Slider

Ved Doktortjønna har det mange ganger tidligere vært arrangert plattdans. Det er flere år siden dette skjedde nå, men Rørosmuseet ønsker å ta opp igjen tradisjonen. Nå inviteres det til plattdans for hele familien. 

– Vi ønsker å skape en arena der voksne og barn sammen kan oppleve dans, servering og kulturutveksling på tvers av generasjoner. Fellesskapet i denne type arrangementer er det flere av oss som husker godt, og vi ønsker å legge til rette for at tradisjonene og gledene ved denne felles opplevelsen skal komme flere til gode, skriver Rørosmuseet i en pressemelding.

To grupper spiller opp denne kvelden. Mari Eggens Kvintett har med seg Gro Kjelleberg Solli, og i tillegg kommer Knallkameratene.

Rørosmuseet har åpen kafé med varme og kalde drikker, vafler, kaker og is, og i tillegg kommer Rørosrein med Magne og Eva i spissen for å grille og selge sine nydelige burgere. 

Arrangement passer for alle og det vil bli sangleker og dans godt inn i sommerkvelden.

Knallkameratene er kjent for å ha god dansetakt og et repertoar som er svært bredt – alt fra pols, rock, swing og latin. Gruppa som består av to rørosinger og to osinger. 

Bandet består av fire mann med lang erfaring fra musikklivet i distriktet:

Ola Borgar Bakos: trekkspill
Kjell Strand: trommer, men under «Sommerkveld ved Doktortjønna» er det Christer Dirfeldt som sitter bak trommene
Stein Ødegård: gitar og sang
Ole Anders Feragen: bass og sang

Mari Eggens Kvintett består av veletablerte musikere fra Røros og Os. På «Sommerkveld ved Doktortjønna» stiller de med følgende mannskap:

Mari Eggen og Jens Nyplass: feler
Rolf Feragen (småviltlaget) trekkspill
Roar Kjelsberg (Dalakopa) bass
Ole Anders Feragen (Dalakopa) gitar
De har også med seg Gro Kjelleberg Solli, og sammen vil musikerne underholde både gammel og ung med sangleker og lokal folkemusikk og gammeldans.

En gjeng vitebegjærlige barn mellom ni og tolv år får denne uken ta del i Forskerfabrikkens sommerskole på Røros. Målet er å øke forståelsen og interessen for realfagene ved å la ungene utforske en rekke tema og eksperimentere med alt fra propeller og batterier til eksploderende vann.

– Sommerlab tar utgangspunkt i at barn har interesse for realfag, og de har lyst til å holde på med eksperimenter og lære mye selv. Mye av opplegget med forskerfabrikken er å fremme et miljø hvor det går an å utforske litt og forhåpentligvis lære noe nytt, sier kursleder Viktor Borgos.

Eksploderende vann
Eksperimentene er ofte knyttet til tema som er relevant for samfunnet. I år er det blant annet fokus på energi.

– Her har vi alle slags eksperimenter. I går så var det eksploderende vann. Da tok vi noen brusetabletter og så litt på effekten av temperatur og hvor stort smell det ble med brusetabletter og ulik temperatur på vann. i dag tidlig har alle laget vannfilter, og vi har lært litt om bakterier og hvordan vi kan rense dårlige bakterietyper fra vann og hvorfor det er viktig, forklarer Viktor.

Stian Bjørnli er også kursleder, og var også med som instruktør i fjor.

– Nå har de kreativt verksted og de kan lage både dyr, biler og alt mulig. Vi har propeller og batterier, og målet er mest mulig lyd og bevegelse, sier Stian. 

Artikkelen fortsetter under.

Pågående krimsak
Stian forteller at for mange av ungene er Sommerlab et friskt pust hvor de får lære gjennom en utpreget praktisk tilnærming. 

– Det er litt artig å gjøre noe annet enn på en vanlig skoledag; være litt kreativ og forske litt selv, sier Stian, og legger til at ungene er veldig engasjerte.

Spesielt engasjerte er de rundt en pågående krimsak som de er satt til å løse.

– Noen, forklarer Stian, har stjålet iskremmaskinen. Stian viser til bilder av de mistenkte på veggen, og forteller at ungene blant annet skal se på fingeravtrykk og blodtyper for å finne frem til iskremmaskin-tyven.

