I 10 år pendlet Malin Skogås til Fjellpryd på Røros. I november i fjor tok hun på en måte arbeidsplassen med seg hjem, da Fjellpryd åpnet blomsterbutikk og litt antikk ved siden av Kaffekråa i Ålentorget.
Fjellpryd i Ålentorget er en avlegger fra Fjellpryd på Røros.
Foto: Tore Østby
– Det er veldig trivelig for meg å jobbe for Fjellpryd i Holtålen. Jeg bor jo her, så det er veldig praktisk. Jeg er veldig glad for at jeg får være her, sier Malin Skogås til Rørosnytts sommermagasin.
En blomsterbutikk var et veldig savnet tilbud i Ålen. Når Fjellpryd gjorde comeback i november, samtidig som andre butikker i Ålentorget stengte dørene, var gleden stor i bygda.
Lokalbefolkningen bruker blomsterbutikken sin mye. Også hytteeierne i bygda er gode kunder. I sommer bugner butikken av fargerike sommerblomster både inne og ute.
For butikkeier Gunn Heidi Kvernrød var det å åpne butikk i Ålen, også litt som å komme hjem. Hun startet sin første blomsterhandel i Ålen, og drev tidligere butikk der i en periode på 15 år. De siste årene har basen for Gunn Heid vært på Røros, der hun driver Atelier Fjellpryd i Kjerkgata.
Butikken er fylt til randen med blomster året rundt, og sommerstid tas også utearealene i bakgården i bruk. Om sommeren utvides utvalget kraftig, men masse sommerblomster og hagevekster. Både lokalbefolkning, hytteeiere og turister strømmer til, og det er et yrende liv både ute og inne.
Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført.
Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.
39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.
Noen ned andre opp
19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
–Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.
Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.
Hvorfor endret behov?
Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.
Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.
Fakta:
Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen 39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen Funnene bygger på det kommunene selv har svart Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging
I fjor sommer møtte Nils Henning Øglænd en tysk familie på tur med Fæmund II. De fortalte at de gjerne skulle vandret i Femundsmarka, men at de opplevde det som litt utrygt. Mange moderne mennesker er vant til å ferdes gatelangs, og ukjent med villmark og natur. Nå satser han som Røros Guide for å hjelpe flere til flotte naturopplevelser her i området.
– Jeg synes det er litt trist at ikke flere kommer seg ut i den flotte naturen rundt Røros. En tur i naturen vil gi de besøkende til Røros noe mer, og så blir de kanskje litt lengre her på Røros, sier Røros Guide Nils Henning Øglænd til Rørosnytts sommermagasin.
Det er mange som forbinder Nils Henning Øglænd med sykkel, og gjennom Røros Guide tilbyr han også sykkelturer, og sykkelutleie. Rørosområdet har svært mange fine sykkelstier, og Nils Henning kjenner de fleste.
Nå satser han minst like mye på vandring. Det er tre faste turer å velge mellom; Tur fra Langen Gjestegård inn til Femundsåsen, Tur til ville Femundsmarka med innlagt cruise med Fæmund II og fottur til Fløtarbua i Møllmannsdalen.
– Dette er ikke ekstremturer, men turer alle kan ta. Vårt mål er at de som er med på tur skal få en trygg og god opplevelse ved å bli guidet av en kjentmann. Vi går til de fineste stedene vi har her på Røros. Vi har turer til alle nivå og ambisjoner, alt fra korte dagsturer til heldagsturer, sier Nils Henning Øglænd.
Førstkommende fredag arrangerer Røros Handelsstand nattåpent. Nattåpent er et populært arrangement for både lokalbefolkningen og turister.
Dette er et tradisjonelt sommerarrangement på Røros, der de fleste butikkene i gatene og på Domus kjøpesenter har åpent til klokken 24:00.
– Det er veldig mange grunner til at folk skal ta seg en tur, men hovedattraksjonene er Kaffestuggugården der man sitter ute og koser seg i godt selskap og hører Bergstaden Old Stars som spiller på plattingen, sier leder for Røros Handelsstand Rikke L. Norvik.
Det blir også levende musikk flere steder i sentrum. Polkagrisan og Vømmølknektan spiller på Domus kjøpesenter. I tillegg blir det grilling og levende musikk i bakgården ved Peder Hiort mathus.
– I utgangspunktet så er det en dag for hele familien med aktiviteter fra man åpner om morgenen til man avslutter ved midnatt. Nattåpent og slike dager er veldig viktig for Handelsstanden på Røros, det viktig for omsetningen at man har gode dager innimellom, forteller hun.
Norvik har fulgt spent med på værmeldingen i det siste, og ble glad for det fine været som er meldt på fredag. – Det ser ut til å bli kjempebra, det var et bra sammentreff at været skiftet denne uka her, sier hun.
Omsetningsmessig er dette vanligvis årets beste dag for bedriftene. Med glade kunder og levende musikk blir det en ekstra trivelig kveld å jobbe på.
