Den nyoppstartede bedriften Røros Oppmåling tilbyr spesialiserte tjenester innen drone, kart og oppmåling i Rørosregionen.
Røros Oppmåling er nå klar til å levere et bredt spekter av tjenester innen bygg, anlegg, og eiendomsutvikling. Med fokus på både private og offentlige aktører, tilbyr Røros Oppmåling spesialiserte tjenester innen drone, kartlegging og oppmåling.
Røros Oppmåling er stolt over å kunne bidra til utviklingen av regionen med sine tjenester. Med moderne utstyr og høy faglig kompetanse, sikter bedriften på å være en pålitelig partner for alle som har behov for nøyaktig landmåling og kartlegging.
Ánde TrostenRøros Oppmåling
– Som en nyoppstartet bedrift i regionen håper vi at vi kan være med å levere tjenester som man tidligere har måttet hente fra Oslo eller Trondheim. Med Røros Oppmåling vil regionen ha kompetanse i nærområde og ønsker å være en drivkraft i utviklingen av lokale prosjekter. Med våre spesialiserte tjenester kan vi tilby skreddersydde løsninger til både private og offentlige etater. sier Ánde Trosten, daglig leder i Røros Oppmåling.
Røros Oppmåling leverer et bredt spekter av tjenester, inkludert:
Landmåling og oppmåling: Presisjonsmålinger for byggeprosjekter, grenseoppgang og eiendomsutvikling.
Vegbygging: Med erfaring fra noen de største samferdselsprosjektene i både Trøndelag, Nordland, Troms- og Finnmark har vi en fagkompetanse og fagforståelse som kan gjøre oss til en viktig samarbeidspartner for maskinentreprenører regionen.
Kartlegging: Utarbeidelse av detaljerte kart for planlegging og utvikling.
Prosjektstøtte for anlegg: Tilrettelegging for effektiv fremdrift i større anleggsprosjekter.
Bedriften tar sikte på å tilby tjenester som møter de høyeste kravene til nøyaktighet og pålitelighet, og er klare til å påta seg oppdrag av alle størrelser.
Norges Hundekjørerforbund og Femundløpet AS har i samarbeid ansatt en markedsansvarlig med fokus på å styrke promoteringen og samarbeidet med partnere fram mot VM i hundekjøring på Røros 09.-15. februar 2025.
Robert Rudsar (47) har en imponerende karriere innen salg og relasjonsbygging og har opparbeidet seg et stort nettverk gjennom mange år. Han kommer nå fra stillingen som Key Account Manager hos Robert Bosch AS. – Rudsar sier at tiden i Bosch har vært en lærerik og fin reise med utrolig mange gode kunder og kollegaer, men når denne forespørselen kom fra Femundløpet AS så kunne han ikke si nei. Han gleder seg stort til å ta fatt på jobben. Hundesporten vil nå få glede av hans kompetanse innen nettverksbygging og marked.
VM vil kunne være starten på en videreutvikling av både hundesporten generelt og Femundløpet spesielt. Når Rusar starter opp 15. august 2024 skal han også jobbe med ideutvikling av mulige nye konsepter for Femundløpet og hvordan vi skal tilrettelegge for gode opplevelser for våre samarbeidspartnere, både nåværende og nye.
VM i hundekjøring
Robert Rudsar understreker at arbeidet fram mot et samlet VM for alle hundekjøringens grener på snø blir ekstra spennende. Det å samle de ulike hundekjørergrenene på snø i et felles VM er ny og upløyd mark, både sportslig og markedsmessig.
Samarbeidet med Norges Hundekjørerforbund og VM-komiteen blir viktig for å gi hele sporten et skikkelig løft, sier Robert Rudsar.
Lokalt engasjement viktig
Rudsar løfter fram det lokale engasjementet han har sett i regionen over flere år og ser nå fram til å bidra i den fantastiske gjengen med frivillige rundt i regionen. Robert Rudsar er tydelig på at han tar av seg hatten for alle de som stiller opp år etter år, skoler, foreninger og enkeltpersoner.