Røros kommune har nå lagt ut detaljregulering for Fruvollen til høring og offentlig ettersyn og vi vil gjerne høre hva du mener om planen. 

Dette opplyser Røros kommune på sine nettsider.

Uttalefrist er 2.9.2023.

Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av boliger og fritidsboliger i felt F/B2 i kommuneplanens arealdel. Alternativ 1 inneholder i tillegg et område regulert til bebyggelse og anlegg med formål restaurant og overnatting.

Planen legges ut i to alternative forslag:
1. Alternativ 1 hvor det foreslås regulert et område til bebyggelse og anlegg KBA1
2. Alternativ 2 hvor det foreslås regulert et område til fritidsbebyggelse FBF11.

Foruten disse to områdene med tilhørende bestemmelser er alternativene like. 

Det bes om innspill til begge alternativene for vurdering.

For presentasjon og vurdering av de to alternativene se saksutredning og planbeskrivelse. For å se de to planforslagene må man åpne dokumentene i arealplaner.no, (under planbehandling), det er kun ett av alternativene som er mulig å synliggjøre i kartløsningen.

Merknader til reguleringsarbeidet kan rettes til Røros kommune, Plankontoret, Bergmannsgata 23, 7374 Røros eller postmottak@roros.kommune.no innen 02.09.2023.

Plandokumentene finner du på servicetorget og i kommunens planregister på arealplaner.no. Dersom du trenger hjelp til å finne dem kan du henvende deg til Servicetorget i Røros kommune. Direktelink til planen finner du ved å klikke her. Les hvordan du bruker plandokumentene nederst i denne artikkelen.

Hvordan lese en reguleringsplan:

En reguleringsplan består av et plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet viser med farger, linjer og påskrift hvilken arealbruk som er tillatt i det enkelte området. Bestemmelsene angir i tekstform hvilke regler som gjelder både innenfor det enkelte arealbruksområde, men også innenfor planområdet som helhet. Ulike områder er angitt i plankartet med feltnavn. Disse feltnavnene finner du igjen i bestemmelsene.Plankartet kan du åpne på to måter i arealplaner.no. Du kan enten venstreklikke på kartbildet i øverste høyre hjørne, og deretter klikke se kartdetaljer. Du kan deretter manøvrere og zoome inn og ut i kartet. Ved å venstreklikke inne i kartet får du opp detaljer om det området du har klikket på. Den andre måten er å åpne plankartet i listen med plandokumenter. I listen med plandokumenter ligger også planbestemmelser, planbeskrivelse, ROS-analyse, trafikkanalyser med mer.

Under Landskappleiken i Lom stilte Røros Folkedanslag med så mange medlemmer at de måtte dele seg i to grupper. I konkurranse med 31 lag, kom folkedanslaget på en sterk 2.plass og 15.plass i lagdans senior.

Folkedanslaget har så mange dansere at de delte seg i to til kappleiken. 

Med 89 poeng kom folkedanslaget på 2.plass etter Bulder og Brak Senior som danset halling og fikk 90 poeng. Røros Folkedanslag danset Rørospols.

Røros folkedanslag 2 kom på 15. plass, fikk 75 poeng og danset Rørospols.

Mest lek
Leder i Røros Folkedanslag, Hans Petter Kvikne, forteller at de ikke har noe bestemt opplegg de skal fremføre på kappleiken, men at de kommer godt forberedt på grunn av at de faste mandagsøvelsene i Sangerhuset.

– Før vi reiser på kappleik har vi en gjennomføring hvor vi bestemmer hvordan vi skal gå inn på scenen og hvordan vi skal avslutte, men ellers har vi aldri hatt noen koreografi eller noe stramt opplegg på det, forklarer Kvikne, og legger til:

– Kappleik er både kapping og lek, og for oss er det mest lek.

Aktivt miljø
Et godt og aktivt lokalt folkedansmiljø og gleden og samholdet folkedanslaget utviser, forteller Kvikne, ser nok noe som legges merke til under fremføringen, og kan ha vært årsaken til at de presterte så bra på landskappleiken.

– Vi har vært særdeles heldig i distriktet her, for vi har disse spelemannslagene både rundt oss og med oss. Både Glåmos, Brekken og Ålen, og de spiller for oss på hver eneste mandagsøving, så det gjør at vi er aktiv og har et godt miljø både vi danserne og spelmenn sammen.

