Christianus Sextus: Lover mørk Sjursdotter

Nok en gang skal de gamle gruveruinene ved Christianus Sextus fylles med skuespillere og musikere når Falkbergets Eli Sjursdotter settes opp den siste uka i juli.

I år er det 10. gang det spilles forestilling på Sextus. Årets regissør, Charlotte Frogner, er regissør for andre gang, og sier publikum har mye og glede seg til.

– Jeg tror det kan bli en mørk beretning som forhåpentligvis røsker litt og fenger også de som ikke er Falkberget-kjennere fra før. Jeg har dykket godt ned i historien og ser virkelig fram til å føre skuespillere, teksten og musikken sammen. Det mørke i materialet fascinerer meg veldig og Falkbergets usentimentale penn rundt gruvefolkets harde liv er dypt gripende, sier Frogner i en pressemelding.

Aktørene

Frogner er kanskje mest kjent for mange fra TV-skjermen der hun spilte i Hvaler og Side om Side. Men Frogner har også medvirket i Peer Gynt, Spelet om Heilag Olav og Jesus Christ Superstar for å nevne noe.

Blant skuespillerne finner man Sarah Francesca Brænne, Kenneth Holmstad og Jon Bleiklie Devik som spilte rollen som Bergmann i Elden i 2018. 

Musikken er komponert av lokale skikkelser dette året, og det er Svein Arne Aspås og Lester Goodwine som står for det musikalske.

Går rikere hjem

Det vil være rikelig med parkering ved Kongens Gruve, og deretter er det 30 minutters gange i flatt terreng inn til spillplassen.

– Så ta det som en tur, smør med deg nistepakke, klær etter vær og sitteunderlag, forteller Frogner, – Jeg kan garantere at du går rikere hjem. På kunstopplevelser, naturopplevelser og møte med andre mennesker oppe på fjellet

Skal løfte frem grendahusene

Prosjektet Huset i bygda skal skape synligere og sterkere organisasjonseide kulturbygg i hele landet, samt gi en oversikt over, og være en ressurs for disse. Samme prosjekt har blitt gjennomført i andre fylker, og nå har fylkespolitikerne bestemt at Trøndelag står for tur.

Organisjonseide kulturbygg er blant annet ungdomshus, grendehus, samfunnshus og bygdehus.

– Målet er å etter tre år ha oversikt over alle de organisasjonseide husene vi har i Trøndelag – hvem som eier husene, hvor de ligger og hvilke behov huseierne har, forklarer prosjektansvarlig, Christoffer Knagenhjelm i Noregs Ungdomslag.

Prosjektet skal også fremheve byggene som viktige kulturarenaer. I tillegg skal det utvikles møteplasser og verktøy for huseierne, for å hjelpe dem med å finne gode måter å drifte husene på. 

Frivillighetens år

Huset i bygda er et prosjekt i regi av Noregs Ungdomslag, med mål om å kartlegge alle organisasjonseide hus i landet. Turen har nå kommet til Trøndelag. 

Forsamlingshusene på bygdene er svært viktige som sosiale møteplasser, som arenaer for innøving og utøving av kultur,  og som kulturminner. De organisasjonseide kulturbyggene er i stor grad finansiert ved hjelp av dugnad med dugnad og frivillig innsats.  Det passer derfor bra at kartleggingen og synliggjøringen i Trøndelag blant annet pågår i frivillighetens år. 

Kartleggingsperioden vil vare i tre år og er støttet av Trøndelag fylkeskommune og Kulturalliansen. 

Inviteres til husmøte

16. og 17. september inviteres huseiere fra Trøndelag til Steinkjer for å dele utfordringer og for å finne gode løsninger.

Mange steder er husene i god stand og brukes aktivt av både kor og korps, benyttes til konserter og fest, og er en naturlig samlingsplass i bygda. Andre steder er husene mest brukt til utleie, og har derfor et uutnyttet potensiale for økt bruk som lokal kulturarena.  

