Ryddedag ved Kvitsandtjønna

Første mai deltok 10-15 små og store i MDGs ryddeaksjon langs Kvitsandtjønna. Det var andre året MDG Røros organiserte strandrydding, og i år tok aksjonen for seg Kvitsandtjønna og landskapsvernområdet i Kvitsanda. Rydderne rapporterer om store mengder avfall i området.

Det ble funnet sture mengder leirduerester i området.
Foto: Hanne Feragen

– Jo mer plast vi røsket løs fra sivet og raket i land, desto mer fløt det opp. Veldig trist og demotiverende at søppelmengden er uoverskuelig og at jobben vår ikke vises, men man blir jo glad av å hjelpe naturen også, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.

Blant det som ble ryddet bort fra området var leirduerester og hagle-patronhylser. Røros jeger- og fiskerforening har en skytebane for øvelsesskyting på leirduer i området. I 2018 anmeldte MDG Røros forsøpling i området som følge av skytingen.

– Røros JFF ble invitert til å delta på ryddedagen, men det var ingen interesse for det, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.

Innspill til boligplan

Leserinnlegg av Isak V. Busch

Røros kommune har nylig hatt boligplan ute på høring. Arbeiderpartiet mener tilgangen på boligområder må være en av hovedsakene i kommende kommunestyreperiode, og har som seg hør og bør sendt inn høringsinnspill:

Arbeiderpartiet er fornøyd med at det utarbeides et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. Vi vet at dette er et tema som med rette opptar mange av Røros’ innbyggere. Vi har et boligmarked med en prisutvikling som langt overgår sammenlignbare kommuner. Dette er selvsagt hyggelig for den som allerede er i markedet eller skal selge, men desto mer kinkig for den som forsøker å komme seg inn på boligmarkedet. Vi vet at tilgang på en overkommelig priset bolig er viktig for mange enslige, førstegangsetablerere og potensielle tilflyttere.

Røros Arbeiderparti er svært bekymret for det lave omfanget av tilgjengelige og byggeklare tomter i og i umiddelbar nærhet til Røros sentrum. Den store tomtereserven Gjøsvika i sin tid utgjorde er langt på vei brukt opp og ferdig utbygget, og vi mener det er viktig å også se på andre områder for videre utvikling for å sikre variasjon i tomtene som tilbys for utbygging, det være seg leiligheter, rekkehus eller eneboliger. Det er viktig at man «hever blikket» når man skal se på aktuelle områder for nybygging.

Vi mener tiden er overmoden for å se på hvordan man kan videreutvikle de eksisterende boligfeltene i for eksempel Vola, Plantefeltet og Langset med tanke på ytterligere utbygging og eventuell fortetting. Videre bør en se på mulighetene for å etablere nye boligfelter der det lar seg gjøre. Mulighetene er mange, og områder mot Gullikstad, ved Pinsti mot Mølmannsdalen og mot Erlia er eksempler på områder som bør kunne være interessante som lokalisering for helårsboliger. Områdene nevnt her er bare noen få eksempler på områder vi mener bør undersøkes nærmere, og vi ber om at det settes skikkelig trykk på arbeidet med å få frem flere byggeklare tomter på Røros.

Isak V Busch, leder og ordførerkandidat Røros Arbeiderparti

Røros Venstre sier ja til det grønne skiftet og nei til søknad om scooterled i Røros kommune.

Leserinnlegg av Per Arne Gjelsvik, Kari Kluge, Gunn Elin Sirnes.

Det grønne skiftet har også kommet til Røros. I førersetet er Røros E-verk og Rørosmeieriet og det omfattende nettverket av bedrifter under Rørosmatparaplyen. Mange bedrifter er opptatt av problemstillingen og nylig er 5 nye Rørosbedrifter blitt sertifiserte som Miljøfyrtårn. Ekstra gledelig er det at Røros kommune, som den første i landet, ønsker å tilfredsstille kriteriene for å oppnå en slik miljøsertifisering. Dette betyr at miljøtanken skal være gjennomgående i all kommunal virksomhet/saksbehandling/energibruk. Røros Venstre applauderer dette.

Røros E verk har siden etablering i 1913 vært en viktig samfunnsaktør i Rørossamfunnet. Det siste året har bedriften rendyrket sin profil og miljøsatsing i prosjektet «REN Røros». Her vil det skje mye framover og satsinga bærer alt synlige frukter: Røros E verk har inngått en flerårig kontrakt med Røros løypeforening og bidrar fra og med sesongen 2018/2019 med vesentlige ressurser til løypekjøring og til miljøvennlige barneaktiviteter. Skiløypene rundt Røros har denne vinteren holdt en kontinuerlig høy standard. Røros Venstre er imponert over tiltaket og støtter utspillet til styreleder i Røros E verk, PM Hoff som uttalte: «Røros har alle forutsetninger for å bli en vesentlig skidestinasjon». Potensialet er ikke tatt ut. 

I dag er Røros i den heldige situasjon at vi har en allsidig og livskraftig industri som forurenser minimalt. Den grønne næringslivsutviklinga i Røros er optimalt tilpasset ordfører Hans Vintervolds visjon om «Helsebyen på fjellet».  Dette er også i tråd med trendene i norsk og internasjonalt reiseliv: turistene ønsker stillhet og ren natur. En spørreundersøkelse utført av Norsk Gallup og publisert av Trondheim turistforening viser at 85 % av oss nordmenn ikke ønsker ytterligere liberalisering med scooterløyper.  I siste «Tidsskrift for den norske legeforening» er det publisert en artikkel om «Snøscooter og ATV ulykker i Nord-Norge i 2013-2014» som dokumenterte 7 dødsfall og 87 personskader. Det angis at det er store mørketall pga. registreringssvikt og underrapportering. I Holtålen er reindriftsnæringa utsatt for grov netthets da de anmodet kommunen om å stenge løypa i forbindelse med reinforflytting. Røros kommune må unngå en tilsvarende situasjon.