Røros Hotell har gjort store investeringer i ENØK-tiltak som har resultert i betydelige energibesparelser allerede.

Terje Lysholm, direktør ved Røros Hotell, deler begeistret detaljer om de nye investeringene. I løpet av bare en uke har hotellet produsert imponerende 12 500 kilowattimer med sine nye solceller. Panelene dekker 1150 kvadratmeter av hotellets takflater, i tillegg bygger hotellet 41 energibrønner som er boret ned til ca 320 meter for å hente ut en stabil og god temperatur som reduserer oppvarmingskostnadene betraktelig.

Siden 2018 har Røros Hotell arbeidet med å kartlegge og forbedre sin energieffektivitet. Terje Lysholm påpeker at energiforbruket var en betydelig kostnadsdriver for hotellet. En av de første utfordringene de møtte var et kjøle- og fryseanlegg i kjelleren som forbrukte store mengder vann og elektrisitet. Ved å ta grep for å redusere vann og energikostnadene, vil hotellet spare betydelige summer og samtidig bidra til en mer bærekraftig drift.

– Det har vært utfordrende å finne de riktige tiltakene for et gammelt hotell med en infrastruktur som ikke alltid er tilpasset moderne teknologi. Ved å inkludere solceller og bergvarme i energisystemet har vi et ønske om å redusere kostnadene betydelig, samtidig som det sikrer et mer bærekraftig energiforbruk, sier Terje Lysholm.

Terje Lysholm påpeker at investeringen ikke bare handler om kostnadsbesparelser, men også om å vise hotellets engasjement for bærekraftig og miljøvennlig drift. Hotellet har søkt om og mottatt støtte fra Enova for å gjennomføre tiltakene, noe som har gjort det mulig å øke prosjektets omfang og implementere ytterligere solcellepaneler. 

– Med disse tiltakene forventes det en energibesparelse på mellom 50% og 57% hvert år når alt er operativt, noe som tilsvarer ca 2,2 millioner kilowattimer i året, sier han.

Den totale investeringen de siste årene kommer på ca 25 millioner, hotellet forventer at investeringen skal være nedbetalt på 8-9 år.

– Mye av teknologien vi har valgt nå er langsiktig. Solcellepanelene har en levetid på minst 25 år og brønnene nærmere 100 år. Så dette er investeringer for fremtidige generasjoner, sier Terje.

Røros Hotell er stolt av sin rolle som en bærekraftig bedrift i en kommune som setter høye krav til miljøinnsats. Hotellet ønsker å være en inspirasjon for andre bedrifter og innbyggere i området når det gjelder å ta grep for å nå bærekraftsmålene. Terje Lysholm er positivt overrasket over den positive responsen fra lokalsamfunnet og andre gjester ved hotellet, som ser hotellets innsats som et signal om viktigheten av å handle bærekraftig og ta miljøutfordringer på alvor.

– Vi har allerede fått en del større grupper som velger oss på grunn av vårt fokus på bærekraft og miljø, avslutter Terje.

Det har vært en påkjørsel ved Vianor i Osloveien.

Påkjørsel bakfra. Sjåfør av føsrte bil har smerter i nakken. Trafikkdirigering av brannvesenet på stedet, melder politiet på Twitter klokken 07:07.

Milda Marina Søberg Haugen har to helger på rad skutt til sølvmedalje. I helgen tok hun sammen med tre andre sølv i lagkonkurranse på ti meter luftrifle kvinner under European Games. 18. juni tok hun sølv NM-sølv i 50 meter matchskyting.

Milda tok norges aller første medalje i skyting i European Games i lagkonkurransen på ti meter luftrifle kvinner. 

– I gullfinalen var nervene til stede og det var mye bevegelse i rifla! Jeg klarte likevel å holde teknikken på plass, noe som gjorde at selv om rifla ikke sto like rolig som vanlig, klarte jeg likevel å skyte bra så lenge jeg gjorde arbeidsoppgavene mine riktig. 

Jevn finale
Det ble en jevn finale mot  Polen som tok ledelsen fra start, frem til Norge tok over. Videre tok Polen ledelsen og seieren med knapp margin. 

