Vedtok 5 millioner ekstra i Startlån

Det er stor pågang fra søkere som vil kjøpe bolig på startlån i Røros kommune. Alle pengene kommunen ble tildelt for 2019, er allerede gitt til søkere. Nå har kommunen fått tilsagn om ytterligere 5 000 000,- kroner. Låneopptaket ble i kveld enstemmig vedtatt av kommunestyret.

Startlån og tilskudd er for personer som ikke får lån i vanlig bank til kjøp av bolig, og som ikke har mulighet til å spare. Pengene kommer fra Husbanken, men det er kommunene ved NAV, som behandler lånesøknadene. Utlånene administreres av NAV, med bakgrunn i gitte retningslinjer. 

Røros kommune har i tillegg søkt Husbanken om mer midler for tilpasning av bolig. Denne søknaden er ikke behandlet hos Husbanken ennå. Om denne søknaden blir innvilget, vil det være snakk om et rent tilskudd, som ikke krever vedtak om låneopptak fra kommunestyret. 

Fokus på psykisk helse i Røros kommune i løpet av 2019

Psykisk helse er noe som berører oss alle, enten med bakgrunn i egen mental helse, som pårørende, eller gjennom at vi møter andre i hverdagen som vi vet at ikke har det bra. I regi av IA-utvalget gjennomføres det et prosjekt ila. 2019 som skal sette mer fokus på dette temaet i organisasjonen vår.


Litt om IA-utvalget
IA står for inkluderende arbeidsliv. IA-utvalget er et partssammensatt utvalg i Røros kommune som jobber for å utvikle en inkluderende arbeidsplass. Det er flere ulike temaer utvalget jobber med, blant annet sykefravær, arbeidsmiljø, og det å hindre frafall i arbeidslivet. IA-utvalget består av både representanter fra kommunen, bedriftshelsetjenesten (BHT) og NAV.
I forbindelse med prosjekt psykisk helse ble det satt sammen en prosjektgruppe bestående av Kari Grotdal Brænd (NAV), Christian Eidsvåg (BHT) og Anna Damps (Røros kommune), som hadde i oppgave å sette opp en plan for tiltak og gjennomføring av prosjektet.


Målgruppen for prosjektet
Målgruppen er alle ansatte i Røros kommune. Vi ønsker oss trygge lederne som tør å være tidlig nok på, og som er rustet til å ta den vanskelige samtalen. Videre ønsker vi oss trygge ansatte som vet hvordan man skal «møte» kollegaer med utfordringer. Vi oppfordrer derfor alle ansatte, ledere, tillitsvalgte og verneombud til å ta seg tid til å delta på de kommende kursene.


Hvorfor gjennomfører vi prosjektet?
Røros kommune er en stor arbeidsplass med mange ansatte som varierer i alders- og livsfasespennet. Uansett alder, kjønn og bakgrunn er mental helse noe som angår oss alle. Gjennom dette prosjektet ønsker vi å rette oppmerksomheten mot temaet og ufarliggjøre tematikken. Hovedformålet med prosjektet er å skape mer åpenhet og trygghet gjennom kunnskapsheving og økt fokus på temaet.
Vi håper at mer fokus på psykisk helse kan skape en kultur og et arbeidsmiljø som gir trygge rammer og rom for åpenhet på arbeidsplassen vår.