Det er søkt om en scooterløype med max. hastighet 60 km/time. Røros Venstre mener en slik hastighet ikke er forenelig med rekreasjons- og naturopplevelser slik det hevdes, men at det er kjøreopplevelser i seg sjøl som etterstrebes. I første omgang søkes det om løype fra Røros Flyplass til Vauldalen som blant annet krysser løypenettet i Vola 3-4 ganger. Vinterled Røros har i tillegg ambisjoner om et løypenett både mot Hessdalen, Ålen, mot Femunden og gjerne forbindelse til Sverige. De har rett og slett et ønske om å motorisere store deler av vår natur vinterstid. Røros Venstre mener det er viktig å si nei til dette fordi aktiviteten vil forstyrre dyreliv og produsere skjemmende støy og bensinlukt. Det ødelegger naturopplevelsen for andre brukere. 

De aller fleste nordmenn er enige i at bruken av fossilt drivstoff må ned og at vi alle må bidra. Røros Venstre ønsker ikke å hindre lovlig transport og arbeid med scooter. Men det å opprette scooterløyper for lystkjøring uten annen nytteverdi, mener vi er et langt steg i feil retning som ikke bør tillates. Erfaringene fra Sverige viser at det er nesten umulig å få fjernet scooterløyper når de først er etablerte.  Ved å si nei har Røros mulighet til å utvikle seg som en framtidsretta, «grønn oase» mellom Tydal, Holtålen, Engerdal og Funesdalen som alle har gitt tillatelse til fornøyelseskjøring. Vi mener en eventuell tillatelse til scooterløype vil skade Røros som seriøst og miljøorientert reiselivsmål og framtidig skidestinasjon.  Det vil også skade omdømmet til de bedriftene som driver miljørettet med Røros som adresse, samt Røros kommune som miljøfyrtårn.

Røros Fjellstyret har forvaltningsansvar i Kvitsanden statsallmenning og har enstemmig sagt nei til scooterløype på sitt område.  Fjellstyret har forøvrig gjort en omfattende saksutredning og det er kartlagt hva slags videre behandling som er lovpålagt i saken.  Dette er oversendt kommunen og er et vesentlig premiss i den videre kommunale saksbehandlinga.

Oppsummert: 

Røros Venstre sier nei til søknaden fra Vinterled Røros om scooterløype Røros- Vauldalen av hensyn til friluftslivet, miljøet og de forventede helseskadene. Et nei vil forhindre konflikter mellom scooterkjørere, hytteeiere og reindrifta samt andre brukere av Rørosnaturen. Røros Venstre mener kommunen bør rendyrke sin miljøprofil og ikke forkludre den. Der ligger potensialet for framtidig utvikling og økonomisk vekst.

For Røros Venstre 

PA Gjelsvik, Kari Kluge, Gunn Elin Sirnes.

Frontal Media med tre nye ansettelser

Rørosfirma dobler kapasiteten og bygger et sterkt fagmiljø 

Tidligere i vår ble det kjent at Sigrid M. Jansen (50) blir ny daglig leder i Frontal Media as. Stillingen kombineres med ansvaret for merkevarebygging i Røros E-verk as med alle sine datterselskap. 

Jansen blir langt i fra den eneste nyansatte i Frontal Media. Fra 1. august får hun følge med hele tre nye medarbeidere. Med dette vokser Frontal Media fra 6 til 10 ansatte, og blir et markant fagmiljø innen kommunikasjon og merkevarebygging.


Tre nyansettelser samtidig

Allerede på sin første ordinære arbeidsdag, viser Sigrid M. Jansen fram det nye teamet i Frontal Media. Fra 1. august er ytterligere tre kvinner på plass i staben; filmskaper Mali Finborud Nøren, kommunikasjonsrådgiver Linda Cathrine Herud og fjelltrainee Erica Hammar. 

Erica Hammar (født 1992) fra Funäsdalen er utdannet innen reiseliv og destinasjonsutvikling. I fjor høst begynte hun som Fjelltrainee for Røros E-verk og har bl.a. vært sentral i arbeidet med utviklingen av «Ren turglede». I høst fortsetter Erica trainee-perioden sin hos Frontal Media, og vil særlig arbeide med utvikling og digital markedsføring knyttet til reiseliv, handel, kultur og opplevelser.

Linda Cathrine Herud (født 1978) er utdannet grafisk designer med videreutdanning innen journalistikk. Linda bor på Røros og har tidligere arbeidet både i Fjell-Ljom og Arbeidets Rett. Hun kommer til jobben som tekstforfatter og prosjektleder i Frontal Media fra stillingen som kommunikasjonsrådgiver i Kulturminnefondet. 

Mali Finborud Nøren (født 1973) er utdannet journalist og dokumentarfilmskaper. Hun har bred erfaring med produksjon av film både gjennom sitt eget selskap Ladybird Film, og i arbeid for bl.a. NRK, TV2, TVNorge og Nordisk Film. Med ansettelsen av Mali styrker Frontal Media sin kompetanse innen regi og produksjon av film betydelig.

-Frontal Media har fra før noen av de dyktigste menneskene jeg vet om innen design, web og film, sier nyansatt daglig leder Sigrid M. Jansen. – Nå styrker vi også kompetansen innen tekst, innholdsproduksjon og prosjektledelse betydelig. Det gjør det samlede teamet mer komplett, og virkelig godt rustet til de oppgavene som ligger fremfor oss, fortsetter Jansen.

