Slider

Er du mann, er det store sjanser for at du ikke vet det. Den yngre delen av befolkningen har heller ikke særlig peiling. Søringer bommer også. Kvinner derimot, svarer i større grad riktig.

– Vi har to nasjonaldager i Norge. Samenes nasjonaldag er 6. februar, og markeres over hele landet. Det som regnes som den samiske nasjonalretten, bidos, inngår for mange som del av feiringen. Mat er en fin inngang til andre kulturer, og vi må ta vare på det mangfoldet vi har. 

Det sier Ragnhild Kolvereid, prosjektansvarlig for reinkjøtt i MatPrat, om det som kommer frem i undersøkelsen utført av YouGov for MatPrat. Nordmenn har svart på spørsmål om reindrift, reinkjøtt og nasjonalretten, bidos. 

På spørsmål om man vet hva som er den samiske nasjonalretten, svarer 40% av kvinner ja, mens kun 29% av mennene svarer det samme. 

Det er også langt flere kvinner enn menn som faktisk plukker ut den riktige retten, bidos, på oppfølgingsspørsmål med ulike alternativer.  

– Det er ikke helt overraskende at det er flere kvinner enn menn som kjenner navnet på den tradisjonelle samiske festmaten, sier Kolvereid. 

De yngste tror de vet best, men bommer mest. Selv om de yngste i størst grad svarte at de kjenner til hva som er den samiske nasjonalretten, er det de som i minst grad har greie på dette. I aldersgruppen 18-29 har 50 % svart bidos, noe som er langt lavere enn i resten av befolkningen.  

– Vi vet at bidos blir laget og servert både i barnehager og på skoler over hele landet i forbindelse med den samiske nasjonalfeiringen. At unge voksne ikke tar med seg denne kunnskapen etter endt skolegang forteller oss at vi kanskje bør være tettere på de unge når vi formidler om norsk matkultur, sier Kolvereid. 

Søringer kan minst
49% i Midt-/Nord-Norge svarer at de vet hvilken matrett som er den samiske nasjonalretten. Og 82% av disse igjen svarer riktig på bidos blant hjulpne svaralternativer. Begge tall er langt høyere enn landsgjennomsnittet og understreker at «disse kan mest». 

Søringer, med unntak av Oslo-folk, er de som kan minst. På Sør- og Østlandet er det langt færre som vet hvilken rett som er den samiske nasjonalretten.I Oslo er det flere som svarer at de vet hva det er, og som faktisk svarer riktig.  

– Dess lenger nord man kommer, jo tettere lever man på reindrifta, så det er naturlig at de i nord vet mest. Men det er på tide av søringene skjerper seg, ler Kolvereid.  

Her er en oppskrift på Bidos:

KLAR BIDOS

Ingredienser

5 porsjoner:

1 kg reinsdyrstek

1 l vann

0,5 stk. løk

4 stk. poteter

1 bunt vårløk

2 stk. gulrot

0,5 ts salt

0,25 ts pepper

Slik gjør du

1: Skjær kjøttet i store terninger. Kok opp vann og ha i kjøttet. Kok opp på nytt og skum godt av. Tilsett løk og la bidosen trekke på svak varme en halvtimes tid. Tilsett poteter delt i 4 og gulrøtter i ringer/terninger.

2: La gryta trekke i ca. 20 minutter til kjøtt og grønnsaker er møre. Smak til med salt og pepper. Dryss over finsnittet vårløk eller gressløk før servering.

Bidos serveres i dype tallerkener og spises med skje. Vanlig tilbehør er brød, flatbrød eller vørterkake.

Tradisjonell bidos blir jevnet med en meljevning, slik at det blir tykkere konsistens på sausen. 

Prøv gjerne den også!

Kilde: MatPrat

Dette er vegen karolinerne kom før jul i 1718 da de skulle til Bergstaden for å stjele kobber. Det var en strabasiøs tur i snø og mørke. Stien starter på Tollefshagenvollen, 11-12 km nordvestover gjennom Vingelen fra skole og samfunnshus. Herfra følger du traktorspor ca. 300 m. Hold stien til venstre opp Rabbenget. Bak Båvola tar stien av og krysser Gjera elv. Videre går den forbi Klimpen og Busjødalsrabban. Her går traseen innom Forollhogna nasjonalpark et stykke. I dette området observeres ofte villrein. Snart slipper stien seg ned gjennom bjørkeskogen til den setergrenda Magnillsjøan. Traseen videre går nordvestover mot Trolltjønna, hvor det på nordsiden er ei bu som alltid er åpen. Stien videre går flatt innover dalen og snart ser du Oddengrenda på Kvikne.

