Oppsiktsvekkende resultater etter veiforskning på Røros, gjør at det er mulig å spare milliarder på kommende veiprosjekter. Høsten 2016 ble det bygget ti felt med ulike frostsikringslag i Havsjøveien på Røros. Det ble brukt både forskjellige graderinger med steinmaterialer og egne felt med isolerende materialer i form av Leca lettklinker og Glasopor skumglass. Resultatene av forsøkene viser at en konstruksjon med lettklinker eller skumglass kan dimensjoneres betydelig tynnere enn det dagens veistandard legger opp til.
Det forskerne har funnet ut er at effekten av å bruke isolerende masser er enda bedre enn tidligere antatt. Det betyr at tykkelsen på veiene kan reduseres betydelig i forhold til dagens praksis, noe som gir store gevinster både med tanke på fremdrift og økonomi. Dette gir også store miljøbesparelser.
Dette betyr at man kan bygge veier med frostisolering, bærelag og dekke som til sammen er 120-130 centimeter tykt. Til sammenligning vil dagens retningslinjer gi en tykkelse på ca 2,0 meter.
Det er NTNU sammen med Statens vegvesen, Bane Nor, SINTEF, Universitet i Laval, Leca Norge og Glasopor, med støtte fra Forskningsrådet som har gjennomført prosjektet.
Forsøksveien ble bygd av Veiteknologisk laboratorium på NTNU. Prosjektet i Havsjøveien ledes av Professor Inge Hoff. Jan Erik Molde var på stedet og monterte sensorer og måleinstrumenter. Rørosnytt var til sted da prosjektet ble satt i gang i 2016.
Air Leap, som skal fly Røros – Oslo fra første april, har varslet at de planlegger flyvninger mellom Røros og Stocholm. Det er store forventninger til dette både på Røros og i Funäsdalen. Dette skjer 10 år etter at det ble gjort forsøk med ei charterrute mellom Røros og den svenske hovedstaden.
Flyvningene mellom Røros og Stockholm kom istand på grunn av et samarbeidsprosjekt mellom Destinasjon Røros og Destinasjon Funäsdalen. Det ble et kostbart prosjekt for det offentlige, næringslivet og flyselskapet som sto for flyvningene. Interreg bidro med fire millioner kroner til prosjektet, og kommuner, fylkeskommune og lokalt næringsliv gikk også inn med fire millioner.
For ti år siden, var planleggingen i full gang mot en planlagt åpning 28. januar 2010. Rørosnytts redaktør var til stede på åpningsdagen for TV-Røros, og kom tilbake fra flyplassen med denne reportasjen:
Det var et femti seters Fokkerfly som gikk på ruten mellom Røros og Stockholm. Markedsføringen av ruten sto ikke i stil med de store investeringene, og med lite ressurser til rådighet, klarte ikke de involverte å skaffe nok passasjerer. Enkelte avganger med fulle fly viste at det fantes et potensiale, men det gikk også flere nesten tomme fly og charterruten ble lagt ned etter en sesong. Flyselskapet Skyways Express brukte et av sine Fokker 50-fly med plass til 50 passasjerer på ruten.
NMCC jobber sammen om forskningsprosjekt for å bli best på masseprodusert skreddersøm.
Omvisning i produksjonen hos Røros Dører og Vinduer i regi av NMCC. Foto: privat
Med 16 millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd starter 5 av bedriftene i Rørosklyngen Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) og SINTEF Digital forskningsprosjektet BeneFIT våren 2020. Prosjektet handler om utvikling av dynamiske løsningsrom og vil styrke industribedriftene på masseprodusert skreddersøm.
Industriklyngen bestående av 10 bedrifter på Røros og Os er den største forskningsarenaen for masseprodusert skreddersøm i Europa. Klyngen samarbeider om forbedrings- og kompetansehevingsprosjekter på en rekke områder, med Rørosregionen Næringshage som tilrettelegger og administrator. Klyngebedriftene Røros Dører og Vinduer, Røros Produkter, Røros Metall og Flokk har tidligere jobbet sammen i de to prosjektene ARMS og CustomR for å bli god på forretningsstrategien masseprodusert skreddersøm. Nå kobler Røros Tweed seg også på og de fem bedriftene skal samarbeide om BeneFIT-prosjektet som en videreføring av ARMS og CustomR.