Målet med oversikten, er å synliggjøre at husene finnes, og å vise at de er viktige kulturarenaer og møtesteder. Den skal også hjelpe huseierne både med søknadsskriving og gode råd om driften. Både de husene som fungerer bra i dag, og de som trenger ei kraftig oppgradering. 

Elden trenger frivillige

Musikkteateret Elden er i stor grad basert på frivillighet. Nå trengs det flere frivillige som kan stille opp.

Det er nå 230 frivillige som er involvert, og det er behov for cirka 70 til. Det er i hovedsak innen salg at Elden trenger hjelpende hender og blide ansikter. Har du mulighet så ta kontakt med Elden, eller bli med på informasjonsmøte på lørdag på spillplassen og registrer deg i etterkant.

Ta kontakt med Elden på post@elden-roros.no

Fra elleville Bør til revolusjonære Falkberget

I sommer blir det muligheten til å møte nye sider av forfatteren Johan Falkberget og hans forfatterskap gjennom fire onsdagskvelder på Ratvolden.


– Programmet for sommeren 2022 er ferdig, og vi i Falkberget-Ringen er godt fornøyd med å kunne vise fram et variert utvalg arrangement med Johan Falkberget eller hans litteratur som tema. Første foredragskveld er onsdag 13. juli, sier Marianne Moseng Breigutu.

På programmet i år er Ole Gunnar Folde først ut med foredraget Johan Falkberget og Hessdalen. 

Folde vil presentere mye nytt materiale, som kanskje ikke er like kjent for alle. Hvor mye av innholdet vil bli formidlet i bilder, musikk og allsang.
I løpet av kvelden man også få høre om betydningen av Falkberget lokalt, om fellesskap på Rørosvidda og om ferdselsveien vinterstid over Skardet. Folde vil komme innom Falkberget som gårdbruker og kvardagsmenneske og om bruken av lasskjørere og spellemenn fra Hessdalen i litteraturen. Der man får også høre om pols og dialekt, om fiksjon og fakta.

20. juli er det Carl Lauritz Lund-Iversen, som er pensjonert førstelektor i norsk ved avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Bergen, som skal holde foredrag. Han har gitt ut flere bøker og skrevet artikler om litterære emner. Blant annet har han i samarbeid med Eiliv Grue gitt ut diktsamlingen, Samlede dikt, i forbindelse med 50-årsmarkeringen av Falkbergets død. Hans foredrag har tittelen, “Var verden gått av hengslene? Krig som motiv i Christianus Sextus”.

Den 27.juli er det Ragnar Kokkvoll som skal holde foredrag om den revolusjonære Falkberget. Han beskriver innholdet i foredraget sitt om årene i Kristiania mellom 1907 og 1918. Der man møter Falkberget som forfatter, poet, skribent og journalist.


– Dette var en tid med stor sosial nød, og Arbeiderpartiet var i sterk framgang. Politisk beveget partiet seg til venstre. I løpet av dette tiåret opplevde verden en storkrig, en revolusjon og en dødelig pandemi. I disse årene ble Falkberget et kjent navn nasjonalt og i Skandinavia. Han skrev bøker, dikt, artikler og pamfletter som alle hadde et brennende sosialt engasjement. Han var medlem av Arbeiderpartiet som på det nærmeste var revolusjonært. Foredraget vil gå inn i mange av Falkbergets bøker, artikler og dikt fra denne tida, fra ‘Ved den evige sne’ til ‘Rott jer sammen’. Hans støtte til de unge lyrikerne Marius Braatt,Thorleif Auerdahl og ålbyggjenta Petra Torske får også god plass i foredraget, forteller Kokkvoll.

3.august spilles Bør Børson i utdrag. Det er Stian Sundan Grønli, Anders Grøtådal og Steinar Vindedal, som står bak forestillingen som de har utarbeidet selv. Dette blir en kveld med masse latter og et skråblikk på Olderdalens store sønn.

At Ratvolden har mye å glede Falkberget-tilhengere med i sommer er det ingen tvil om. 