Storytelling og merkevarebygging


Frontal Media as er et datterselskap i konsern med Røros E-verk as. Røros E-verk har lange tradisjoner for å bygge opp om verdiskaping og næringsutvikling i lokalsamfunnet.  Med soliditeten til konsernet i ryggen satser Frontal Media nå svært offensivt fremover. 

-Vi skal være en sterk og markant ressurs for næringslivet. Vi kan hjelpe virksomheter med utvikling av nye forretningsmodeller, kommunikasjon og storytelling. Vi bygger merkevarer gjennom design, tekst og bilde på alt fra trykksaker og emballasje til web og sosiale medier – og ikke minst film!, forteller Sigrid M. Jansen entusiastisk.

-Hele mitt yrkesaktive liv har jeg arbeidet med næringsutvikling i en eller annen form. Det har jeg tenkt å fortsette med, avslutter Jansen som tirsdag hadde sin siste arbeidsdag i Rørosregionen Næringshage. 

Ren Røros

Frontal Media får en sentral rolle i den videre utviklingen av den nye merkevaren Ren Røros. «Ren Røros» er det overbyggende navnet for tjenester og virksomheter tilknyttet Røros E-verk as med alle sine datterselskap. I vår har innbyggere og fritidsboende på Røros hatt anledning til å bli kjent med begrepet «Ren turglede» gjennom bl.a. finansiering av løypemaskin, tilrettelegging for Barnas Femundløp og samarbeid om familiearrangementet Ren påskeglede på Doktortjønna.

Ren Røros er utledet fra Røros Energi og det internasjonale begrepet Renewable Energy. Ren Røros skal, ifølge selskapet selv, ha fokus på klimateknologi og bærekraft – og handle om å ta vare på og utvikle det beste ved Røros. 

Rørosmeieriet finalist i EMBLA Food Awards

Juryen i den prestisjetunge EMBLA Food Awards har nominert Rørosmeieriet til norsk kandidat i kategorien Årets Matentrepenør.

BRISTER AV STOLTHET

– Dette er stort, sier meieribestyrer Trond V. Lund. Embla Food Awards er en kåring som på kort tid har opparbeidet seg et solid renommé. De legger i sin juryering vekt på det nordiske særpreget, bærekraft både miljøbasert, sosialt og økonomisk. Målet er å styrke kunnskapen om nordisk mat og synliggjøre kvaliteten og menneskene som står bak.

 –Vi står midt opp i en hektisk periode. Skjørostsesongen er i full gang og produksjonen vår på Tolga flyttes nå til det nylig utbygde anlegget på Røros. Vi har medarbeidere som står på fra morgen til kveld. Å motta en slik anerkjennelse for det arbeidet som er lagt ned på Rørosmeieriet siden oppstarten, og som legges ned hver dag, det får hjertet til å briste av stolthet, sier Lund.

Finalen avholdes i Reykjavik 1. juni. Rørosmeieriet vil der konkurrere mot én kandidat fra hver av de nordiske landene, dvs Danmark, Finland, Færøyene, Island, Sverige og Ålandsøyene.

ÅRETS MATENTREPENØR

Prisen går til en person, en bedrift eller en organisasjon som har utviklet noe nytt basert på tradisjonelt mathåndverk, som har bred markedsappell og -potensiale.

JURYENS BEGRUNNELSE

Rørosmeieriet is one of the few craft-based local dairies who have grown from small and local to a national relevant actor with broad distribution. Since their start in 2001 they have challenged and innovated the Norwegians dairy marked and always been true to their food traditions and roots from the Røros area. The recipes they use are older than artificial fertilizers and pesticides, and therefore they think the best and most lifelike commodities are ecological. They have been able to make a range of products from traditional handmade cheese to cow milk bottled on a top modern dairy plant with big success.

EMBLA FOOD AWARDS

De nordiske bondeorganisasjonene samlet under NBC (Nordiske Bondeorganisasjoners Centralråd) står bak prisen som støttes økonomisk av Nordisk Ministerråd. De som innstilles til Embla skal representere det ypperste innen nordisk matkultur og matidentitet. Prisen deles ut hvert annet år og det kåres en vinner i syv ulike kategorier.

Den norske juryen ledes av mesterkokk Even Ramsvik, og består av i tillegg av leder i Bondelag Lars Petter Bartnes, Bondelagskokk Halvar Ellingsen og Anya Seeberg Liaaen, gründer av matmagasinet NORD.

OM RØROSMEIERIET

Rørosmeieriet as ble stiftet 5. januar 2001. Bedriften lager produkter av høy kvalitet, med utspring i rike mattradisjoner fra Røros-traktene og med godt meierifaglig håndverk. Rørosmeieriet er Norges fremste økologiske meieri. Vareutvalget omfatter: 

– Økologisk Røros Smør 

– Økologisk søtmjølk

– Økologisk Fløte

– Økologisk Laktosefri Lettmjølk

– Økologisk Tjukkmjølk fra Røros 

– Økologisk Syrna Naturell

– Økologisk Syrna Blå 

– Økologisk Røros Rømme

– Økologisk Cottage Cheese

– Økologisk Skjørost

– Økologisk Røros Yoghurt

– Niste Øko mellommåltid

Meieribestyrer Trond V. Lund mottar beskyttet betegnelse for skjørost fra Rørostraktene.

Sommerskolen avlyst

De siste årene har Forskerfabrikken hatt sommerskole på Røros. I år blir sommerskolen avlyst på grunn av manglende påmeldinger. Første sommerskole ble arrangert i 2016.

Forskerfabrikken tilbyr fritidskurs for barn og etterutdanningskurs for pedagoger i barnehage, SFO, og barne- og ungdomsskole. Barna gjør eksperimenter med ekte laboratorieutstyr innenfor kjemi, biologi, fysikk og matematikk.

