Ida tildelt Drømmestipendet

På Kulturskolens Vårslepp i går kveld ble Ida Gløtheim Rambraut tildelt Drømmestipendet. Ida driver med kunstsminke som er en kombinasjon av ansiktsmaling og sminke. Drømmestipendet er på 15 000 kroner.

Stipendet ble delt ut av varaordfører Bjørn Salvesen og representant fra sentralstyret i Norsk kulturskoleråd Berit Konstad Graftås.

Det var en glad Drømmestipend-vinner som møtte Rørosnytt på Storstuggu i går kveld.

Vinner av Drømmestipendet Ida Gløtheim Rambraut.



Det er ikke så mange andre som driver med kunstsminke. Ida har alltid elsket å tegne og male.

I sin søknad til Drømmestipendet skrev Ida blant annet: For en del år tilbake fikk jeg virkelig opp interessen for sminke, noe som mange ser på som veldig overfladisk. Jeg gjør ikke det, jeg ser på det som en måte å uttrykke meg på, hver dag. Jeg er i hovedsak selvlært, men henter inspirasjon fra mange i Rørossamfunnet. Jeg har lært mye om sminke på YouTube. Instagramkontoen laget jeg i 2016 for å legge ut og formidle mitt budskap. Siden starten har jeg utviklet meg mye og lært meg å se nye muligheter med evnene mine. I dag så fletter jeg sammen sminke og ansiktsmaling, for å lage et kunstverk. Mange tror ansiktene på bildene er fotomanipulert, men alt som jeg legger ut er gjort bare med sminke/ansiktsmaling.

Ida har hatt Norge Rundt på besøk og hun har vært med på God morgen Norge. I tillegg har hun jobbet med røroskunstneren Per Lysgård og fotograf Tom Gustavsen ved å legge sminke på en fotoserie med keramiske hatter. Ida har vært utplassert på Den Norske opera som maskør og parykkmaker. Hun har også spilt fele ved Røros kulturskole i mange år. Ida skal fortsette å jobbe med kunstsminke, og mest sannsynlig reiser hun til USA til høsten.

Drømmen

Drømmen til Ida er å jobbe med sminke på heltid og utvikle det kunstneriske uttrykket gjerne i et filmstudio eller et teater. Hun er kommet inn på sminkestolen Cinema Makeup School i Los Angeles, der hun starter i august. Skolen ligger ved Hollywood, og er den største skolen når det gjelder filmsminke.

Drømmestipendet er et samarbeid mellom Norsk kulturskoleråd og Norsk Tipping. Gjennom denne stipendutdelingen ønsker de å synliggjøre kommunenes arbeid for barn og unge. Håpet er at Drømmestipendet skal være verdifull inspirasjon og et viktig bidrag til å oppfylle mange unge kulturutøveres drømmer.

Kunstsminke laget av Ida Gløtheim Rambraut. Foto: Tove Østby


Foto: Tove Østby


88.000 over budsjett

Regnskapet for Røros Parkering i 2018 kom ut med et underskudd på litt over 3.000,- kroner. Det var 88.000,- bedre enn budsjettert. Det har vært et aktivt år i parkeringsselskapet.

Årsmeldinga ble presentert for Formannskapet i dag, av styremedlem Nils Petter Aas og daglig leder Jon Anders Kokkvoll. Aas redegjorde for året som har gått, og moderniseringen av Røros Parkering AS. Han trakk fram det gode samarbeidet Røros Parkering har med andre aktører i Røros sentrum.

Klagebehandling er overlatt til en ekstern aktør (Kredinor). Regnskapskontoret tar seg av fakturering av utleieplasser. Parkeringsselskapet har også utarbeidet en hjemmeside i samarbeid med Rørosnytt. Selskapet budsjetterer med et overskudd på 27.000,- for neste år.

Eventyrlig vårslepp

Mange tok turen til Storstuggu i kveld da Røros Kulturskole arrangerte Vårslepp 2019. Publikum fikk en eventyrlig kveld med flinke elever ved kulturskolen i hovedrollen. Elevene viste frem hva de har jobbet med dette skoleåret.

I Gropa hadde billedkunstelevene utstilling. I Kølfogden ble det vist musikkteknologi og tag-tool. En fullsatt Falkbergetsal fikk se ei forestilling med musikk, sang, dans og teater. Kveldens gledelige overraskelse var at Ida Gløtheim Rambraut ble tildelt Drømmestipendet.

Kulturskolens Vårslepp 2019 ble avsluttet med sangen «Enkle gleder». Her er en smakebit fra avslutningsnummeret.