– Det er en artig dag for ansatte, det skjer ting og er liv i gata. Kundene blir glade for gode tilbud og da blir jo vi glade også, avslutter Norvik.
Neste handelsdag på Røros er kveldsåpent den 2. august.
Veien ved Tufta kan fortsatt være stengt i to dager til. Ola P. Skott ved Skotts maskin A.S. som utfører gravearbeidet forteller om mange ledninger i bakken som har gjort at arbeidet har tatt lengre tid enn planlagt.
– Vi kobler sammen rør og ledninger i natt og fyller igjen hullet etter det. Det kan ta et par dager før veien er åpen igjen, sier han.
Veien ved Tufta ble stengt på grunn av graving av nytt vann og avløp. Det var en vannlekkasje under Tufta kro som forårsaket arbeidet.
Med det gode tørre været som er meldt resten av uka har bøndene startet med årets førsteslått.
I fjor sommer slet bøndene med tørke og lite gress, men i år ser det bedre ut. Den kalde våte starten på sommeren har sørget for at gresset har hatt gode vekstforhold.
I følge Bård Aas på Påsken som er i full gang med førsteslåtten så ser det mye bedre ut så langt i år.
– I år så har det regnet ganske mye slik at det ser bra ut. Nå ser det ut til å bli noenlunde oppholdsvær slik at vi kan få det i hus. Vi følger jo med på Yr for å finne ut når det er greit å starte med slåtten.
Værmelderne melder om tørt og fint vær inn i neste uke så da ser det ut til at vi kan få den første smaken av sommer på en god stund.
Yr melder om tørt og fint vær i hele langtidsvarselsperioden. Skjermbilde fra Yr.no.
I de gamle lokalene etter Brødrene Krogs Uldvarefabrik har Potteriet Røros verksted og butikkutsalg. Her lever den trønderske pottemakertradisjonen. Alle produktene til Potteriet Røros lages på huset.
Rørosserien
Potteriet Røros har flere serier i sitt sortiment. En av dem er Rørosserien som bygger på to gamle modeller som finnes på Rørosmuseet. Potteriet Røros lager en kopi som er stemplet med Rørosmuseet under; ei Rørosskål.
– Vi er ganske sikker på at dette er ei drikkeskål som gjerne hang over vannbøtta på kjøkkenet, før man hadde innlagt vann. Vi er nok i en periode etter 1870, for designet er veldig enkelt, sier daglig leder hos Potteriet Røros, Robin Schellenberg.
Rørosskålen er i kremfarget hvit i midten med en grønn bord rundt. Den grønne borden blir laget ved at det blandes inn kobberoksid i dekorleira. Trøndersk keramikktradisjon valgte veldig ofte å bruke grønt framfor f.eks. blått fordi det var enklere å få tilgang til. Nå bygger Potteriet opp Rørosserien med middagstallerkener, frokosttallerkener og flere kopper og kar. Den nyeste modellen, ei skillingsskål i dessertstørrelse, tar igjen opp litt av det gamle.
Skillingsboller
Skillingsboller, som kan finne hos bakern blir bakt og stekt i et helt stykke. Når bollene skal deles så skiller man dem. Fra dette kommer ordet skillingsbolle. Den samme ordstammen har man i skillingsskål som da står for overgangen fra felles matfat til endelig å få sin egen porsjonsskål. Skålen har en hank og den henges på veggen for å vise gjestene at her kan du få ordentlig traktering. Du slipper å spise av samme fatet som de som bor der.
– I ordet skillingsviser derimot kommer ordet av myntenheten skilling, men skillingsskål og skillingsbolle, der er det altså å dele og skille som ligger i bunnen, sier Robin.
Skillingsskåler er gjerne også et øre som er både godt å holde i når man skal få med seg siste rest fra suppen, men det er også dekorativt og ikke minst bumerket til pottemakeren. Det er ganske uvanlig i trøndersk keramikk at pottemakeren var opptatt av å signere. Trønderkeramikk i seg selv var gjengs stil, slik skulle det være, derfor var det ikke så viktig å sette signaturen sin under.
I Rørosserien har Potteriet Røros laget en skillingskopp. En kaffekopp som er litt uvanlig siden hanken er skrotet. Det er brukt et øre i stedet. Grønnfargen fremhever mønstringen i øret. Kobberet gjør at glasuren smelter litt før og grønnfargen forsterkes i fordypningene.
– Her kan man findrikke litt. Skillingskoppen er også gørrfin til å servere dip, saus eller godteri i, sier Robin.
Unikum-vegg
Foto: Tove Østby
I butikkutsalget er det en unikum-vegg. Et unikum betyr at de lager et mønster bare én gang. Tradisjonelt går det mye fra veggen om sommeren. Potteriet har også noen klassikere som bakeboller og strikkeboller.
24 år med Potteriet Røros
Potteriet Røros startet i 1993. Bedriften har alltid vært i Brødrene Krogs Uldvarefabrik. Potteriet Røros ligger nære sentrum, men det er ikke alle som finner dem. Man kan gå inn i bakgården til Vertshuset Røros og finne den store ullvarefabrikken bak der. Man kan også gå inn i fra Kjerkgata og gå samme veien som inn til Trevarefabrikken. Robin har satt opp skilt, og håper at mange tar turen innom i sommer, både Rørosinger og turister.
