Nyheter

Først med nyheter fra Røros

125 -årsjubileum for Røroskua

av

2. juni i 1894 holdt Røros Kvægavlsforening sin første krøtterutstilling på Røros. Utstillingsplassen var på Bjørnstuphagaen, og 140 dyr ble bedømt. denne utstillingen var starten på arbeidet med å utvikle det gamle fjellfeet som fantes i Rørostraktene. De neste 50 årene ble det holdt en rekke utstillinger der kyr og okser ble bedømt. 

Røros kvægavlsforenings utstilling på Røros i 1894. Foto: Iver Olsen/ Rørosmuseet.

Da nye avlsmetoder avløste de gamle, ble det opprettet et eget avslag for hele raseområdet i Trøndelag og Nordland der det fantes varianter av det gamle fjellfeet. Slik oppsto det nye navnet Sidet trønderfe og nordlandske, STN. 

Jubileumsutstilling

Det faglige ansvaret for å videreføre den gamle rasen er det avlslaget for STN som har. Et arbeid som Røroskuas venner støtter. Lørdag 10. august skal 125-årsjubileet for Røroskua markeres med ei utstilling ved Sandtjønna på Røros. Dette er ei utstilling som er åpen for publikum. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterer til jubileumsutstilling. 

Gruvhagaen

Rørosku på Gruvhagaen. Foto: Tove Østby

Om sommeren beiter Røroskyr i Gruvhagaen ved Olavsgruva. Gården Gruvhagaen tilhørte opprinnelig Røros Kobberverk. I nærheten av gruvene eide verket flere slike parseller med dyrkajord, kalt «haga». Gjødsel fra hestene som ble brukt i gruvedrifta, gjorde det mulig å produsere vinterfór på disse «haga´an». 

Gruvhagaen ble etter hvert utviklet til et lite gårdsbruk med helårs bosetting, og gården kom i privat eie. Med bosted tett innpå arbeidsplassen slapp de å ukependle, til fots eller på ski, mellom Røros og gruva. 

Det var ikke brøytet vintervei til gården, derfor kunne de ikke selge melk til mottak på Røros. Gårdsproduktet var smør. Det var også mulig å tjene noen kroner på salg av melk til gruvearbeiderne. 

Det var to setervoller til gården: Guldalsvollen på Bukkvollan og Gaukvollen i Engfløttdalen. Guldalsvollen ble brukt som vårseter, og Engfløttdalen ble brukt som høstseter. I 1957 ble gårdsdriften lagt ned. Trolig ble hagaen slått noen år etter det. 

Gruvhagaen ble liggende brakk da behovet for å drive med fórproduksjon opphørte, og gjengroingen startet. I 2008 startet foreningen Røroskuas venner og landbruksetaten i Røros kommune et samarbeid der målet er å restaurere kulturlandskapet på Gruvhagaen. Tradisjonelt gikk buskapen aldri på innmark, bortsett fra en kort periode hver høst da den fikk komme inn på «haga`an» for å beite av håen. Som tiltak for å åpne opp igjen landskapet gikk det nå beitedyr her hele sommeren. Også i sommer er det dyr på Gruvhagaen. 

Det ble foretatt en grundig vegetasjonskartlegging på Gruvhagaen sommeren 2008, før dyra ble sluppet på beite. Totalt ble det registrert 84 plantearter der. Økologiske faktorer som baserik mineraljord og sørvendt helling ligger til grunn for artsrikdommen. Antakelsen om at «hagaen» aldri har vært pløyd, bare overflatedyrket ble bekreftet fordi det ikke ble funnet arter som kunne vært innført med såfrø. 

I følge Røroskuas venner, var det røroskyr på alle gårder i hele Rørosdistriktet frem til 1960. Røros var sentrum for for avl av rasen fra 1890-tallet og mange tiår fremover. 

