Slider

Nå har kommunestyret lagt Kommuneplanens samfunnsdel til høring, og vil gjerne ha innspill fra deg som innbygger.

Når vedtatt plan skal iverksettes ønsker kommunen å skape et folkelig engasjement for sammen å utvikle Røros kommune i ønsket retning. Det betyr at politikere og kommune jobber sammen med innbyggerne, tjenestemottakere, lag og foreninger for å nå målene. 

Hva er en kommuneplan?
Kommuneplanen er en plan for hvordan kommunen skal utvikle seg de neste seks årene. Den består av to deler: en arealdel som viser hvor vi for eksempel skal bygge nye hus, veier, parker og lekeplasser, og en samfunnsdel med mål og strategier som forteller hvilken retning vi vil samfunnet skal gå i. Kommunens økonomiplan med handlingsdel beskriver hvordan planen skal følges opp i etterkant. Det dere leser her er samfunnsdelen.  

Hva er det aller viktigste?
Kommunen har fire satsingsområder fram mot 2030: 

• Fjellnaturen og verdensarven som vårt livsgrunnlag
  Handler om at vi må ta vare på naturen, verdensarven og bli mer klima- og miljøvennlige. 
• Et pulserende hverdagsliv
  Handler om at alle skal ha det bra uansett hvem de er og i alle faser av livet.  
• Med tradisjon for sirkulær verdiskaping
  Handler om at vi skal ha miljøvennlig, rettferdig og langsiktig økonomisk utvikling. 
• Med hjerte for samarbeid
  Handler om at kommunen, næringsliv og innbyggere må samarbeide for at Røros skal være et godt sted bo i mange år framover. 

Bærekraftige satsingsområder
FNs 17 bærekraftsmål ligger som et fundament for planen og bidrar til at Rørossamfunnet kan være med å løse globale utfordringer med lokale krefter. For å skape bærekraftig utvikling må verden jobbe på tre områder: Klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Det er tett sammenheng mellom kommunens satsingsområder og dimensjonene i FN bærekraftmål.

Alle kan sende kommunen innspill til postmottak@roros.kommune.no innen 1. august 2023. Innspill kan også leveres til servicetorget i Bergmannsgata 23.

• Les høringsutkastet til kommuneplanens samfunnsdel
• Hvis du ikke kan lese høringsdokumentet digitalt, kan du få hjelp på servicetorget.

Tolv personer har søkt. Se hvem som har søkt her. 

1 Konfidensiell 

2 Ingvill Øren 37 jobber i Røros som jobbkonsulent AFT og Fagleder AFT/VTA 

3 Olav Erlien 61 bor på Tolga 

4 Lisbet Høsøien Granrud 55 bor i Rendalen og jobber som lærer 

5 Marika Frida Myhr 26 bor i Røros og jobber som tilkallingsvikar 

6 Marita Bakås Gjersvold 43 bor på Alvdal og jobber som enhetsleder 

7 Leviken Kjeldsen 29 bor i Røros og jobber som miljøterapeut

8 Marijana Knežević 32 bor i Røros 

9 Hilde Kvamsås Grytbakk 49 bor i Holtålen og jobber som helsefagarbeider 

10 Hana Siposova 34 bor poå Os og jobber som nærmiljøkontakt 

11 Kjersti Ingeborg Sorken 32 bor i Røros og jobber som fag- og kontaktlærer lærer 

12 Konfidensiell

Ser og prioriterer kommunene den muligheten kulturskolen faktisk er? Hvordan oppnår vi målet om kulturskole for alle? Det er ikke bare god utdanning kulturskolen tilbyr. Den sikrer også inkludering og rettferdighet samt fremmer muligheten for læring for alle, skriver Ingvill Dalseg (H), Christian Elgaaen (SV) og Vegar Snøfugl ved Trondheim kulturskole. 

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I alle trønderske kommuner finnes kulturskoletilbud. Dette er lovpålagte tilbud, og er hjemlet i opplæringsloven. Likevel er bare tretten prosent av barn og unge i Norge elever i en kulturskole. Hvor mange står på venteliste i din kommune?

Slik vi ser det er kulturskolen et godt verktøy for kommunene, i arbeidet med sosial bærekraft. Men vi ser to utfordringer:

1. Ser og prioriterer kommunene den muligheten kulturskolen faktisk er?
2. Hvordan oppnår vi målet om kulturskole for alle?

Sosial bærekraft fører til mindre ulikhet, likestilling mellom kjønn, god utdannelse, god helse og mulighet for medvirkning. Den kommunale kulturskolen bidrar til å nå disse målene.