– Det er dette engasjementet vi nå skal bruke for å skape et fantastisk VM på Røros noen hektiske dager 09.- 15.02.25, sier Robert Rudsar.
– Med Rudsar på laget, har vi styrket staben med mål om at VM 2025 og Femundløpet vil bli en spektakulær suksess, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.
Styret i Rørosfrakt AS har begjært selskapets bo tatt under rettens behandling som konkursbo. Det framgår av begjæringen at oppbudet er besluttet av styret. Oppbudsbegjæringen oppfyller kravene i konkursloven § 66 annet ledd. Styret har opplyst at den samlede gjelden er på kr 2 634 122 og at selskapets aktiva har en samlet anslått verdi på ca. kr 50 000 – 200 000.
Virksomheten er innstilt og selskapet hadde tre ansatte. Retten legger opplysningene i begjæringen til grunn. Selskapet antas derfor å være ute av stand til å dekke forpliktelsene sine etter hvert som de forfaller. Betalingsvanskene er ikke av forbigående art, slik at selskapet er illikvid. Det fremgår at gjelden er større enn verdien av eiendelene og selskapet er insuffisient. Selskapet er derfor insolvent og vilkårene for å ta begjæringen til følge er oppfylt slik de er satt i konkursloven.
Landbruks- og matminister Geir Pollestad tilbringer dagen på Røros. Han besøker Rørosmat og lokalmatavdelingen ved Coop Mega Røros. Deretter skal han på Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) landsmøte.
Landbruks- og matministeren lanserte tidligere i år et nytt omsetningsmål for lokalmat- og drikke; 25 milliarder kroner innen 2035. Satsingen går ut på å lage en «Oppskrift for mer lokalmat og drikke».
Besøket på Røros startet på Rørosmeieriet, der ministeren ble imponert av Rørosmeieriets åpenhet.
Mellom 08.- 10. juni settes togtrafikken på pause for å utføre vedlikehold og utbedringer på Rørosbanen. Det bygges en ny jernbaneundergang på Glåmos og platene på jernbaneovergangen ved Kiwi skiftes ut.
Bane NOR minner om at det er farlig og forbudt å ferdes i, eller i nærheten av jernbanespor og høgspenningsanlegg. Selv om den vanlige togtrafikken er innstilt, kan det komme arbeidstog når som helst.
Bane NOR vil de tre dagene utføre omfattende vedlikehold langs strekningene. Prosjektleder i Drift og vedlikehold hos Bane NOR Arne Marius Holden Utne har ei helg foran seg der det skal skje mye, og det skal skje fort.
Arne Marius Holden Utne intervjuet av Tore ØstbyPlatene på planovergangen ved Kiwi skiftes ut.
Foto: Tore Østby
Mellom 08.- 10. juni settes togtrafikken på pause for å utføre nødvendig vedlikehold av Rørosbanen, Meråkerbanen, Stavne-Leangenbanen og Nordlandsbanen. Trafikken på Dovrebanen mellom Trondheim og Oslo går som normalt. Da settes trafikken på Meråkerbanen, Stavne- Leangenbanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen på pause slik at vi kan utføre vedlikehold langs strekningene.
Påvirker togtilbudet Når det pågår arbeid i sporet, kan ikke toget kjøre som vanlig. Derfor blir det buss-for-tog på flere strekninger denne helga. For detaljer om alternativ transport, se togselskapenes apper eller hjemmesider for mer informasjon.
Bane NOR oppfordrer passasjerene til å planlegge reisen sin i appene eller på nettsidene til togselskapene eller Entur. Bussen kan bruke andre stoppesteder enn det toget gjør. Avgangs- og ankomsttider kan være annerledes, og reisen kan ta lengre tid med buss og det tar tid å bytte mellom buss og tog. Det kjøres sommerruter på flere strekninger.