Røroskuas venner beskriver Røroskua slik: 

Rasen er godt tilpasset norske forhold, og et sterkt og delvis naturlig utvalg har gjennom århundrene gjort at rasen er småvokst, fruktbar, helsesterk og nøysom. STN er først og fremst et mjølkefe, med moderat kroppsstørrelse, finlemmet og flinkt til å ta seg fram i all slags terreng. Gjennomsnittlig levende vekt for voksne kyr ligger på vel 400 kilo, mankehøgden ca. 120 cm. Rasen er naturlig kollet, og som oftest svartsidet. Fargefordelingen varierer fra ensfarget svart med hvit stripe etter ryggen og under buken, til nesten helt hvite dyr med svart mule og svarte ører. Rødsidete, brandsidete og gråsidete dyr forekommer også. 

Middels mjølkeavdrått for kontrollerte kyr ligger på ca. 4000 kilo melk med 4,3% fett og 3,3 % protein. På grunn av den lave kroppsvekta og gode bevegeligheten, tar STN-kua seg godt fram i ulendt terreng i utmark. Tråkkskadene ved beiting på eng blir også mindre enn etter tyngre raser. STN har som andre landraser et variert beitemønster, med stort opptak av løv og urter, slik at dyra utnytter utmarksbeitet godt. Den moderate størrelsen gjør også at rasen krever mindre plass, og setter mindre krav til innredning i fjøset enn større dyr. 

Reproduksjonsegenskapene er gode, med sterk og tydelig brunst og god fruktbarhet. Kvigene er tidlig kjønnsmodne, men produksjonen på første laktasjon er moderat. Kyrne er holdbare, og har ofte ytelse opp i høy alder. Rasen har et godt lynne, og dyra er rolige og snille både på fjøset og på beite. «Lettstelt, selskapelig, leken, folkekjær og forstandig» er uttrykk som ofte blir brukt av bønder som har erfaring med rasen. Rasen er ikke særlig godt kjøttsatt etter moderne standard, men egner seg godt til produksjon av mellomkalv. Kjøttet er fin-fibret og med en aning viltsmak. 

Kilde: Informasjonstavle ved Gruvhagaen ved Olavsgruva. 

Røroskuas venner har informasjonstavle om Røroskua ved Gruvhagaen. Foto: Tove Østby


Coops mann på lokalmat

av

Etter at Coop Røros ble fusjonert inn i Coop Midt-Norge har Kjetil Kvarteig fått nye oppgaver. Han er tilsatt ved kategoriavdelingen i Trondheim, og har ansvaret for lokalmat i Midt-Norge. I dette inngår mer enn 500 varelinjer. Kvarteig, som har matfaglig utdannelse, synes han har verdens mest interessante jobb.

– Det er veldig mange fine matprodusenter i Trøndelag. Trøndelag er en av de ledende regionene. Vi produserer mat helt uten antibiotika, og dette kommer til å bli mer og mer verdifullt. Rundt i verden er det store problemer flere steder på grunn av immune bakterier. Lokalprodusert kortreist mat har ei stor framtid. Det offentlige må legge til rette for lokal matproduksjon, sier Kjetil Kvarteig til Rørosnytts sommermagasin.

Kvarteig er også opptatt av at den lokale matproduksjonen gir mange arbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Han viser til at matsatsinga på Røros her gitt svært mange arbeidplasser.

– Mat fra Røros står sterkt i Trøndelag. Det står sterkt i hele landet. Røros har et stort merkenavn på mat. Det er ingen andre steder som kan måle seg med det i Norge. Min rolle i Midt-Norge er å jobbe med matprodusenter i hele Trøndelag, sier Kvarteig.

Kjetil Kvarteig fikk jobb i Røros Samvirkelag for 26 år siden. For 25 år siden var han med på oppstarten av det som ble Rørosmat. Gjennom årene har han blitt sterkere i troen på lokalmat. Ved siden av jobben som lokalmatansvarlig i Coop Midt-Norge, er Kvarteig fortsatt ferskvaresjef ved Coop Mega på Røros.

– Det er jo litt artig at vi i Norge har noen av de flotteste råstoffene i verden. Jeg snakker om lam, gris og okse. Reinkjøtt er er en fantastisk råvare, og vi har kongekrabber og sjømat i verdensklasse. Vi er i en særstilling med vår tilgang på rene gode råvarer, og vi har et betydelig mangfold, sier Kvarteig. Vi har mange fine opplevelser knyttet til dette også, som Trøndersk Matfestival, Matstreif og en rekke fine arrangementer, sier han

Kjetil Kvarteig har en viktig rolle i Matstreif. Han skal være dommer i NM i ost. Tidligere har han vært dommer i kjøttfag.