I Gropa var det utstilling. Foto: Tove Østby

Rekordvarmt år

Det er ikke så åpenbart når en ser ut vinduet i dag, men tendensen det siste året er at det blir varmere på Røros. De siste 12 månedene, er det bare en måned snittemperaturen var lavere enn normalen. Det var i juni 2018, da snittemperaturen av 9,9 grader, mot normalt 10,1.

I mai 2018 var snittemperatueren 10,7 grader. Så varmt er det ikke i år, men normalen på 5,6 grader kan fortsatt være innen rekkevidde.

Største avviket i forhold til normalen var i februar i år, da snittemperaturen var 5,4 grader høyere enn normalen.

Ett år er alt for lite, og utviklingen på et enkelt sted som Røros forteller svært lite i global oppvarming. Miljødirektoratet informerer på sine sider om utviklingen når det gjelder global oppvarming. Temperaturutviklingen på kloden er kartlagt svært mange steder, siden slutten av 1800-tallet. Tendensen er klar; temperaturen øker. Temperaturen i havet øker også, snø og is smelter og havnivået stiger. At det kan se ut som vi får en relativt kald mai, forandrer ikke det store bildet, når det gjelder global oppvarming.

– Klimakrisen en nasjonal nødsituasjon

SV fremmet i dag, onsdag, forslag i Stortinget om at klimakrisen må erklæres som en nasjonal nødsituasjon. Røros SV vil fremme første del av forslaget som en interpellasjon for kommunestyret.

– Klimakrisen er her, vi merker det allerede med tørke og flom. Stortinget må erklære at vi som nasjon og at verden befinner seg i en klimakrise, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Vi har og vil fremme mange konkrete tiltak, men nå handler det om å få en politisk enighet om alvoret i situasjonen. Storbritannia har erklært nasjonal klimakrise, og det er viktig at SV nå foreslår det samme, sier Christian Elgaaen, leder og ordførerkandidat for Røros SV.

Elgåen mener det ikke burde være noen tvil om alvoret i dette nå, og at dette vil kreve mye både globalt, nasjonalt og lokalt. Elgaaen håper å få med kommunestyret på en støtte til at dette krever ekstraordinær innsats.

Norge og verden opplever nå en klimakrise hvor store områder etter hvert kan bli helt ubeboelige, og med en enorm utryddelse av planter og dyr som følger av den. Det skjer rett foran øynene våre, og er faglig dokumentert gjennom blant annet FNs klimapanel og FNs naturpanel som la frem sin rapport om natur og artsmangfoldet den 6. mai 2019.

Den 1. mai erklærte Storbritannia at det er en «climate emergency». Dette skjedde etter at myndighetene i Wales og Skottland tidligere hadde erklært det samme. Storbritannia har forsterket klimamålene til å skulle være karbonnøytrale i løpet av 2050 og at myndighetene må sette ambisiøse og kortsiktige mål for å nå dette gjennom grønne jobber, fornybar energi osv. Regjeringen skal også innen 6 måneder fremme hasteforslag for å bevare naturen i landet, og opprette en avfallsfri sirkulær økonomi.

– SV mener at Norge må gjøre som Storbritannia, og erklære at klimakrisen er en nasjonal nødsituasjon og krever en ekstraordinær og felles innsats. Norge kan ikke bare anerkjenne at situasjonen er alvorlig, men at landet er i en faktisk nødsituasjon. Klimakrisen er ikke én stor hendelse som endrer alt på en dag, men i stedet er det en endring som har skjedd over tid. Nå har vi kommet til en situasjon hvor de menneskeskapte klimagassutslippene må ta slutt om vi skal unngå katastrofale følger. Det er derfor behov for en helt ekstraordinær innsats over de neste årene for å komme oss ut av den nødsituasjonen vi er i nå om det ikke gjennomføres en slik innsats, sier Elgaaen.

I Norge er det ingen konkret plan for hvordan klimagassutslippene skal kuttes for å nå målene som er satt, verken i løpet av 2030 eller 2050.