Bane NOR minner om at det er farlig og forbudt å ferdes i, eller i nærheten av jernbanespor og høgspenningsanlegg. Selv om den vanlige togtrafikken er innstilt, kan det komme arbeidstog når som helst.
Her er listen over steder det skal gjøres arbeid8.-10.juni:
Rørosbanen: Langs hele strekningenkjører vi pakkmaskin som stabiliserer underbygningen der sporet ligger. Røros stasjon ved Bergstaden hotell: Bane NOR jobber med planovergangen ved Bergstaden hotell. Planovergangen blir stengt i perioden, og trafikken blir omdirigert. Vi skal også bytte skinner og gjøre annet vedlikeholdsarbeid på banen i nærheten. Glåmos stasjon: Ny undergang skal bygges ved Grubben ved Glåmos stasjon. Dette arbeidet vil medføre støy, og berørte naboer blir varslet. Røros – Støren: Det vil foregå arbeider på store deler av strekningen i helga. Vi skal blant annet bytte stikkrenner for å unngå flom ved mye nedbør og legge inn flomløp på enkelte steder.
Kranen som ble brukt under bygging av Hengfonna barnehage, har brast i bakken. Den fikk sig, og ble stående skjevt en periode før den veltet helt. Kranen gikk så vidt klar av hovedbygningen og moste noe av stillasen da den falt. Den tynneste delen av kranen traff et utbygg, som er påført skader. Ingen mennesker ble skadet i velten. Bygningskranen er fullstendig knust i velten.
Trond Schjølberg intervjuet av Tore Østby.
Politiet er på stedet og etterforsker hendelsen. Arbeidstilsynet varsles også om arbeidsulykker.
Røros Metalls historie startet i 1946, som blikkenslagerforretning. Innovasjonstankegangen har vært kjernen i familiebedriften fra dag én, og produksjonen har vært mangfoldig.
Nettopp en unik evne til omstilling og videreutvikling, kombinert med en klar visjon om alltid å levere solid håndverk, gjør at de i dag leverer kjøkkenhetter i verdensklasse.
Røros Metall har i dag 43 ansatte og omsetning på 220 millioner. Bedriften er i vekst og har store ambisjoner for videreutvikling. Merkevaren RørosHetta er godt etablert, og i 2022 vil de levere over 40 000 kjøkkenhetter i Norge, Sverige, Danmark, Finland og England.
Lekre hetter fra Røros Hetta. Foto: Røros Metall
3. generasjon
Det var Anton Løkken som startet selskapet. Han er bestefar til Håvard som er daglig leder i dag, og 3. generasjon i lederstolen i familiebedriften. Anton startet med å lage blant annet gnistfangere, peis- og ovnsplater.
Den første RørosHetta kom på markedet i 1981. Det var en svensk blikkenslager som kom over til Røros for å få knekt til noe som han kalte en skiskåpa. Oppdraget ble tatt, og samtidig ble Husqvarna Electrolux i Sverige ringt for å høre om de fikk kjøpe en motor. Det fikk de lov til, og så tilfeldig var starten til RørosHetta.
Kjølehjørner
Produktspekteret har endret seg med tiden. Røros Metall har blant annet drevet med kjølehjørner. De mistet nesten 40 millioner kroner i omsetning da Olje- og Energidepartementet kom med et vedtak i forbindelse med nye EU-direktiv om at det skulle forbys salg av kjølehjørner.
– Det var noen tøffe år for oss. Det var tilbake til 2012, 2013 og 2014. Da måtte vi dessverre si opp noen ansatte, men det er også den eneste gangen vi har gjort det. Ellers så har vi stort sett vokst år etter år, sier Håvard Augensen.