Kulturskolen gir elevene et stødig fundament for god fysisk og psykisk helse. I kulturskolen legges det vekt på aktivitet, medvirkning, aksept, samarbeid, likeverd og toleranse. Kulturell praksis gir et godt grunnlag for å kunne uttrykke seg, og bygge selvfølelse.

Helse i fokus også i kulturskolene

God helse er fokus i flere trønderske kulturskoler. Eksempelvis har en rekke kommunale kulturskoler i dag tilbud om tilrettelagt instrumentopplæring, musikkterapi og tilbud for mennesker med sykdommens demens.

Kulturskolen bidrar til samhold og fellesskapsfølelse, opplevelse av mestring, trygghet og styrke. Gjennom kulturopplevelser trenes barn og unge i å håndtere både tanker og følelser. Kultur gir mening, aktivisering, tilhørighet og samhold.

Demokrati fremmes gjennom kulturskolen som en arena for fellesskap – et fellesskap som legger til rette for å uttrykke seg, føle egenverd og samarbeid med andre. Gjennom medborgerskap lærer barn og unge at deres stemme kan og skal bli hørt.

Sikrer inkludering og rettferdighet

I Verdal og Orkland finnes det kommunale kulturskoler som har satt fokus på medvirkning, og det jobbes utstrakt i fylket for å plassere barn og unges medvirkning i det kommunale planverket, gjennom støtte fra veiledningsprogrammet Fremtidens kulturskole.

Det er ikke bare god utdanning kulturskolen tilbyr. Den sikrer også inkludering og rettferdighet samt fremmer muligheten for læring for alle.

Kulturopplevelse er bra for læring på alle felt – også innenfor akademiske fag. Det er for eksempel kjent at musikkunnskap gir overføringsverdi i forståelse av faget matematikk.

Kulturskolen er en inkluderende arena. Det arbeides med tilrettelegging for barn og unge med funksjonsnedsettelser, barn fra andre kulturer – ja, alle barn og unge skal kunne delta på like premisser.

Kulturskolen er en arena for samspill med andre, og et sted hvor alle kan være en del av noe som er større enn seg selv. Gruppeundervisning innen visuell kunst, dans og teater, samspill innen musikktilbud og felles møtepunkt som kulturskoledager som Trondheim kulturskole arrangerer i juni hvert år.

Røros kulturskole har duedtie – samisk kunsthåndverk – som tilbud. Spennende er det at dette tilbudet appellerer godt til gutter i ungdomsskolen samt at deltakerne er likt fordelt mellom elever med norsk og samisk bakgrunn.

Kjerneområdet til kulturskolen er barn og unge i grunnskolen, og dette er i tråd med opplæringsloven. For å sikre dette, tilbyr kulturskolene både bredde-, kjerne- og fordypningsprogramtilbud. Breddetilbudet er for alle, og sikrer alle et kulturelt tilbud. I kjerneprogrammet gis undervisning for både nybegynnere og viderekomne. Fordypning-/talenttilbudet tilbys elever som har særlig interesse og forutsetninger for å arbeide med faget.

Utfordring til lokalpolitikere

Potensialet for den kommunale kulturskolen er stort. Vi vil utfordre alle lokalpolitikere til å tenke over følgende: Hvordan vil du bruke kulturskolen i din kommune? Og så håper vi mange innbyggere i trønderske kommuner kan bidra til å rette dette spørsmålet til «sine» lokalpolitikere.

Er du opptatt av morgendagens kulturskoletilbud og hvordan bruke kulturskolen i kommunens arbeid med sosial bærekraft? Da bør du benytte anledningen til å delta på Kulturskolekonferanse Trøndelag 2023.

Konferansen finner sted på Røros 28. og 29. august – i regi av Norsk kulturskoleråd Trøndelag. Mer informasjon om konferansen finner du på Norsk kulturskoleråd Trøndelags facebookside samt på kulturskoleradet.no. Kom til Røros og la deg inspirere, og dra hjem med nye ideer!

Bandet “buy us” lovprises, men hvor mange på Røros har fått med seg bandet som Adresseavisen omtaler som en supergruppe med medlemmer fra sentrale punk og undergrunnsband i Trondheim og omegn?

Bandet “buy us” har allerede gitt ut et album og to singler siden bandets oppstart i 2021. Nå jobber de med nytt album, “We ask again”, som kommer til høsten.

Bandet består av:

Øyvind Hånes: Gitar, Bass, Tangenter, torader, kosmisk støy
Hallvard Løberg Näsvall: Slagverk og perk
Steffen Lilleevjen: Gitar, Bass, Vokal – angst, vanlig støy
Jonas Jansen Ramsfjell: Bariton, Bass, Vokal, Trillebår

En nydelig mystisk nerve
Alle medlemmene er fra Rørosregionen, men de fleste medlemmene har tilhold i Trondheim. 

