Slider

Det ble nylig kjent at Jo Bjørner Haugom ikke deltar på årets Elden, hvor han skulle spille rollen som Pär Åke Lind. Nå er både den og flere andre roller besatt. Se hvem som skal spille her. 

Ida Sofie Engan Holden (13) skal ha rollen som Rakel.

Ida Sofie er fra Røros og debuterte i Elden i fjor som samisk jente. Hun driver aktivt med turn og har også spilt Josefine i skoleoppsetning Bør Børson.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kari Cecilie Aftret er Elden-debutant og skal spille Enkefru Hiort.

Kari Cecilie er debutant Elden-sammenheng. Hun vokste opp med sang og teater i Selbu. Siden 2008 har hun vært med på en rekke revyer gjennom ungdomslaget Ungbjørka. I 2010 spilte hun Turte i Peder Morset folkehøgskoles oppsetning av Jul i Blåfjell. Hun har også vært med som sanger i flere konserter arrangert av Selbu teaterforum. I 2020 ble hun medlem i Saksvik teaterlag, og har gjennom teaterlaget deltatt på en musikalsk forestilling og revyfestival. I august 2023 er hun å se i blant annet Musikalfabrikkens oppsetning av Peter Pan i rollen som Fru Darling.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jonatan Filip (1982) spiller rollen som Pär Åke.

Filip er uteksaminert ved Statens Teaterhøgskole (KHiO) 2005, og har siden den gang vært i produksjoner på mange av Norges Teaterscener. De siste 10 årene har han imidlertid vært fast ansatt ved DNS i Bergen, hvor han har gjort mange store roller. Senest i vår var han Biff Loman i «En Handelsreisendes Død». Har også gjort TV-roller i bl.a. «Side om Side» som Rubba.

Filip han også vise til spel-erfaring fra Spelet om Grunnloven (Spydeberg) Marispelet (Rjukan) og Veslefrikk-Spelet (Bø i Telemark).

-Få ting rører meg mer enn å møte felleskapet og det genuine engasjementet til alle de som er frivillige med på Spel. Å kunne dele av min erfaring og gi av meg selv inn i slike gledesprosjekter gir et annet perspektiv på det å være utdannet og utøvende kunstner, sier Jonatan Filip i en pressemelding. 

Sparebank 1 SMN går går inn og støtter Elden med en kvart million: – Jeg er ikke sikker på at vi hadde klart å gjennomføre Elden hvis vi ikke hadde fått denne støtten.

Banksjef ved Sparebank 1 SMN, Eivind Langseth, sier at var en enkel avgjørelse å støtte Elden.

– Elden betyr mye for mange. Det er en god merkevare, et godt prosjekt, og det har stor oppslutning blant frivillige, sier Langseth, – Rørosinger gleder seg til å delta, til å se på og til å ta imot besøk og vise frem Elden, så det er  noe som rørosingene er stolt over. Jeg klarer ikke å se en eneste grunn til å ikke støtte det. 

Daglig leder i Elden, Siri Gellein er strålende fornøyd med støtten.

– Elden er i en ganske vanskelig økonomisk situasjon. Den har faktisk aldri vært mer prekær i Eldens historie, noe som skyldes høyere kostnader, sier daglig leder for Elden, Siri Gellein, og legger til:

– Når vi ser på det trange budsjettet som vi har hatt i år, så er jeg jammen ikke sikker på at vi hadde klart å gjennomføre Elden hvis vi ikke hadde fått støtten fra Sparebank 1 SMN.

Fire personer har søkt på stilling som nattevakt på Øverhagaen bo,- helse- og velferdssenter.

1 Mia Delic 23 bor i Røros og jobber som tilkallingsvikar 

2 Jugoslava Veslinovic 48 bor i Bærum og jobber som helsefagarbeider 

3 Hanna Gren 42 bor i Härjedalens kommun og jobber som undersköterska

4 Kerstin Karlström 23 bor i Bergs kommun

Oskar Tørres Lindstad er en av flere unge bønder som er i ferd med å etablere nasjonalt senter for fjellandbruk. Målet er å bidra til et lønnsomt og bærekraftig landbruk i fjellområdene.

Tørres Lindstad forteller at han var del av en referansegruppe bestående av unge bønder fra Hallingdal, Telemark, Sørlandet, Gudbrandsdalen og Røros som forprosjekterte innholdet i et nytt nasjonalt senter for fjellandbruk. Arbeidet er nå avsluttet, og Oskar er valgt inn i styret som representant fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

– Vi lagde en god beskrivelse av hvilke utfordringer vi står overfor i dag når vi skal drive gården vår videre inn i fremtiden og ta vare på ressursene, og i den runden kom vi fram til at det er lønnsomheten som er prekær, sier Oskar. 

Vil styrke rammevilkårene til gårdbrukere

Tørres Lindstad forteller at fjellandbrukssenteret sin fremste misjon er å fremme verdiene og mulighetene som næringen representerer overfor de landbrukspolitiske utfordringene næringen har i dag. 