Helnorsk produksjon
I korona-årene har all produksjon blitt flyttet tilbake til Røros og hele produksjonslinja er nå samlet i ett lokale. Dette har ført til økt bemanning og nye tider for den historiske bedriften.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Fabrikksjef Torbjørn Bendixvold viser frem deler av hettene. Foto: Tove Østby
Vekst
Gjennom historien har Røros Metall flyttet tre ganger. Bedriftens første lokasjon var i Bergmannsgata og fra 1981 til 2006 lå fabrikken til Røros Metall på Øverhagan. Der vokste de etterhvert ut av lokalene, og flyttet til Stamphusveien. Nå ser de at de har plassmangel igjen, så utbygging av plasthall er et av de nye prosjektene de skal i gang med.
Smart-hette
I forbindelse med at produktutviklingen er blitt flyttet hjem, har Røros Metall, i følge Augensen, utviklet verdens smarteste produkt. Det er en kjøkkenhette som evaluerer inneklimaet i boligen hele tiden, og samtidig overvåker hva som skjer på platetoppen. Hetten registrerer hva slags matlukter som kommer opp, og vil starte og stoppe kjøkkenviften etter behov. Røros Metall er først i verden med smart-kjøkkenhette.
Mange glemmer å slå av kjøkkenhetta, slår den på for tidlig eller på feil trinn. Folk har ikke så mye kjennskap til kjøkkenventilasjon, så Røros Metall har lagt sin stolthet i å få kjøkkenhetta til å fungere helt automatisk.
I kjøkkenhetta er det også lagt inn en komfyrvakt som gjør at den har mulighet til å stoppe platetoppen dersom det blir for varmt og dermed forhindre husbranner. I tillegg vil kjøkkenhetta sende varslinger til din mobiltelefon om at nå oppstår det en situasjon og at den stopper strømmen til platetoppen.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Røros Hetta har mange hetter å vise frem på sitt showroom på Røros. Foto: Tove Østby
Innovasjonspris
Røros Metall vant nettopp en innovasjonspris i Storbritannia, der de blant annet konkurrerte mot Bora. RørosHetta vant folkets pris, med over 53 prosent av stemmene.
– Det er ganske unikt faktisk, så vi er stolt av det da.
Produksjonen av smart-hetta startet 1. juni i fjor. Da stoppet de den gamle produksjonslinjen.
– Det er lov til å si at det har vært litt smertefullt i overgangen, men vi har veldig mange dyktige mennesker. Det hjelper utrolig på motivasjonen når du skal sitte å jobbe med utviklingsarbeid, sier Håvard.
Han kaller 2021 for et konsolideringsår, for de har alltid kjørt stabilt og sunt, men i fjor var et utfordrende år for Røros Metall. De har en kraftig vekstambisjon i år, og skal øke med 18 prosent. Foreløpig ligger de foran budsjett og Håvard har tro på at de skal klare det.
Testrom
I henhold til Europeiske standarder er Røros Metall pålagt å teste egene produkter og har derfor bygget en egen testlab som blant annet består av et lydtestrom. Rommet har en egenlyd på 21 desibel som er en så lav at ingen kan høre den. Dette rommet blir brukt blant annet for å teste den nye smart-kjøkkenhetta.
Flokk er en viktig del av industrihistorien på Røros. Historien til Flokk begynner i Oslo på 1940-tallet, da Håkon Granlund startet rørmøbelfabrikken HÅG.
På slutten av 40-tallet hadde HÅG behov for mer plass til å produsere sine produkter og Granlund begynte å se seg om etter fabrikklokaler utenfor Oslo.
Et sett med tilfeldigheter og strategisk lobbyvirksomhet, bidro til at fabrikken havnet på Røros. En av nøkkelpersonene var ordfører i Røros kommune Ole J. Kværneng. Han fikk blant annet bygget Veksthuset som ga HÅG et gunstig fabrikklokale. Granlund fikk også tilskudd fra kommunen da han flyttet fabrikken til Røros i 1957.
1970-tallet
På 70-tallet kom det trend-endringer. Rørmøbler med PVC trekk og harde solide overflater ble byttet ut med plysj og farger. For HÅG betydde det nedgang i salg samtidig som kostnadsbasen til fabrikken økte. Det ble noen tøffe år før Torgeir Mjør Grimsrud kom inn som salgssjef. Etter noen år ble han daglig leder og kom inn på eiersiden.