Her er en oversikt over Forskerfabrikkens sommerskoler i Trøndelag i år:
Juni: Stjørdal, Frøya, Rennebu og Trondheim.

August: Verdal, Steinkjer, Oppdal, Orkdal og Trondheim.



Oppfordrer lag og foreninger om å registrere seg

Røros kommune fikk i 2018 et digitalt register over lag og foreninger på sine hjemmesider. Denne oversikten skal gjøre det enklere for kommunen å nå ut med relevant info til det frivillige lag- og foreningslivet, som for eksempel informasjon om tilskuddsordninger, søknadsfrister osv. En samlet oversikt vil også gjøre det enklere for publikum å komme i kontakt med de ulike foreningene. Lagene/foreningene legger selv inn informasjon om seg selv, og holder denne informasjonen oppdatert. 

-Nå er det meste av årsmøter over, og mange lag og foreninger har fått nye styrer. Vi oppfordrer de som allerede har registrert seg, om å gå inn på hjemmesiden og oppdatere informasjonen under sitt lag/forening. Så oppfordrer vi spesielt de som ikke har registrert seg enda, om gjøre dette innen 1. juni, sier Ane Linn Haagaas som er Kulturkonsulent i Røros kommune.

Her er registreringssiden: https://roros.kommune.no/kultur-idrett-fritid/lag-og-foreninger/

Sommerens trimposter og malmleterposter

Turutvalget i Røros Tur- og Løypeforening har ferdig oversikt over sommerens trimposter og malmleterposter. Trimpostene skal være på plass senest 1. juni, men mange er på plass før den tid.

Malmleterpostene skal være på plass senest 15. juni. Av disse er posten på Kvernskard-toppen allerede på plass.

Deltakerkort for de som vil være med og konkurrere om poeng i jakta på malmleterpostene er å få tak i hos Interssport Røros i Domussenteret. 

Her er en oversikt over trimposter og malmleterposter sommeren 2019:

Trimposter i Røros nærområde sommeren 2019

Postene er intakt i tiden 1. juni til 1. oktober. Premiering ved loddtrekning. Veibeskrivelse er med utgangspunkt i bergstaden Røros. Bok i blå boks på hver post for innskriving av navn, dato og ev. adresse/telefonnummer. NB: Ta med kart og kompass eller bruk GPS.

TURMÅL BESKRIVELSE
Mugg-gruva 886 moh N 6949848 Ø 310503 Fv 30 mot Trondheim. 20 km til P-plass Rugldalen. Vei til venstre over elva Rugla. Brattvollveien mot vest, deretter sti opp til Mugg-gruva, drøyt 2 km i vestsørvestlig retning. 
Røsjøen Gruve (også kalt Rødalen gruve) 859 moh N 6954532 Ø 308484 Fv 30 mot Trondheim. Til venstre ved Orvos. Så bomvei nordover, opp mot Kongens Gruve. Fottur eller sykkeltur vestover 3,5 km til Rødalen Gruve. Alternativt sykkeltur fra Rørosgård: Fv 531 mot Sundet. Til høyre Fv 541 1,5 km til Rørosgård. Bomvei til venstre. Sykkeltur nordover fra Sundet 13 km til Røsjøen Gruve. 
Skistuggu 799 moh N 6940256 Ø 314413 Fv 30 mot Oslo. Ta Femundveien til venstre. Parker, eller ta til høyre ved skilt Skistuggu. Fottur eller sykkeltur drøyt 2 km opp til Skistuggu. 
Varglibusta 841 moh N 6945743 Ø 309150
Posten nord for Litlfjellet 2,3 km vest for Sundet. Fv 531 mot Sundet. Til venstre mot Galåen i veikryss ved Sundet. 200 m opp bakke. Ta til høyre ved gammelt sommerfjøs og følg Prestvollveien. Deretter vei og sti ca 3 km vestover forbi Prestvollen. Våte partier. Tilrår fjellsko eller gummistøvler. Posten ved siden av stien 200 m før Varglibusta.
Stikkilsdalskrysset 763 moh N 6943607 Ø 317929 Fottur eller sykkeltur. Falundveien fra Rundkjøringa. Ta til høyre til Småsetran Start fra P-plass. Bomvei i østlig retning. Posten i krysset mellom vei til Stikkillsdalen og Skåkåsen. Ca 3 km en vei.
Avholdshytta 813 moh N 6942427 Ø 317361 Bomvei fra Småsetran som posten ovenfor. Følg DNT stimerking til høyre ovenfor veibommen. Totalt 2 km en vei.
Skåkåsstenen 832 moh N6940184 Ø 320482 Lang fottur, eller sykkeltur. Hvis sykkel, samme vei som til ovennevnte Stikkilsdalskrysset. Deretter til høyre mot sør fram til Skåkåsvollan. Sti mot sør ca 600 m til kjempestor stein. Hvis fottur følges DNT- stimerking over Skåkåsfjellet, til høyre i bakken ovenfor veibommen. Begge alternativ er ca 8 km fram til steinen. 
Mølmannsdalsgården 638 moh N 6938467 Ø 318663 Fra rundkjøringa Falunveien østover. Etter 200 m Dalsveien til høyre, 3 km fram til veibom ved start Mølmannsdalen. Sykkel eller fottur etter bomveien, 3,5 km fram til Mølmannsdalsgården. Alternativ fra bommen, kultur og natursti, 4 km til gården.
Fjellkjerka på Enersvola 882 moh N 6947457 Ø 316195 Utgangspunkt P-plass ovenfor Røros Hotell. I starten felles blåmerket skiløype og rødmerket sti mot øst. Kjerkstien tar til venstre fra skiløypa ved Høydebassenget, mot nordøst,. Totalt 5 km  opp til Fjellkjerka. Alternativt sykkel, Fv 31 retning Brekken og Sverige. Første bomvei til venstre merket Erlidalen. På veiens høyeste punkt, vei til venstre nordvestover opp til Fjellkjerka. Totalt 6 km fra Røros Sentrum. 
Bersvendsåsen Vardhøgda 798 moh N 6945509 Ø 313877 Utgangspunkt P-plass ovenfor Røros Hotell, ved Konstknektveien. Samme sti som til Enersvola i begynnelsen. Etter passert lysløype, sti til venstre mot nord, retning Bersvendåsen. 1,5 km til posten.
Qvintushøgda 911 moh N 6949417 Ø 322989 Posten på fjelltopp mellom Olavsgruva og Klettjønna. Fv 31 retning Brekken og Sverige. Til venstre etter ca 6 km, vei mot Storwartz og Olavsgruva. 900 m km i fjellterreng nordvest for Olavsgruva, eller 700 m nordøst for Storwartz leirskole.

