Inn på tunet i Høsøien

Stall Høstrøen ble i vinter Inn på tunet godkjent. Godkjenningen gjelder 2019 – 2021. Det er Rebecha Kristine Røstum og Lasse Krohn Hansen som driver Stall Høstrøen.

Det var Rebecha sin ide at de skulle bli en Inn på tunet gård. Hun har bestandig jobbet med folk, bestandig drevet med hest og er veldig glad i dyr.

-Når vi tok hestene hit hjem på gården, og vi begynte å se hvordan hest og folk fungerte sammen, så begynte jeg å studere litt. Leste meg opp og undersøkte litt, og fant ut at dette har en skikkelig bra sammenheng, og det gjør noe som jeg ikke kan forklare. Dermed begynte vi med prosessen med å bli godkjent Inn på tunet tilbyder. Når vi først bestemte oss for at dette er noe vi vil, så hoppet vi med begge føttene først. Nå er målet å få folk til å ha det bra på gården og lage et tilbud i første omgang til de som faller utenfor, sier Rebecha Kristine Røstum.

I juli skal det være et tre dagers Human-Equine Alliances for Learning (HEAL) kurs hos Stall Høstrøen. Kurset støtter og studerer Equine-Facilitated Psychotherapy (EFP), som er en erfaringsbehandling hvor hester skal lette emosjonell vekst og læring for mennesker.

Inn på tunet

Inn på tunet er en merkeordning via Matmerk under Staten. Det handler om HMS, kvalitetssikring, retningslinjer og prosedyrer. For å kvalitetssikre at det produktet de leverer er av høy og god nok kvalitet, og stor sikkerhet for mennesker og dyr.

I løpet av våren er Stall Høstrøen blitt godkjent hestevirksomhet via Norsk Hestesenter Starum under KSL systemet. Rebecha har deltatt på kurset «Hest i psyksosialt arbeid 1», på Billitt Gård i Hobøl kommune. Lasse tar kurs nr. 1 i juni. I august skal de ta kurset «Hest i psykososialt arbeid 2», sammen.

Hos Stall Høstrøen er det mange dyr som barna kan få bli kjent med, bl.a. hester, Gammel Norsk spælsau og kaniner.

Aktiviteter

Stall Høstrøen har bl.a. dagtilbud, ettermiddagstilbud og familiehelger. De retter seg mot en bred brukergruppe, og skreddersyr et opplegg med fokus på dyreassisterte aktiviteter. De jobber selvstendig, men er gjerne med i et tverrfaglig samarbeid med andre behandlere, terapeuter, skole og institusjoner. Stall Høstrøen har blant annet et dagtilbud som er målrettet mot barne- og ungdomsskoler.

-Vi dyrker de interessene som barnet har, for av en eller annen grunn fungerer ikke hverdagen på skolen. Det vil være fokus på aktiviteter med dyr, matlaging, håndarbeid, mestring og kvalitet. For noen er det nok å sitte å spille Ludo, for noen er det greit å bli med på rideturer oppi skogen, sele på og ordne med hestene selv. Her tilrettelegger vi et skreddersydd opplegg for hver bruker, sier Rebecha. Hun har levert tilbud til flere kommuner samt rus- og psykiatri, som har mulighet til å kjøpe tjenester av dem.

Familiedag

Skjærtorsdag skal det være Familiedag hos Stall Høstrøen. Det blir en åpen dag der Rebecha og Lasse skal fortelle litt om hva Stall Høstrøen er. Folk kan få komme å se. Det blir mulighet til å ri på hest, kjøpe grillmat, vaffel, kake. Det blir også aktiviteter for barn og voksne.

-Det blir mat, hygge, hilse, spørre og undersøke, sier Rebecha.

Sommerleir

I sommer skal Stall Høstrøen ha tre uker med sommerleir, for barn i alderen 8 – 16 år. På leiren får barna mulighet til å oppleve gårdslivet og friluft. De skal lage mat, overnatte i skogen, lære litt om dyra og få en litt annen sommeropplevelse enn kanskje være i byen.