– Det er viktig for Coop Midt-Norge å være en synlig aktør på lokalmat, og Røros har en sentral plass i dette. Det vil bli synlig fremover at vi tar lokale leverandører på alvor. Vi jobber hardt nå for å bli mer synlig i butikk og i media. Vi ønsker helt klart å være den foretrukne partneren for lokalmatleverandørene, sier Kjetil Kvarteig.

Ost og Honning kan sette en spiss på mange måltidet. Foto: Tore Østby

– Folk ringer fra Sverige

av

Den plutselige varmen har tømt Røros for vifter i alle former og størrelser – nesten. 

– Vi gikk tomme i går, og har solgt godt over 60 vifter. Det har gått unna de siste dagene, forteller Mona hos Elon på Domus. Folk har ringt fra hele regionen på jakt etter frisk luft, men hyllene er skrapt. 

– I går ringte noen fra Funäsdalen for å sjekke om vi hadde flere vifter igjen. Vi får igjen over helga, takket være at vi fant en leverandør som hadde. De fleste leverandørene våre er også tomme. I fjor gikk det tomt for vifter i både Norge og Sverige, og det ser ut til at det kanskje kan gjøre det i år også, sier hun. 

– Vi har solgt over 60 vifter, nå er det tomt, forteller Mona hos Elon på Domus.

Mens mange nyter sommerheten over bakkenivå, er hun fornøyd med å være på jobb i underetasjen på kjøpesenteret. 

– Det er en fordel å ikke ha vinduer slik at man ikke blir påminnet at det er finvær ute. Dessuten er det vanligvis godt og svalt her nede, humrer Mona. 

Også Europris har tømt hyller og lager for vifter. 

– Det gikk fort tomt, i går kom en kar og kjøpte tre vifter på rappen. Kundene skal ha vifter, nesten uansett pris og type, forteller Fermino.

– Vi hadde en del å ta av, men vi måtte til slutt inn på lageret og finne fram siste rest. Nå er det borte, smiler han. 

Bare én enslig vifte nyter en antakelig kortlevd tilværelse på disken hos Montér. 

– Vi har bare denne igjen. Det er Rolls Royce-modellen, helt lydløs. Vi tok inn bare to siden de er såpass kostbare, og den andre forsvant tidligere, forteller Andrea Sandersen om vidunderet til snaue 1500 kroner. Selv om gradestokken kryper oppover, er hun ikke fristet til å beholde vifta selv. 

– Den er til salgs denne også. Kundene gir tilbakemelding på at det spiller ingen rolle hva de koster, så det kan nok tenkes at den er borte ganske fort, sier Sandersen.

Hyttesenteret på Røros

av

I Sollihagaen ligger en svært innholdsrik butikk og verksted. Hans Gunnar Elven og de andre skaffer og hjelper til med det meste. Her finnes myggfeller, solcelleanlegg og ATV under samme tak. Stedet er kjent som Gummi og Maskin Elven, men navnet er nå Røros motor og hyttesenter.

Lampe fra RK-smia.

Røros motor og hyttesenter har det aller meste til hytte og friluftsliv. Mats Sigvartsen selger snøscootere og ATV. I butikken er det Håkon Moen og Marita Aune som selger alt innen hytte og gass.

I butikken finnes alt av hageredskaper, alt av hvitevarer til hytte og solcelleanlegg. Røros motor og hyttesenter er eneste forhandler av RK-smia, som er en norsk produsent og leverandør av parafinlamper. Dette er gammelt tradisjonelt hytteutstyr, som mange ønsker for å skape et trivelig hyttemiljø.

Her det det også verksted for snøscootere, ATV og småmaskiner som snøfres, plenklipper og motorsager. Tomas Punde, Stian Rosvold og Magne Tamnes får liv i det meste som kommer inn til verkstedet.

Det går omlag 10.000 liter flytende propan i uka. Foto:
Tore Østby

Senteret brukes flittig av lokalbefolkningen, men det er også hytteeiere og campingturister. De mest hektiske ukene på sommeren går det 10.000 liter flytende propan i uka. Det meste fylles på propanflasker. Det er også noen som fyller gass på bilene sine.