SINTEF har identifisert tre kriterier for suksessfull masseprodusert skreddersøm: Robuste prosesser, valgnavigasjon og dynamisk løsningsrom. Robuste prosesser og valgnavigasjon ble utviklet i ARMS og CustomR. Nå vil de 5 bedriftene i NMCC finne rasjonelle verktøy og evalueringskriterier for å styre løsningsrommet. Hovedmålet for forskningsaktivitetene i BeneFIT er å utarbeide og teste en metodikk for dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom tilpasset vareproduksjon i Norge.
Prosjektet starter opp i første halvår 2020 og løper til første halvår 2024. Klyngebedriftene legger inn mye egeninnsats og finansierer dermed størsteparten av forskningsprosjektet selv. Støtten fra Norges Forskningsråd går til å dekke timene som forskningspartner SINTEF legger ned i prosjektet. Prosjektet består av 7 arbeidspakker som handler om trendutvikling og kundepreferanser (1), smarte produkter (2), nye forretningsmodeller (3), analyse av prosesskapabiliteter (4), metodikk for dynamisk løsningsrom (5), et PhD-prosjekt (6), og til slutt resultatspredning til lokal, nasjonal og internasjonal industri (7).
SINTEF Digital har ekspertise og nettverk på masseprodusert skreddersøm og er FoU-partneren i prosjektet. De ser på BeneFIT som en unik mulighet til å lage ny teori på dynamisk evaluering og utvikling av løsningsrom som er det minst utviklede området innen masseprodusert skreddersøm.
Med Røros-klyngen og de fem deltagende bedriftene har man rike case og den beste arena for å utvikle fagområdet videre, skriver seniorforsker Lars Skjelstad i prosjektbeskrivelsen.
Røros Dører og Vinduer har stått i spissen for prosjektene ARMS og CustomR i samarbeid med de angre deltagerne. Bedriften er prosjekteier for BeneFIT og vil jobbe med å utvikle og teste nye løsninger for å bedre styre løsningsrommet.
Løsningsrommet er viktig for oss å styre, både i form av å øke det, men også å redusere etter kundenes endrede behov. Ved å være i fremkant av utviklingen og etterspørselen vil vi kunne tilfredsstille kundene enda bedre fremover, skriver daglig leder i Røros Dører og Vinduer Tor Lømo-Hansen.
Røros Dører og vinduer har fått 16 millioner kroner til forskning og innovasjon fra Forskningsrådet. Dører og vinduer får støtte til prosjektet BeneFIT – utvikling av dynamiske løsningsrom. Forskningsrådet deler ut midler til forskning og innovasjon i næringslivet.
Totalt skal 1,25 milliarder kroner investeres i de beste prosjektene. Pengene går til kreftforskning, svømmetrening for sunnere laks, en ny metode for å bevare snøen i alpinanlegg – og mye annet.
– Forskning og innovasjon blir stadig viktigere når vi skal omstille oss. Vi ønsker at flere bedrifter skal satse og investere for å utvikle fremtidens næringsliv. Pengene skal bidra til at bedrifter tør å satse på prosjekter som gir store verdier til samfunnet, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Forskningsrådet mottok totalt 352 søknader fra bedrifter i alle fylker. Bedriftene som har søkt driver i hovedsak innenfor industri og tjenester, hav, petroleum, miljøvennlig energi og CO2-håndtering, og mat og landbaserte bioressurser. I utlysningen er bærekraft et viktig element. For å kunne velge søknadene som har best faglig innhold og størst muligheter til kommersiell suksess, bruker Forskningsrådet fageksperter på aktuelle fagområder i fra hele verden.
