Slider

Så langt i år har det skjedd 400 nestenulykker på norske planoverganger. Det store flertallet er fotgjengere som utsetter seg for livsfare når de krysser ulovlig foran toget. Planovergangene ved Røros stasjon er en av landets værste.

I fjor ble det satt en dyster rekord med 800 nestensammenstøt på planoverganger. Fortsetter trenden ligger 2023 an til å bli et enda verre år.

Se oversikt over landets mest utsatte planoverganger nederst i saken.

– Det finnes mange måter å utsette seg selv og andre for fare ved kryssing av planovergang. I år ser vi at to tredjedeler av det som rapporteres inn dreier seg om myke trafikanter. Vi får meldinger om alt fra hundeiere på tur som gir fingeren til lokfører til stressede småbarnsforeldre som trekker med deg barnevogner under bommene, sier Pål Buset, prosjektleder og ansvarlig for Bane NORs holdningsskapende arbeid. Han har ikke en enkel forklaring på hvorfor fotgjengere utpeker seg i negativ retning i år, men tror manglende kunnskap har noe med saken å gjøre. 

Det er både farlig og ulovlig å krysse en planovergang når bommene ligger nede og lyset er rødt. Et tog kan veie 700 tonn. Selv om det bråbremser, kan det bruke godt over en kilometer på å stoppe opp. Det kan naturlig nok heller ikke svinge unna. Det går med andre ord fryktelig galt hvis noe, eller noen står i veien for toget.

– Det kan også se ut som om risikovilligheten har økt. Vi voksne må også huske på at vi skal være gode rollemodeller. Jeg leser hoderystende førstehåndsberetninger fra lokførere som nesten har kjørt på barnevogner, eller pulker, sier Buset.

De planovergangene som er mest brukt er sikret med bommer, lyd og lys. Der er det fullstendig ufarlig og uproblematiske å krysse hvis du stopper på rødt og venter til toget har passert. 

Men på noen steder, der det er utfart til skog og mark, strand og vann, eller hyttefelt, er det planoverganger uten lyd, lys og bom, og der må vi stoppe, se og lytte for å skjønne om det er klar bane.

– Støter du på en usikret planovergang, må du se og lytte etter toget for å være sikker på om det er trygt å gå over. Kjører du bil, må du rulle ned vinduet og skru av radioen. Toget sier fra i form av tuting, når det nærmer seg slike planoverganger, forklarer Buset.

Sommer er høysesong for livsfarlig kryssing

Buset, som har sett nærmere på statistikken, kan fortelle at risikoen for sammenstøt mellom både myke og harde trafikanter og tog, er størst i sommerhalvåret.

– Når vi drar ut i sommeren for å bade, fiske, eller telte, eller setter oss bak rattet i bilen, eller campingvognen, må vi rett som det er krysse jernbanen for å komme oss dit vi skal. Da er det viktig å ha tunga rett i munnen. Hovedregelen er at det ikke er farlig å krysse så lenge vi følger regler, skilt og signal.

Men er uhellet ute og bilen du kjører eller sitter i blir fanget mellom bommene, er prosjektlederen klar på hva du bør gjøre.

– Da skal du kjøre ned bommen. Det står også skrevet på innsiden av bomarmen – «Ved fare, kjør ned bommen». Er det kø, eller andre hindringer, må du få deg selv og eventuelle andre i bilen ut sporenstreks og komme dere ut av bilen. Det er bedre å redde livet enn bilen, sier Buset.

Fakta:

Det er 3.390 planoverganger på jernbanen i Norge, hvorav 1.888 er i drift. Av disse ligger 1634 på strekninger med regulær togtrafikk. 348 er utstyrt med veisikringsanlegg. 1.286 er uten veisikringsanlegg.

De siste 10 årene er det lagt ned mellom 30 og 50 planoverganger i året. Bane NOR holder nå på med en gjennomgang av alle usikrede planoverganger med mål for øye om å sikre, eller fjerne halvparten av dem.

Nordby planovergang på Hovedbanen, som er overgangen med desidert flest hendelser per år, skal nå fjernes og erstattes av undergang. Undergangen skal etter planen være på plass høsten 2024.