Hvordan skal vi øke fokuset på psykisk helse?
Vi skal i løpet av 2019 gjennomføre flere kurs der psykisk helse vil være hovedtema. Kursene er lagt opp slik at de skal tilpasses de ulike målgruppene, og de vil være uformet på en måte som legger til rette for refleksjoner og samtaler. Vi ønsker å nå ut til så mange som mulig, så noen av kursene vil kjøres 2 ganger i løpet av samme dag. Om man ikke har mulighet til å delta på det ene tidspunktet så passer kanskje det andre bedre.
I tillegg er det lagt en føring fra IA-utvalget at hver virksomhet/avdeling skal markere verdensdagen for psykisk helse som er den 10. oktober. Det er ikke et krav om at markeringen skal skje på denne konkrete dagen, men avdelingen eller virksomheten skal i løpet av oktober ha markert dagen på en eller annen måte. Dette kan være enten en ekstern eller intern markering. Det vil være arbeidsmiljøgruppen på hver virksomhet/avdeling som har ansvaret for å initiere arbeidet med markeringen, men selve gjennomføring er alles ansvar.
Temaet for årets markering av verdensdagen for psykisk helse er «Gi tid». Les mer om det her: https://verdensdagen.no/om-verdensdagen/tema-2019-gi-tid/

Krystallklare drømmer

Røros Videregående skoles slagord er krystallklare drømmer. Nå bygges nye lokaler, der drømmene skal realiseres. Ved skolestart i høst skal den nye skolen stå ferdig. I kveld orienterte en engasjert rektor Hilde Knutsen om tilstanden.

Til høsten er det svært mange søkere på helse og oppvekst, der det for første gang vil bli kjørt to paralelle klasser. Teknikk og industriell produksjon, som ble foreslått nedlagt for få år siden, har også så mange søkere at det blir to paralelle klasser.

Trenden i år er ellers at 70% av elevene søker yrkesfag, og bare 30% på studiespesialisering. Slik det ser ut nå, ser det ut til at det bare blir ei klasse på studiespesialisering.

Arbeidspraksis i England og Ungarn

Elever fra vg2 yrkesfag på Røros Videregående Skole har hatt praksis innen helse, barnehage og frisør i London og Budapest. I går presenterte elevene for medelever og lærere hva de de hadde opplevd og lært ved å ha praksis i utlandet.

Dette var 4. gang Røros Videregående skole sendte elever på yrkesfag vg2 ut på praksis i andre land. For å få til dette får skolen penger fra EU og Rsmus +. Denne gangen var det tre skoler som samarbeidet om en søknad om å sende elever ut. Skolene fikk kr 900 000 – 1 millon til å gjøre det. Søknaden dekket 26 elever , 6-7 lærer som har besøkt elvene og 3 lærer som skal til Ungarn i mai.

Yrkespraksis i et annet land blir et tilbud også neste år ved Røros Videregående skole, for de som går vg 2. Neste år blir det 4 skoler som skal samarbeide, og ny søknad er sendt. Det er Ståle Lund som jobber med dette prosjektet ved Røros Videregående skole. Han har god tro på positivt svar på søknakden, når skolen er kommet inn i systemet. Skolene får svar i midten av mai. Til neste år er det søkt om 3 millioner kroner. Det jobbes med å søke på midler i studiespesialisering fra høsten 2020. De har ikke mulighet på samme måten, men er ute hele skoleåret.

De elevene som ønsker arbeidserfaring i et annet land sender søknad til skolen. I søknaden skriver de hvorfor de er motivert for å dra til utlandet og praksis. Eleven blir kalt inn til intervju, og det blir forhåpentligvis praksisplass.

Ungarn

To av elevene hadde yrkespraksis i barnehage i Ungarn, i byen Szentendre som ligger ved Donau. I starten på oppholdet var de på tur inn til Budapest med guide. Elevene lærte litt om ungarsk historie.

Hver dag hadde barna i barnehagen svømming. Hver dag var det opplegg med bl.a. sanger og tall, det var fokus på læring tidlig. Tirsdag og torsdag var det engelsktime for barna.

Elevene fra Røros Videregående skole fikk ros av barnehagen. Det var heller ikke så ofte det var gutter som jobbet i barnehagen.

Sykehjem

Noen elever var utplassert på et sykehjem med 77 pasienter. Elevene var på avdelingen med de sykeste pasientene. De som jobbet der kunne ikke så mye engelsk. Elevene brukte kroppsspråk og google translate. Pasientene kunne heller ikke engelsk.