Mangfold av prosjekter – Det er ikke bare bedriftene selv som tjener på at det forskes mer. Det er viktig for hele samfunnet. Forskning og utvikling skaper ny kunnskap og nye løsninger som etter hvert blir tilgjengelig for andre bedrifter, og som kan skape gode økonomiske ringvirkninger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
– I denne utlysningen er bærekraft også et viktig element. Alle søkerne må vise at prosjektet deres bidrar til en løsning på i hvert fall ett bærekraftmål, sier hun. – Dessuten er det positivt at prosjektene legger vekt på digitalisering.
Det er et mangfold av prosjekter innenfor en rekke spennende områder som får forskningsstøtte.
For eksempel får Lerøy Seafood rundt 6 millioner kroner til et prosjekt for å forske på hvordan man kan gjøre laksen sunnere ved å sette ut unglaksen (smolten) i basseng med vannstrøm. Det skal gjøre den sterkere og sunnere og bidra til at den trenger mindre medisiner når den senere settes ut i sjøen. Et annet eksempel er Arctic Coat AS, som får 4,4 millioner kroner for å utvikle et system for å dekke til og bevare produsert og naturlig snø i og utenfor sesongen i alpinanlegg. Det skal gjøre at anlegget er bedre rustet mot skiftende vær, som det kan bli mer av fremover. Oslo Vinterpark Tryvann er en av samarbeidspartnerne.
– Det er inspirerende å se at interessen er stor, og at det er mange gode søknader fra mange ulike typer bedrifter, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.
– Jeg tror vi nå alle har fått en tydeligere bevissthet om at forskning ikke bare er folk i laboratorier med hvite frakker. Hvis man bruker vitenskapelig metode, hvis man jobber systematisk for å skape ny kunnskap og nye muligheter, ja da driver bedriftene med FoU-støttet innovasjon, sier Røttingen.
TV-produksjonsselskapet Maverix ved Ola Gråberg og Jarle Marøy er på Røros for å forberede internasjonale TV-sendinger fra Femundløpet 2020.
Årets Femundløp er det første året hvor man er med som en del av Aker Biomarine sin satsing på hundekjøring som TV-sport, Qrill Pet Arctic World Series i langdistanse hundekjøring, eller QPAWS for kort.
– Det blir en stor operasjon her under løpet med både helikopter og flere team ute i løypa, sier Ola Gråberg COO for Maverix(ansvarlig for alle pågående prosjekter). Gråberg var med å produsere TV-sendingene fra Femundløpet i 2017 som ble sendt på TV2, og har tidligere hatt ansvaret for X-Games og OL-sendingene i TV2.
– Dagslyset er viktig for oss, og under starten i Kirkegata kommer vi til å ha to til tre kameraer akkurat der starten er, og så har vi et kamera oppe i svingen, hvor vi hvert år håper på litt action. I tillegg har vi helikopteret som kommer til å å være operativt fra racestart og vi kommer til å plassere de øvrige teamene våre ut i løypa mot neste sjekkpunkt, sier Gråberg.
Maverix er et produksjonsselskap hvor halvparten av de ansatte kommer fra TV2, og de fire partnerene på eiersiden er Arne Hjeltnes, Jan Ove Aarsether, Linda Norheim og Paal Tarjei Aasheim. De kommer til å ha ansvaret for produksjonen av alle løpene i QPAWS serien denne sesongen.
Jarle Marøy er tidligere sjefsprodusent i TV2 og har hatt ansvaret for flere liveproduksjoner enn de fleste. Han er imponert over den frivillige innsatsen som legges ned under Femundløpet.
– Det er bare så fantastisk bra at det er så mange frivillige, jeg tar bare av meg hatten for dem, utrolig kult, og en skikkelig dugnadsånd. Der Ole og jeg bor er vi ikke vant til slikt, sier Marøy.
Daglig leder i Femundløpet Jon Anders Kokkvoll sier at tv-sendingene vil synliggjøre både løpet og regionen.
– Dette åpner jo helt andre muligheter for å synliggjøre Femundløpet og regionen vår. Det skal sendes live fra alle sjekkpunkt, og man skal produsere innhold fra de forskjellige destinasjonene som er knyttet opp mot løpet. Det vil øke synligheten til Femundløpet og alle våre samarbeidspartnere, og det er et vesentlig element for oss for å få en bærekraftig økonomi. Uten at Aker Biomarine har gjort denne satsingen ville det ikke vært mulig, sier Kokkvoll.