– Det er snakk om å bli mer nøysom i bruken av arealressursene og da må vi se på hvordan vi kan klare å bruke de ressursene vi har, som generasjonene før oss har skapt, sier Tørres Lindstad. 

For å bedre utnytte ressursene og jorda, vil fjelllandbrukssenteret arbeide med å styrke de økonomiske rammevilkårene til gårdbrukere. 

– I 90 prosent av alle tilfellene må man hente inntekt utenom gården for å få det til å gå rundt. Man har negativ avkastning på egenkapitalen som man putter inn i gårdsdriften, så i realiteten så produserer vi mat på dugnad. Det er idealisme som sørger for at gårdene holdes i drift i dag. 

Skaper aktivitet

Å styrke betingelsene til gårdbrukere vil også ha en positiv effekt på lokalsamfunn, forklarer Oskar.

– Man bidrar til å skape aktivitet i distriktene. Man genererer en enorm aktivitet utover det årsverket du selv representerer. Du skal jo ha en veterinær, du skal ha en rørlegger, du skal ha entreprenører, utstyr til drifta også videre, sier Oskar, og legger til, – Det skaper aktivitet ellers i samfunnet, fundamentert i den primære produksjonen av verdier som primærnæringene står for.

Torvtaket som prydet Storstuggu er borte, og skal nå erstattes med nytt tak. Entreprenør Kjellmark er i full gang med den omfattende prosessen.

Ikke før i slutten av september er det anslått at arbeidet som nå er i gang vil være ferdig. 

Byggeplassleder Arild Hilmo ved Kjellmark, forteller litt om prosessen.

– Vi fjerner all torva. Neste deltrinn er at vi skal bygge tak, og da har vi leid inn Ramirent til å bygge det. 

Når den delen av prosessen er ferdig vil papp, taktro, luftelag og all isolasjon bli fjernet fra gammeltaket, forklarer Hilmo.

– Det er kun bærelaget som blir stående igjen med limtre og sperrer, så blir det lagt ny tro oppå der med ny dampsperre. Deretter blir det isolert oppå troa der, sier Hilmo, og legger til at taket nå vil få en litt annen oppbygning enn det hadde før, og at nå som den gamle luftinga blir tatt bort, vil det nå heller bli et såkalt “varmtak”.

NORBIT ASA og AutoPASS-utstederen Fremtind Service AS har inngått et innovativt samarbeid for å redusere avfall og fremme sirkulære forretningsmodeller i praksis.

Fremtind Service er Norges største AutoPASS-utsteder, med NORBIT ASA som teknologileverandør. Nå samles bombrikker fra utvalgte storkunder av Fremtind Service inn og sendes til NORBITs fabrikk på Røros. Der demonteres brikkene og kretskortene testes og gjenbrukes i nye brikker. Plast og batteri blir kildesortert og resirkulert.

Initiativet er en del av et større satsingsprosjekt for begge parter, med mål om å utvikle sirkulære forretningsmodeller. NORBIT og Fremtind Service har allerede forlenget levetiden på bombrikkene ved å bruke større batterier og optimalisere antennekonstruksjonen. Dette har ført til at brukstiden for bombrikkene er nær doblet, fra fem til ni år.

– Som en del av Fremtind-konsernet vil vi være ledende innen bærekraft i Norge. Det er med smarte løsninger i innkjøp, effektiv distribusjon og gjenbruk vi kan bidra mest og det er der vi legger den største innsatsen, sier kommersiell direktør Svein Skovly hos Fremtind Service.

– Samarbeidet med NORBIT er starten på en mer sirkulær forretningsmodell og et helt konkret eksempel på gjenbruk i praksis, sier Skovly.

NORBITs erfaring med å utvikle og produsere avansert teknologi har vært en viktig faktor i dette samarbeidet.

– For NORBIT er dette en del av vår bærekraftsstrategi, nemlig å utvikle, produsere og resirkulere produkter på en måte som er i tråd med den nye bærekraftskonteksten. Materialvalg, resirkulering og forlengelse av levetid på produktene er tre av syv kriterier i EUs taksonomi for produksjon av elektroniske komponenter, som vi treffes av om kort tid. Prosjektet med Fremtind er et skritt i riktig retning for å på sikt kunne innfri disse kravene, sier konserndirektør for strategi og ESG Julie Dahl Benum hos NORBIT ASA.

Politiet åpnet tirsdag opp skattekammeret i hittegodsavdelingen og avholdt auksjon i bakgården. 

Mange dukket opp i sola da blant annet sykler, klær, briller, kikkerter og CD´r ble bortauksjonert på poltiets hittegodsauksjon. 

Øyvind Unsgård var auksjonarius for anledningen, og det er andre gang han styrer politiauksjonen. Auksjonarius Unsgård var fornøyd med dagens auksjon.

– Jeg er veldig godt fornøyd, og særlig nå når vi er kvitt så å si alt, sier auksjonarius Unsgård, og legger til, –  Vi er fornøyd med at folk får kjøpt en gjenstand til en billig penge. Her er det ikke om å gjøre å få inn penger, men å få ut godset, og det er derfor det er litt hyggelig å arrangere slike auksjoner. 