Elevene som var utplassert på sykehjemmet fikk oppleve at det er stor forskjell fra sykehjem i Norge. I Ungarn er det dårlig hygiene. Ikke antibac og ikke ofte håndvask, ikke pauserom, og pasientene satt stille rundt kjøkkenbordet hele dagen. Bleier ble skiftet på stuen foran alle pasientene. Det bodde tre stk på samme rommet uten skjerming. Etter utplasseringen setter elevene pris på sykehjemmene i Norge.

Elevene var ferdig på jobb kl. 14, og hadde dermed mye fritid. Fritiden ble for det meste brukt på shopping og bli kjent med landet. Bl.a. var de en dag med på båtcruise på Donau. 15. mars ble nasjonaldagen feiret.

En elev var utplassert på en arbeidsplass som tilsvarer Optimus, men med noen forskjeller. Dette var et 3-etasjes murbygg. Det var personer med ekstra behov som jobbet og bodde der.

London

Flere elever hadde sin yrkespraksis i London. Første uken hadde de engelskkurs der de snakket og øvde på språket til de skulle ut i praksis.

Elevene bodde hos vertsfamilier. For noen elever var dette en fin opplevelse, mens det for andre elever ikke ble en like positiv opplevelse. Noen bodde hos ei hyggelig dame, mens andre bodde hos ei dame som serverte dem dårlig mat, og elevene måtte kjøpte alle måltider selv.

Også noen av elevene som var i London jobbet på sykehjem. Heller ikke på sykehjem i London var de så nøye på hygienen, det var ikke taushetsplikt og det kunne tas bilder av pasientene. 

Elevene som var i London brukte mye av fritiden til shopping og sightseeing. I løpet av utplasseringsperioden har elevene lært litt mer engelsk, og om kulturen der de har vært.

Elevene som var utplassert i barnehage i London opplevde at det var forskjell på barnehage i London og hjemme i Norge. Når de kom til barnehagen ble de møtt med piggtrå. Det var liten uteplass, og omsorgsmessig var det stor forskjell fra det vi er vant til i Norge.

Noen elever var utplassert i en frisørsalong. Eier av salongen sto i dress bakerst i salongen og så etter at frisyrene ble fine. Første dagen jentene kom dit hadde ikke de som jobbet der fått beskjed om at elvene skulle komme og de måtte gå igjen. Andre dag gikk det bedre og jentene fikk begynne praksisen sin. Men de fikk lite å gjøre, det ble mye observering. Etter hvert fikk de vaske hår. Elevene synes det var hyggelig der og det var trist å dra siste dagen.

Neste år blir det mulighet til å ha yrkespraksis i Irland og Slovenia, men ikke i Ungarn. Snekkere får mulighet til å reise til Tampere i Finland.

Elevene som hadde vært ute i verden på yrkespraksis fikk tildelt en Europass diplom som kan være fin å ha på CVen.

Galåen transport har kjøpt hjertestarter

Galåen transport har investert i en hjertestarter, som er plassert i kantineområdet i Havsjøveien Næringspark. Hjertestarteren er tilknyttet alarmsentralen, og vil bli tatt i bruk både i bygget, og når det oppstår behov i nærområdet.

En hjertestarter (defibrillator) kan brukes til å stanse en unormal hjerterytme og starte opp hjertet på nytt ved hjertestans. Hjertestarteren er mobil og automatisk og bruken er selvforklarende. I nødsituasjoner kan den brukes uten opplæring.

I tillegg til Galåen transport med transportfirma og SjekkPunkt bilverksted, har Rørosmat, Røros F&B Group og Matråd kontor i Havsjøveien Næringspark.

Vil ruste opp uteområdene på skolen

Frisklivskoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll, vil ruste opp uteområdene ved mellomtrinnet og ungdomsskolen på Røros. Han la fram forslaget i Formannskapet i dag. Program for folkehelsearbeid i Trøndelag og satsingsområde er barn og unges psykiske helse og rusforebyggende arbeid.