I sommer går det mye på solventilatorer og forbrenningstoalett. Solventilator er et friskluft og oppvarmingssysten for hytter uten innlagt strøm. Senteret er behjelpelig med installering av slikt utstyr, enten ved å gjøre det selv, eller skaffe fagfolk.

Mats Sigvartsen Foto: Tore Østby

Røros motor og hyttesenter forhandler to snøscootermerker, Skidoo og Yamaha og selger 60-70 nye maskiner i året. I tillegg omsettes omlag 40 brukte snøscootere. Kundene er ofte næringskunder samt Røde kors hjelpekorps og privatkunder. Veldig mye av dette selges til Røros og Holtålen kommune. Det er stor vekst i salget, etter at Gauldalsløypa ble åpnet.

Av ATV forhandles Yamaha og TGB. Her det stor endring. Før var det så og si utelukkende næringskunder. Nå har tosetere spesielt, blitt populært i privatmatrkedet. Også disse omsettes mest i nærområdet.

– Vi har et godt lag her, som har mye kunnskap, og er veldig serviceinnstilt. Vi håper på en fin sommer, med mye folk på senteret, sier daglig leder Hans Gunnar Elven til Rørosnytts sommermagasin.

Politikere på beiteskifte i Røros

av

Skal man gjøre en bra jobb som fylkespolitiker, må man bli kjent med dem man jobber for, mener Henrik Kierulf og Ingvill Dalseg i Trøndelag Høyre – og søkte seg sommerjobb som lokalavisjournalister. 

I to dager til ende har fylkespolitikerne reist rundt i Rørostraktene, blant annet for å intervjue og lage reportasje med Jenny-Krihke Bendiksen og hennes synspunkter på at den sørsamiske nettavisen saernieh.no skal etableres, for Rørosnytt. 

– Det er avgjørende for jobben vår å besøke folk og bedrifter, og bli kjent med fylket, muligheter og begrensninger, sier Kierulf, og legger til at de ønsket en annen tilnærming enn møterom på møterom. 

– Det er veldig gøy å komme på innsiden av et yrke vi er litt avhengige av i det daglige. Vi får litt mer innsikt i hvordan det er å lage godt stoff, og hvor mye som kreves for å gjøre en sak interessant. Det er mye forkunnskap og kjennskap til intervjuobjektet som må til, i tillegg til at man må klare å bygge tillit, legger han til. 

– Det er utfordrende å formulere spørsmål som er relevante, men det har vært artig! Det er gøy å møte et intervjuobjekt som Jenny, som bobler over med engasjement for sørsamene og den sørsamiske kulturen, sier Dalseg, som er nestleder i hovedutvalg for kultur i fylkeskommunen. 

– En av de viktigste sakene våre der er nettopp å løfte den sørsamiske kulturen. Det påfyllet av kunnskap vi har fått, og i tillegg at det nå lages en egen nyhetsside på internett på sørsamisk, lærer vi masse av, forteller politikerne, og setter pris på å få prøve seg på andre sida av bordet. 

– Å gjøre den jobben vi har gjort nå, gjør at vi får mer kunnskap og kjennskap ut enn å bare ha et møte. Det er verdifullt for oss for å klare å ta gode politiske beslutninger og representere sørsamiske interesser, sier Kierulf, og avviser at det hele er et valgkampstunt. 

– Det er valg bare hvert fjerde år, vi skal representere innbyggernes interesser hele tida mellom også. Vi skal ta noen beslutninger på vegne av mange folk, og da må vi kjenne både bransjene og folket vi skal ta beslutninger for. Vi prøver å være bevisste på å besøke folk hele tida, ikke bare i valgkampen, forklarer han. 

– Vi predikerer ikke politikk når vi er på tur, legger Dalseg til, og sier de har vært på farten jevnt siden Trøndelag ble ett. 

– Er vi fylkespolitikere for hele Trøndelag, må vi også bli kjent i hele Trøndelag. Vi må gjøre en så grundig jobb at vi kjenner de folka vi skal jobbe for, sier hun. 