Planoverganger med flest hendelser på landsbasis:

Nordby planovergang, Hovedbanen (Viken)

Larvik planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)

Tønsberg planovergang, Vestfoldbanen (Vestfold og Telemark)

Røros stasjon, Rørosbanen (Trøndelag)

Dal planovergang, Hovedbanen (Viken)

Alnabru godsterminal, Hovedbanen (Oslo)

Tynset planovergang, Rørosbanen (Innlandet)

Kvål planovergang, Dovrebanen (Trøndelag)

Mjøndalen planovergang, Sørlandsbanen (Viken)

Rundkjøring Arna G, Bergensbanen (Vestland)

Planoverganger med flest hendelser per bane:

Dovrebanen:

Hamjern planovergang (Hamar, Innlandet)

Kvål planovergang (Melhus, Trøndelag)

Jessnes planovergang (Furnes, Innlandet)

Ringebu planovergang (Ringebu, Innlandet)

Vinstra stasjon (Vinstra, Innlandet)

Otta stasjon (Otta, Innlandet)

Melhus stasjon (Melhus, Trøndelag)

Rørosbanen:

Røros stasjon (Røros, Trøndelag)

Tynset planovergang (Tynset, Innlandet)

Tolga stasjon (Tolga, innlandet)

Alvdal planovergang (Alvdal, Innlandet)

Texas planovergang (Elverum, Innlandet)

Stormoen (Røros stasjon, Røros, Trøndelag)

Rena stasjon (Rena, Innlandet)

Koppang stasjon (Koppang, Innlandet)

Terningmoen planovergang (Elverum, Innlandet)

Os stasjon (Os, Innlandet)

Nordlandsbanen:

Stjørdal stasjon (Stjørdal, Trøndelag)

Verdal planovergang (Verdal, Trøndelag)

Moe, Levanger Stasjon (Levanger, Trøndelag)

Nygård, Rognan stasjon (Nordland)

Tinden planovergang (Verdal, Trøndelag)

Sparbu planovergang (Steinkjer, Trøndelag)

Skogn stasjon (Skogn, Trøndelag)

Skatval stasjon (Stjørdal, Trøndelag)

Bratsbergbanen:

Borgestad planovergang (Skien, Vestfold og Telemark)

Osebakken planovergang (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Dr. Munchs gate planovergang, (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Porsgrunn stasjon (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Eikonrød planovergang (Skien, Vestfold og Telemark)

Vidarsgate planovergang (Porsgrunn, Vestfold og Telemark)

Bergensbanen:

Stanghelle planovergang (Vaksdal, Vestland)

Finse planovergang (Ulvik, Vestland)

Bolstadøyri planovergang (Voss, Vestland)

Trengereid planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

Ål planovergang, (Ål, Viken)

Evanger planovergang (Voss, Vestland)

Storaneset planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

Arna G rundkjøring planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

Garnesvegen planovergang (Arna, Bergen, Vestland)

 Gjerdåker planovergang (Voss, Vestland)

Sørlandsbanen:

Mjøndalen planovergang (Drammen, Viken)

Steinberg 1 planovergang (Drammen, Viken)

Glitre planovergang (Kristiansand, Agder)

Gamlegrenda planovergang (Kongsberg, Viken)

Steinberg 2 planovergang (Drammen, Viken)

Vestfoldbanen:

Larvik (Larvik, Vestfold og Telemark)

Tønsberg (Tønsberg, Vestfold og Telemark)

Stokke planovergang (Sandefjord, Vestfold og Telemark)

Sandefjord planovergang (Sandefjord, Vestfold og Telemark)

Råstad planovergang (Sandefjord, Vestfold og Telemark)

Vikveien planovergang (Horten, Vestfold og Telemark)

Skoppum stasjon (Horten, Vestfold og Telemark)

Lauve stasjon (Larvik, Vestfold og Telemark)

Hosle planovergang (Larvik, Vestfold og Telemark)

 Sem planovergang (Tønsberg, Vestfold og Telemark)

Østfoldbanen, vestre linje:

Moss, Jeløygata planovergang (Moss, Viken)

Moss, Strandgata planovergang (Moss, Viken)

Tistedal planovergang (Halden, Viken)

Kornsjø planovergang (Halden, Viken)

Gjellestad planovergang (Halden, Viken)

Østfoldbanen, østre linje:

Tomter planovergang (Indre Østfold, Viken)

Askim planovergang, (Indre Østfold, Viken)

Kråkstad planovergang (Nordre Follo, Viken)

Spydeberg planovergang (Indre Østfold, Viken)

Mysen planovergang (Indre Østfold, Viken)

Skotbu planovergang (Nordre Follo, Viken)

Drømtorp planovergang (Ski, Viken)