– Regjeringen har så langt ikke villet være med på et nasjonalt klimaforlik for å bli enige om en slik plan. I sitt eget budsjett for 2019 opplyser regjeringen at med den farten vi har nå i å fjerne klimagassutslipp vil Norge bryte klimamålene for 2020, 2030 og 2050. I 2030 anslår Nasjonalbudsjettet at norske utslipp vil ligge 13,5 prosent under 2017-nivået, men målet i dag er 40 %. Framskrivningene for 2050 er at det vil være kuttet med 40 %, men da er målet 80-90 %. Regjeringen gjør altså i dag ikke nok for å nå disse målene. De neste årene må derfor innebære at klimaendringene og tapet av natur, behandles som det de er: En nødssituasjon, som krever særlig innsats i hele samfunnet. Det er et historisk ansvar å stanse klimaendringene, og et politisk ansvar å erkjenne hvor alvorlig situasjon er, skriver Elgaaen.

Her er de konkrete forslagene SV fremmet for Stortinget i dag, og som Elgaaen nå søker støtte for i kommunestyret.:

1. Stortinget erklærer at den globale oppvarmingen er en nasjonal nødsituasjon for Norge, landet og verden er i en klimakrise som krever ekstraordinær, rask og felles innsats for å unngå katastrofale konsekvenser.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre klimaloven slik at Norge skal være utslippsfritt innen 2040.

3. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for innenlands som kutter klimagassutslippene med 60 % innen 2030 sammenlignet med 1990. Planen skal legges fram senest 1. januar 2020.

4. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for å hindre tap av artsmangfold og natur senest 1. januar 2020.

Nakne stenger på frigjøringsdagen

Norge har aldri opplevd større feiring i gatene, enn da den tyske okkupasjonsmakten kapitulerte 8. mai 1945. Dagen er offisiell flaggdag i Norge, men det forhindrer ikke mange nakne flaggstenger. Rørosnytt har i løpet av dagen fått noen reaksjoner på det.

– Jeg vokste opp med at dette var en viktig dag, og en påminnelse om hvor verdifull friheten er. Det er trist at dette glemmes. Jeg er spesielt skuffet over at flagget ikke heises på skolen. Å minne de oppvoksende slekter om dette burde da være en selvfølge, sier en leser til Rørosnytt.

Okkupasjonen forandret Røros en del. Det var de som bygde jernbane gjennom sentrum, og det ble også satt opp flere andre bygg. For Røros sin del kom krigen i maidagene 1940. I Midt-Norge varte motstanden lengst ved Røros, Hegra og Snåsa.

7. oktober 1942 ble Gunnar Bull Aakrann fra Røros henrettet på Falstad. Han var en av ti kjente nordmenn, som ble valgt ut som såkalte sonofre etter flere sabotasjeaksjoner mot industrianlegg, utført av den norske motstandsbevegelsen. Hensikten var å disiplinere sivilbefolkningen til ikke å delta i sabotasjeaksjoner. Dette var en av flere krigsforbrytelser okkupasjonsmakten begikk under okkupasjonen av Norge.

11 902 nordmenn falt som følge av krigshandlinger i krigsårene. I tillegg døde 5 000 sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge.

Flagget vaiet mange steder på Røros i dag, som her ved Røros sykehus.

Stentavle opp etter fem år

For fem år siden ble ei stentavle levert på Glåmos kirkegård. Den skulle stå ved en minnelund med plass for 168 urner. Før tavla kunne settes opp, måtte en godkjenning fra biskopen i Nidaros være på plass.

Det har tatt sin tid, men nå har menighetsleder i Glåmos menighet, Oddmar Haugsbak mottatt det etterlengtede brevet fra biskopen.

90 år i dag siden ulykken på Storwartz

I dag er det 90 år siden det hendte en stor ulykke på Storwartz. 7. mai 1929 omkom tre arbeidere ved en ulykke i Storwartz gruve. Dette var en av de største ulykkene i Røros gruvehistorie. De som omkom var Iver M. Bakken, Aksel J. Møller og Svend P. Nyhus.

Arbeiderne ble drept av en steinblokk som løsnet mens de holdt på 5-600 meter inne i gruven på et område kalt Mincke/Meincke. Steinblokken var 2 meter bred, 4 meter lang og ca 30 tykk og veide ca. 10 tonn.

Denne gruveulykken var den største man da kunne erindre hadde rammet Røros. Den gjorde sterkt inntrykk på distriktets befolkning, og fremdeles huskes den, så vidt.

På 90-årsdagen til ulykken hadde Folkemusikkarkivet for Rørosområdet i kveld en arkivkveld på Rørosmuseet. Tema for kvelden var ulykken på Storwartz. En av de som omkom var felespellmannen «Sven-Pålsa».

Mary Barthelemy i Folkemusikkarkivet viste bilder og gamle avisutklipp fra de triste maidagene for 90 år siden. Hun fortalte bl.a. om ulykken og arbeiderne som omkom. I tillegg var det spellmannsmusikk etter «Sven-Pålsa Nyhus.