Unsgård sier at høydepunktet på denne auksjonen var en svart Nakamura-sykkel.

– Det var en helt ny, så å si ubrukt sykkel, forklarer Unsgård, så den tror jeg nesten må hga kommet rett ut fra sporten og blitt trillet opp hit, fleiper han, om sykkelen som ble solgt for 1700 kroner.

På kommunestyremøtet 25. mai ble detaljregulering for Osloveien sluttbehandlet. Flere aktører har vist interesse for å etablere seg på tomta. Rema 1000, Røros Dører og Vinduer og Toyota Slettum Bil er aktuelle kandidater. 

Hensikten med reguleringen er å legge til rette for bygging av næringsbebyggelse på den tidligere Fias-tomta. Planen åpner for flere typer næringsformål, blant annet produksjon, forretning, tjenesteyting og kontor.

Reguleringsplan for Osloveien 34-36 legger til rette bygging av bebyggelse til næringsformål. Planen åpner for flere typer næringsformål, blant annet produksjon, forretning, tjenesteyting og kontor. Planen avklarer også nødvendig infrastruktur som kjøreatkomst, parkeringsplasser osv. Planen har vært ute til offentlig ettersyn, og foreliggende behandling er sluttbehandling av reguleringsplanen.

Kommunestyret tok stilling til Utvalg for plansaker sitt forslag til vedtak. Forslaget ble vedtatt med 21 mot 6 stemmer. : 

Røros kommune vedtar med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 reguleringsplan for Osloveien 34-36, planid 20200007 med følgende endringer: 

• Bestemmelse 2.1.1 Estetisk utforming endres til følgende: Bebyggelse og anlegg skal ha god terrengtilpasning, form og materialbehandling. Tiltak innenfor planområdet skal ikke medføre negativ visuell eller funksjonell påvirkning på det verneverdige kulturmiljøet i Røros sentrum eller verdensarvverdier knyttet til kulturlandskapet rundt. Utvendig belysning og lysutslipp skal begrenses. Lysarmaturer og ytre belysning for øvrig skal ha en utforming og en størrelse som er tilpasset områdets karakter og særpreg. Dette skal dokumenteres i byggesaken. 

• Det tas inn en ny bestemmelse 5.1.6 med følgende ordlyd: Før det gis rammetillatelse skal det foreligge plan for bygge- og anleggsfasen, som ivaretar hensynet til støy- og luftforurensing, Grenseverdiene for støy og luftkvalitet, gitt i retningslinje T-1442/2021 (kap 6) og T-1520 (kap. 6) eller retningslinjer som erstatter disse, skal ikke overskrides.

Representant Christian Elgaaen fremmet følgende endringsforslag: 

Røros kommune avslår med hjemmel i plan- og bygningslovens § 12-12 reguleringsplan for Osloveien 34-36, planid 20200007. Dette begrunnes med at endelig regulering av området ikke er ønskelig før overordnet plan for området, kommunedelplan for Røros bergstad, er endelig vedtatt. 

Utvalg for plansaker sitt forslag ble satt opp mot Elgaaens endringsforslag. Utvalg for plansaker sitt forslag ble vedtatt med 21 mot 6 stemmer. Representantene Elgaaen, Danielsen, Breigutu, Graftås, Roland og Krog utgjorde mindretallet.

Fredag 9. juni kommer Quintus og Hildegunn Øiseth til Storstuggu.

Quintus er et band tilknyttet Fylkesmusikerne i Trøndelag. Bandet ble startet i 1994 og består i dag av musikere fra Norge, Sverige og Danmark. Selv om musikerne er skandinaviske, er musikken de selv komponerer og arrangerer inspirert av tradisjoner fra hele verden. De siste tilstrømningene til bandet inkluderer mye kunnskap innen jazz og rytmiske stilarter.

Det musikalske vennskapet og samarbeidet med jazztrompeteren Hildegunn Øiseth har oppstått i forlengelsen av dette.

Hildegunn Øiseth reiser verden rundt med sin musikk, men er bosatt i Trondheim. Hun er en improvisasjonskunstner det er umulig å ikke bli berørt av. Hildegunn spiller både trompet og bukkehorn og har hentet inspirasjon fra ulike himmelstrøk i sine komposisjoner. Hun har utgitt en rekke album og det neste er allerede på trappene.

«Balderdash» er synonymt med lek, tull&tøys, jazz, og er tittelen på en av Hildegunn sine komposisjoner. Ordet har en god energi og vi synes det inneholder det musikken vil formidle: En dash lek, en dash improvisasjon, en dash elektronikk, en dash energi, en dash melankoli og selvfølgelig en dash spilleglede! En smeltedigel av jazz og tradisjonsmusikk fra både norsk, afrikansk og østlig kultur.

Besetning:

Hildegunn Øiseth – trompet/bukkehorn

Sturla Hauge Nilsen – trompet/flygelhorn

Morten Schrøder – trompet/flygelhorn

Anders Bast – sax/bassklarinett

Elisabeth Fossan – trombone/basstrompet

Steffen Granly – tuba

Lasse Ehn – tromme

Konsertlengde: 70 min