2019 blir en spennende sommer for Stall Høstrøen.

-Det er nytt, spennende og starten på noe stor for oss, sier Rebecha.

Foto: Tove Østby

Fylkeskommunen sier nei til skifting av vinduer

I fylkesutvalget i dag, blir reglene for utskifting av vinduer i Røros sentrum et tema. Fylkeskommunen har kommet med innsigelser mot at det skal åpnes for skifting av vinduer, slik planutvalget på Røros har gått inn for. På grunn av kort svarfrist har fylkeskommunen levert en administrativ uttalelse – 2. gangs høring av områdeplan for Røros sentrum. Nå skal fylkespolitikerne ta stilling til denne uttalelsen.

Utskifting eller restaurering av gamle vinduer har vært et omstridt tema de siste årene. I det opprinnelige forslaget til områdeplan for Røros sentrum het det at:
«Vinduer og dører eldre enn 1960 skal bevares. Vinduer og dører yngre enn dette kan skiftes, så lenge følgende er oppfylt:»
• Vinduer og dører skal utformes som kopier av de som skiftes ut med sammematerialbruk
• Sprossedelte vinduer skal ha gjennomgående sprosser med enkelt glass og kittfals i ytre ramme, utvendig hjørnebeslag, tidsriktige hengsler og med utadslående vinduer
• Metallbeslag på vinduer og dører samt ventiler i karm tillates ikke

Planutvalget har gått inn for en lemping på dette:
«Vinduer og dører kan skiftes ut, så lenge følgende er oppfylt:».

• Vinduer og dører skal utformes som kopier av de som skiftes ut med sammematerialbruk
• Sprossedelte vinduer skal ha gjennomgående sprosser med enkelt glass ogkittfals i ytre ramme, utvendig hjørnebeslag, tidsriktige hengsler og med utadslående vinduer

• Metallbeslag på vinduer og dører samt ventiler i karm tillates ikkeEndringsforslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer.

Planutvalgets vedtak innebærer at alle vinduer og dører innenfor hensynssone, bevaring kulturmiljø både i bolighus og uthus skal kunne skiftes ut med kopier uavhengig av om de er fra 1680 eller 2010.

Byantikvarens har karakterisert endringen som en en direkte trussel imot verdensarvverdiene, og at det undergraver formålet med Uthusprosjektet. Det vises også til at Røros kommune har vedtatt et vindusprogram som bidrar både med økonomi og veiledning for at huseiere kan sette i stand eldre vinduer slik at de oppnår nettopp komfort- og energikrav.

Riksantikvaren påpekte ved forrige høring at nye tiltak der det er snakk om riving og utbygging, må gjøres med bakgrunn i direktoratets Bystrategi som bl.a. sier at:

Verdifulle bygninger med historisk fasade og konstruksjon, og originale elementer som vinduer, dører, gerikter, (…) skal søkes bevart. Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil og materialbruk.

I tiden etter 1960 ble industriell masseproduksjon av vinduer og dører rådende. Dette ga konsekvenser både for materialkvalitet og utforming. Fylkeskommunen anser at å sette skille ved dette årstallet gir en forutsigbar forvaltning av området. Gjennom en visuell kartlegging av gatefasader i sentrum er det klart at det er svært få vinduer og dører igjen fra tiden før 1960.

For kulturminner som er regulert til bevaring eller hensynssone gjennom plan- og bygningsloven, er det reguleringsbestemmelsene som setter rammene for hvilke tiltak som godkjennes av plan- og bygningsmyndighetene. Dersom disse åpner for utskiftning, uavhengig av alder, vurderer fylkeskommunen at dette er i strid med målet om beste praksis. Det er også i strid med planprogrammets pkt. 3. som sier at:

Det historiske sentrum med sitt særpregede bygningsmiljø og sin helt spesielle historie er den mest verdifulle ressursen Røros har. Det vil være avgjørende at Røros evner å ivareta dette på best mulig måte jfr også stortingsmelding nr. 26 og 35 som fastslår at forvaltningen i verdensarvområdene skal bygge på beste praksis. Hensynet til bevaring av materiell autentisitet er sentralt i dette.