Fra norsk krim til Bør Børson

For andre sommeren på rad har Biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten hatt Litterær vandring i Verdensarven. Årets tredje vandring var på onsdag denne uken, da blant annet Anne Hulbækdal fra Steinkjer bibliotek var en av deltakerne. På vandringen fikk deltakerne blant annet høre diktet “Fabrikkpikene” av Arne Paasche Aasen. 

Den litterære vandringen i verdensarven handler om Røros i litteraturen. Det er mest i skjønnlitteratur. Tanken til Ellen Vibeke var norske forfattere som skriver om ting som skjer på Røros, og bruke det i en vandring. Hun har laget en vandring om der man finner litteratur, men man finner også noen plasser som velger litteraturen. 

– Jeg tenkte først å ha ikke rørosforfattere, men det gikk jeg fort bort ifra, så jeg har skikkelig lokale godbiter også. Jeg prøver å ha det variert, og at vi går på plasser som det ikke er så vanlig at vi går og står på, sier Ellen Vibeke. 

Tilbakemeldinger

Det har vært tre vandringer i sommer, og tilbakemeldingene har vært utelukkende positive. 

– Folk liker det veldig godt. Det er veldig godt å høre at det du jobber frem blir godt tatt imot. Det er betryggende at vi har en god stund både jeg som har vandringen og de som er med, sier Solli Nygjelten. 

Kollega

På onsdagens vandring hadde Ellen Vibeke med en kollega fra Steinkjer bibliotek, Anne Hulbækdal. Hun synes det var veldig inspirerende å være med på vandringen, og ble imponert over at Røros bibliotek med 1,5 årsverk får til så mye aktiv formidling. I henhold til bibliotekloven er det det de ønsker, å nå ut, at bøkene åpner seg mer. Det, synes Anne, Litterær vandring i Verdensarven er et godt eksempel på. Man blir nysgjerrig på litteraturen, får med seg boklista og får lyst til å lese den boka eller den historien. Anne ble nysgjerrig på Øystein Wiik sin bok “Rekviem”. Hun var ikke klar over at krimhistorien foregår i Bergstadens Ziir. På vandringen fikk deltakerne høre om Johan Falkberget sin Bør Børson til spøkelsehistorie. 

– Man må ha litt bredde. Man skal treffe mange, og skape litt nysgjerrighet og undring. Man må også ha med noe som er litt morsomt, og litt seriøst. Jeg tror jeg har truffet på bra der, sier Ellen Vibeke. Hun viste frem den morsomme Falkberget. Det synes hun er viktig at det blir gjort. 

Annerledes vandring

Litterær vandring i verdensarven er en annerledes vandring i Bergstaden, som er blitt utviklet hos Røros bibliotek med midler fra Nasjonalbiblioteket. Vandringen varer ca en time og 40 minutter. I løpet av den tiden går man en rute med 14 stopp i Røros sentrum. 

Snøball

Utgangspunktet for tanken om ei litterær vandring i verdensarven var snøballen i Pippi Langstrømpe-filmen, som kom rullende ned Sleggveien. 

–Jeg tenkte så kult å kunne ha noe om dette og litteratur, det har jeg tenkt i mange år, sier Ellen Vibeke. 

Men da hun begynte å jobbe med prosjektet oppdaget hun at det er i filmen snøballen ruller, den ruller ikke i boka. Men den er arnestedet til ideen om vandringen. 

På vandringen forteller Ellen Vibeke litt om hver plass hun stopper ved, så leser hun et dikt eller et kort utdrag fra en tekst som binder dette sammen. Noen ganger har hun snudd på det, og stoppet på noen plasser som er fine å stoppe på som det ikke er skrevet noe spesielt om, men det er skrevet spesielt om det. Det kan for eksempel være stopp ved ei bru der hun leser et fint dikt om bruer.  

Noen av bøkene som er med i Litterær vandring i Verdensarven. Foto: Tove Østby

Kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett

I dag, fredag 1. juli starter årets Kunstvandring i fjellheimen. Det er tredje sommeren på rad at kunstner Bente M. Strømmen og tekster Arve G. Lønnum setter ut kunst med små tekster til på strekningen fra Kongens til Rødalsgruva. I sommer står gjenstandene ute til og med 31. august. 