Tornerud planovergang (Askim, Indre Østfold, Viken)

Kongsvingerbanen:

Nerdrum planovergang (Fetsund, Lillestrøm, Viken)

Rånåsfoss planovergang (Nes, Viken)

Kongsvinger omformerstasjon planovergang (Kongsvinger, Viken)

Sander planovergang (Sander, Sør-Odal, Innlandet)

Tuen planovergang (Lillestrøm, Viken)

Disenå planovergang (Sør-Odal, Viken)

Gjøvikbanen:

Viken planovergang (Gjøvik, Innlandet)

Raufoss 1 planovergang, (Vestre Toten, Innlandet)

Raufoss 3 planovergang

Raufoss 2 planovergang

Sandermosen planovergang (Oslo)

Åneby planovergang (Nittedal, Viken)

Solhaug planovergang (Vestre Toten)

Hovedbanen:

Nordby holdeplass (Jessheim, Ullensaker)

Dal (Eidsvoll, Viken)

Spikkestadbanen:

Gulhella (Asker, Viken)

Hallenskog (Asker Viken)

– Det vekker oppsikt når Senterpartiet av alle, snur ryggen til landbruket, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget hvor han kritiserer Guri Heggem fra Sp Røros. Heggem svarer nederst i saken.

Dette er et debattinnlegg.  Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Senterpartiet på Røros  gikk mot sitt eget partiprogram under behandlingen i kommunestyret den 22.6 i plansaken om Fruhaugen. De valgte å støtte hytteutbygging framfor beite og interessene til folket i bygda. Det vekker oppsikt når Senterpartiet av alle, snur ryggen til landbruket og rammer det største bruket i Røros kommune med 360 dyr på båsen. 

Det blir ikke mindre oppsiktsvekkende at det var Senterpartiets andrekandidat til Fylkestingsvalget i Trøndelag Guri Heggem, som fremførte et varmt forsvar for et arealmessig stort hyttefelt på Fruhaugen. Dermed fulgte Senterpartiet opp sin stemmegiving fra Planutvalget. 

 I Senterpartiets partiprogram står følgende: «Landbruket er avhengig av at naturen er i økologisk balanse. Landbruksnæringa er avhengig av å minimera belastninga på natur og miljø. Tilgang til utmark med gode og samanhengande beiteareal er ein viktig føresetnad for norsk husdyrproduksjon. Utmarksbeite er viktig for at Noreg skal oppretthalda mattryggleiken og ta vare på biologisk mangfald.» 

Sitt eget partiprogram valgte listetoppen Heggem å gi fyken. Hva kan ligge under en slik beslutning? 

Det ble gjort et poeng fra partiets side at det var en demokratisk rett å få et planforslag ut på høring. Dessverre betyr ikke det annet enn at man i prinsippet er for forslaget, nettopp fordi Heggem i sitt innlegg gav uttrykk for at hun støttet kommunedirektørens innstilling helhjertet. 

Lokale protester har prellet av som vann på gåsa på kommunal- og fylkespolitikeren Guri Heggem. Fra talerstolen fremsatte hun en hårreisende og usann påstand om at personer er presset til å skrive under på lista mot utbygging av Fruhaugen. Alle som har jobbet med underskriftslista kan garantere at ingen som har skrevet seg på – er blitt presset til det. Direkte usannheter bør Heggem holde seg for god til. Jeg skjønner godt at hun ikke så en eneste av sine over 50 oppmøtte sambygdinger i øynene når du gikk inn til kommunestyremøtet. 

Heggem påsto videre i kommunestyremøtet at hun er blitt stemplet som korrupt. En fryktelig påstand om det er riktig. Ingen har sett eller hørt noe om en slik alvorlig og hårreisende påstand. Hvor kommer dette fra? En så alvorlig beskyldning burde vekke betydelig oppmerksomhet. Blander Heggem spørsmål om habilitet med korrupsjon? I så fall en grov misforståelse. Alle politikere bør vurdere sin habilitet i konkrete saker og ikke minst tåle spørsmål om det. Det har vi lært mye om de siste dagene.