Også Røros hotell og et utvalg fylkesveier blir besøkt av fylkespolitikerne før de forlater Røros. 

– Vi har hatt et møte med hotellet for å se hvordan vi kan øke rekrutteringen til restaurant- og matfaglinjene, og få flere til å gå den retningen. Røros har alle forutsetninger med den lokalmatsatsningen som finnes her, men det trengs gode fagarbeidere. I tillegg skal vi kjøre så mange dårlige fylkesveier som vi klarer, sier Kierulf, og trekker fram særlig An-Magrittvegen og Falunvegen som eksempler. 

– Vi vet at tilstanden på mange av fylkesveiene er dårlige. Kanskje må vi se dem – og kjøre i humpene selv – for å forstå alvoret, slik at vi kan være tydelige på hva som må prioriteres framover, legger han til. 

Handelen i gatene er viktigst

av

Han vil gjerne at så mange som mulig skal kjøpe en Toyota. Han vil at alle bileiere uansett merke skal komme til verkstedene på Røros, Tynset og Os når bilen trenger service eller repareres. Henrik Slettum har et brennende engasjement for handelen i gatene.

– Jeg mener at sentrumsgatene er de absolutt viktigste butikken vi har. Uten dem vil mange andre også miste sitt eksistensgrunnlag. Alle ønsker at sentrumsgatene skal blomstre. Ønsker et felles løft for å bedre rammevilkårene for butikkene der. Sentrum gjør Røros livskraftig, sier Henrik Slettum til Rørosnytts sommermagasin.

Jubileumsfeiring med langbord i Kjerkgata. Foto: Tove Østby

Det nærmer seg et tiårsjubileum i Tollef Bredals vei. Toyota Slettum Bil AS åpnet dørene første gang i 2010. Sist etablerte Toyotaforhandleren før det, åpnet i 1999. Det har ikke kommet noen nye etterpå heller, så Toyota Slettum Bil AS er den eneste Toyotaforhandleren i Norge, som er etablert de siste 20 årene.

Firmaet har 24 ansatte fordelt på Røros, Tynset og Os (Mekonomen). I løpet av et år har de tre verkstedene mer enn 8000 små og store verkstedoppdrag. På Røros har Slettum mekanisk verksted, rens og vask og lakk og karosseri under samme tak.

Firmaet selger 75-100 nybiler i året, og omsetter omtrent like mange bruktbiler. Toyota kom tidlig med hybrid, og Norges første hybrid ble solgt på Røros i 1998. Overlevering fant sted i 2000.

Henrik Slettum har vært aktiv i Røros Handelstand i mange år.

– Vi er med i med i Røros handelstand, fordi vi ønsker næringsutvikling og handel avler handel. På Røros er handelen i gatene ekstra mye, for butikkene i handlegatene er en av attraksjonene som trekker folk hit, sier Henrik Slettum.

Skyter blink med skiskytterne

De siste årene har mange skiskyttere fra Røros og Nord-Østerdal levert sterke resultater. Flere av utøverne har sikret seg Norgesmestertitler, og kommet på landslag. Toyota Slettum Bil AS har inngått et samarbeid med Nord-Østerdal skiskytterkrets og har gjennom avtalen fått sitt «eget» team.

Det hele startet med at kretsen, gikk ut på Facebook og sa at de manglet sponsorer og etterlyste lokale aktører på laget. Henrik Raaden Slettum ved Toyota Slettum Bil svarte på henvendelsen og etter noen møter ble samarbeidet en realitet og kontrakten undertegnet. En del av avtalen er at utøverne disponerer en bil, en profilert Pro Ace som de bruker på samlinger og renn.

– Det er ingen tvil om at det i kretsen vises til veldig gode prestasjoner, og at foreldre, trenere og støtteapparat gjør en fantastisk jobb med og for utøvere i kretsen. Det er viktig å være med å opprettholde lokal aktivitet, og får folk til å bli i fjellregionen. Utfordringen er at ungdom forsvinner på skole, når de er 17-18 år. Røros trenger å skape grunnlag for at flere blir her, sier Henrik Slettum

Foto: Tore Østby

Gleder seg over nyhetsside på Sør-Samisk

av

Jenny-Krikhe Bendiksen (19) mener det er viktig å synliggjøre det Sør-Samiske språket for ungdom, om tenker at Saernieh.no, en nettside med nyheter på Sør-Samisk, er en god måte å gjøre dette på. Hun gleder seg, og er spent på muligheten en slik nyhetsside vil gi, og ser samarbeid med Røros kommune, Røros videregående og Ajege som naturlig.