– Vi er likevel veldig fornøyde med et sølv, da det ikke er noe selvfølge å komme i en slik finale, sier Milda.  

Det begynner å betale seg
I norgesmesterskap i 50 meter matchskyting utendørs tok hun NM-sølv. Match er en gren som skytes med kaliber .22 rifle på 50 meters hold. Mesterskapet foregikk i Levanger.

– Det føles veldig godt å gjøre det bra på 50 meter. Jeg har slitt med denne øvelsen veldig lenge, og har trent fryktelig mye for å få dette til å sitte. Det er først nå det endelig begynner å betale seg så det er veldig fint å se. Det å da ta en medalje her var da veldig uforventet, men veldig gøy, forsikrer Milda.  

Søberg Haugen forklarer at det blir mye jobb og lite fritid.

– Men jeg elsker det jeg driver med så det stopper ikke arbeidet. Det er veldig mange gode skyttere i Norge, også på jentesiden. Jeg er så heldig som er på elite og har muligheten til å trene med dem, og vi lærer utrolig mye av hverandre, avrunder Milda.

Under tirsdagens generalforsamling for Ren Røros, ble det tatt stilling til hvorvidt selskapet skulle bytte navn tilbake til Røros E-verk. Forslaget kom fra styret i Røros A-aksjonærforening, og ble nedstemt.

Den 24.04.2023 mottok styret i Ren Røros et forslag fra styret i Røros A-aksjonærforening om å byte navn fra Ren Røros til Røros E-verk.

Administrasjonen har gjort en beregning av kostnader ved en slik navneendring basert på innhentede priser og erfaringstall fra navneendringen i 2019. Dette forslaget vil medføre en ekstra kostnad på omkring kr.5.000.000,- 

Styret innbudte generalforsamlingen til å gjøre følgende vedtak, som ble vedtatt:

Styret foreslår å beholde gjeldende selskapsnavn. Endringen av foretaksnavn vil dersom den vedtas gi betydelige direkte kostnader (estimert til NOK 5.000.000,-) og mulige indirekte kostnader som styret i dag ikke har full oversikt over. Verdien av å gå tilbake til Røros E-verk AS antas å gi begrenset verdi for selskapet.

Sagt på generalforsamlingen
Henrik Grønn fra A-aksjonærforeningen uttalte:

– Jeg satt i styret den gangen det ble endret til Ren Røros, og jeg kan ikke skjønne at det kostet fem millioner den gangen. Jeg tror mange på Røros vil bli glad hvis en får endret navnet tilbake til Røros E-verk, sa Grønn, som stilte seg tvilende til at det ville komme til å koste så mye som fem millioner å foreta et navnebytte.

Konsernsjef i Ren Røros, Kristian Holm sa at det var gjort vurderinger som tilsa at det ville blitt en kostbar prosess:

– Det er snakk om endring av navn på kjøretøy, arbeidsklær og skilt som skal byttes, og det er ikke gratis. I tillegg har vi gjort vurderinger og snakket med ansatte om hva som er stemninga rundt Ren Røros-navnet, og de begynner å bli komfortable med navnet. Vi har heller ikke fått innspill fra kunder om at man ønsker å gå tilbake til det gamle navnet.

Holm sa imidlertid at forslagsstillerne hadde et poeng med at selskapet kunne være tydeligere på hva navnet Ren Røros sto for, og ytterligere understreke forbindelsen mellom navnet og «ren energi».

Styreleder i Røros A-aksjonærforening, Even Erlien, var ikke særlig overrasket av at forslaget om å bytte navn ble nedstemt.

– Jeg tror det er mange jevne rørosinger som kunne tenkt seg at Røros E-verk-navnet kunne ha bestått. Dette hadde vært en fin anledning til å få det tilbake.

Ida Nicoline Børke fra Seljord har siden januar i 2021 jobbet hos Kulturminnefondet gjennom statens traineeprogram. Nå når traineeperioden er over, står arbeidsgiver fritt til å ansette traineen uten utlysning. Ida takket ja til fast ansettelse som rådgiver hos Kulturminnefondet.   

-Ida har jobbet hos oss i litt over to år og vi er veldig glade for at hun har lyst til å fortsette med oss, sier assisterende direktør for Kulturminnefondet, Pia Wigtil i en pressemelding.