Håpet er at et forbedret uteområde skal aktivisere barn og unge både i skoletiden og på kveldstid. Om søknaden går igjennom i Fylkeskommunen vil det utløse 600.000 kroner i tilskudd. Initiativet ble svært godt mottatt i Formannskapet i dag.

Klar konklusjon fra Fylkesmannen

Fylkesmannen konkluderer med at møteleder ikke kunne nekte avstemning om et forslag på saklisten, slik ordfører Hans Vintervold gjorde i siste kommunestyremøte. Det går fram i et brev fra Fylkesmanen som nå i ettermiddag er sendt ut til alle kommunestyrerepresentantene. Ordføreren tok ikke et forslag fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista, om å gjennomføre eiendomsskatten for 2019 basert på gammel takst. Ordføreren stoppet saken fordi han mente et slikt vedtak kunne være ulovlig. Fylkesmannen bekrefter med dette det Rørosnytt skrev 13. april.

Bakgrunnen for at saken kom opp, var sterke reaksjoner på nye takster på eiendommer i Røros. Denne saken har blitt svært turbulent, og nå har to av de tre medlemmene i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt bedt om fritak fra sine verv. I kommunestyremøtet i kveld stiller en advokat fra KS, blant annet for å vurdere om opposisjonens forslag var lovlig.

Dette skriver Fylkesmannen i mail til Røros kommune:

Fylkesmannen viser til mottatte spørsmål knyttet til behandlingen av sak 17/19 i  kommunestyremøte den 11 april.

Forespørselen fra kommunen omhandler to forhold slik vi ser det. Det ene er det prosessuelle knyttet til behandling av saken, og det andre går på det  juridiske handlingsrommet kommunestyrets har ifht muligheter til å  justere eiendomsskattetakstene etter 1. mars. 

Når det gjelder det siste forholdet så er Fylkesmannen kjent med at  KS ved advokat Hakon Huus-Hansen vil være tilstede i kommunestyremøte i morgen 25. april og vil redegjøre for de juridiske regelverk på dette området. Fylkesmannen ser derfor ikke behovet for at vi uttaler oss i denne delen av saken på dette tidspunkt. 

Behandling av/avstemming i sak som er på saklisten;

Etter kommuneloven § 32 nr. 1 skal møter i folkevalgt organ holdes på de tidspunkt som er vedtatt av organet selv, kommunestyret og ellers når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.  Slik vi forstår det, ble møtet i kommunestyrer 11.4.2019 holdt etter krav fra minst 1/3 av organets medlemmer. § 32 nr. 1 er videre tolket slik at 1/3 av organets medlemmer også kan kreve å få satt en sak på saklisten, se uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 25. juni 2015 i sak 11/1296.

Det var ikke laget noe saksframlegg, men vi forstår det slik at den aktuelle saken sto på saklisten.  Når en sak først er satt på saklisten, så kan ikke saken «trekkes». Etter kommuneloven § 34 nr. 1, kan organet med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. I Bernt og Overås «Kommuneloven med kommentarer», Kommuneforlaget, 6. utgave 2014, heter det til denne bestemmelsen i note 1:

«Bestemmelsen har imidlertid den viktige funksjonen at den understreker at når en sak først er på saklisten, kan ikke organets leder eller administrasjonen «trekke saken» under henvisning til at etter det som er fremkommet i møtet, eller forslag som er fremsatt der, trengs det en ytterligere utredning av saken. Spørsmålet om en sak som er satt opp på dagsordenen, er tilstrekkelig utredet til å kunne avgjøres i det aktuelle møtet, avgjør organet selv. (Jf. Ot. Prp. Nr. 42 (1991-1992) s. 285.»

Hvorvidt en kaller det å «trekke saken» eller motsette seg avstemming kan vi ikke se at kan ha avgjørende betydning. Resultatet blir uansett at det ikke blir mulighet for å stemme i en sak som er satt på saklisten. Vi har heller ikke funnet holdepunkter for å si at saken stiller seg annerledes dersom møteleder ikke vil stemme over et forslag til vedtak som møteleder mener har eller kan ha et lovstridig innhold.