Saernieh er et prosjekt som har mottatt støtte fra Sametinget, Medietilsynet, Rørosbanken og Røros kommune. Prosjekteier er Rørosnytt AS.

Denne reportasjen er laget av Ingvill Dalseg og Henrik Kierulf, fylkestingspolitikere for Høyre.

Ønsker du å bidra inn i dette prosjektet?
Se finn annonse for stillingsutlysning: https://www.finn.no/job/management/ad.html?finnkode=150092169

Øker internasjonal satsning

av

Destinasjon Røros øker satsningen mot det internasjonale markedet, og håper enda flere utenlandske turister finner veien til regionen. 

I dag er brorparten av turistene i destinasjonens nedslagsfelt nordmenn, men reiselivssjef Tove R. Martens håper å kunne lokke enda flere utlendinger til regionen. 

– Vi kommer utover sensommeren til å arrangere flere visningsturer for det internasjonale markedet. Blant annet kommer et tysk TV-produksjonsselskap i starten av august for å lage film om matopplevelser, hvor Røros er ett av tre steder i Trøndelag som skal besøkes. Blant annet vil de være med på lokalmatsafari, i tillegg til besøk hos Rørosmeieriet og Galåvolden gård. Det tyske markedet er kjempeviktig for oss å nå ut til, sier Martens, som akkurat har bestilt billetter til neste års World Travel Market.

Destinasjonsselskapet har også valgt å investere i å få laget nytt materiale rettet mot særlig det amerikanske markedet. Om noen uker kommer Kristen Kellogg fra Borderfree Travel for å produsere ny film og fotomateriell. Kellogg har tidligere testet Femund4All-konseptet, sammen med filmfotograf Fredrik Bye. 

– Nå skal hun lage en ny film, som skal dekke hele regionen vår fra Haltdalen til Alvdal. Målet er å nå ut internasjonalt, men også særlig i USA, med temaer som bærekraftig transport og spektakulære opplevelser både innen mat og aktiviteter, kultur og verdensarv, sier Martens. 

Martens er også i kontinuerlig kontakt med de nye transportleverandørene i regionen for å sikre kontinuitet og gode løsninger. 

– Vi skal i møte med både SJ Norge og AirLeap i løpet av høsten for å snakke om hva som er viktig for oss når det kommer nye operatører på tog og fly. Med nye operatører på både tog og fly fra 2020 har vi mulighet for å påvirke tilbudet fremover. Det er viktig for disse nye leverandørene å få vite hva som er viktig for reise- og næringslivet i Rørosregionen, og god dialog tidlig er bra i så måte.

Første t-skjortesommer

av

I fjor høst fikk Røros et nytt og spennende butikktilbud. Da åpnet Mye Rart Røros midt i Kjerkgata – og butikken byr i all hovedsak på… Mye rart.

Mye Rart Røros har forskjellige klær, mest t-skjorter. Men også gensere, barneklær og undertøy. I tillegg har butikken vinyl, bøker, skjeggprodukter og bager. De har stor bredde og mangfold på sine t-skjorter. Fra standard t-skjorter som selger mye til mer sære, og fra egen produksjon til kjente merker som Probat og Dedicated.

Butikken trykker t-skjorter og andre tekstiler med kundens eget motiv i små og store opplag. Mye Rart Røros skal være et tilbud til privatpersoner, lokalt næringsliv og lag- og foreninger, og det er også mulig å få personlig t-skjorte f.ek.s med et trykk på fremsiden og navn bak. 

Egne kolleksjoner

Mellom 60 -70 prosent av det som butikken selger lager de selv, i egne kolleksjoner. Det er viktig da det gir bedre margin enn når de kjøper av andre. Driverne tror at det er en suksessfaktor at de klarer å produsere mye selv, da kan de produsere små serier og etterfylle selv. 