Fylkeskommunen har gjennom sitt delegerte ansvar fra Riksantikvaren en viktig rolle både i å se til at nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging blir oppfylt, og at kulturminneinteresser og -verdier blir ivaretatt i kommunal planlegging.

Ut fra overnevnte går derfor Trøndelag fylkeskommune imot planutvalgets vedtak om endring av reguleringsbestemmelsene. Det fremmes innsigelse til planens endring av reguleringsbestemmelsene som innebærer at alle vinduer og dører innenfor hensynssone, bevaring kulturmiljø skal kunne skiftes ut med kopier uavhengig av alder.

Feirer første mai i to dager

I år starter første maifeiringen på Røros 30 april, med «Natt til 1. mai» i Sangerhuset. Der blir det Stand up, bokbad, quiz og festlig lag til midnatt. Så er det tradisjonelt første mai-arrangement, med tog og appeller.

1. mai-arrangementet er et samarbeid mellom Ap, SV, AUF og LO, slik det har vært de siste årene. Hovedtaler på dagen er Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkhol. Det blir appeller fra SVs ordførerkandidat Christian Elgaaen, og leder i Fagforbundet René Hedmark-Holm.

Under natt til 1. mai underholder Komiker Nils Erik Flatø. Forfatteren Magnus E. Marsdal bokbades på den nye boken sin «Frihetens mødre». Det blir også arbeiderquiz.

Stiller ut på Kunstmuseet

På lørdag åpnet Vegar Moen sin utstilling på Kunstmuseet Nord-Trøndelag. Utstillingen som heter «Apparaten som gör konsten» skal stå fremme til 1. juni 2019.

Vegar er fra Røros, men nå bosatt i Malmø. Han er fotograf og kunstner, utdannet fra Kunstakademiet i Trondheim.

Om utstillingen: Polisen i Sverige har definert 61 bydeler som utsatte områder og risikosoner. Her er kriminaliteten mer omfattende og brutal enn i resten av landet. De sosiale problemene er større. Politi, ambulanse- og brannpersonell har problemer med å utføre oppdragene sine på grunn av steinkasting, skyting og biler som settes i brann.

I de fleste tilfellene handler det om bydeler fra det såkalte miljonprogrammet; boligblokker bygget på slutten av 60-tallet for å gi bedre levestandard til de som fikk jobb i fabrikkene. I disse bydelene finner vi i dag nesten ingen etnisk svensk. Områdene blir også kalt nogo-zones, opprinnelig et militært begrep som handler om rebellkontrollerte landsdeler i en borgerkrig.

Mange politikere bruker sin versjon av det som skjer i Sverige for å skremme og fremme sin sak. Sverigedemokraterna, Sveriges tredje største parti, kaller disse områdene fortapte områder. Noen norske politikere kaller det svenske tilstander.

-Jeg var nysgjerrig på disse områdene og ville møte menneskene som bor der.
Sommeren og høsten 2018 reiste jeg til hver av de 61 sonene og fotograferte portretter.

Bakgrunnen for dette ligger ganske langt tilbake i tid. Jeg var utvekslings-student i USA 1984-85, og kom til et område som var typisk segregert, med hvite på den ene siden av elva og fattige svarte på den andre. Jeg havnet selvfølgelig på den hvite siden, men det første som hendte var at jeg ble gitarist i et funkband med seks svarte musikere. De bodde alle i den fattigste delen av byenog ingen av vennene mine derfra eller vertsfamilien turte å gå medmeg dit fordi man risikerte å bli ranet eller drept. Etter en stund var jeg lommekjent og kunne komme og gå som jeg ville. Jeg fikk mange gode venner der. Denne erfaringen; følelsen av at det ikke var så farlig likevel har vært viktig for meg senere i livet. Og nå ville jeg gjenoppleve dette. Var det å be om bråk? Sette opp kameraet midt i den svenske gjengkriminaliteten?

