Slider

Nå skal skjenketidene under martnan opp til behandling, og kommunedirektøren foreslår at skjenkestart under Rørosmartnan må være på ett tidspunkt, fremfor at det er skjenking i forbindelse med matservering fra 11.00

Saken skal opp i Formannskapsmøtet 15.06, før den skal til endelig behandling i kommunestyret. 

Kommunedirektøren anbefaler ikke skjenkestart i forbindelse med matservering fordi det vil gi et uklart regelverk for gjester, serveringsbransjen og kommunen som kontrollmyndighet. I stedet legges saken frem med to alternative forslag til vedtak – å beholde dagens forskrift uendret eller endre skjenkestart til kl. 11. 

– I denne saken er det mange ulike hensyn å ta stilling til. Det handler blant annet om kommunens tilrettelegging av vertskapet til vårt største arrangement, om fyll, uro og ordensforstyrrelser, om næringslivets inntekter og om juss i praksis, heter det i sakspapirene under kommunedirektørens vurdering.

Kommunedirektøren fraråder kommunestyret å vedta skjenkestart kl. 11.00 i forbindelse med matservering, fordi dette med matservering vil være en svært uklar regel å forholde seg til for gjester, serveringsbransjen og kommunen som kontrollmyndighet. 

Kommunedirektørens viktigste tilbakemelding til kommunestyret i denne saken er at skjenkestart under Rørosmartnan må være på ett tidspunkt. Om skjenkestarten er kl. 11 eller kl. 13 har ikke kommunedirektøren en sterk anbefaling om, og mener begge alternativer er gjennomførbare. 

Høringsinnspill har kommet fra:

1. Steinar Schrødter, Soloppgangen Helse og miljø AS 

2. Høringsinnspill Rolf Erickson, Bergstaden hotell AS 

3. Høringsinnspill Monica Hägglund Langen, Grillhuset AS 

4. Høringsinnspill Christoffer Laugen, Bergstaden hotell AS 

5. Høringsinnspill Lillian Sandnes, Rørosmartnan 

6. Høringsinnspill Terje Lysholm, Røros hotell AS 

7. Høringsuttalelse Øyvind Unsgård, Politiet 

8. Høringsuttalelse Thomas Wannebo, Securitas

Startskuddet for stolpejakten på Røros går torsdag 15. juni, og 47 stolper et utplassert.

Stolpene er plassert på 3 ulike områder:

1) Røros sentrum 2)  Vola ovenfor Røros med vid utsikt over Rørosvidda og 3) I fremre del av Mølmannsdalen – 4 km østover langs Dalsveien.

Stolpejakten går ut på å finne stolper sentralt plassert i ulike kommuner. Kartene finnes i «stolpejakt-appen» eller de kan laste ned som PDF-filer på nettsiden til Røros Idrettslag, www.roros-il.no. Stolpene registreres digitalt ved å scanne QR-koden på stolpene i «stolpejakt-appen». 

Stolpejakten er et gratis tilbud i regi av Røros IL orientering, med god støtte fra det lokale næringsliv.

Stolpene står ute til og med 15.oktober.

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Miljøpris til Naturvernforbundet i Trøndelag

Ønsker et fleksibelt område på Nilsenhjørnet

UFO-jakt i Djupsjøen kan bli TV-produksjon for strømmegigant

Sparebank 1 SMN sponser lokalsamfunnet

Småfolk – Aisika Daisika: musikalsk fortellerstund for hele familien

Bakgrunnen er at Mondelez fortsatt har virksomhet i Russland og dermed betaler skatt til Russiske myndigheter.

SJ Norge har besluttet å avslutte salget av produkter fra Mondelez og deres underleverandører i våre tog.

Bakgrunnen er at Mondelez fortsatt har virksomhet i Russland og dermed betaler skatt til Russiske myndigheter. Ukrainske myndigheter har svartelistet virksomheter som bidrar til inntekter til den russiske statskassen og Mondelez er ett av selskapene på denne listen.

I Norge har en rekke virksomheter og organisasjoner allerede tatt denne beslutningen, og nå har også SJ Norge besluttet det samme.

Av bærekraftshensyn vil vi selge ut de varene vi har, men vi stopper alle nye bestillinger.