Malmleteren sommeren 2019 

Postene er utplassert i perioden 15. juni til 20. september. Veivalg fram til postene beskrives fra Røros Bergstad. Kun ettveivalg tilhver topp beskrevet. På hver post er det en blå boks med registreringsbok. Bli med i konkurranse om poengjakt: Hver post gir poeng etter vanskelighet. For å bli blant de 5 beste i poengjakta kreves besøk på alle 10 postene. Premieutdeling på senhøsten. Alle som har levert inn deltakerkort blir invitert.Ta med kart og kompass på turene og gjerne GPS! Fotokurransen som ble startet forrige sommer fortsetter i 2019. På Facebook er det opprettet en gruppe under navnet Malmleteren. Her kan de som ønsker å delta i konkurransen dele sine bilder fra Malmleter-turene med de andre i FB-gruppen. Informasjon og regler for fotokonkurransen kommer i gruppen før postene blir satt ut. Beste bilde blir premiert og kommer på deltakerdiplomene.

TURMÅL VEIBESKRIVELSE
Kvitmannen 1036 moh.  nord for Vauldalen N 69633410   Ø 346230 Fv.31 mot Sverige. Etter Brekken 7,5 km til hyttevei venstre side mot nord. Helt til topps til Jervbekkhåmmåren. Sti nord mot Kvitmannen, 3 km til foten av fjellet. 1,5 km nordover fjellryggen fram til toppen.
Vigelpiken 1361 moh  N  6943137 Ø 343594 Fv.31 mot Brekken. Ved Aursunden til høyre ved Botnet, mot P ved Øvre Bottenvollen. (Bomvei, selvbetjening.) Fottur, følg vei mot Tufsingen innsjø. Merket sti til høyre når Tufsingen kommer til syne. 8 km fottur mot sørøst til toppen.
Gråhøgda 1543 moh  Hummelfjellet N  6927631   Ø 307717 Fv.30 til Os. Ta Fv.28 til venstre, 3,5 km sørover. Fjellveien til høyre opp forbi Halvmilenget til bom ved foten av fjellet.  Fottur langs vei helt til topps, 5 km.
Kvernskardet 1128 moh Varden på toppen. N 6934402  Ø 316447 Fv.30 sørover. Etter 1 km Fv.702, Femundveien, til venstre. Etter 0,5 km til høyre, opp til P ved Skistuggu. Løypetraseen vestover 500 m, deretter sti sørover 7,5 km. til toppen.
Kjøliskarven 1288 moh N 6976814 Ø 326843
Fv.30 nord til Ålen. Til høyre mot Reitan stasjon. Bomvei videre i retning Tydal. 13 km til P ved Jensåsvollene. Sykkel-/fottur 3,5 km på vei nordover til Nedre Kjølitjønna. Sti nordvest 1 km til Kjøligruva. Deretter 2 km nordvest til toppen.
Falkhøgda 1151 moh Nord for Vangrøftdalen N 6952474 Ø 293000 Fv.30 sør til Os. Fv.753 til høyre mot Dalsbygda. Ved Smedåsen Vangrøftdalsveien mot vest. Bom fra Løvli. Falkveien til høyre etter 12 km. Nordover til Falksætran, P-plass før setervollen. Falkhøgda ligger 2,5 km øst for setervollen. 
Vardhøgda 964 moh Sør på Tjurrudalsmana N 6950255 Ø 30680 Fv.30 sør til Os. Fv.753 til høyre mot Dalsbygda. Vei til høyre mot Setersjøen før Østgård. Bomvei fra Bekketrøa. Vei på vestsida av Setersjøen til P ved Haugsvollen. Kjerrevei/sti mot nordvest deretter rett nord til Vardhøgda. Fin turvei 4 km.
Nørderhogna 1202 moh  N 6939473 Ø 290708 Fv.30 sør til Os. Fv.753 til høyre mot Dalsbygda. Vangrøftveien mot vest ved Smedåsen. Bom fra Løvli. Derfra 5,5 km til Skarvdalsveien (bru over Skarva) 5 km sør til P ved Skarvstua. Sti sørøst 4,5 km til Hogna. Stien på vestsida.
Tynsethøgda 1304 moh Nord for Nordre Sålåkinna   N 6910 775 Ø 319186 Fv.30 sør til Os. Til venstre Fv.28, 22 km til Narbuvoll. Til høyre ved kirka, bomvei sør 8,8 km til bru over elv. Sti østover 1 km til foten av fjellet. 1,7 km øst-nordøst til toppen
Elgpiggen 1604 moh  N 6897255  Ø 310315 Felles turopplegg søndag 11. august. Nærmere info. senere. Fv.30 sør til Tolga. Fv.26 øst til Øversjødalen. 200 m forbi Holøydalen Kirke. Til høyre mot Søndmør, fortsett bomvei 3,8 km til Orvdalen setergrend. Gå 1,5 km sørover langs traktorveien mot Storlegda. Ta av mot høyre og følg sti 2,3 km nordvestover mot og langs Elgpiggbekken. Derfra 1,9 km sørvest mot toppen uten sti. Runde toppen på sørsida og ta de siste 400 m til toppen fra sør .