At Heggem jobber i Næringshagen for Rørosregionen er ingen hemmelighet. Det er heller ikke det faktum at tiltakshaver har kjøpt tjenester av Næringshagen vedrørende tiltaket Fruvollen AS, noe han selv har opplyst om. Selv om Heggem ikke skulle ha jobbet direkte med tiltakshaver, er det så få ansatte i Næringshagen at inhabilitet kan inntreffe. Det samme gjelder vennskapet med tiltakshaver. Å være inhabil betyr at man ikke kan behandle en sak på grunn av tilknytningen til enten en sak eller personer, fordi det kan svekke tilliten til at man er objektiv. Dette gjelder også saksforberedelsene. Det kritikkverdige ligger ikke i det å være inhabil, men det å ikke fratre ved inhabilitet. Statsforvalteren skriver følgende: «Tjenestemenn/folkevalgte er inhabil dersom de er leder eller har ledende stilling i et selskap som er part i en sak.» Definisjonen på ledende stilling er at man kan ta selvstendige beslutninger. Fruvollen AS er Næringshagebedrift. På hjemmesiden til Næringshagen går det fram at rådgiverne skal jobbe tettere i team så flere kan ivareta målbedriftene. Med kun åtte ansatte er det vanskelig å unngå inhabilitet. Det fremheves også at Heggem jobber med nettverksprosjekter med grønn profil. Der finner vi bl.a. Interreg Source som Fruvollen AS er en del av ifølge tiltakshaver. Det er ikke unaturlig om det kan ha blitt stilt spørsmål om Heggems habilitet.

Hva mener Senterpartiet sentralt når en fylkestopp taler eget partiprogram midt imot? Er det en radikal kursendring på gang siden programmet fravikes, eller er det andre forhold? Dette bør både Fylkesleder Ole Herman Sveian og sentralstyret i Senterpartiet klargjøre før valget. 

Nå blir det høring og andre gangs behandling i kommunestyret. Her kan Senterpartiet fortsatt redde sin troverdighet i landbrukspolitikken – med en real håndbrekksving.

Her svarer Guri Heggem.

Om partiprogrammet: Senterpartiet snur ikke ryggen til landbruket og jeg kjenner meg godt igjen i sitatet fra partiprogrammet. Senterpartiet har i denne saken stemt for å sende en reguleringsplan ut på første gangs høring.  Det er det eneste vi har tatt stilling til. Som jeg sa i innlegget mitt mener jeg det er viktig å få et planforslag ut på høring for å få en demokratisk og bred tilnærming til det som er foreslått, både fra privatpersoner, næringsdrivende, lag og organisasjoner og offentlige myndigheter. Høringsrunder er noe av det viktigste vi har i et lokaldemokrati, da kan alle som har en mening og et syn på en sak få si sin mening og svaret blir offentliggjort. Min rolle som folkevalgt er å høre på alle, og da må alle få tilgang til å si sin mening. Det får vi gjennom en høringsrunde. 

Om underskriftslista: jeg forteller om det jeg har fått fortalt. Jeg synes det er viktig å få fram at det ikke er alle innbyggerne i Galåen/Engan som har skrevet under. Disse har også en stemme.

Om korrupsjon: jeg har blitt oppringt av redaktøren i Fjell-Ljom to ganger de siste to årene med spørsmål om jeg vil kommentere påstander om at jeg skal ha fått betaling fra tiltakshaver. Dette kan bekreftes av redaktøren.

Om min arbeidsgiver og habilitet: jeg har p.t. 90% permisjon fra jobben min som rådgiver. Dette kan bekreftes av daglig leder. Den resterende 10% er knyttet til prosjektet «Green Flyway». Jeg har ikke en ledende stilling i selskapet. Jeg har nøye vurdert min habilitet i saken, sånn som vi gjør i alle andre prosjekter og kundeforhold og har ingen rolle i prosjektet Source. Per Morten Hoff sier videre at «vennskapet med tiltakshaver» er problematisk. Hva han legger i dette får stå for hans regning, jeg synes det er oppsiktsvekkende at han skal ha innsikt i min omgangskrets. Jeg kan bekrefte at tiltakshaver og jeg ikke er nære venner, selv om det skal være unødvendig å svare på.  

Steinar Skjerdingstad, som står bak planene for utbygging av Fruhaugen, har skrevet et svar til arbeidsgruppa: Nei til utbygging av Fruhaugen: – For eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp, prosjekterings- og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger og er et svar på et innlegg fra arbeidsgruppa: Nei til utbygging av Fruhaugen.