Ola Gråberg sier sendingene vil by på god tv-underholdning for alle som kommer til å følge løpet hjemmefra.
– Det er det som er så fascinerende med denne idretten er alle de forskjellige elementene som er tilknyttet den. Det er en livsstil, og det er en idrett med dype historiske røtter, men likevel en av de mest moderne idrettene du møter fordi kvinner og menn konkurrerer på like vilkår. Hundekjøring er å vende tilbake til naturen, det er fokuset på dyrevelferd, og alle disse elementene vil være med på å skape god tv underholdning, sier han.
Elektropunkt er Gaselle-bedrift for tredje gang. To av høstens Gasellebedrifter kommer fra Røros kommune, og i tillegg til Elektropunkt oppnådde Røros Varme AS denne utmerkelsen. Elektropunkt har sju ansatte, og omsetningen i fjor var 6.341.000 kroner, som er vekst på 117,83%.
Thomas Vikan Engesvoll og Rolf André Langen intervjuet av Tore Østby
Gasellene er Norges raskest voksende og mest vellykkede bedrifter. En gaselle må ha minst doblet omsetningen på fire år, og tjene penger. Totalt er det i år 3484 selskaper som tilfredsstiller vekstkravene. I år er Norge delt inn i fem regioner. I hver region kåres en vinner.
Færre kansellerte fly ved Avinors lufthavn på Røros gir betydelig forbedret regularitet i november. Når en i tillegg tar med seg at Widerøe nå flyr flere flygninger pr. uke enn tidligere, er tallene i realiteten enda bedre.
Når det gjelder antall passasjerer fløy 2294 reisende via Røros lufthavn i november, en vekst på 1,3% målt mot samme periode i fjor. For året som helhet til og med november er antallet reisende 23764, opp hele 8% målt mot de samme 11 månedene i 2018.
-I desember 2018 reiste 2330 passasjerer til og fra Røros med fly – holder tallet seg i årets desember måned passerer vi 26.000 reisende. Det er tall en må tilbake til Braathens-tida for å finne, Widerøe leverer svært gode resultater og økt nytte for samfunnet i vår region, sier lufthavnsjef ved Røros lufthavn, Gudbrand Rognes. Han legger til at på utviklingssida satses det på grønnere luftfart: Avinor-konsernet deltar aktivt i luftromsprosjektet Green Flyway, hvor et av delmålene er å etablere et testområde for bl.a. elektriske fly. Kanskje får vi snart se el-fly i lufta over Bergstaden?
Årets sikkerhetstips fra kontrolltårnet ved lufthavna på Røros, som drives av Avinor Flysikring AS:
Nettsiden www.dronelek.no inneholder gode tips til alle eiere og brukere av droner. Les deg opp på gjeldende regelverk og ta kontakt med kontrolltårnet eller lufthavna på Røros dersom du har spørsmål vedr. droneflyging.
-Om du planlegger å gi drone i julegave, er det viktig å sørge for at mottageren får informasjon om korrekt bruk av dronen, sier Rognes.
Drone i lufta over Røros, med klarering fra kontrolltårnet. Foto: Gudbrand Rognes.
I sommer besøkte Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) Røros og flere mat og reiselivsbedrifter. De hadde blant annet sommerjobb på Røros Hotell. Tilbakemeldingene var der, som overalt ellers i Trøndelag, at det er stor mangel på fagfolk innenfor restaurant og matfag. Årsaken er lav søking over flere år. Nå foreslår Kierulf en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.