Kostnadene til drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier har økt betydelig, men veiene har verken blitt tryggere, mer fremkommelige eller mer miljøvennlige. Riksrevisjonen mener dette er kritikkverdig.

Dette opplyser Riksrevisjonen i en pressemelding.

Riksrevisjonen har undersøkt drift og vedlikehold av landets 56 000 kilometer med riks- og fylkesveier. Det er et uttalt mål at veisektoren skal få mer for pengene, så drift og vedlikehold skal gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. Dette skal bidra til at vi får tryggere, mer fremkommelige og mer miljøvennlige veier.

Betydelig dyrere, men ikke bedre måloppnåelse

Undersøkelsen viser at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig, men uten effekt på måloppnåelsen. I 2019 var kostnaden på 16,8 milliarder kroner. Bare to år etter økte det til 20,9 milliarder.

– Det er kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig uten at dette har gitt oss bedre veier. Innbyggerne må kunne forvente mer effekt når offentlige bevilgninger øker kraftig, sier Schjøtt-Pedersen.

Riksrevisjonen har undersøkt perioden 2015 til 2022.

Hvorfor?

Prisvekst forklarer noe av økningen, men justert for den har kostnadene likevel økt med 2 milliarder fra 2019 til 2021. Det betyr en reell økning på 10 prosent. En viktig årsak er at administrasjonen av fylkesveier ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i 2020, i forbindelse med regionreformen. Kostnadene til administrasjon har økt, og antall interne årsverk til drift og vedlikehold har gått opp med 41 prosent.

I tillegg har driftskontraktene blitt mindre effektive. Gjennom driftskontraktene leverer entreprenørene viktige tjenester som vinterdrift og klipping av grøntområder ved veiene. Tidligere driftet samme entreprenør både riks- og fylkesveier i samme område, men etter regionreformen ble driftskontraktene delt mellom riks- og fylkesveier. Det har ført til mindre stordriftsfordeler. Justert for prisvekst ble driftskontraktene 34 prosent dyrere fra 2015 til 2021.

I tillegg er vedlikeholdsetterslepet stort, og det øker. Dyrere drift gir mindre penger til vedlikehold, som igjen fører til økt etterslep og enda dyrere drift. Dette er en ond sirkel.

Medvirker til 30 dødsulykker i året

Norge har en nullvisjon for hardt skadde og drepte i trafikken, og er et av de mest trafikksikre landene i Europa. Over lang tid har antall drepte og hardt skadde gått ned, men i 2022 gikk tallene opp igjen.

Mange forhold påvirker trafikksikkerheten, og trafikantenes atferd er aller viktigst. Drift og vedlikehold av veiene har også stor betydning, både for risikoen for ulykker og skadeomfanget. I perioden 2017 til 2021 var forhold knyttet til drift og vedlikehold medvirkende til rundt 30 dødsulykker i året, ifølge ulykkesundersøkelsene til Statens vegvesen. I 2021 utgjorde dette 30 prosent av dødsulykkene.

– Norske veier skal være trygge. Derfor er det alvorlig at tilstanden på veiene våre medvirker til så mange dødsulykker hvert år. Dette viser at økte bevilgninger i liten grad har bidratt til å redusere antall drepte og hardt skadde i tråd med nullvisjonen, sier Schjøtt-Pedersen.

Viktige ulykkesfaktorer kan være glatt vei på grunn av is og snø eller dårlig veidekke. Dette skal drift og vedlikehold motvirke. Glatte veier var likevel en medvirkende faktor i 48 dødsulykker fra 2017 til 2021. Statens havarikommisjon har i flere rapporter påvist at mangler ved vinterdrift har medvirket til dødsulykker.

Statens vegvesen har ikke styrt og fulgt opp godt nok

Undersøkelsen avdekker flere svakheter ved Statens vegvesens styring og oppfølging av drifts- og vedlikeholdsarbeidet.

Vegvesenet utnytter ikke viktige data godt nok, og vedlikeholdsplanleggingen er lite forutsigbar for entreprenørene. Dette gir dyrere drift og vedlikehold enn nødvendig. Mange IT-systemer og rutiner er også mangelfulle, og oppfølgingen av driftskontrakter har svakheter. I tillegg gjør ikke Vegvesenet nok for å lære av trafikkulykker der drift og vedlikehold er medvirkende.  