Det er Ida-Maria Lisper som fronter butikken. Hun har lang erfaring innen butikkyrket. 

– Det er fornøyde kunder som går ut, sier Ida-Maria Lisper. 

De to tror også at det er viktig å få en variasjon og bredde i handelsslivet lokalt, med størst mulig variasjon i utvalg, form og farge. Og at folk tør å satse. Driverne av Mye Rart Røros har fått flere spørsmål rundet det å å tørre å starte butikk på Røros, blant annet med tanke på høy husleie. 

– Det er ikke så dyrt å leie på Røros. Dersom du drar til Lillehammer, Trondheim eller andre plasser og større byer, og også byer med mindre turisttrafikk, så koster det ofte mer. Handelen på Røros er i en særstilling, og det må vi lære oss å sette pris på, og utnytte som best vi kan, sier Bjørn Tore Hindklev, som har en oppfordring til alle som ønsker å starte noe på Røros. 

– Det er bare å hoppe i det. Det verste som skjer er at det ikke går, men da har du i hvert fall testet.

-Det utrolig trivelig å drive butikk på Røros, både med lokale kunder, hyttefolk og turister av mange slag. Med så mange trivelige kunder er det gøy å være på jobb, sier Lisper.


Hva gjør deg glad?

av

Det svaret som ligger nærmest sannheten er ganske enkelt:. Hver gang en ny person sier at de bryr seg, bare bittelitt, om hvordan andre mennesker har det. 

Leserinnlegg av Ivar Østby

Nå, jeg antar jo at de fleste egentlig bryr seg om hverandre. Om familie, venner, lærere, klassekamerater, medarbeidere og kjærester. Antageligvis ligger det litt samfunnsengasjement i alle, sånn dypt nedi magen. Det er jo ganske ofte at jeg hører noen som tre setninger tidligere sa “jeg er ikke så politisk” plutselig bli voldsomt arg over at sjokoladen har blitt dobbelt så dyr. Eller at de ikke fikk barnehageplass. Eller at de ikke får nok hjelp på skolen. Eller at de ikke fikk den lærlingplassen de skulle ha for å komme inn i arbeidslivet.

Så spør jeg “vil du ikke gjøre noe med det, da?” 

For, jeg er så ufattelig heldig at jeg er valgt som leder i Røros AUF. Et lokallag bestående utelukkende av folk som også deler den samme gleden når noen endelig bretter opp armene og sier “Nei, jeg synes faktisk det er helt borti granskauen teit at helsebussen ble fjernet”. Vi er en gruppe ungdommer som kjenner og føler urettferdigheten som er i samfunnet, lokalt som nasjonalt. 

Sagt enda litt enklere: Vi er en gruppe venner som alle har lyst til å forandre verden. Noen vil redde den, og har et brennende ønske om å få kontroll på klimakrisa. Andre vil bli med på å bygge et arbeidsliv hvor alle er like glade når de går fra jobben, som de var når de kom. Enkelte igjen, har bare lyst til å henge med de som bryr seg litt for mye om NSB og AtB. 

Det gjør at enhver person man får inn i lokallaget blir en ny verdi, for de har nye tanker og nye meninger. De får nye muligheter til å faktisk forandre Røros. For mindre enn tre år siden gikk jeg i tiende trinn på grunnskolen, og for å være helt ærlig, var ikke helt fornøyd med det faktum at det gikk en rask time med på lekser etter at jeg gikk fra skolen. Da var jeg heller ikke med i AUF og tenkte at “det er bare sånn”.

Så ble jeg med i AUF, og en person jeg tenkte på som bare en unge sa til meg: “Du, kan vi ikke bare gå inn for leksefri, da?”. Så tok debatten fyr, og gjennom diskusjonen ble vi enige: På Røros skal man være fri fra skole og lekser etter skoleslutt. Dette har da Arbeiderpartiet stilt seg positive til, og det leder til det andre svaret på spørsmålet: 

Det som gjør meg glad, er når den enorme vennegjengen kalt AUF klarer å ta tak i verden, og forandre den; en leksefri kommune om gangen!

Ivar Østby, leder Røros AUF

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.