– En nydelig mytisk nerve, skriver Adresseavisa om singelen “Belfast & furious” fra buy us, – som nærmest er en supergruppe med medlemmer fra sentrale punk- og undergrunnsband fra Trondheim og omheng, med en kjerne i gitaristen og vokalisten fra Røros’ stolthet Bakrus»

Gitarist i “buy us”, Steffen forteller at “buy us” startet litt som et prosjekt hvor medlemmene kunne prøve seg fram. Selv om det etterhvert utviklet seg en rød tråd, var det ikke i utgangspunktet et sjangersatt konsept.

– Hvordan vil dere definere sjangeren?

– Det nærmeste er kanskje å kalle det ustrukturert noise rock, forklarer Jonas Jansen Ramsfjell, – Det spriker veldig, og det er ikke så mye noise rock som drar inn trompet, torader og greier, men det blir noe av det og. 

Timevis i studio
Så langt har bandet ikke hatt en eneste live-konsert, men lover å ta turen til Røros dersom de begynner å spille live. “buy us” er et utpreget studioband, og låtene skrives mens de spilles inn i studio. 

– Det er ikke sånn at vi skriver låta, og så går vi i studio og spiller den inn. Det er mer sånn at det taes opp mens det skrives. Det er der energien og trøkket ligger, og det er en veldig fin og løs kreativ prosess, forklarer Jonas. 

– Vi øver egentlig ikke heller, men vi har brukt veldig mange timer i studio, skyter Steffen inn.

Både det forrige og det kommende albumet utgis på vinyl. Det første ble trykket i 25 eksemplarer og det neste kommer i et opplag på cirka 70.

Håndmalte vinylomslag
Spesielt for debutalbumet var at hvert eneste vinyl-omslag var håndmalt. 

– Det er ikke sånn at vi sender det til trykk, men det er vi som sitter og lager hvert enkelt, sier Jonas, og forklarer at på den digitale utgivelsen er coveret en collage av de 25 forskjellige håndmalte kunstverkene.

Planen er å gjøre noe lignende på neste album-utgivelse. 

Her kan du få en oversikt over sommerens vandringer, kurs og foredrag fra Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka Gutulia.

I den vesle grenda Elgå, i Engerdal kommune, ligger Besøkssenter Nasjonalpark – Femundsmarka og Gutulia. Elgå er den sørlige innfallsporten til Femundsmarka nasjonalpark samt anløp for rutebåten Fæmund II. På vei hit kjører du også forbi Gutulia – Norges minste nasjonalpark. Våre ansatte kan hjelpe deg med tips og råd til hvilke lokale attraksjoner du burde besøke, og kan peke ut mange flotte turmål i nærområdet.

Hver tirsdag i juli er det aktivitetsdag for barnefamilier mellom klokka 12 og 15.

Viltforvaltning i Norge versus Montana

15. juni. Smelthytta, Røros.

Foredrag ved forsker Jon Swenson

Botanisk vandring på Valdalsfjellet

22. juli, fra parkeringa på Valdalsfjellet.

Vandring ved botaniker Leif Galten

Soppkurs

18.-20- august, Elgå

Ved kokk og soppsakkynddig Itai Malberger

Elgforvaltning i grenseland 

4. september, Skrivargarden, Drevsjø.

Foredrag ved forsker Barbra Zimmermann

Skogen; om trær, folk, og 25.000 andre arter

13.november, Røros

Foredrag ved forsker og forfatter Anne Sverdrup-Thygesson

Se hvem som har søkt på 50 prosent stilling som Sør-samisk sråkarbeider. 

Lajla Renander (47) bor i Røros.

Kommisjonen for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner avga sin rapport til Stortinget 1. juni 2023. Granskningens formål var å legge grunnlag for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene disse erfaringene har hatt for dem som grupper og individer.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Christian Elgaaen.

Rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen er sterk og viktig lesning, og viser en svært mørk del av historien vår som har påført mange stor smerte. Det er helt avgjørende at vi tar innover oss den store uretten som er begått og som fortsatt pågår mot samer, kvener og norskfinner. Kunnskap og erkjennelse er helt sentralt. Det pågående menneskerettighetsbruddet på Fosen må løses raskt, nå er det 600 dager siden dommen falt i Høyesterett.

I rapporten beskrives en rekke konkrete hendelser og fortellinger også fra vår region. Det er nødvendig at også sørsamiske stemmer har kommet fram, samtidig som dette nok vil være vanskelig for mange å lese og ta innover seg.

Røros har et særskilt ansvar for sørsamisk språk, kultur og næring. Denne rapporten må få og vil få stor betydning for oss i fortsettelsen, og jeg ser fram til å bidra til at mange av tiltakene som foreslås i rapporten kan realiseres.