Turen kan deles ved å gå Magnillsjøan-Vingelen eller Magnillsjøan-Kvikne.

Adkomst med egen bil
Stien starter på Tollefshagenvollen.
Området: Forollhogna
Type: Fottur
Gradering: Middels
Lengde: 24,5 km
Kilde: https://ut.no/turforslag/1110159/karolinerveien-karolinerne-pa-krigstien

Bergskrivergården i Bergmannsgata, som huser Røros lensmannskontor, skal selges. Det bekrefter Anne Marie Rabe Galtung, eiendomssjef i Avdeling for eiendomsutvikling og forvaltning hos Statsbygg til Rørosnytt.

– Vi planlegger nå salg av eiendommen etter at Politiet flytter ut, skriver Galtung i en epost til Rørosnytt.

Rørosnytt AS kontaktet Statsbygg for å undersøke om det hadde vært interesse for Bergskrivergården fra departementet eller andre potensielle leietakere. Anne Marie Rabe Galtung svarte at det ikke har vært noen registrert interesse fra noe departement vedrørende eiendommen. Politiet, som for tiden er lokalisert i Bergskrivergården, vil flytte ut i sommer, og leieforholdet opphører ved utgangen av september.

Galtung informerte også om at Statsbygg må planlegger å selge eiendommen. Når det gjelder tidspunktet for salget, var det imidlertid for tidlig å fastslå på nåværende tidspunkt. 

Bergskrivergården, en historisk bygning på Røros, har en sentral beliggenhet og er en viktig del av byens rike kulturarv. Bygningen ble vedtaksfredet i 1940, og Kobberverket hadde sin administrasjon i bygningen helt til verket gikk konkurs i 1977, etter den tid har bygningen huset Røros lensmannskontor.

En langtur til fots i storslått natur rundt hele Femunden. Terrenget er stort sett lettgått og foregår for det meste på merket sti og vei. Noen partier med blokkmark og steinrøys må man uansett regne med rundt Femunden.

Adkomst med egen bil:
Turen starter ved parkeringsplassen i Synnervika.

Området: Femundsmarka
Type: Fottur
Gradering: Svært krevende
Lengde: 187,7 km
Kart: Kartverket
Kilde: https://ut.no/turforslag/1115678/femunden-rundt#8.81/62.1739/11.9695

Turen kan startes fra parkeringsplassen ved Synnervika, og Flensjøen er en fin distanse unna om man starter turen på ettermiddagen. Første kilometer går på grusvei før det er merket sti til over skoggrensa. De siste km går over reinsmose og steinur.

Fra Flensjøen er det merket T-sti over Flenskampan og ned i Tufsingdalen. Videre sørover må man regne med noen etapper på asfalt om man ikke velger å gå i fjellene vest for hovedveien ned til Sømådal. Fra avkjøringa til Haugen i Sømådal går det sti over til Århovdbua. Denne er verdt et besøk, og gir gode muligheter for klestørk og en natt innomhus om det skulle friste.

Neste etappe følger traktorvei frem til Bjørnfjordvika. Herifra og frem til Gullsmedtjønna er det vekselsvis grov steinur og tung myr, men snaufjell den siste biten. Videre går turen i tørt terreng forbi Bottølen, før det er noe myr ned til Nordre Gløtsund. Her må man vade over, og vannet går opp til knærne ved moderat vannstand. Etter noen hundre meter må Søndre Gløtsund forseres. Det er litt dypere og rekker opp til over hofta.

Fra Gløtsundene går ferden videre på vei og god sti helt frem til Gråsnesbukta. Her ligger en idyllisk sandstrand med gode leirplasser like ved. Turen videre går på sti forbi Storbekken (gammelt gårdsbruk), Hansbekkvollen og videre opp til Volsjøen. Fra Volsjøen går det tydelig sti ned til veien inn til Elgå. I Elgå er det en dagligvarebutikk som fører alt fra mat til fiskeutstyr.

Fra Elgå går det T-sti over til Svukuriset. Når man når toppen mellom Gråvola og Sandtjønnvola brekker man av mot øst og balanserer over steinrøys ned til Revlingsjøane. Om det er sleipt og glatt anbefales det å gå om Svukuriset for å unngå skader i steinrøysa. Fra Revlingsjøane følger man T-sti ned til Svukuriset, og fortsetter på T-sti nordover over Falkfangerhøgda. Et par kilometer nedenfor Falkfangerhøgda kommer man til Oasen. Det er en idyllisk plass med friskt kildevann fra et oppkomme, med en sandbanke og forvridde bjørketrær. Herifra går man rett vest og kommer inn på stien ned mot Røvollen. Fra Røvollen følges T-sti ned til brua over Røa. Her brekker man av og føger elva ned til Røsanden. Dette er en fin plass med mange etablerte leirplasser.