Kunst og natur

Kunstvandring i fjellheimen gir folk mulighet til å oppleve kunst og natur til fots i en fire kilometer lett vandring. Langs stien fra Kongens til Rødalsgruva er det satt ut 30 kunstverk. Bruker man øynene mens man er på tur kan man finne kunstgleder der keramikk og berggrunn går i ett. I tillegg kan man lese poetiske ord. Se – men ikke røre. Nyte- og bli glad er oppfordringen fra Bente og Arve. 

Kunsten blir satt ut dagen før vandringen starter. Bente og Arve fikk så god respons på kunstvandringen både første året, og i fjor at de ønsket å ha kunstvandring i år også. Prosjektet startet under koronapandemien. Bente og Arve hadde lyst til å gi et tilbud til folk som gikk i fjellet. Da ble det en utstilling utendørs, der man ikke trengte å være nærme hverandre. 

Nye gjenstander

Til årets vandring har Bente laget nye ting. Det er i hytta på Rugldalen at kunsten blir til. Bente forteller at hun fikk ganske mange ideer, som hun ønsket å prøve ut. Årets påske ble arbeidspåske med å lage kunst til vandringen. 

Rakubrenning

Kunsten som stilles ut har vært igjennom rakubrenning, som er en spennende måte å brenne keramikk på. Bente og Arve har et eget ovnshus på hyttetomta for rakubrenning. Hele familien hjelper til under brenningen. Ovnen for rakubrenning går opp til 1000 grader. 

Tekster

Arve lager de små tekstene til gjenstandene som stilles ut. I følge Arve starter tekstene  med at han og Bente har en diskusjon om tittel på gjenstanden. 

– Der er Bente fantastisk til å samle på ord og uttrykk. Det gjør at mange av titlene på gjenstandene hennes blir eksotisk, spennende og annerledes. Ord som kanskje mange ikke har hørt, og som man må grave litt i for å forstå. Så prøver jeg å finne noen ord som både kan forklare, men også lede folk inn i en tankeprosess slik at det kan bli en opplevelse, ikke bare å se men å tenke hva ligger bak dette. For eksempel valgte hun nå i år å modellere noe som har fått titler knyttet til klær og kostymer. Da må du finne et eller annet som matcher det igjen. Jeg tror dette er for de som går der og ser det, også kan være spennende for det blir litt annerledes titler enn de kanskje er vant til fra en ordinær kunstutstilling. Jeg synes det er spennende. Hun setter veldig krav til seg selv, og hun setter også krav til de ordene, så vi har lange diskusjoner før vi lander på noe, men i sum så blir vi jo fornøyd da, sier Arve. I tillegg til å være tekster er Arve praktisk håndlanger i prosjektet.

Han tar seg av kontakten med blant annet kultursjefen på forhånd for å fortelle om kunstvandringen. Arve ordner med de grafiske produktene som plakater og flyers, som han leverer blant annet på hoteller, og oppsetting av plakater. Arve tar også kontakt med media. Under rakubrenningen har Arve en ganske omfattende jobb å gjøre.

– Vi er et tospann. Det har vi alltid vært, sier Arve. 

God hjelp

Bente legger til at de har god hjelp av datter og svigersønn til brenning av raku, da det er såpass krevende. Når kunsten skal settes ut får de god hjelp av en grunneier som kommer med ATV og frakter de tunge tingene fra Kongens og over til Rødalsgruva. Det er viktig å finne de riktige plassene slik at gjenstandene står trygt, at de vises og kanskje må man lete litt for å finne kunsten når man er på tur. 

Røros er en av fem kommuner i Trøndelag som har etablert en frivillighetspolitikk

Bare 5 av 38 kommuner i Trøndelag har en etablert frivillighetspolitikk. Det kan bli et problem når det nå kommer store flyktningestrømmer fra Ukraina, sier Frivillighet Norge.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis, Trøndelagsnytt. Tekst: Tore Østby

Forskning viser at kommuner som har en vedtatt frivillighetspolitikk, er en bedre tilrettelegger og har en lavere terskel for dialog og samhandling med frivillige lag og foreninger. Frivillighet Norge  har utviklet et kart som viser hvilke kommuner som har en etablert frivillighetspolitikk. Her er Nordland ganske rødt, siden få av kommunene har en etablert politikk.