– Fortsatt opplever folk urett og negative virkninger som har sine røtter i den lange historien med fornorskingspolitikk. Nå er det tid for et oppgjør med nasjonens urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner, sier kommisjonsleder Dagfinn Høybråten.

– Fortsatt opplever folk urett og negative virkninger som har sine røtter i den lange historien med fornorskingspolitikk. Nå er det tid for et oppgjør med nasjonens urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner, sier kommisjonsleder Dagfinn Høybråten i en pressemelding fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Kommisjonens omfattende rapport er et grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett, og kommisjonen foreslår tiltak på sentrale området i dette oppgjøret. Et mer forsonet samfunn bør være preget av språklig, kulturell og identitetsmessig likeverd, og for å få til dette trengs en bred mobilisering i hele sivilsamfunnet. 

Fornorskingspolitikk og urett har dyptgående negative konsekvenser for gruppenes kultur, språk, helse og tradisjonelle næringer. Sannhets- og forsoningskommisjonens gransking viser at fornorskingen har rammet mye bredere, og vært mer inngripende på flere samfunnsområder enn tidligere kjent. Særlig barn og unge har blitt rammet av fornorskingstiltak gjennom hele fornorskingshistorien. 

De samlede konsekvensene av fornorskingen påvirker muligheten til å fortsatt eksistere som etniske grupper. Tap av språk og kultur er både en konsekvens av fornorskingspolitikk og mangel på positive tiltak i nyere tid. Et eksempel på urett er manglende gjennomføring av vedtatt politikk i nyere tid myntet på å styrke minoriteters kultur. Dette er så utbredt at kommisjonen kaller det et implementeringsgap. Selv om fornorskingspolitikken offisielt har opphørt i Norge, viser granskningen at samfunnsprosesser som fører til fornorsking ikke har stoppet opp. 

Personer som har delt sine historier med kommisjonen forteller at de opplever hyppige hatytringer og diskriminering. 

– De lever med konflikter som svekker fellesskapsbånd mellom mennesker. Dette er et samfunnsproblem som det må gripes fatt i. Konfliktforebygging er grunnleggende i og for forsoning, presiserer kommisjonslederen. 

Positive tiltak for å styrke gruppenes språk og kultur er avgjørende for å bøte på konsekvensene av fornorskingspolitikken, og for å skape kulturelt likeverd i Norge. Kommisjonen ser også at kunnskap om skogfinner, samer og kvener/norskfinner er mangelfull. Det er behov for å øke kunnskapen i befolkningen om dette. 

– Kommisjonen foreslår en bred satsing på formidling da kunnskap er en forutsetning for en erkjennelse av at fornorskningspolitikk og urett har funnet sted, og at konsekvensene har betydning helt inn i vår egen tid. Store deler av den norske befolkningen har gått glipp av den rikdommen minoritetskulturene i landet bringer med seg, sier kommisjonsleder Dagfinn Høybråten.

Kommisjonens arkiv med grunnlagsmaterialet for granskingen, som blant annet inkluderer over 760 personlige historier, skal overleveres Arkivverket. Kommisjonen har gjort tilgjengelig åtte eksterne utredninger som har blitt utarbeidet for kommisjonen. Stortinget mottar 13 kunstverk knyttet til formidling av fornorsking og forsoning som blir stilt ut på Stortinget i forbindelse med overlevering av kommisjonens rapport.

Thu Sandbakken er ansatt som finansdirektør i Ren Røros. Hun kommer fra tilsvarende stilling i Røros Metall. Hun vil tiltre senest 1. september.

– Jeg ser fram til å begynne i et spennende selskap med variert virksomhet, men med vekt på produksjon og distribusjon av fornybar energi. Det er mange dyktige medarbeidere i selskapet som jeg gleder meg til å jobbe med og bli bedre kjent med, skriver Sandbakken i en pressemelding fra Ren Røros.

Thu Sandbakken kjenner selskapet godt, blant annet som styremedlem i Ren Røros Digital.

Ser muligheter

Administrerende direktør Kristian Holm er svært fornøyd med at Sandbakken har sagt ja til stillingen.

– Vi har fått en lokal finansdirektør med den rette erfaringen. Hun er løsningsorientert og ser mulighetene i et selskap som er viktig for hele fjellregionen.

Erfaring

Sandbakken kommer fra stillingen som økonomisjef i Røros Metall. Der har hun vært siden 2015. Før det har Sandbakken erfaring som controller i Røros Hotell- gruppen og finansrådgiver i det som nå er Danske Bank Røros. Utenom styret i Ren Røros Digital, sitter hun også i styret i Stensaas Reinsdyrslakteri.