Ingvill Dalseg (H) og Henrik Kierulf (H) hadde en dags sommerjobb på Røros Hotell.i sommer. Foto: Tove Østby
Høyre fremmer saken som en interpellasjon som kommer opp i Fylkestinget onsdag. Her er interpellasjon i sin helhet:
Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) om matfag
En jury har nylig anbefalt at Trondheim og Trøndelag utnevnes til «European Region of Gastronomy 2022». Sammen med Michelinstjerner til Trondheimsrestauranter, suksess for lokal og kortreist mat, en reiselivsnæring som vokser raskt, veksten i fiske- og oppdrettsnæringen og flere andre initiativ viser dette litt av potensialet i mat- og reiselivsnæringen i Trøndelag. Samtidig sliter flere av skolene som tilbyr restaurant- og matfag med søkningen. I Nordland har dette ført til at fylket ikke har et eneste tilbud om matfag på de videregående skolene i 2019-2020. Næringsmiddelindustrien er Trøndelags største industrigren og utviklingen er positiv – 40 % av bedriftene svarer at de ønsker å bemanne opp kommende år (NAVs bedriftsundersøkelse 2018). Samme undersøkelse viser at det er stor mangel på kokker og servitører i restaurantnæringen.
Næringene sliter med å rekruttere faglærte fordi for få unge søker seg til RMfagene. Bedriftene etterspør mange flere lærlinger enn det er søkere. Og til tross for Michelinstjerner, lokalmatproduksjon og høye ambisjoner for matregionen Trøndelag har man over flere år ikke sett økning i søknadsmasse og rekruttering.
I trøndersk idrett har man «størst i bredden, best i toppen» som slagord. Kanskje er det en tilnærming vi også burde ha innen restaurant- og matfag. Etablering av et landsdekkende faglig topptilbud innen restaurant- og matfag i Trøndelag, kan være en mulighet. På lengre sikt burde vi ha en landslinje i restaurant- og matfag i samarbeid mellom en videregående skole og universitetsmiljøet som samlet de beste lærerkreftene og tiltrakk seg de mest talentfulle som ønsket å satse ekstra på å nå toppen. Innsatsen som ligger bak Michelinstjernene står ikke noe tilbake for innsatsen fra våre fremste idrettsstjerner. Men like viktig er rekruttering av fagfolk til vår viktige næringsmiddelindustri og til institusjonskjøkken.
Det er ikke minst samspillet mellom råvareprodusentene i hver eneste bygd, videreforedlingsindustrien og topprestaurantene som skaper utvikling i matnæringene. Og som gjør Trondheim og Trøndelag unikt. Samtidig representerer disse bransjene en mulighet for å utnytte kompetansen som våre Trøndelag fylkeskommune Click or tap here to enter text. Dokumentnr.: 201956602-12 side 2 av 2 nye landsmenn bringer med seg fra sin matkultur. Trønderske råvarer i kombinasjon med internasjonale mattradisjoner.
Skal vi oppnå bedre rekruttering må det også et samspill til mellom grunnskolen og den videregående skolen. Motivasjonen må skapes i tidlig alder. Matkultur er ikke bare næring. Det er også kultur, identitet og historie. Det gjøres flere tiltak for å bedre rekruttering til RM-fagene, senest prosjektet «Ung Matglede» i regi av Oi! Trøndersk mat og drikke som Hovedutvalg for Næring besluttet å støtte økonomisk. Men det haster med å gjennomføre konkrete tiltak på kort og lang sikt.
Skal Trøndelag vokse som mat- og opplevelsesregion trenger vi dyktige fagfolk som kan produsere, tilberede, servere og formidle historien som skaper den helhetlige opplevelsen. Spørsmål til fylkesordføreren: Er fylkesordføreren fornøyd med rekrutteringen til mat- og restaurantfag i den videregående skolen?
Forslag: Fylkesrådmannen bes utarbeide en handlingsplan som kan bidra til god rekruttering til restaurant- og matfag i Trøndelag.
Utvalget for plansaker behandlet i dag disposisjonssøknaden fra UNO X til å sette opp automatpumper på Rema 1000.
På grunn av avstanden til fylkesveien må man søke dispansjon fra byggegrensen til å få sette opp bensinpumpene. Den beregnede trafikkøkningen inn på området og utformingen av stasjonen var generelt negative momenter for dispensasjonssøknaden.
– Jeg syns det er en ensidig negativ saksbehandling fra administrasjonen, vi trenger en bensinstasjon til på Røros, sa Liv Hanne Tønset (Ap). Flere i planutvalget var for etableringen og etterlyste positive elementer i saksutredningen.