Må være klare til samarbeid om flyktninger

Gode, etablerte samarbeid er viktigere enn noen gang nå, når flyktningene kommer, mener Frivillighet Norge.

– Norske kommuner har allerede begynt å ta imot flyktninger, og flere vil komme de nærmeste månedene. Da er det viktig at norske kommuner er klare – også til å samarbeide med frivilligheten. Uten en etablert frivillighetspolitikk begynner kommunene på minussida når behovene dukker opp, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

Statsministeren: Bare frivilligheten kan invitere på sjakk

– Uten unntak sier kommunene til meg at frivilligheten er avgjørende for at de lykkes.

Det sa statsminister Jonas Gahr Støre om kommunenes arbeid med å bosette flyktninger da han nylig talte til de frivillige organisasjonene på Frivillighet Norges årsmøte. Statsministeren var også krystallklar på at det er frivilligheten som best kan inkludere flyktninger i fritidsaktiviteter.

– Flyktningene får språktilbud, opplæringstilbud og jobbtilbud. Men hele integreringsutfordringen ligger i å bli hentet og invitert med folk på sjakk, fotball, i foreningsliv. Den jobben kan ikke det offentlige eller et privat marked bestille og fikse. Det er deg og meg og de frivillige organisasjonene som er gode på det, sa Jonas Gahr Støre.

Viktig koblingsrolle

Det er aldri for sent å formalisere samarbeidet med frivilligheten, sier politisk seniorrådgiver i Frivillighet Norge, Bjørn Lindstad. I flere år har han bistått norske kommuner i å utvikle frivillighetspolitikk i dialog med lokale lag og foreninger, og han mener særlig at kommunenes koblingsrolle er sentral.

– Det er vanskelig for flyktninger som kommer til norske kommuner å ta kontakt med frivillige organisasjoner, for de vet ikke hvem disse er og hva de gjør. Kommunene må ta ansvar for å kartlegge frivilligheten, formidle oversikt over denne og legge til rette for deltakelse, ikke minst for nye innbyggere, sier Lindstad, og skynder seg å legge til at Frivillighet Norge kan bistå i dette arbeidet.

Et hestehode foran

– En rekke stortingsmeldinger og nasjonale strategier om frivillighet har understreket viktigheten av at kommunen legger til rette for en stor og mangfoldig frivillighet, og vår erfaring, ikke minst fra pandemien, viser at de kommunene som allerede har et etablert samarbeid med frivilligheten, er et hestehode foran i håndtering av kriser og utfordringer. Det må kommunene i Trøndelag ta inn over seg, understreker Stian Slotterøy Johnsen.

Litt flere tall:

23,3 prosent av alle norske kommunene hadde en frivillighetspolitikk ved utgangen av 2021. Det er 6 prosent flere enn året før.

Viken er det fylket hvor flest kommuner har en frivillighetspolitikk, med 47,05 prosent, etterfulgt av Rogaland med 43,47 prosent.

Troms og Finnmark er det fylket der færrest har en frivillighetspolitikk. Her har ingen av kommunene dette.

60,01 prosent av landets innbyggere per andre kvartal 2021 bor i en kommune med en frivillighetspolitikk. Ytterligere 8,92 prosent bor i en kommune som er på vei til å utvikle en frivillighetspolitikk.

Av Norges 100 største kommuner har 48 en frivillighetspolitikk.

Alle de 7 kommunene i Norge som har mer enn 100 000 innbyggere, har en frivillighetspolitikk

19 kommuner i Norge har over 50 000 innbyggere, av disse har 15 (78,95 prosent) en frivillighetspolitikk, og to jobber med å lage en.

