pressemelding.

Varaordfører Christian Elgaaen (SV) har skrevet et leserinnlegg om gratis SFO.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fra august i år fikk alle førsteklassinger tilbud om 12 timer gratis skolefritidsordning (SFO) i uka. Mange flere barn har med det fått muligheten til å delta, uavhengig av økonomi. SFO er en viktig arena for å fremme inkludering, mestring og samhold.

SV fikk gjennomslag for gratis SFO i budsjettforhandlingene med regjeringen, og tilbudet utvides fra august 2023 til også å gjelde elever i andre klasse. Neste år kan familier med elever i første og andre klasse i Røros med 100 % plass spare nærmere 18 000 kroner årlig. De familiene som kun bruker gratistimene betaler ingenting, kun matpenger.

Nasjonalt går nå 92 % av førsteklassingene på SFO, en økning fra 83 % forrige skoleår, viser de nyeste tallene i GSI-rapporteringen for grunnskolene for skoleåret 2022/2023. I Røros kommune har deltakelsen også økt, og ligger nærmere 100 %.

Gratis SFO betyr mye for økonomien til barnefamilier i en tid med høyere priser og renter, og det fører til større deltakelse. Dette er rett og slett en flott utvidelse av velferdsstaten.

Christian Elgaaen (SV)
varaordfører Røros

– Vårt råd er å velge varmepumpe først for å spare strøm i gamle hus. Det skal være enkelt å gjøre gode valg som tjener både gamle hus, klimaet og eiernes lommebok, sier riksantikvar Hanna Geiran i en pressemelding.

I en ny undersøkelse fra Respons analyse viser det seg at mange eiere av hus med vern tror at varmepumpe ikke er mulig for dem. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2022 blant 2357 huseiere, både eiere av fredede og vernede og samt huseiere generelt. 42 prosent av eierne av bygg med vern oppgir at vern er en årsak til at de ikke har installert varmepumpe.
 
Samtidig mener 11 prosent at det er et stort inngrep, og 10 prosent mener at det er stygt.
 
– Denne høsten har vi jobbet frem en ny veileder om at det enkleste, mest effektive og billigste tiltaket som også gir minst inngrep i gamle bygg er å installere varmepumpe. Skal folk velge et tiltak for å spare energi i sitt gamle hus, så bør de tenke varmepumpe først, sier Geiran.

– Vi vet at det er folk der ute som tidligere kan ha fått nei fra fylke eller kommune når de har søkt om å installere varmepumpe i gamle hus. Med den kunnskapen vi nå har på plass om effekten, så har vi ett klart råd: Søk en gang til, sier hun.
 
Grunnen til at varmepumpe er bra for gamle bygg både knyttet til effekten det gir på energibruken, men også at det er enkelt å fjerne varmepumpen uten at bygget blir skadet. Dersom eieren senere vil fjerne varmepumpen for å tilbakeføre huset, er det rett og slett svært enkelt å reversere.
 
– Vi har selvfølgelig noen konkrete råd og illustrasjoner som viser at det kan se greit ut, sier Geiran. – Tenk på hvor du plasserer varmepumpen ute og inne, og unngå helst å sette den ut mot veier og plasser. Vi anbefaler at du bygger et varmepumpehus rundt den, og mal det i samme farge som huset ditt.
 
– Riksantikvaren har i flere år jobbet med å utvikle veiledere og inspirasjonsmateriell for å vise at det er mulig å gjøre gode grep i gamle hus. Det er klart at gamle hus generelt sett har et større strømforbruk enn helt nye bygg, rett og slett fordi kravene til isolering var helt annerledes i fortiden.
 
Riksantikvaren har andre veiledere for å spare energi, og senere kommer Riksantikvaren også med en veileder for solcellepaneler på fredede og vernede bygg.

Med høye strømpriser er det mange som har valgt å installere varmepumpe i høst. Dag Inge Østgård, daglig leder av Østa Elektro, sier at de har hatt en økning i antall installasjoner av varmepumper over flere år, og i høst har det vært spesielt travelt.

Folk har fått øynene opp for at varmepumpe er bra for lommeboka, spesielt i disse tider. Siden en varmepumpe som regel gir 3 til 5 ganger mere kw varme enn hva den bruker i strøm, vil besparelsen være svært god, spesielt med dagens strømpriser. 

– Vi anbefaler en luft-til-luft-varmepumpe til huset eller på hytta. Den gir en stabil og jevn varme. Man kan i tillegg spe på med peiskos. Selv når det er ekstremt kaldt er det varmeenergi i uteluften. Årsvarmefaktoren er på hele 5,2; det vil si at varmepumpen gir 5,2 ganger mere varme, sammenlignet med elektrisk oppvarming, sier Østgård. 

For de som har hytte vil man med en varmepumpe kunne ha en grunntemperatur på 10 grader når hytta ikke er i bruk. Med en tilnærmet konstant temperatur gjennom hele året bevares hyttas bygningskropp langt bedre og det er mindre risiko for fuktskader. Det sitter også moderne teknologi med filtersystem som fjerner luftbårent mugg, støv og allergener, bakterier og lignende. Det er heller ingen risiko for frosne rør.

Østa Elektro har valgt å selge Mitsubishi varmepumper ettersom de fungerer bra i vårt kalde klima her i regionen. De fleste varmepumper kommer nå med fjernstyring via wifi, så kontroll på temperaturen kan man styre fra hvor som helst.