´

4253 tirsdager

Leserinnlegg av Ivar Østby (AUF)

Jeg er definitivt ikke noen skarp matematiker, men gitt at vi dropper skuddår, så er det røffe 52 tirsdager i året. Jeg vet òg at gjennomsnittlig levealder for en person i Norge er på rundt 82 år.

Det gir meg 4253 og en halv tirsdager, hvis mor og far var flinke med genetikken.

Jeg har ikke engang kommet på tusende tirsdag, og likevel så er det vanskelig å ikke føle at jeg kaster bort en for mye, nå og da. For, rundt meg ser jeg ungdommer som plukker opp tirsdagene de er gitt. Jeg ser ungdommer som engasjerer seg i alt fra frikort og tannlegekontorer i distriktet, til klimaspørsmålet og 2030-fristen det gir oss.

Jeg ser ungdommer som ikke har vært i sin egen konfirmasjon argumentere valiant for solidaritet med Palestina og jeg ser dem brøle sin frustrasjon over at Høyre er villig til å selge kvinners frihet for tre år til i regjering. Jeg ser det jeg ville sagt er barn engasjere seg i skapelse av musikk og kunst med reell betydning!

Fra valgkampkonferanser, miljødemonstrasjoner og UKM; ungdom er tydelig i at de bryr seg om hvor verden går og de akter ikke kaste bort en eneste tirsdag. Vi ser det på skolevervingene, hvor elevene spør med angst i stemmen: “Hvordan skal jeg noen gang eie egen bolig?” mens leiligheter går for 99 millioner kroner i Oslo. Vi ser det i gatene og parlamentene, hvor 8. Mars og klimastreiker maner frem titusenvis.

Da må jeg spørre aldersgruppen jeg selv nærmer meg med stormskritt; de voksne. Dere som er første og andre generasjon av velferdshøstere, og den generasjonen som gir oss håp, drømmer, forventninger og erfaringer:

Hvor er dere på banen? Det er klart at en massiv andel av dere tar disse temaene, og dere gjør det med anstendighet. En enorm mengde av dere gir oss platformer å stå på. Om noe annet var scenario ville det vært livsfarlig å ytre seg for en stakkars ikke-myndig.

Realiteten er likevel: Jeg opplever så ofte at folk sier de ikke turte engasjere seg i samfunnsspørsmål fordi “de er bare barn” eller de har blitt lært at “de er ikke så politiske”. De beste demokratiene eksisterer når engasjementet er høyt, motet er til stede og ingen kontrovers er tabu fordi det er “vanskelig å snakke om”.

Jeg har likevel sympati: Det er vanskelig å snakke om at storebroren til nazismen, nasjonalismen, er på fremmarsj i hele verden. Det er, for å være ærlig, helt jævlig forklare at 8 hvite menn eier mer enn 3.5 milliarder mennesker gjør, samtidig som en stor andel av de 3,5 milliardene sulter, tørster eller dør av ting vi kunne forhindret.

Det er å ta ansvar for de (cirka) 4253 tirsdagene man er gitt; det er politikk.

Ivar Østby, styremedlem Trøndelag AUF/Leder Røros AUF

Country på Thomasgaarden

Førstkommende lørdag, 11.mai spiller BIGSISTERlittlesister Band på Thomasgaarden. BIGSISTERlittlesister Band er et country/americana band fra Trøndelag. (Trondheim, Orkanger, Melhus).

Navnet er basert på søstrene Ingvild Lund Roel (vokal/gitar) og Solveig Hove Snildal (vokal/gitar) som fronter bandet.I bandet er det i tillegg Jomar Haarberg (trommer), Odd Egil Gipling (bass) og John Ivar Reitan (gitar). Alle har kjent og spilt med hverandre i forskjellige sammensetninger av andre band, der kjernen har vært countrybandet Mother & Daughters Band og bluesbandet Dockery Dawgs. Nå har de samlet kreftene sine i et “americana” band som fokuserer på tøff country med innslag av blues. Bandet tilfører egne arrangement med trøkk og energi i låter av artister som: Tanya Tucker, Carlene Carter, Delbert McClinton, Roseanne Cash, Gillian Welch.

Dette er første gang bandet med denne besetningen spiller på Røros.

-Vi ser frem til å spille på Thomasgaarden, sier Odd Egil Gipling til Rørosnytt. Han legger til at bandet prøver å sette sitt eget preg på låtene som de spiller coverversjoner av.