Siste etappe følger østsiden av Femunden opp til Nordvika. Dette strekket går på merket sti som ikke er tegnet inn på kartet. Det står røde påler fra strandkanten ved Granbekken og nordover et stykke. Stien blir dog dårligere og dårligere og merkingen er sporadisk noen plasser. Øst for Badstuholmen kan man gå inn på stien som kommer fra Nordre Skarpåtjønna og følge denne tilbake til Langen og videre ned til Synnervika.

Om man velger å gå med hund så bør nok ruta legges om enkelte steder, spesielt ved nordre del av Isteren og siste del av etappen mellom Elgå og Revlingsjøane.

Det er mulig å slå leir langs hele ruta, her er et forslag: Flensjøen, Bouddtjønna, Kvennvika, Århovdbua, Gullsmedtjønna, Søndre Gløtsund, Tolgesjøen, Gråsnesbukta, Volsjøen, Elvodden (utløpet til Elgåa), Revlingsjøane, Oasen, Nedre Roasten og Røsanden.

Den røffe naturen i traktene rundt Femunden har lokket mange naturelskere til seg opp gjennom årene. Også sommeren 2023 går Femund 2 på Norges nest største naturlige innsjø og byr på mange spennende opplevelser for store og små. 

Båten legger ut fra kai i Synnervika hver morgen klokken 09.00. Her er det gode parkeringsmuligheter for de som kommer med bil. For de som reiser kollektivt går det buss fra Røros stasjon klokken 08.15.

Ombord finner du kiosk med lokale matretter, vafler, kaffe, mineralvann, øl og vin.

Med båten som utgangspunkt for fottur
Med MS Fæmund II kan du hoppe over de lengste strekkene eller velge deg et annet startpunkt for turen i Femundsmarka. Du kan gå av båten på Røa, Haugen, Revlingen, Femundshytten, Jonasvollen, Buvika eller Elgå. Ved dagsturer anbefales å legge disse til tirsdag, torsdag og lørdager – dager med forlenget rute.

Sjekk rutetider på femund.no

Europarådet og EU-kommisjonen har bevilget Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner et tilskudd på 9.900 euro til opplæring i bruk og vedlikehold av settemaskiner. Prosjektet har et europeisk perspektiv, og invitasjon til samlinger rundt settemaskinene i Fjeld-Ljom er nå gått ut til entusiaster i hele Europa. Midlene skal brukes som stipend og reisetilskudd til de som ellers ikke ville hatt anledning til å delta i samlingene.

«European Heritage Days» er en årlig markering av kulturminnevern, med arrangementer over hele Europa. I Norge arrangeres «Kulturminnedagene» under denne felles paraplyen, og Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner har de siste årene hatt arrangement med åpne dager i avishuset og foredrag knyttet til Kulturminnedagene.

Årlig deles det på europeisk basis ut midler til ti forskjellige kulturminnetiltak, på basis av en omfattende søke- og utvelgingsprosess. Tjue søkere deltar i den siste runden, der man må redegjøre nøye for de planlagte tiltakene, med budsjett og gjennomføringsplan.

– Det er et trangt nåløye å komme igjennom, og slike midler er så vidt jeg vet bare en gang før gitt til et prosjekt i Norge, sier styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, Jan Erik Øvergård. – Det er derfor ekstra hyggelig å registrere at vi står først på lista over de som har fått EU-midler i år.

For entusiaster

Settemaskiner av merkene Linotype og Intertype ble gjennom det meste av 1900-tallet brukt i så å si alle aviser over det meste av Europa. Maskinene gikk ut av ordinær produksjon på 1970-tallet og har ikke lenger noe kommersielt bruksområde. De finnes i ganske mange museer, men utfordringen er kompetanse på bruk og vedlikehold. Veldig mange av de som behersker maskinene, er nå pensjonister.

Så også i Venneforeningen på Røros, der initiativet til forskjellig rekrutterings- og opplæringstiltak er tatt de siste årene, for å sikre kontinuitet i kompetansen på maskinene.

– Å arbeide med disse maskinene passer for entusiaster som er villig til å bruke mye fritid på å holde vedlike fagkompetanse som er ganske unik. Dette er en sentral del av vår avis- og trykkerihistorie, som vi har felles med hele Europa, og derfor var det naturlig å søke om midler fra «European Heritage Days». Bevilgningen vi har fått er selvsagt økonomisk viktig for oss som ikke får noen direkte støtte til dette arbeidet fra eier av hus og samlinger, Rørosmuseet, men like viktig er den anerkjennelse som bevilgningen gir fra sentralt kulturminnevernhold i Europa, sier Øvergård. – Det at vi får denne oppmuntringen i arbeidet fra EU, håper vi betyr at vi også nasjonalt og ikke minst lokalt her på Røros får noen flere åpne øyne opp for viktigheten av arbeidet vi gjøre i Pressemuseet.