I et leserinnlegg og tilsvar til artikkel i Retten hvor jeg påstår at forutsigbarheten er i spill og at man må kunne ha tillit  til at arealdelen av kommuneplanen følges, vises det til en artikkel i Morgenbladet som belyser temaet. Jurist Nikolai Winge refereres med følgende: «Det er faktisk helt opp til lokalpolitikerne om de ønsker å omgjøre et potensielt hyttefelt (regulert i arealplanen) til et rent naturområde. Det er det svært viktig at de vet» Og senere i leserinnlegget vises det til kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik  som sier at «kommunene fritt kan endre planene uten å risikere erstatningskrav.» Arbeidsgruppa sier videre «det er korrekt juss og det politikerne på Røros må forholde seg til, i forbindelse med behandling av reguleringsforslaget på Fruvollen.

Det arbeidsgruppa derimot ikke gjør leserne og politikerne oppmerksom på, er at denne artikkelen handler om noe helt annet. Den handler om begrepet «planvask» og har følgende ingress: «Mange kommuner vet ikke at de kan si nei til hytteplaner som ble lagt for 50 år siden. Å oppdatere gamle reguleringsplaner kan bli et av de mest effektive grepene for å berge naturen, mener miljøjurist». Planvask beskrives om å «oppdatere gamle reguleringsplaner til å passe dagens behov i arealpolitikken.»

Kommuneplanen på Røros er som kjent rullert og vedtatt i 2021. Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende. Partner og advokat Lars L. Alsaker i advokatfirmaet SANDS sier på nettstedet Estate nyheter følgende: «Etter lovens § 12-11 har en utbygger rett til kommunestyrebehandling av detaljreguleringsforslag som er i samsvar med KPA.» og videre «Dette innebærer også at en utbygger vil kunne ha en berettiget forventning om at dersom et utbyggingsprosjekt er i samsvar med arealdisponeringen i gjeldende KPA, så bør en i hovedtrekkene kunne forvente å få et privat forslag til detaljreguleringsplan vedtatt. Hele poenget med kommuneplanens arealdel er at den skal være et forutsigbart styringsinstrument for både utbyggere, det offentlige og andre parter.

Dersom man ikke kan ha tillit til at gjeldende KPA legges til grunn for kommunens behandling av reguleringsplanforslag, så vil dette hemme ønsket utvikling og vil både for samfunnet og for utbyggere være uheldig. For eiendomsutviklere som skal investere store beløp i tomtekjøp, prosjekterings- og reguleringskostnader er forutberegnelighet helt avgjørende.»

Dette er et leserinnlegg fra Arbeidsgruppa – nei til utbygging av Fruhaugen.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et intervju i Retten prøver Steinar Skjerdingstad å slå tilbake etter skuffelsen i Planutvalget. 

Han er opptatt av at Røros kommune må være forutsigbar og at man må kunne ha tillit til arealdelen i kommunen. 

Det er ikke vanskelig å forstå at tiltakshaver er skuffet. Men her som ellers i samfunnet er det Norges lover som gjelder. Arealplanen er kun en veiledning om hvor det kan bygges. I en reportasje i Morgenbladet den 14. juni, belyses nettopp dette temaet. Jurist Nikolai Winge som er spesialist på kommunale planer og Plan og bygningsloven uttaler følgende: 

«Det er faktisk helt opp til lokalpolitikerne om de ønsker å omgjøre et potensielt hyttefelt (regulert i arealplanen) til et rent naturområde. Det er det «svært viktig at de vet.» 

«Mange kommuner trues med erstatningssøksmål dersom de vurderer å endre eller oppheve planer for utbygging. Dette kan selvsagt skape usikkerhet hos kommunene. Her er det viktig å kjenne til hva som er korrekt juss. Tapte utbyggingsinntekter er kun hypotetiske verdier, som ikke har noe rettsvern.

Rettsvernet oppstår først når det foreligger en byggetillatelse. Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) bekreftet i Stortingets spørretime i fjor at kommunene fritt kan endre planene uten å risikere erstatningskrav.» Det er korrekt juss og det er det politikerne på Røros må forholde seg til. Denne saken handler overhodet ikke om forutsigbarhet. 

Et overveldende flertall i bygda er imot tiltaket. Det betyr ikke at vi er imot utvikling. Det har skjedd og skjer svært mye innovasjon i Galåen. Et av landets mest innovative gårdsbruk ligger i Galåen. Vi er stolte av det som skapes i bygda og Galåen Samdrift DA er helt avhengig av utmarksbeite for å kunne utvikle seg videre. Dette handler ikke om at vi har noe personlig mot tiltakshaver. Det er planen som ikke er forenlig med bygdas interesser. 

Arbeidsgruppa:

 Nei til utbygging av Fruhaugen