Noe av det fine med et håndholdt storformatkamera fra 1917 er at folk blir nysgjerrige. Når jeg har reist rundt med et slikt kamera tidligere for å fotografere arkitektur og landskap, har det kommet folk bort til meg og sagt «fotografer meg i stedet». Det er noe høytidelig med et gammelt kamera; belgen og de store knappene. Det tiltrekker seg folk, enten det er gamle damer eller gangsters. Jeg ville bruke dette til å gjøre noe positivt, få kontakt, sier Vegar Moen.

Serien består av 61 bilder. Ett portrett fra hvert område, med bare stedsnavnet som tittel.

Hans overleverer valgløftet

Alle landets ordførere går ut sammen med et felles budskap i forkant av årets valgkamp. I «Valgløftet 2019» sier de at politikere må behandle hverandre med respekt og vise gjensidig tillit i tiden fram til kommunestyre- og fylkestingsvalget.

Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen, ordfører i Oslo Marianne Borgen, ordfører på Røros Hans Vintervold og fylkesordfører i Sogn og Fjordane Jenny Følling overrekker valgløftet til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen i morgen, tirsdag 9. april.

Overrekkelsen skjer i forkant av festmiddagen for ordførere og lokale folkevalgte som har deltatt på Kommunalpolitisk toppmøte tidligere på dagen.

-Vi ønsker en ordentlig og redelig valgkamp i år, en debatt uten hets, mobbing, trakassering, skjellsord og personangrep. Derfor lanserer vi «Valgløftet 2019» som landets ordførere står bak, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Alle landets ordførerne forplikter seg med dette valgløftet til å være rollemodeller i diskusjoner og debatter, og ikke minst jobbe aktivt med å vise hvorfor lokaldemokratiet er verdt å kjempe for.

-Vi utfordrer og håper våre folkevalgte kollegaer på Stortinget vil være med på å gjøre 2019 til et valgår med gjensidig respekt og grunnlag for tillit, sier Helgesen.

En fersk rapport fra KS viser at nærmere halvparten av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette.

Strålende værmelding

Når det er ei uke igjen til påske, slår yr til med en uvanlig værmelding. I løpet av de ti dagene værmeldingen varer, meldes det om skyfri himmel hele tiden. I tillegg skal det være helt vindstille i den samme perioden. Det betyr kalde netter og varme dager. Dermed ser det ut til å gå mot en drømmepåske 2019.

Det ser også ut til å gå mot den 11. måneden på rad med snittemperatur over normalen. Normal snittemperatur på Røros i april er -0,7 grader. I vinter har nedbørsmengde vært omtrent på normalen, og det er en god snøsåle i skiløypene. Kalde netter og vindstille bremser snøsmeltingen.

Det at temperaturen gjennom hele vinteren har ligget høyere enn normalt, gjør at det vil være litt dårligere is i år enn det vanligvis er.

Synden og gleden på Fjøsakademiet i kveld

I kveld, 7.april vises verket «Synden og gleden» på Fjøsakademiet. Dette er en annerledes og spenstig konsert/forestilling med den prisbelønte folkemusikeren Unni Løvlid og Alpaca Ensemble. Sistnevnte består vanligvis av 2 strykere og en pianist men er for anledningen utvidet med bandoneon, perkusjon og lyddesign! (Bandoneon er et slags søramerikansk trekkspill, brukt i tangomusikk).

Unni Løvlid er kjent for hennes fantastiske formidlingsevner og for å benytte seg av flere stilarter, som jazz og samtidsmusikk. Komponisten Trygve Brøske har tatt utgangspunkt i norske folketoner, salmer, sanger og revyviser som alle kretser rundt temaet synd og glede før og nå.