Elementet med trafikksikkerhet vises gjennom uttalelsen fra Statens Vegvesen angående problemet med at store kjøretøy vil måtte bruke deler av motgående kjørefelt for å klare svingen inn fra fylkesveien.
Statens Vegvesen ville ikke kunne anbefale det omsøkte tiltaket før det blir lagt inn utforming av avkjørselen som gjør at store kjøretøy kan svinge av på en trafikksikker måte.
Planutvalget var delt i synet på etableringen men det økonomiske aspektet rundt eventuelle forbedringer av krysset ved Rema var med på å få innstillingen vedtatt.
Det ble fremmet endringsforslag fra ordfører Isak Busch som ville gi UNO X en disposisjon, men dette endringsforslaget ble nedstemt mot tre stemmer. De som stemte for endringsforslaget til Busch var Rob Veldhuis (H), Liv Hanne Tønset (Ap) og Busch selv.
I stedet ble et tilleggsforslag fra Guri Heggem tilføyd innstillingen, i dette ba planutvalget utbygger om å se på muligheten for en alternativ lokasjon, her ble blant annet FIAS tomta i Gjøsvika nevnt.
Innstilling
Vilkårene for dispensasjon er ikke oppfylt, jf.pbl.§19-2, og det gis derfor ikke dispensasjon fra byggegrense, pkt.1 under plankrav og pkt.4 under senterområde handel og tjenester. Begrunnelsen går fram av saksvurderingen.
Innstillingen ble enstemmig vedtatt med tilleggsforslaget fra Guri Heggem (Sp).
Driver av Edel Design, Edel Urstad synes hun har vært kjempeheldig, som har lokalet nederst i Bergmannsgata. Det var drømmelokalet. Edel er blitt spurt flere ganger om å flytte til Kjerkgata, men det har hun takket konsekvent nei til det. Hun vil helst være i lokalet i Bergmannsgata. Det er helt perfekt for Edel Design med sine 120 kvadrat og 6 store utstillingsvindu.
– Vi er litt sånn for oss selv på hjørnet her vi. Det trives vi med, sier Edel Urstad.
I butikken lar hun klærne få komme frem uten at det blir overfylt slik at hvert plagg blir vist skikkelig. Det synes hun er viktig i og med at de ikke masseproduserer noe som helst.
Klær i rene naturmaterialer er Edel sin lekegrind, og den lekegrinda har hun gjort ganske så smal. Alt hun designer er i enten ull, hamp, lin eller silke. Aldri bomull fordi det er en miljøversting. Ull er favoritten å jobbe med. Målet er å ha klær til alle anledninger, og i alle fasonger, alle størrelser og til alle årstider. Jeg vil at klærne mine skal være langlevde og overleve de dumme og kortsiktige trendbølgene, sier hun.
Dersom det trengs, sys det etter mål. Det er ingen som er for liten eller for stor, for lang eller for kort.
— Vi syr ofte på mål, for folk er så forskjellige. Jeg syns det er veldig fint å kunne tilby dette, og det kan jo vi gjøre som syr i Norge, sier hun.
Edel Design blir sydd i Norge, på Nes midt i Mjøsa, der Edel bor. Der har hun et helårsåpent designgalleri med bare egendesignede klær, og det er også der alt blir sydd. Syatelieret har tre faste skreddere. Edel Urstad designer alt selv. Nye ting kommer til hele tiden med jevne og ujevne mellomrom. Hun vil heller være fri til å komme med nyheter når det passer slik, og ikke være bundet til vår-, sommer-, eller vinterkolleksjon.
– Det er ikke alle som vet at ull er et helårsmateriale. De fleste tror at det bare er varmt. Ulla får ofte skylda når noe blir for varmt. Men ofte er det en kombinasjon med bomull innerst eller ytterst, og da blir det fryktelig tett og varmt. Ull + Bomull = kok! Men dersom man har ren og tynn nok ull, og den får lov til å puste slik som den skal gjøre, så er det det beste du kan ha selv når det er styggvarmt. Ren tynn helårsull svaler når det er varmt, og varmer når det er kaldt. Denne ulla har vi i både kjoler, jakker, cardigans, og topper. Alt i fra brudekjoler til turtøy, sier Edel.