– God styring av drift og vedlikehold er avgjørende for at Norge skal få bedre veier for pengene. Svakhetene vi avdekker kan forklare hvorfor måloppnåelsen ikke har vært god nok. Derfor er det kritikkverdig at Statens vegvesen ikke har styrt og fulgt opp bedre, sier Schjøtt-Pedersen.

Mange av svakhetene Riksrevisjonen avdekker har vært kjent for Statens vegvesen i mange år uten at de er rettet opp. Det viser at de ikke har gode nok systemer for læring og forbedring.

Samferdselsdepartementet følger ikke godt nok med på resultatene

Samferdselsdepartementet har det overordnede ansvaret for samferdselspolitikken og for at de nasjonale målene nås, men departementet har ikke sikret seg god nok informasjon om hvordan drift og vedlikehold påvirker målene om tryggere, mer fremkommelige og mer miljøvennlige veier.

– Nå som veisektoren har blitt omorganisert har Samferdselsdepartementet en enda viktigere rolle. De må følge med på om de nasjonale målene nås, også der fylkeskommunene har ansvaret, men departementet har ikke fulgt godt nok med på resultatene av drift og vedlikehold. Det er ikke tilfredsstillende, avslutter Schjøtt-Pedersen.

Sist var det Elden som ble støttet med 250.000, før det fikk Skistuggu en million. Sparebank 1 har en 200 år lang historie med å støtte lokalsamfunn, og i disse tider, sier banksjef Eivind Langseth, er det viktigere enn noensinne. 

Noe av det banksjef Eivind Langseth setter mest pris på med å jobbe i sparebank, er den nære kontakten med lokalsamfunnet. Som stadige bidragsytere til lokale aktiviteter, kultur og idrett, viser Sparebank 1 SMN sin filosofi om å gi noe tilbake til samfunnet de er en del av.

Støtt din lokale sparebank
Kvart million til Elden, 1 million til Skistuggu og Donerte 15.000 til demensforeninga er de tre siste overskriftene Rørosnytt har brukt om Sparebank 1´s utdelinger til lokale formål. 

– Gavevirksomheten har vært en del av bankens 200 år lange historie, og for to hundre år siden så ble det vedtektsfestet at deler av bankens overskudd skulle gå til gode formål i lokalsamfunnet, sier Langseth.

Midlene banken deler ut kalles samfunnsutbytte, og i Sparebank 1 SMN på Røros har de et møte hver måned hvor det tas stilling til hvilke prosjekter som skal støttes. Nylig støttet banken Røros IL og Skistuggu med en million kroner, som er det høyeste beløpet banken har gått inn med som enkeltsum.

Langseth understreker viktigheten av å støtte lokale sparebanker, siden de gir noe tilbake til lokalsamfunnene.

– Det er overskuddet til banken som gis tilbake, og da har det litt å si hvilke valg man gjør i forhold til hvilke banker man velger å bruke, forklarer Eivind.

Eivind nevner den heldigitale Sbanken som eksempel, som han sier kan være et godt valg for mange.

– Men det blir ikke noe samfunnsutbytte til Røros av det.

Det ble tårer
– Jeg har vært aktiv på andre siden av bordet også, og har i mange år prøvd å skaffe penger til ting, og det er jeg delvis enda gjennom idrettslag og lag og foreninger. Det vi ser en samfunnsendring mot at det har blitt mye vanskeligere å skaffe pengestøtte, forklarer Eivind, og sier at selv om det er mange firma på Røros som er veldig flinke til å donere arbeidstid, tjenester og utstyr, er det i stor grad sparebankene som står for brorparten av den økonomiske støtten.

På spørsmål om hvilke utdelinger som har vært mest minneverdig, tar det ikke lang tid før Eivind nevner Skistuggu og Elden.

– Da vi delte ut midler til Elden ble det faktisk tårer, og når daglig leder sier at arrangementet kanskje ikke kunne blitt gjennomført uten den støtten, så føler du veldig på det. Det er noe av det hvor du virkelig ser at det betyr noe, forklarer Eivind. 