Hos Kulturminnefondet har Ida en variert arbeidsdag, som passer utdannelsen i sosiologi fra universitet i Agder.  

Om traineeprogrammet i staten  

Traineeprogrammet er en del av statens satsing for å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en i arbeidsmarkedet. Programmet skal også sørge for nye ressurser og styrket mangfold i statlige virksomheter.

Røros fjellstyre har mottatt 18 000,- til restaurering av en utleiebu i Lille Korsjølia statsallmenning.

Totalt 49 prosjekt har i denne runden fått tilsagn på i alt 7,7 millioner kroner. Tilsagnene er gitt til et stort mangfold av tiltak og er spredt over et stort geografisk område i Sør- og Midt-Norge.

Støtteordningen hviler på Statskogs verdiskaping i statsallmenningene og bevilges fra Grunneierfondet. Fondets inntektsside består blant annet av statens grunneierinntekter fra tomtefeste i statsallmenningene.

Tone Groeggen i Statskog har gjennomgått og behandlet søknadene i årets runde. Hun ser en overvekt av tiltak som skal styrke friluftslivet.

– Samtidig kommer det også bidrag til klart næringsrettede formål, noe som har prioritet ved disponeringen av disse midlene, forteller Groeggen. 

Statskogs bidrag går i årets runde til alt fra restaurering av steinbuer og utleiehytter til melkeanlegg på seter og nytt storkjøkken i en reiselivsbedrift. Det gis også midler til utbedring av veger og bruer.

– Framover vil vi spesielt etterspørre og gi drahjelp til tiltak som bidrar til næringsutvikling i statsallmenningene eller på ressurser fra disse eiendommene, sier Groeggen.

Her er hele listen over tildelinger:

Søker	Fylke	Kommune	Stats-allmenning	Tiltak	Totale prosjekt-kostnader	Tilsagns-beløp
Bykle fjellstyre	Agder	Bykle	Bykle	Tilbygg hytte Krokevasskvæven. Hindrer fuktskader ved inngangsparti.	94 750	30 000
Dovre fjellstyre	Innlandet	Dovre	Dovrefjell	Restaurering av Vålåsjøhytta. Fjellstyrets mest brukte hytte like ved E6 på Dovre.	117 706	41 000
Besøkssenter Femundsmarka Gutulia	Innlandet	Engerdal	Rendalen Nordre	Ombygging av inngangsparti for bedre utnyttelse av areal og inn til utstillingene. Enkel informasjon i inngangspartiet.	661 260	231 000
Sameiet Borkhusvegen Veglag	Innlandet	Folldal	Folldal	Utbedring Borkhusbrua. Eneste adkomst til tilleggsjord, setring og annen næring. Ene brukaret står på SA.	1 425 000	500 000
Gausdal fjellstyre	Innlandet	Gausdal	Gausdal	Prosjekt «Sterke inntrykk med små avtrykk».	1 000 500	500 000
Reinaåsen vel	Innlandet	Lillehammer	Fåberg Østfjell	Utbedring av veier Fåberg Østfjell.	94 688	33 000
Finndalen fjellstyre	Innlandet	Lom	Finndalen	Bygging av ny gangbru over Råkå. Bedre ferdsel for folk og beitedyr over bekken. Vanskelig å kommer over slik det er i dag.	30 000	11 000
Finndalsvegen SA	Innlandet	Lom	Finndalen	Elektrisk bom Klomsrogrove-Vangen. Aktiv setring og mye beitedyr. Behov for økt vedlikehold.	393 625	138 000
Lom fjellstyre	Innlandet	Lom	Leir- og Bøverdal	Ny lita oppsynsbu og fjellstyrehytte i Storådalen med uthus. Rive den gamle. Brukt til oppsyn, tilsyn av beitedyr og gjetere for tamrein.	865 000	300 000
Rendalen fjellstyre	Innlandet	Rendalen	Rendalen	Oppsett av to stk. lavvo i tre. Gratis og lavtersketilbud.	233 000	82 000
Sameiet Imsdalsvegen	Innlandet	Ringebu	Imsdalen, Hirkjølen	Ny bru over Stuva. Viktig for fastboende, jegere, fiskere, turister.	1 564 037	500 000
Brettingsdal fegjeting	Innlandet	Ringebu og Stor-Elvdal	Setningen og Atnedal	Restaurering av Brettingsdalsbua. Eldre steinbu/ gjeterbu for beiteberettigede fra Ringebu.	514 875	180 000
Sel fjellstyre	Innlandet	Sel	Sel og Nordre Kolloen	Restaurering av oppsynsbu og uthus Veslelægeret. Brukes av gjetere.	55 966	12 000
Sollia fjellstyre	Innlandet	Stor-Elvdal	Setningen og Atnedal	Bygging av vei til Andersbåta ved Atnsjøen med parkering, rasteplass og båtutsetting. Øker tilgjengeligheten til Atnsjøen for allmennheten.	1 172 500	350 000
Espedalen turløyper	Innlandet	Sør-Fron Nord-Fron	Fron Søndre, Fron Nordre	Opparbeidelse av løypetraseer, rasteplasser og skilting.	200 000	70 000
Vestre Slidre fjellstyre	Innlandet	Vestre Slidre	Vestre Slidre	Oppføring av ny fjellstyrehytte ved Storfjorden. Utleie og til eget bruk, §35 fjelloven.	380 000	133 000
Sjodalen hyttetun og Camping AS	Innlandet	Vågå	Langmorkje	Nytt storkjøkken. Privat næringsvirksomhet som satser på turisme og tilbyr forskejllige aktiviteter. Flere ansatte samt lærlingebedrift.	5 500 000	1 000 000
Vågåfjell turløyper SA	Innlandet	Vågå	Langmorkje	Helårs turløyper. Kjører 320 km i kommunene Lom, Vågå og Sel. Mange lag og foreninger er tilknyttet bedriften. Tilskuddet gjelder bare skitraseen.	1 020 000	150 000
Sameiget Dyrtjønnbekken Fellessæter	Innlandet	Vågå	Langmorkje	Kjøp og montering av melkeanlegg på fellesseter. To brukere med melkegeit. En ansatt.	265 000	100 000
Øyer fjellstyre	Innlandet	Øyer	Øyer	Restaurering av oppsyn/jakt/fiskehytta Bøseterlia. Hytta brukes av fjellstyrets ansatte, turfolk, jegere, fiskere og gjetere.	608 100	210 000
Hessdalen idrettslag	Trøndelag	Holtålen	Hesjedal	Kjøp av ny løypemaskin. Ca. 5 mil med løyper i populært turterreng med mange hytter.	1 700 000	300 000
Ålen fjellstyre	Trøndelag	Holtålen	Hesjedal	Bubekkvika ved Øyungen. Tilrettelegging for friluftsliv med parkering og toalett.	250 000	88 000
Prosjekt Gamle Lifjellveg	Trøndelag	Lierne	Sandøldal	Tilrettelegge for flere brukere, skilting, gapahuk. Historisk tur og kulturhistorisk vei fra Grong til Lierne. Bare statsallm.delen i Lierne.	515 000	180 000
Fjellstyrene i Holtålen	Trøndelag	Midtre Gauldal	Nekjådal	Langtjønnbua. Åpen bu som brukes året rundt. Bygging av ny bu.	669 000	100 000