Husk båndtvang og lukk alle grinder!

René Hedmark-Holms tale

Leder LO Røros og Holtålen, René Hedmark-Holm, var i sin 1. maitale i Sangerhuset i dag, opptatt av de svakeste i samfunnet. I talen delte han blant annet egne erfaringer fra det å vokse opp i en familie med dårlig råd. Han viste til at 100.000 barn lever i familier med dårlig råd, og gikk til angrep på Regjeringens skattelettepolitikk.

Her er René Hedmark-Holms tale i sin helhet:

Kjære alle sammen, kamerater og venner

Det er flott å se så mange her i dag, og jeg synes det er ekstra inspirerende å feire 1. mai sammen med dere. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag og vi skal bruke dagen til å minne hverandre på alt vi har fått til, men vi skal også være klar over at ingen kamper er vunnet for alltid. 

Norge er fortsatt et lykkeland for de aller fleste av oss som bor her.
Vi har en sosial velferdsstat som mange misunner oss.
Innbyggerne blir ivaretatt når de blir syke og gamle.
Barn får være i barnehage uten at det koster alt for mye, og ungdom får både grunnskole og høyere utdanning uten å betale skolepenger. 

Veldig mange har en trygg jobb og sikker inntekt. Men vi må ikke glemme at vi har mange grupper i samfunnet som er lavtlønte eller av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet og at over 100000 barn lever i lavlønnsfamilier.

Etter seks år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, ser vi en politikk som skritt for skritt ødelegger velferdsstaten.
For å ha en bærekraftig velferdsstat, så kutter de i ytelsene, spesielt til de svakeste. De som har minst fra før. Erna sier vi må jobbe mer for å finansiere velferden, men hun sier ikke at de rikeste må betale mer i skatt, og være med å sørge for en bærekraftig velferdsstat. 

Verken Erna eller Siv opplyser om at det er de kronisk syke, arbeidsløse og funksjonshemmede som må betale prisen for at de rike i gjennomsnitt har fått om lag 400 000 kroner i skattekutt. Hundre ganger mer enn resten av oss.
Tvert imot: De påstår at når næringslivsledere og bedriftseiere får kutt i formueskatt og selskapsskatt, så skaper de flere jobber og økonomien går bedre.
Denne teorien, noen kaller den dynamisk skattepolitikk, trickle-down-effekten, eller for å si det på godt norsk: Når de rike blir rikere, så er det bra for oss alle. 

Makan til tull!

Men dere, uansett hva man kaller teorien, så har den blitt tilbakevist av økonomer flere ganger. Likevel forsøker blå politikere å overbevise folk om at det er riktig å gi til de rike og ta fra de fattige.  

Samtidig beskylder de gjerne venstresiden for å være så styrt av sin egen sosialistiske ideologi, at de ikke ser hva velferdsstaten trenger. Når rødgrønne partier krever at vi skal ha velferd uten profitt, så bruker Høyre og FrP sosialisme som skjellsord. De bruker ord som radikalisering og ideologi – som om de sjøl ikke er styrt av sin blå ideologi. 

Kampen om den sosiale velferdsstaten er den aller viktigste vi står i akkurat nå, fordi velferdsstaten omfatter alt vi nordmenn er glad i og stolte av.
Velferdsordningene våre, organiseringen av samfunnet og arbeidslivet er det som gjør Norge til Norge. 

Min konklusjon er at regjeringen Solberg bit for bit demonterer velferdsstaten som det har tatt oss over hundre år å bygge.
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat, si ja til velferd og stem rødgrønt!

Selv i en velferdsstat som vår er det mange som ikke har en god hverdag, et trygt arbeid og et verdig liv:
Vi har over 100 000 barn som lever i lavinntektsfamilier.
Vi har om lag 110 000 arbeidsløse.
Om lag 400 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Det finnes 90 000 ungdommer som verken har skole eller arbeid å gå til.
Det finnes mange pleietrengende som ikke får den hjelpen de har krav på.

At barn skal lide for at foreldrene ikke har høy nok inntekt og/eller er aleneforsørger og derfor ofte har en inntekt som knapt strekker til de mest grunnleggende behovene er ikke noe vi som bevegelse kan være bekjent av. Og vi som er en del av denne bevegelsen på venstresiden må ta et oppgjør med dette, oven for de som styrer i dag, men også innad blant oss selv. Vi må bli en enda mer tydelig og samstemt stemme mot denne urett.

Dette er et tema som jeg brenner sterkt for å som jeg har kjent på kroppen, jeg er et av disse barna som har levd i et hjem, med en mor og en far som ikke hadde inntekt nok til å forsørge meg og mine søsken på en god nok måte. Med en hardt arbeidende mor og en uføretrygdet far som ikke klarte å styre egen økonomi, ble det en hverdag der min mor gjorde det hun kunne for at vi barna skulle få det vi trengte. 

Veldig ofte ble pengene brukt opp før hun fikk stoppet mannen i huset. Så å ikke kunne gå på bursdag, å ikke kunne delta på skoleturer og å gå sulten til sengs, var min hverdag i veldig mange år.

Derfor støtter jeg også Røde kors sitt arbeid med «ferie for vanskeligstilte», med en fast sum hver måned og dermed sørger jeg for at i alle fall at noen barn skal få oppleve å dra på ferier og å ha noe å fortelle om når de kommer tilbake på skolen. 