Tre samlinger

Planen er å ha tre samlinger for interesserte fagfolk fra Europa, både slike som besitter kompetanse og nye, helst yngre rekrutter som er interessert i å lære seg å beherske settemaskinene. Samlingene vil bli holdt i tilknytning til allerede planlagte dugnader i Pressemuseet Fjeld-Ljom, og muligens vil en samling bli lagt til et annet museum mer sentralt i Europa.

– Dette miljøet er ikke så stort, så derfor er det naturlig å se Europa under ett. Vi har ikke stort mer enn en håndfull entusiaster som behersker slike maskiner nå, og det haster med å spre kompetansen og lære opp noen flere, slik at vi også i fremtiden kan vise maskinene i aktiv bruk, og ikke bare som døde gjenstander, sier Øvergård.

Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner trykker ei museumsavis hver høst, og for produksjon av denne avisa, er fungerende settemaskiner helt nødvendig.

Med sommeren i full blomst og turistene strømmende til, er sommerhandelen i Trøndelag av stor betydning for regionen. Ifølge en nylig pressemelding fra NHO Trøndelag står de to sommermånedene, juli og august, for hele 17,2 prosent av årsomsetningen i handelen i Trøndelag. Dette tallet er høyere enn gjennomsnittet for Norge, som ligger på 17 prosent.

Regiondirektør for NHO Trøndelag, Guro Angell Gimse, uttrykker optimisme og oppfordrer folk til å dra nytte av de flotte tilbudene regionen har å by på.

– Mange nordmenn vil feriere i Norge også i år. Trøndelag er en fantastisk feriedestinasjon med lokalmat av ypperste kvalitet. Vi har flere festivaler og spel som er verdt et besøk. Selv har jeg Trøndelagsferie i år og gleder meg blant annet til en runde på den Gyldne omvei, en tur til Hitra og Frøya, og jeg skal i store deler av ferien nyte fjellheimen rundt hytta i Tydal. Jeg planlegger også et besøk til Røros, og spektakulære Elden står på programmet. Olavsfestdagene og matfestivalen er dessuten et ‘must’, sier hun.

I fjor omsatte butikkene i Trøndelag varer for 7,6 milliarder kroner i løpet av juli og august, noe som utgjorde en nedgang på 1,7 prosent sammenlignet med året før. Samtidig falt sommerhandelen i hele Norge med 2,3 prosent. Dermed var utviklingen i Trøndelag relativt sterkere enn gjennomsnittet for resten av landet.

Turiststrømmen og antall hytter i kommunene påvirker sommerhandelen i Trøndelag. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er sommerhandelen viktigere enn julehandelen i 19 av de 36 kommunene de har tall for. Flere kommuner i Trøndelag befinner seg på toppen av listen over sommerhandelens betydning blant alle norske kommuner.

Regiondirektøren oppfordrer også lokalbefolkningen og tilreisende til å benytte seg av de mange tilbudene som finnes i Trøndelag:

– Bruk de trønderske tilbudene som finnes. Det gir hele Trøndelag et løft og sikrer også skatteinngang til våre kommuner, sier Angell Gimse.

Sommerhandelens andel av årsomsetningen er 21% på Røros, og tilsvarer en omsetning på 183 millioner, viser tall fra NHO.

Namsskogan og Leka er også blant kommunene der sommerhandelen har størst innvirkning, med henholdsvis 17,2 prosent og 22 prosent av årets omsetning. Namsskogan Familiepark og fiskemulighetene i Namsen tiltrekker seg turister til Namsskogan.

Andre kommuner der sommerhandelen er viktig inkluderer Leka, Rennebu og Flatanger, der sommerhandelen står for over 21 prosent av årets omsetning.

Trondheim er den kommunen i Trøndelag som har den største sommerhandelen målt i kroner, med butikker som omsetter for 3,9 milliarder kroner i sommermånedene. Dette utgjør nesten 45 prosent av total sommerhandel i fylket. Imidlertid utgjør sommerhandelen kun 16,1 prosent av årsomsetningen i Trondheim.