Verket “Synden og Gleden” viser også på en humoristisk måte hva vi oppfatter som synd i dag. Verket er et møte mellom folkemusikktradisjonen, vestlig kunstmusikk og improvisasjon og bruker elementer fra scenekunst og visuell kunst.

Medvirkende:
Unni Løvlid, sang
Jovan Pavlovic, trekkspill
Sigrid Stang, fiolin
Marianne B. Lie, cello
Else Bø, piano
Tor Haugerud, perkusjon

Alpaca Ensemble har gitt ut åtte fonogram som inkluderer en barneplate, fem plater i samarbeid med Eirik Hegdal, og en Spellemannsnominert utgivelse av Lene Grenagers kammermusikk fra 2010. I 2019 lanserer de plata “Synden og Gleden”, en plate mednyskrevet musikk inspirert av norsk folkemusikk, med komponist Trygve Brøske og folkemusiker Unni Løvlid.

Glimt fra Barnas Femundløp

Det var ei fin stund på ved Gjettjønna i dag, da Barnas Femundløp ble arrangert. Over 100 barn deltok i løpet. Her er noen glimt fra Barnas Femundløp 2019:

Foto: Tove Østby
Marit Evanger i Rørosmat. Foto: Tove Østby
God stemning. Foto: Tove Østby
Rørosmat sitt minimarked utenfor Røros E-verk. Foto: Tove Østby
Bjørn Flagestad intervjuer en ung hundekjører. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll. Foto: Tove Østby
Start og mål. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Barnas Femundløp 2019. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Bakst på takke

I går kveld og i dag har det vært kurs i å takkebakst på Fjøsakademiet. Kursholder var tradisjonsmatekspert, Kari Støfringsdal. Det var 11 kursdeltakere i går, og 8 i dag. Denne gangen var det bare damer som deltok på kurset, men Kari har ofte med menn som har lyst til å lære om takkebakst.

I går kveld ble det bakt svelekake, natronkake, potetkake/potetlefse og mørlefse/tykklefse. I dag ble det bakt flatbrød og fiskelefse. Begge dagene fikk kursdeltakerne bakst med hjem.

Jølster

Kursholder Kari kommer fra Jølster. Hun sier at det er noen felles baksttradisjoner for Røros og Jølster. Flatbrød er felles for hele landet. Det varier litt på oppskriftene, men det er veldig lite. Flatbrød er flatbrød, og har vært brukt over hele Norge. Lemse som finnes i Rørosområdet ligner på lefse som Kari fra Jølster baker.

Kari trives på Røros og har vært her flere ganger.

-Det er veldig kjekt å komme til Røros. Jeg har alltid synes at når jeg kommer til Røros, at det er en veldig spesiell plass. Det har veldig lite felles med oss, men det er noe med kulturen, noe med å ta vare på, respekt for det som har vært som er så veldig god å oppleve, sier Kari.

Hun minnes en gang hun var på Røros i desember. Det var litt snø, spark, juletre i gatene og ikke noe juglete pynt.

-Det var så fantastisk. Det flotteste jeg har sett noen gang i forhold til store kjøpesenter med masse lys, masse jugl og mye plast, sier Kari.




Over 100 barn kjørte Barnas Femundløp

Over 100 barn deltok i Barnas Femundløp som ble arrangert ved og på Gjettjønna i dag. Barna fikk utdelt startnummer før start, når startnummeret ble levert inn igjen fikk de diplom og en premie.

Medlemmer i Femund Trekkhundklubb hjalp de unge hundekjørerne. De minste barna kjørte kort løype, mens de litt eldre kjørte en tur.

I tillegg til hundekjøring var det også andre aktiviteter, bl.a. leting etter påskeegg. Rørosmat deltok med et minimarked. Arrangementet var er samarbeid mellom Røros E-verk, Rørosmat og Femund Trekkhundklubb.

Foto: Tove Østby