Jeg vil også anbefale å gå inn på fagforbundets sider og søke opp famileleiren de arrangerer hvert år, dette er et rimmelig feiretilbud som kan reklameres ut til de som trenger det

Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat der alle kan leve verdige liv, si ja til velferd og stem rødgrønt!

Dette igjen henger sammen med at heltid og økt grunnbemanning må enda mer på dagsorden.
Alt for mange kvinner jobber deltid. 

I helse- og omsorgssektoren er det bare en av tre som har hel stilling.
Det er en myte at veldig mange kvinner ønsker å jobbe deltid.
Kvinner vil ha ei lønn å leve av.
De vil ha ei lønn som sørger for at de kan få lån i banken og kjøpe seg en bolig.
De vil kunne forsørge barna sine.
Det er en samfunnsutfordring å sørge for at flere får hele og faste stillinger.

Men grunnbemanningen må økes slik at de som står i disse tunge yrkene klarer å jobbe fulltid og dermed har en lønn å leve av og ikke minst en pensjon det går an å leve av.Husk dette når du skal stemme ved valget i høst. Velger du trygge, faste og hele jobber, stem rødgrønt.

  1. mai handler om internasjonal solidaritet. Det handler om å anerkjenne og kjempe for andres menneskeverd og menneskelighet. Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, har slagordet Folk forandrer verden. Det tror vi på, og det handler vi etter. 

Norsk Folkehjelp setter i år søkelyset på internasjonale organisasjoner som blir truet til taushet. Og som de sjøl sier: Vi støtter dem som våger å organisere seg i kampen for en mer rettferdig verden – til tross for farene de utsetter seg for. Det er modige mennesker som satser alt – noen ganger også livet.

Kjære kamerater, vi tror på folks kraft til å forandre verden.
Folk forandrer verden ved å organisere seg, stå opp mot ulikhet, heve stemmen sin, stå sammen – på akkurat samme måte som fagbevegelsen her hjemme alltid har gjort. 

Det er dette 1.mai handler om:  

Kamp, men også omtanke, solidaritet og samhold!

Takk for oppmerksomheten og ha en fortsatt strålende dag!

Kjære alle sammen, kamerater og venner

Det er flott å se så mange her i dag, og jeg synes det er ekstra inspirerende å feire 1. mai sammen med dere. 1. mai er arbeidernes internasjonale kampdag og vi skal bruke dagen til å minne hverandre på alt vi har fått til, men vi skal også være klar over at ingen kamper er vunnet for alltid. 

Norge er fortsatt et lykkeland for de aller fleste av oss som bor her.
Vi har en sosial velferdsstat som mange misunner oss.
Innbyggerne blir ivaretatt når de blir syke og gamle.
Barn får være i barnehage uten at det koster alt for mye, og ungdom får både grunnskole og høyere utdanning uten å betale skolepenger. 

Veldig mange har en trygg jobb og sikker inntekt. Men vi må ikke glemme at vi har mange grupper i samfunnet som er lavtlønte eller av ulike årsaker faller utenfor arbeidslivet og at over 100000 barn lever i lavlønnsfamilier.

Etter seks år med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering, ser vi en politikk som skritt for skritt ødelegger velferdsstaten.
For å ha en bærekraftig velferdsstat, så kutter de i ytelsene, spesielt til de svakeste. De som har minst fra før. Erna sier vi må jobbe mer for å finansiere velferden, men hun sier ikke at de rikeste må betale mer i skatt, og være med å sørge for en bærekraftig velferdsstat. 

Verken Erna eller Siv opplyser om at det er de kronisk syke, arbeidsløse og funksjonshemmede som må betale prisen for at de rike i gjennomsnitt har fått om lag 400 000 kroner i skattekutt. Hundre ganger mer enn resten av oss.
Tvert imot: De påstår at når næringslivsledere og bedriftseiere får kutt i formueskatt og selskapsskatt, så skaper de flere jobber og økonomien går bedre.
Denne teorien, noen kaller den dynamisk skattepolitikk, trickle-down-effekten, eller for å si det på godt norsk: Når de rike blir rikere, så er det bra for oss alle. 

Makan til tull!

Men dere, uansett hva man kaller teorien, så har den blitt tilbakevist av økonomer flere ganger. Likevel forsøker blå politikere å overbevise folk om at det er riktig å gi til de rike og ta fra de fattige.  

Samtidig beskylder de gjerne venstresiden for å være så styrt av sin egen sosialistiske ideologi, at de ikke ser hva velferdsstaten trenger. Når rødgrønne partier krever at vi skal ha velferd uten profitt, så bruker Høyre og FrP sosialisme som skjellsord. De bruker ord som radikalisering og ideologi – som om de sjøl ikke er styrt av sin blå ideologi. 

Kampen om den sosiale velferdsstaten er den aller viktigste vi står i akkurat nå, fordi velferdsstaten omfatter alt vi nordmenn er glad i og stolte av.
Velferdsordningene våre, organiseringen av samfunnet og arbeidslivet er det som gjør Norge til Norge. 

Min konklusjon er at regjeringen Solberg bit for bit demonterer velferdsstaten som det har tatt oss over hundre år å bygge.
Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat, si ja til velferd og stem rødgrønt!

Selv i en velferdsstat som vår er det mange som ikke har en god hverdag, et trygt arbeid og et verdig liv:
Vi har over 100 000 barn som lever i lavinntektsfamilier.
Vi har om lag 110 000 arbeidsløse.
Om lag 400 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet.
Det finnes 90 000 ungdommer som verken har skole eller arbeid å gå til.
Det finnes mange pleietrengende som ikke får den hjelpen de har krav på.