Odd Harry Buseth	Trøndelag	Midtre Gauldal	Budal	Utbedring av bru ved Storbekkøya, Museumsseter. Viktig for melkebil (setring) og aktivitetene ved Museumssetra.	350 000	120 000
Namsos fjellstyre	Trøndelag	Namsos	Finntjønn	Renovering Spjotvasshytta og Krokvasshytta.	180 000	63 000
Nord-Fosen siida	Trøndelag	Namsos	Furudal	Naust ved Straumen, Finnvolvatnet. For bruk av båt ved tilsyn av rein.	200 000	70 000
Namsskogan fjellstyre	Trøndelag	Namsskogan	Brekken	Ny hengebru over elva Tromsa. Mye brukt sti opp til Tromsfjellet.	137 482	48 000
Overhalla fjellstyre og Statskog	Trøndelag	Overhalla	Vesterå/ Landego/ Gravdal	Opparbeide gruslager i Vesterå st.allm. Viktig utfartsområde. Veien viktig for beitelag, jegere, hytteeiere, fiskere, børplukkere og friluftsinteresserte	490 000	171 000
Kvikne fjellstyre	Trøndelag	Rennebu	Kvikne Østre	Restaurering av dam Nedre Grønlitjønna. Kulturhistorisk verdi mht. økt fiske og matauk.	322 500	113 000
Røros fjellstyre	Trøndelag	Røros	Lille Korsjølia	Restaurering av utleiebu i Lille Korsjølia st.allm. Slitasje og råte.	52 500	18 000
Røyrvik fjellstyre	Trøndelag	Røyrvik	Namsvatn	Nytt tak på gapahuk ved Storelva. Mye brukt område for turfolk. Lavterskeltilbud.	59 271	21 000
Røyrvik fjellstyre	Trøndelag	Røyrvik	Namsvatn	Oppgradering av allmenningshytta Viermahytta. Viktig utleiehytte for de som skal inn i Børgefjell nasjonalpark.	103 747	36 000
Snåsa fjellstyre	Trøndelag	Snåsa	Luru	Opprusting av fiske- og rasteplass ved Leirsjøen. Utedo, teltplatting, legge kavel, båtopptrekk.	261 128	46 000
Snåsa fjellstyre	Trøndelag	Snåsa	Flere st.allm.	Innkjøp av båter til bruksberettigede og utleie i nasjonalparken.	252 663	88 000
Fjellvegen Imsdal-Grønningen SA	Trøndelag	Snåsa	Gaundal, Holden og Jævsjø	Heving av veien på fokkutsatte områder, etablering av grusuttak. Helårsvei til populære friluftsområder og hytter.	1 000 992	265 000
Steinkjer fjellstyre	Trøndelag	Steinkjer	Stod Sellifjell	Tilrettelegging ved naust ved Hatlingvatnet. Bedre fremkommelighet for brukere.	33 687	12 000
Lars Hatling og Grete Volan	Trøndelag	Steinkjer	Stod Sellifjell	Etablering av flytebryge og bålplass ved Hatling-vatnet. Ses i sammenheng med fjellstyrets anlegg.	50 000	18 000
Stod-Sellifjell vegforening	Trøndelag	Steinkjer	Stod Sellifjell	Ny bomløsning. Økte inntekter. Vedlikehold.	144 213	50 000
Hatlingvatnet hytteeier-forening	Trøndelag	Steinkjer	Stod Sellifjell	Klopplegging av sti ned til Hatlingvatnet. Ses i sammenheng med de to andre tiltakene ved Hatlingvatnet.	9 600	3 500
Verran og Inderøy fjellstyre	Trøndelag	Steinkjer	Sandseter	Restaurering av fjellstyrehytte. Ikke restaurert siden 1981. Trenger dette for utleie. Handicapvennlig.	115 000	40 000
Helgådal idrettlag	Trøndelag	Verdal	Malså	Restaurering av smelteovn i Malså gruve. Kulturhistorisk interessant	1 155 000	400 000
Verdal idrettsråd	Trøndelag	Verdal	Leksdal	Videre klopplegging til Gamma og Rollsjøan. Hindrer slitasje på myr. Tilrettelegging for allmuen.	261 500	20 000
Aurland Fjellstyre	Vestland	Aurland	Aurland Nordre	Nytt dekke til kaia i Nordheimsdalen. Kulturhistorisk viktig mht. tømmeruttak. Utfartsterreng. Øker tilgjengeligheten.	60 000	21 000
Halne fjellstugu	Vestland	Eidfjord	Eidfjord	Omlegging fra dieselaggregat til solcelle for mer fornybar energi og bedre økonomi. Dette i forbindelse med ny utleiehytte.	1 470 000	515 000
Ullensvang fjellstyre	Vestland	Ullensvang	Ullensvang	Utbedring av Rogdabu. Eldre steinbu der veggen er i ferd med å gli ut	300 000	105 000
Ullensvang fjellstyre	Vestland	Ullensvang	Ullensvang	Innkjøp av båtmotor, fiskegarn og fryseboks.	74 500	26 000
Røldal fjellstyre	Vestland	Ullensvang	Røldal	Fiskeforbedringstiltak med utsetting av fisk, båter, påhengsmotor, fiskegarn, fryseboks. Økt interesse og inntjening.	223 000	78 000
Røldal fjellstyre	Vestland	Ullensvang	Røldal	Renovering av fjellstyrehytta Eriksbu. Mye brukt av jegere.	401 375	140 000