De som jobber hos Potteriet Røros er et team som består av: Nina Westum keramisk dekor, Christer Dirfeldt – hånddreiing, Sissel Wathne – keramisk produktdesign og branding, Berit Skogås – butikkmedarbeider og Robin Schellenberg – daglig leder – glasering og brenning.
– I keramikkverkstedet her er vi spesialisert på hvert vårt steg i prosessen. En er best på hånddreiing, en er best på dekor osv. sier Robin.
Robin har drevet Potteriet Røros i 13 år. Han er like mye i produksjon som i driften.
– Det er en veldig mangfoldig jobb, som jeg er glad i, sier Robin.
Han synes det er artig å møte folk. Han jobber mye og har ikke tid til å reise bort, så det blir å se verden gjennom gjestene som kommer innom.
Sjakkforbundets kongress møttes i helga i Larvik for å stemme over det kontroversielle forslaget å bli sponset av det svenske bettingsselskapet Kindred.
Flertallet i styret i sjakkforbundet har vært for avtalen og Magnus Carlsen har gått hardt inn for at denne avtalen skulle bli stemt frem. I går sa kongressen med klart flertall nei til den omstridte samarbeidsavtalen med spillselskapet Kindred. Stemmetallet var 132-44.
Tidligere sjakkpresident Bjørn Salvesen har jobbet hardt for at denne avtalen ikke skulle gå gjennom.
– Det er et veldig hyggelig resultat. Grasrota i sjakkforbundet har vedtatt at man ikke ønsket å selge sjela si til Kindred, sier han på telefon fra Larvik.
– Avtalen innebar at sjakkforbundet ville få 50 millioner over en 5 årsperiode. For sjakkforbundet var det snakk omveldig mye penger, årsbudsjettet for voksensjakken er jo på 2,5 millioner. Men det verdimessige var viktigere i denne saken her, fortsetter Salvesen.
Norges Idrettsforbund sendte ut en pressemelding etter at vedtaket var klart hvor de også signaliserte lettelse over resultatet.
– Norges Sjakkforbund er ifølge sine egne lover en upolitisk og medlemsbasert organisasjon. Kongressens vedtak er et tydelig signal fra forbundets medlemmer; De takker nei til en avtale hvor de blir betalt for å operere som stråmenn og lobbyister på vegne av utenlandske og uregulerte spillselskap med den hensikt å påvirke norske politikere til å endre norsk lov og vedtatt spillpolitikk.» skriver kommunikasjonsrådgiver i Norges Idrettsforbund, Sofie Torlei Olsen, i pressemeldingen.
Rabarbraen trives i Røros, og vokser i mange hager. Elin Norvik er veldig glad i rabarbra. Hun bruker den i mange forskjellige retter, som for eksempel pai, syltetøy og suppe. Det er værgudene som bestemmer når rabarbrasesongen starter, men rabarbra er en tidlig grønnsak og kan brukes på forsommeren.
Fersk rabarbra hentes inn og kokes til rabarbrasuppe. Suppen serverer Elin med Rørosis eller pisket Røros Rømme oppi. Og litt brunt sukker. Når Elin lager rabarbrapai kutter hun rabarbraen i små biter. Har litt sukker og kanel i formen og lager smuldredeig på. Og godt smør oppå. Hun bruker også rabarbra som fyll i fyrstekaker, slik at det blir som en pai. Elin lager mye rabarbrasyltetøy. Dersom hun ikke har tid til å gjøre noe med rabarbraen med en gang legger hun den i fryseren, den er like fin når den tas opp igjen senere. Dersom det blir for mye til fryseboksen, lager hun råsaft.
– Det synes jeg er så ypperlig med rabarbraen. Du kan ha hele året, sier Elin Norvik.
Elin lager rabarbrasyltetøy til Fæmund II-båten. Hun sylter slik at de har hele sesongen.
– Det er lokalt. Mye av rabarbraen henter jeg inne i Synnervika. Da må det være kortreist, sier Elin. Hun synes det er flott at de tar imot rabarbra hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i Havsjøveien.
Elin minnes at da hun var barn hadde de en kopp med sukker som de dyppet rabarbraen oppi. Det var surt, men godt.
Rabarbra er anvendelig og rimelig synes Elin. Det er ikke noe man trenger i vei for å kjøpe på butikken. Det vokser i hagen. Hun bruker rabarbra hele året. På den øverste hylla i kjølerommet har 2 litersglass med rabarbrasyltetøy fått sin plass.
Elin bruker rabarbra i all slags fyll, og det er alltid populært. Når hun skal ha den i kake bruker hun litt ekstra kanel. I syltetøyet brukes kanelstang. Når hun leverer syltetøy på Fæmund II er det alltid ei kanelstang nedi glasset.