At barn skal lide for at foreldrene ikke har høy nok inntekt og/eller er aleneforsørger og derfor ofte har en inntekt som knapt strekker til de mest grunnleggende behovene er ikke noe vi som bevegelse kan være bekjent av. Og vi som er en del av denne bevegelsen på venstresiden må ta et oppgjør med dette, oven for de som styrer i dag, men også innad blant oss selv. Vi må bli en enda mer tydelig og samstemt stemme mot denne urett.

Dette er et tema som jeg brenner sterkt for å som jeg har kjent på kroppen, jeg er et av disse barna som har levd i et hjem, med en mor og en far som ikke hadde inntekt nok til å forsørge meg og mine søsken på en god nok måte. Med en hardt arbeidende mor og en uføretrygdet far som ikke klarte å styre egen økonomi, ble det en hverdag der min mor gjorde det hun kunne for at vi barna skulle få det vi trengte. 

Veldig ofte ble pengene brukt opp før hun fikk stoppet mannen i huset. Så å ikke kunne gå på bursdag, å ikke kunne delta på skoleturer og å gå sulten til sengs, var min hverdag i veldig mange år.

Derfor støtter jeg også Røde kors sitt arbeid med «ferie for vanskeligstilte», med en fast sum hver måned og dermed sørger jeg for at i alle fall at noen barn skal få oppleve å dra på ferier og å ha noe å fortelle om når de kommer tilbake på skolen. 

Jeg vil også anbefale å gå inn på fagforbundets sider og søke opp famileleiren de arrangerer hvert år, dette er et rimmelig feiretilbud som kan reklameres ut til de som trenger det

Husk dette når du skal stemme i høstens lokalvalg. Vil du fortsatt ha en sosial velferdsstat der alle kan leve verdige liv, si ja til velferd og stem rødgrønt!

Dette igjen henger sammen med at heltid og økt grunnbemanning må enda mer på dagsorden.
Alt for mange kvinner jobber deltid. 

I helse- og omsorgssektoren er det bare en av tre som har hel stilling.
Det er en myte at veldig mange kvinner ønsker å jobbe deltid.
Kvinner vil ha ei lønn å leve av.
De vil ha ei lønn som sørger for at de kan få lån i banken og kjøpe seg en bolig.
De vil kunne forsørge barna sine.
Det er en samfunnsutfordring å sørge for at flere får hele og faste stillinger.

Men grunnbemanningen må økes slik at de som står i disse tunge yrkene klarer å jobbe fulltid og dermed har en lønn å leve av og ikke minst en pensjon det går an å leve av.Husk dette når du skal stemme ved valget i høst. Velger du trygge, faste og hele jobber, stem rødgrønt.

  1. mai handler om internasjonal solidaritet. Det handler om å anerkjenne og kjempe for andres menneskeverd og menneskelighet. Norsk Folkehjelp, fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon, har slagordet Folk forandrer verden. Det tror vi på, og det handler vi etter. 

Norsk Folkehjelp setter i år søkelyset på internasjonale organisasjoner som blir truet til taushet. Og som de sjøl sier: Vi støtter dem som våger å organisere seg i kampen for en mer rettferdig verden – til tross for farene de utsetter seg for. Det er modige mennesker som satser alt – noen ganger også livet.

Kjære kamerater, vi tror på folks kraft til å forandre verden.
Folk forandrer verden ved å organisere seg, stå opp mot ulikhet, heve stemmen sin, stå sammen – på akkurat samme måte som fagbevegelsen her hjemme alltid har gjort. 

Det er dette 1.mai handler om:  

Kamp, men også omtanke, solidaritet og samhold!

Takk for oppmerksomheten og ha en fortsatt strålende dag!

Christian Elgaaens 1. maitale

Christian Elgaaen holdt dagens tale på vegne av SV under 1.maiarrangementet i Sangerhuset. Han benyttet anledningen til å ta et oppgjør med Høyresiden i norsk politikk.

Her er Christian Elgaaens tale i sin helhet:

Vi står alle på skuldrene til fagbevegelsen, og denne dagen er først og fremst deres dag. Jeg vil benytte anledningen til å takke og minnes alle som har stått på for at vi har det flotte samfunnet og velferdsstaten vi har i dag. Alle fagorganiserte, alle tillitsvalgte, alle framsynte politikere, alle arbeidsfolk og småbrukere i innland og utland som gjennom årtier, for ikke å si århundrer, har kjempet små og store kamper.
Men, vi har de siste årene sett stadig små og store angrep på den flotte velferdsstaten vår. Det er opprør innenfor barnevernet, fødsels- og barselomsorgen og høyere utdanning, og sterke protester mot sentralisering. Forskjellene øker og skattelettene til de med mest fra før blir større. Dette skal vi ikke akseptere, og vi skal vise at en annen politikk er mulig.
Vi trenger røde flertall i landets kommuner for å bekjempe høyrepolitikken. Her på Røros blir det viktig også framover å føre en politikk for alle. Gode offentlige tjenester til hele befolkningen er viktig.
I vår politikk skal vi avvise og jobbe mot privatisering, velferdsprofitører, enorme lederlønninger, sentralisering, klimafornektere, hets og trusler, høyrepopulisme og rasisme.
Vi skal stå på hver dag for rettferdighet, for små forskjeller mellom folk, for hele og faste stillinger, for solidaritet, for likelønn og likestilling, for sterke offentlige fellesskapsløsninger og vi skal ikke minst bekjempe de farlige klimaendringene.
Dette får vi til best når vanlige folk, fagbevegelsen og venstresida står sammen i ett sterkt fellesskap. Sammen skal vi også etter 9. september sikre fremdeles raudt flertall på Røros. Sammen skal vi jobbe for et samfunn for de mange, ikke for de få.
Gratulerer med dagen!