Promillekontroll & barnegospel
Til slutt forteller banksjefen en artig historie fra et av de første årene han jobbet på Røros.

– Vi hadde støttet Røros Barnegospel med 10.000 kroner da de skulle gi ut CD. Da skulle Sparebank 1 i hele landet profilere seg i media, med at utvalgte prosjekt skulle få en dobbeltside i VG og Dagbladet, som reklame for prosjektet, husker Langseth, og fortsetter:

– Da ble det dobbeltside i VG med Røros Barnegospel. Den dagen kjørte jeg på Esso og kjøpte avisa. Så kjører jeg hjem igjen, men da blir jeg stoppet i promillekontroll og må blåse. Det var greit, men begge politimennene hadde unger som var med i barnegospelen, og jeg nevnte at det hadde kommet en annonse. Da ble de så ivrige og skulle se på den, og imens ble køen bare lengre og lengre bakover mens politiet stod og leste VG, humrer Langseth.

Interessen for skyting kom allerede i sjuårs-alderen, og mellom NorgesCup og landsdelstevnet ligger Erland Høsøien Haugen i hardtrening.

Erland Høsøien Haugen er født og oppvokst på Røros, og tok fagbrev som platearbeider før han flyttet til Levanger i 2016, hvor han har jobbet med rus og psykiatri.

Aldri sett seg tilbake
For tiden bor han i Levanger, men skyter for og er styremedlem i Røros Skytterlag. 

– Siden første gang jeg prøvde skyting i det gamle HV Bygget ved Vianor har jeg aldri sett meg tilbake, sier Erland.

Erland var styremedlem og ungdomsleder i Røros Skytterlag før han flyttet til Levanger, og selv etter han flyttet dit har han jevnlig kontakt med Skytterlaget.

– Jeg har et stort hjerte for Røros, og det sitter langt inne å skulle representere noen andre, sier Haugen.

35 gode avtrekk
– Hva er planen din framover?

– Planen for sommeren er å skyte så mye som mulig. I Mai måned ble det 21 stevner. Dessverre fikk jeg ikke den starten på Norgescupen som jeg hadde håpet. Så da blir Landsdelskretsstevnet og Landsskytterstevnet naturlige mål for meg. Holder jeg formen ved like frem til da ser det ut som det kan bli veldig bra. 

– Du deltar i landsdelstevnet i helga. Hva håper du å oppnå der?

– Jeg har trua på at jeg kan få en fin plassering på stevnet om alt går som det skal. Målet er uansett å gjennomføre 35 gode avtrekk, så får jeg ta til takke med den poengsummen jeg får.

Haugen forteller at skytinga ikke bare er en oppslukende hobby, men at det heller ikke er rent billig å holde på med. 

– Det er liten tvil om at dette er en dyr idrett å satse på. Spesielt med tanke på at en smell nå koster 12.30, med grovkaliber. Legger man da sammen 50 skudd per konkurranse, diesel, mat og overnatting, så skjønner man at det er dyrt å stå alene uten sponsorstøtte, sier Haugen avsutningsvis.

Det blir god stemning hele veien fra Folsom Prison til Jackson når Cash Commitment besøker Storstuggu i Bergstaden med sin akustiske hyllest til Johnny Cash og June Carter i oktober.

Fredag 27. oktober spiller «Cash Commitment» i Gropa på Storstuggu.

Det er duket for en kveld med klassikere som Ring of fire, Folsom Prison Blues, Walk the Line og Big River, de uforglemmelige duettene med June Carter og lune skråblikk og anekdoter.

Cash Commitment har mottatt en overveldende respons på sine show rundt i Norge, i kulturhus, kirker på livescener og festivaler og gleder seg stort til Røros-debuten.

Bengt Jacobsen er kveldens maestro og sammen med Kine Steen Holst i tidsriktig innpakning. Hans Ulviken og Bjørn Bakke sørger for et solid fundament på kontrabass og trommer, eller batteri som det het på Johnnys tid.

Fra anmeldelsen av debutkonserten i Indre Akershus Blad:

«Dette var ikke bare en konsert, det var en forestilling – levert av fullblods underholdere – og publikumsresponsen var formidabel.»