182 kommuner har over 5 000 innbyggere, av disse har 65 (35,71 prosent) en frivillighetspolitikk. 12,64 prosent er på vei til å lage en men dette tallet er nok nå kunstig lavt for det er prosesser i gang som ikke er merket på kartet.

174 kommuner har under 5 000 innbyggere. I denne gruppen har 15 kommuner (8,62 prosent) en frivillighetspolitikk, og 10 er på vei til å utvikle en.

Av de 100 minste kommunene har 4 en frivillighetspolitikk, og 3 er på vei til å utvikle en.

21 kommuner har under 1 000 innbyggere, av disse har 1 kommune en frivillighetspolitikk, og en av dem er på vei til å lage en.

Bli med på Rørosnytts skrivekonkurranse

Rørosnytt utfordrer og oppfordrer til å ta tastaturet fatt i sommer! 

Om du synes det er gøy å skrive, har noe du vil si, eller liker en utfordring, er det bare å sette i gang å skrive. Vi i Rørosnytt gleder oss til å lese (og publisere) hva jeg, du og hvermansen går rundt og grubler og tenker på.

Bakgrunnen for skrivekonkurransen er at vi ønsker større bredde i debatten på Røros. Vi håper at ved å legge lista lavt og ha en lavterskel skrivekonkurranse i sommer, kan flere Rørosinger få øynene opp for at Rørosnytt er en nettavis hvor man kan sende tanker og meninger om det som skjer i vårt lokalsamfunn. Debatt er viktig for vårt lokaldemokrati og det er viktig at alle har muligheten til å bli hørt. Vi håper at dette bare er begynnelsen og at vi får en god bredde og flere personer som deltar i årene fremover, sier redaktør Eirik Dalseg. 

Det å skrive er en viktig måte å kommunisere på. Mange har ikke tid til å utfolde seg skriftlig i en travel hverdag, så kanskje sommeren er en god tid til å tørke støvet av gamle skrivekunster. Eller kanskje du allerede har skrevet noen ord og ikke har visst om noen er interessert i å lese det, eller hvor du skulle sende det. Nå har du muligheten til å la det se dagens lys.

Konkurransen er åpen for alle og vi publiserer de beste tekstene på Rørosnytt.no gjennom sommeren. Vi håper å få inn mange forskjellige typer innlegg. Man kan skrive om en naturopplevelse, fiksjon, en mening, hverdagstanker, en sangtekst, et dikt osv. Her er det lov å være kreativ.

Vi håper at folk vil kose seg og skrive i sommer, men for å gi ekstra motivasjon har vi noen flotte premier. Hovedpremien er på 10.000kr. 2. og 3. plass får et årsabonnement på Rørosnytt. Det blir premieutdeling i våre nye kontorlokaler i Finnegården i august.

Tekst og bilde sendes inn til tips@rorosnytt.no. Teksten bør være mellom 300-3000 tegn (50-500 ord). Bildet, eller bildene bør være i liggende format.

Vi gleder oss til å lese hva dere har på hjertet og ser frem til å være et sted hvor tanker og meninger kan deles og leses i sommer.

Sommerkonkurranse

Kines animasjon for Ukraina

Tirsdag fikk elever fra 1.- 7. trinn se et utvalg av Kine Aune sine animasjonsfilmer i Storstuggu.

I år skulle den internasjonale filmfestivalen KROK blitt arrangert for 27. gang i Ukraina. Festivalkontoret er bombet, og festivalen avlyst. Filmskaper Kine Aune, kinosjef, Jo Hage, og redaktør, Tore Østby, har nå bestemt seg for å arrangere Slava KROK – Medisin til Ukraina, i Norge.

For ungene

Planen var å sette opp en lokal versjon av festivalen KROK, men siden det har tatt litt tid å få tilsendt de aktuelle filmene, begynner prosjektet med visning av Aune sine filmer. Aune har et langt og sterkt forhold til Ukraina og festivalen KROK, og har vist filmene sine der mange ganger.

– Det er ungene det handler om. Det er unger som skal vite om unger i Ukraina. Vi spisser det her til at inntekten går til barn i Ukraina, og da er det viktig at barn får vite om barna i Ukraina, forteller Aune og legger til.