NHO Service og Handel forventer at nordmenn og turister vil legge igjen hele 87,5 milliarder kroner i norske butikker i løpet av sommermånedene juli og august. Dette representerer en økning på 2 prosent sammenlignet med fjoråret, da sommerhandelen opplevde en nedgang for første gang på 13 år. Økningen i år drives av at flere nordmenn velger Norgesferie på grunn av svekket krone og redusert kjøpekraft, samtidig som den svake kronekursen gjør Norge attraktivt for utenlandske turister.

Linda Vist, bransjedirektør for Handel i NHO Service og Handel, bemerker at selv med en vekst på 2 prosent i omsetningen, vil antallet solgte varer fortsette å synke på grunn av inflasjonen. Dermed vil nordmenn og utenlandske turister handle færre varer i norske butikker enn i fjor.

Etter at nordmenn i stor grad valgte Norgesferie i de tre siste somrene, påvirket dette handlemønsteret. Sommerhandelens andel av årets omsetning var rekordhøy under pandemien, men i fjor lå den på et mer normalt nivå da mange dro utenlands for første gang på tre år, noe som resulterte i en nedgang i den norske sommerhandelen.

Sommerhandelen i Trøndelags kommuner:

Kommune	Sommerhandelens andel av årets omsetning	Omsetning MNOK
Namsskogan	27,2 %	38
Leka	22,0 %	7
Rennebu	21,4 %	86
Flatanger	21,2 %	17
Røros	21,0 %	183
Osen	20,7 %	8
Frosta	20,7 %	40
Åfjord	20,4 %	95
Grong	20,1 %	63
Høylandet	19,9 %	18
Lierne	19,5 %	12
Hitra	19,5 %	121
Oppdal	19,5 %	202
Tydal	19,3 %	14
Frøya	19,2 %	96
Stjørdal	18,7 %	686
Heim	18,7 %	100
Midtre Gauldal	18,6 %	132
Rindal	18,5 %	22
Meråker	18,4 %	28
Inderøy	18,3 %	55
Selbu	18,2 %	56
Orkland	17,9 %	406
Nærøysund	17,9 %	201
Snåsa	17,8 %	18
Ørland	17,8 %	180
Steinkjer	17,8 %	566
Indre Fosen	17,5 %	125
Namsos	17,4 %	351
Verdal	17,3 %	236
Levanger	17,0 %	364
Malvik	16,7 %	137
Melhus	16,2 %	180
Trondheim	16,1 %	3 936
Skaun	15,6 %	58
Overhalla	15,5 %	31

Røros Hundeklubb har startet en prosess for å beholde et område de har brukt i over 20 år, etter at Røros kommune solgte eiendommen uten å varsle. Hundeklubben hevder å ha rettigheter til området basert på en tidligere avtale og krever at salget blir omgjort. Kommunen bestrider imidlertid eksistensen av denne avtalen og ber om dokumentasjon fra hundeklubben.

Røros Hundeklubb har sendt inn en klage til Røros kommune etter at de oppdaget at et område de har brukt i over 20 år, ble solgt uten at de ble informert. Ifølge Statens Kartverk ble eiendommen, med gårdsnummer 133 og bruksnummer 139, solgt fra kommunen i november 2021. Hundeklubben hevder imidlertid at de har rettigheter til området basert på en tidligere avtale og krever at salget blir omgjort, i følge et brev Røros Hundeklubb har sendt til Røros kommune.

Kommunen hevder å ikke være kjent med en avtale mellom Røros Hundeklubb og kommunen angående leie av arealet. Dag Øyen, teknisk sjef i kommunen, ba derfor hundeklubben om å dokumentere eksistensen av en slik avtale.

Lederen for Røros Hundeklubb, Linn-Kristin Ydse Høsøien, har imidlertid sendt en e-post til kommunen der hun hevder at leieavtalen bygger på en tidligere bygslingskontrakt mellom Røros kommune og Røros Rideklubb fra 1979. Hun påpeker også at hundeklubben overtok leien fra Bergstaden Rideklubb i 2002 og fikk tillatelse fra kommunen til å sette opp en brakke på området. Ydse Høsøien mener at kommunen har gjort et stort feilgrep ved å selge eiendommen uten å varsle leietakeren.

– At Røros kommune, etter at Røros Hundeklubb har benyttet området i over 20 år, selger det uten å varsle leietaker er oppsiktsvekkende, sier Ydse Høsøien.

Røros Hundeklubb har benyttet området til agilitytrening, rallylydighet og lydighetstrening. De hevder at de har bruksrett på banen på 1,2 dekar, som ble inngjerdet, og de har også oppført en utstyrsbrakke der. Hundeklubben hevder å ha en gyldig bruksrett til dette området og viser til at det har vært leid av ride- og hundeklubber siden 1974.