Han redesignet produktene HÅG hadde med pepitaruter og 70-talls trekk, i samarbeid med Røros Tweed og Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk.
Stolene fikk nye fremtidsrettede navn og endringer i salgsstrategi og samarbeid med norsk industidesignere ga positivt utslag for fabrikken på Røros.
Varighet og kvalitet
En av de viktigste prinsippene til Granlund var at han skulle lage møbler av god kvalitet, som kunne leve i generasjoner. Dette ble etterhvert en av grunnprinsippene som HÅG arbeider etter også i dag.
Visuelt design
I løpet av 1970-tallet begynte legevitenskapen å legge merke til at mennesker fikk mer og mer stillesittende arbeid som medførte ulemper og utfordringer fysisk. Det kunne fort ha blitt sett på som en trussel for en stolfabrikk, men i stedet så Mjør Grimsrud på det som en mulighet. Sammen med industridesigner Peter Opsvik designet de ergometiske riktige stoler. Etter den tid har alle HÅG-produkter hatt en balansert vippemekanisme som bidrar til at kontorstolen alltid er i bevegelse ved bruk.
– Den bevegelsen du har når du sitter på en HÅG stol, er å regne som aktivitet. Du får såpass god blodgjennomstrømning i kroppen at det er likestillende med veldig lett aktivitet, sier Ottar Tollan som er Vice President of Manufacturing hos Flokk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foto: FlokkFoto: FlokkFoto: Flokk
Bærekraft
På 1990-tallet kom begrepet bærekraft og HÅG så at dette ville være et viktig prinsipp for fremtiden. De ansatte en egen miljøsjef i ledergruppen og begynte å utvikle produkter med resirkulerte materialer. Ikke minst ble det viktig at produktet skulle kunne plukkes fra hverandre og resirkuleres når det ikke lenger var i bruk. HÅG har stått støtt på denne visjonen siden den gang.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Montering av stoler. Foto: Flokk
200 ansatte
Ved fabrikken på Røros er det i dag ca 200 ansatte, og er med det den største private arbeidsgiveren på Røros. Ottar Tollan forteller at HÅG-produktene har vokst med selskapet. Produktene skiller seg litt ut fra mange andre av de kontormøblene som man finner rundt om i verden.
Det aller meste av råvarer som det skal lages stoler av kjøpes i utlandet, og 80 % av alle stolene som lages på Røros eksporteres ut igjen.
– Vi har måttet plukke ut de kompetanseområdene fabrikken på Røros er gode på for å få best mulig produksjon. Vi har automatiserte prosesser på stålbehandlingen som produserer setemekanismene til våre kontorstoler. Vi utfører lakkering og delemontering, før stolene blir tapetsert og sluttmontert her på fabrikken. Av komponenter på stolen så er det kun det som går inn i setemekanismen som vi produserer selv på fabrikken i Sundveien, resten av komponentene kjøpes inn fra underleverandører. Flokk sitt design og verktøy produseres andre plasser i verden, så møtes alle deler på Røros og settes sammen til en ferdig stol, som sendes ut til sluttbrukere i hele verden, sier Tollan.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Foto: Flokk
Ute i verden
Flokk har fortsatt hovedkontor i Oslo med en konsernledelse som i hovedsak er Skandinavisk. I tillegg til de 200 ansatte på Røros så er det i overkant av 100 ansatte ellers i Norge gjennom hovedkontor og salgskontorer. Det er i Polen Flokk har flest ansatte, men de har også ansatte i USA, Kina og Sverige. Totalt i konsernet er det i dag rundt 1750 ansatte. I fjor omsatte Flokk for ca 3,35 milliarder.
– Det har vært fagkompetanse fra Røros involvert i nesten alle oppkjøp, og i utvikling av fabrikker i USA, Kina, Sveits og Nederland. Disse fabrikkene er nå lagt ned og dels flyttet til Sverige og Polen. Kompetansen fra Røros er ettertraktet alle plasser vi utvikler fabrikkene våre, avslutter Ottar Tollan.