– Vi går nå i samarbeid med skolene, og det synes vi er viktig, og for meg er det viktigere at barn i Norge forstår at Ukraina er et land med en god kultur. For det er jo de som skal vokse opp med at Ukraina skal bli Ukraina igjen. Jeg kommer ikke til å få oppleve det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Tobias Løkken Hagen, Jakop Haugen, Mari Bygmester og Eline Engan Mathisen. Foto: Svend Agne Strømmevold.

Fornøyde elever

Mange elever fra 1. til 7. trinn fikk se en rekke animasjonsfilmer fra den lokale filmskaperen. Tobias, Jakop, Mari og Eline var enige og at det var artig å se filmene. De var også enige i at de godt kunne benyttet hele dagen til å se film.

– Det var ganske kult å se filmene til Kine Aune, sier Jakop og tilføyer, – Rappen var ganske morsom da, den om bakeren på øya.

– Det var bra tegna, sier Eline.

– Jeg synes dialekta var morsom, ler Mari.

Den første filmen synes jeg var ganske bra, den med bilen, skyter Tobias inn.

Krigen i Ukraina er de alle opptatt av. Alle har de sett om grusomhetene på TV, og synes krigen godt kunne tatt slutt snart.

– Det er så trist med krigen i Ukraina, for det står jo på nyhetene hele tida, forteller Eline.

Falkberget tas best vare på av en interessert eier

Leserinnlegg av Ole Jørgen Kjellmark

Til kommunestyret i kveld har kommunedirektøren innstilt på at kommunen avstår fra å
benytte forkjøpsretten til hovedbygningen på Falkberget. Dette forslaget støtter jeg.


Ettersom jeg møter i Fylkestinget som er samlet i Rørvik i dag, får jeg ikke mulighet til å delta
i behandlingen av saken. Mitt standpunkt må begrunnes med erfaringer for hva som skjer
når Røros kommune tar over eiendommer som ikke kan brukes til boliger for ansatte eller
flyktninger. Sjøl boliger og eiendommer som er i bruk, sliter med manglende vedlikehold.
Slike eksempler er Mølmannsdalen og Ratvolden. Vi slapp heldig vis å ta over Aasengården,
så takk til etterslekta som eier gården nå og tar vare på den for oss, noe som er en verdi i seg
sjøl.


I hus må det bo folk som evner å ta vare på dem av egeninteresse. Jeg kjenner godt
innsatsen til nåværende eier har lagt ned på Falkberget og har medvirket i arbeidet som er
utført der. Det må forventes mer vedlikehold der framover. Behovet er blir mye større i
ubebodde enn i hus der det bor folk. 


Vi skal ta vare på arven etter Johan Falkberget, selv om den generasjonen med hans store
tilhengerskare snart er borte. Dette gjør vi best gjennom en kraftsamling i det nye
biblioteket vi har vedtatt, samt gjennom å tilrettelegge og vedlikeholde Ratvolden langt
bedre enn vi gjør i dag. For å vise fram historien omkring ham, kan vi ikke forvente at de som
kommer til Røros skal bruke tid først i biblioteket, så på Ratvolden og deretter gå 500 meter
til Falkberget for å se et lite loftrom der han satt en del av tida si under sitt forfatterskap.
Johan Falkberget skrev ikke historie, men fiksjoner om noe som kunne ha skjedd på Røros i
gamle dager. Verdien i forfatterskapet er i form av trykte bindsterke bøker, noveller,
avisartikler og brevsamlinger. Intet av dette kan presenteres på Falkberget eller Trondalen
som gården egentlig hette da Johan ble født der.


Så la noen med spesiell interesse få kjøpe Falkberget, holde eiendommen i stand. Historien
om at der ble Johan Petter Lillebakken født og vokst opp forblir uforandret. Dikterloftet kan
bli der som det er eller gjenskapes på Ratvolden eller enda bedre i biblioteket på Røros, der
tilgjengeligheten blir langt bedre.