Følgelig er det vår oppfatning at møteleder alene ikke kan motsette seg avstemming i en sak som står på saklisten.

Dersom saken ikke er på saklisten, kan imidlertid møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsette seg å treffe vedtak i saken, se samme bestemmelse, § 34 nr. 1, siste setning.

Dersom organet fatter vedtak i en sak som ikke har saksframlegg, kan det stilles spørsmål om saken er tilstrekkelig utredet. Som nevnt avgjør organet selv om saken er tilstrekkelig utredet. Dersom den i ettertid likevel ikke anses tilstrekkelig utredet, vil dette kunne være en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for resultatet i saken, og som dermed medfører ugyldighet, jf. en motsetningsvis fortolking av prinsippet nedfelt i forvaltningsloven § 41 når det gjelder enkeltvedtak. Skulle en alternativt eller i tillegg også ha forstått det aktuelle regelverket feil, vil vedtaket kunne lide av ytterligere en feil, som i seg selv kan tenkes å medføre ugyldighet. Vedtaket kan ved uriktig forståelse av regelverket få et innhold som strider mot lov, og med det være ugyldig.

Fylkesmannen håper dette svaret er oppklarende. Dersom det er ytterligere spørsmål så er det bare å ta kontakt.

Med hilsen

Alf Petter Tenfjord

5.000,- til hest i trafikken

Formannskapet har vedtatt å gi et tilskudd på 5.000,- kroner til prosjektet Hest i trafikken. Det er Norsk hesteeierforbund som står bak prosjektet og søknaden til Røros kommune. Bakgrunn for prosjektet er et opplevd behov for at det i større grad settes fokus på hesten i trafikkopplæringen, samt behovet for bevisstgjøring av andre trafikanter på det som omhandler hest i trafikkbildet. 

Prosjektets overordnede mål er å gjøre det en kan for å unngå alvorlige skader, både av folk og dyr. Prosjektet har tre målsettinger om å bevisstgjøre allmenheten, få temaet inn i trafikkopplæringen, samt påvirke lovgivende myndigheter. Dette er tenkt gjennom fokus på ei prosjektuke, som i etterkant vil bli fulgt opp og brukt videre i påvirkningsarbeidet. 

Det totale budsjettet er på 500 000,-, og Gjensidigestiftelsen har bevilget 250 000,-. Rådmannen skrev i sakspapirene at Hest i trafikken oppleves som et viktig prosjekt også for Røros kommune. Med tanke på at hester i trafikkbildet på Røros er et relativt vanlig syn, så vil dette kunne være av stor nytteverdi også for Røros kommune. 

3 vil bli avdelingsleder ved psykisk helse- og rustjeneste

Tre personer har søkt på stillingen som avdelingsleder ved psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune. Det er to kvinner og en mann som har søkt på stillingen som hadde søknadsfrist 23.april 2019.

De som har søkt er:

Anne Christina Wikstrøm Hilmarsen (45) fra Tolga – Koordinator

Sanna Sæthre Samuelsen (29) fra Trondheim – Psykiatrisk sykepleier

Nils-Erik Volden (47) fra Stjørdal – Undervisningsdirektør

6 vil bli avdelingsledere

6 personer vil bli avdelingsledere ved Brekken og Glåmos oppvekstsentre. Søknadsfrist var 23.april og tiltredelsesdato er 1.august 2019. Det er 5 kvinner og en mann som har søkt på stillingen.

De som har søkt er:

Arne Bones (29) fra Røros – Adjunkt

Christina Dalenius (59) fra Brekkebygd – Styrer

Gunn – Katrin Eidset (36) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Anne Marie Mørtvedt (58) fra Glåmos – Adjunkt

Berit Iren Nygård (26) fra Rennebu, Innset – Adjunkt

Gerd Alice Sødal (58) fra Glåmos – Avdelingsleder