Dag Inge påpeker at en varmepumpe er spesielt bra tilpasset klimaet i Rørosregionen fordi vi har en ekstra lang fyringssesong. Vi har varmebehov fra midten av august til St. Hans. 

Etter en sommer uten varmebølger og høye temperaturer er det kanskje ikke airconditioner man ønsker seg til jul, men det vil ganske sikkert komme varme somre i fremtiden. På hytter og i hus med mange vinduer blir det ekstra varmt når sola står på. Da kan det være godt å få ned temperaturen. Varmepumpa er igjen da redningen, siden den kan brukes som aircondition. 

Energiøkonomisering gjør at du øker komforten og senker forbruket av energi og strømregningene blir mindre.

– Budsjett og økonomiplan viser tydelig hva prislappen på ideologi er. Og ikke minst hva den kan bli i årene framover, skriver Rob Veldhuis i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som for mange, er for oss lokalpolitikere høsten også en travel periode av året, det er mange saker å behandle etter en relativ lang sommerstopp samt at budsjett og økonomiplan skal behandles.

Både ved presentasjon av 2. tertialrapport, under dialogkonferanse 2 i Vauldalen samt i framlagt budsjett ble det pekt på at kommuneøkonomien påvirkes i større grad enn før av eksterne faktorer som vi ikke råder over. Det er krig Europa. Det er riktig nok dessverre slik, men jeg mener det bare gjør at utslagene blir større. For å si det slik; pasienten var syk fra før, symptomene har bare forverret seg, behandling kreves.

Til forberedelse av årets budsjett behandling har jeg allerede brukt relativ mye tid til å sette meg inn i, og reflektere over framlagt budsjett. Jeg har kommet til at budsjett og økonomiplan viser tydelig hva prislappen på ideologi er. Og ikke minst hva den kan bli i årene framover. Derfor vil også i år Røros Høyre komme met et alternativt budsjett.

Noen få eksempler:

Har snakket og skrevet om etablering av et nytt bibliotek og frivilligsentral før. Nå blir prislappen synlig. Den årlige leiekostnad er foreløpig på MNOK 2,8 men det er ikke usannsynlig at den vil øke før bygget står ferdig. I kommunestyret ble ideologiske ønsker satt fremfor en forsvarlig økonomi, de ekstra driftskostnader inkludert indeksering tar vi med oss i minst 25 år. Lurer fremdeles hvorfor flertallet synes det er greit med private investorer i kultur mens de i flere andre sektorer er utelukket.

Private klarer å bygge barnehager mellom 10 og 30% rimeligere enn det offentlige. Det gjør at overføringer fra kommunen som er knyttet til hus også er tilsvarende lavere.

Vi i Røros Høyre har tatt ordet flere ganger for at kommunen bør åpner opp for flere foreldreeide barnehager. Det blir stemt ned av flertallet i kommunestyret av ideologiske grunner. Når en nå ser at investeringen i to vedtatte offentlige barnehager har økt til svimlende kr. 132,5 mill. kunne det å åpne opp for flere foreldreeide barnehager faktisk utgjort mye penger på kommunens driftsbudsjett i mange år framover.

I skrivende stund ligger det igjen ute en fastlege stillingsannonse. Også her mener jeg at ideologien til flertallet setter en begrensning for å løse lokalsamfunnets utfordringer. Det ble vedtatt at vi i Røros Kommune ikke lenger skal ha privat praktiserende fastleger etter at de tre privat praktiserende fastleger gikk av med pensjon. Nå vil jeg ikke påstå at fastlege utfordringen blir løst med å åpne opp igjen for privat praktiserende leger, men etter min mening, ville vi hatt større sjanse for å løse utfordringene og dermed øke omdømme til Rørossamfunnet.

Så har vi det med kommunale avgifter, i årets gebyrregulativ er det lagt opp til en 41% økning for vann og 25% for kloakk. Dette er bare en forsmak av det som venter oss. Vedlikehold etterslep/materialprisøkning og etablering av ny vannkilde er årsaken for årets økning. Men blir f.eks. Gjøsvikmoen tatt inn i arealplanen som helårsboligareal da må vi regner med at i årene framover vil de kommunale avgifter skyter i været! Dette kunne vært unngått om flertallet hadde vært pragmatisk og hadde tillat en fordeling på fritid- og helårsboliger i området i stede for å følge ideologien sin slavisk. Med en slik løsning ville utbygger måtte dekke kostnader til vann – og kloakk/ infrastruktur.

Medisinen Røros trenger handler om at vi må se privat og offentlig tilbud i sammenheng for å løse samfunnets oppgaver. Dette vil gi et mangfoldig tjeneste tilbud og arbeidsmarked som igjen er attraktivt for tilflyttere og vil bidra i å hindre fraflytting.

Ideologien som styrer kommunen i dag har bidratt til at kommunens gjeld vil komme seg på ca. MNOK 700, altså over NOK 120.000 per innbygger. De årlige renteutgifter vil øke fra MNOK 8 i 2019 til ca. MNOK 26 i 2024. Dette vil føre til svært lite handlingsrom i årene framover som igjen kommer til å kreve tydelige prioriteringer i pengebruken.

Samtidig er vi nødt til å prioritere barn og unge i Røros Kommune i mye større grad, de er framtiden vår! Bemanningen på Røros Skole er fremdeles marginalt, det går ut over arbeids- og læringsmiljøet.