Matvaresikkerhet
Edel Urstad kommer fra Namdalen. Hun er oppvokst på en gård der. Edel har reist og jobbet i inn og utland. Hun er utdannet på Ås og har en master i internasjonal matvaresikkerhet.
– Bak disken både her og i galleriet, får gjestene en del informasjon om landbruk og matsikkerhet, som folk ikke trodde de skulle få når de kom innom designbutikken her. Men det får de! Man må bruke de mulighetene man har. Matsikkerhet er noe som virkelig engasjerer meg, sier Edel.
Hun er glad i folk. Mange synes nettbutikk er veldig stas for tiden, men for Edel er rent kjøp og salg for henne drepende kjedelig. Så slik sett er det å stå i butikk ikke hennes greie. Men alle de nære og fine møtene med alle gjestene som kommer gjør jobben både meningsfylt og spennende. Når hun i tillegg har 6 ansatte, så fanger bordet, og det er bare å jobbe på. Når de produserer som de gjør, i Norge, etisk og kortreist, så er møtet med gjestene veldig viktig. Å se at folk går ut mer rakrygget, hakket blidere, med spenst i beina og gjerne litt blussende i kinna av ren glede, det synes Edel er ekstra stas. Det gjør at dette er givende for hennes del.
Edel liker å jobbe med ungdom og elsker å være ute i fjellet. Hun er også glad i å danse. Hun er glad i musikk generelt – både det å spille selv, synge, høre på og ikke minst danse etter.
Det kompakte Røros synes Edel er helt fantastisk. Man kan gå til alt, om man vil på fjellet, dra på et kulturtilbud eller spise ute. Og hun elsker å bruke tilbudene som er på Røros.
– Det som driver meg aller mest, og det har det gjort bestandig, det er å bidra til å inspirere folk til å få tro på å gjøre det de har lyst til å gjøre. Tro på seg selv litt mer. Det er faktisk en stor del av det jeg gjør til daglig her i butikken også, sier hun.
Dama bak disken hos Edel Design må lage seg høydare både i løpet av en dag, i løpet av ei uke og i løpet av et år. Drift er rein og skjær gift for en slik kreativ sjel, derfor lager hun seg noen sprell som artige påfyll. Det trenger ikke nødvendigvis å ha med bedriften å gjøre. Men det kan godt henge sammen med den eller det kan være noe helt annet. Men høydare må man ha, sier Edel, som er mamma til to som hun har født selv, fostermamma til to og stemor til ei.
Jule-Pols
Edel har gledet seg veldig til å pynte butikken til jul i år. Jul i butikken betyr det lille ekstra. Edel er en estetiker, hun liker at øyet behages. Hun er glad i blomster og hun vil at det skal være fint der hun er. Jul betyr å gjøre det ekstra koselig. Det skal lukte godt i butikken, det skal være ekstra trivelig å komme inn, det skal være godt og varmt og mye lys.
– Lille juleaften ringer det som regel minst to eller tre menn som skal ha tilsendt, med ekspress (!) gave til kona si eller kjæresten sin. Dette skjer uten unntak. Så vi vet at de kommer og de er like stresset hvert år, ler Edel.
Edel Design har også herreklær sjølv om disse ikke markedsføres like mye som de feminine powerplaggene – som Edel kaller klærne hun lager.
Edel gleder seg oppriktig til Julemarkedet på Røros. Det er utrolig koselige dager! En kveld under julemarkedet i fjor, ryddet de butikken og hadde dans der. Da ble det danset pols en hel kveld. Det var veldig trivelig så kanskje gjør de det i år også.
– Plutselig så folk gjennom vinduene at det ble danset folkedans i butikken. Det var mange som kom inn som ville prøve å danse selv, og det var mange som stod utenfor å heiet, jublet og klappet. Det var artig både for musikerne og for oss som danset. Hun legger til at man får det ikke mer artig enn det man gjør sjøl, det er bånnlinje liksom, sier Edel.