Ved en tilfeldighet havnet ekteparet Anne og Helge Lund på Røros hvor de i en mannsalder har hjulpet små og store med medisinske utfordringer.
Anne kommer fra Bærum, der hun vokste opp sammen med foreldrene og en søster. Hun startet å studere medisin i 1972 og ble uteksaminert i 1978. Hennes første jobb var ved avdelingen for mor og barn i Oslo kommune.
Tilfeldig
Helge ble uteksaminert to år etter Anne og ved en tilfeldighet havnet familien på Røros. Da Helges kull skulle trekke turnusplasser havnet familien på Røros, og med seg på flyttelasset hadde legeparet to små barn.
Det ble en utfordrende start da det ikke fantes barnehageplass til datteren som endte opp med å begynne et år før på skolen.
Da turnusåret var over ble det heldigvis ledige jobber for begge og siden har familien blitt værende her oppe på fjellet.
Allmennpraktikere
Anne og Helge har hele tiden arbeidet som allmennpraktiserende leger, og synes det er trist med fastlegeordningen som nå er i fritt fall.
Anne synes det har vært greit å være fastlege og jobbet frem til desember i fjor. Hun hadde egentlig vært pensjonist en tid, men måtte finne frem legekunnskapen igjen da Marius Kaland ble konstituert som kommuneoverlege og fastlegemangelen begynte å vise seg ved legekontoret. Hun jobbet frem til 16. desember i fjor.
Anne vet ikke hvorfor legeyrket ble hennes livsvei. Hennes foreldre ville at hun skulle bli lektor og da foreldrene spurte hva hun hadde søkt av studier svarte hun at førstevalget var medisinstudiet og andre valget var førskolelærer. En god kombinasjon for legen som har hatt ansvar for generasjoner av barn gjennom arbeidet på Helsestasjonen i kommunen.
1980
Da ekteparet Lund kom til Røros skulle legene Flagestad og Hertzberg ha samfunnsmedisinsk tjeneste i Gøteborg. Det var mangel på leger på Røros den gangen også, og Helge var i turnus.
– Sønnen vår på tre år hadde behov for barnehageplass hvis jeg skulle ut i arbeid. Da måtte jeg jo bare si det som det var til at fikk jeg ikke barnehageplass til Simen, så måtte jeg gå hjemme, forteller Anne når hun mimrer tilbake på den første tiden på Røros.
Røros kommune var så i nøden at det ble ordnet med barnehageplass i Kvitsanda barnehage, og Anne kunne starte på sin lange tjeneste for kommunen og sine pasienter.
Etter tre år på Røros ble familien komplettert med sønnen Mattis.
Da lege Myklestad avsluttet sin praksis åpnet seg seg en legehjemmel som Anne og Helge fikk. De startet opp egen praksis i gata før Anne flyttet til legesenteret Fargarveien og ble med over da flyttelasset gikk til det nye legesenteret ved sykehuset. Helge hadde på denne tiden startet opp som kommunelege i Os kommune, hvor han ble værende frem til han gikk av som pensjonist.
En dag i uka hadde Anne utekontordag på Glåmos. Hun var den eneste som ønsket å jobbe ettermiddag og kveld, og trivdes godt med å ha en slik arbeidsdag i uka.
I alle år har Anne hatt ansvaret for helsestasjonen og blitt godt kjent med alle barn som har vokst opp på Røros i disse årene. Det er ikke få rørosinger av den oppvoksende slekt hun ikke kjenner.
– Jeg har trivdes kjempegodt med barna, sier Anne Brunborg Lund. Hun har fulgt mange barn fra før de ble født til de ble voksne. De hun fulgte som babyer på Glåmos er godt voksne nå. Hun synes det er fint å se dem igjen i dag.
Flere av de som Anne har hatt på barnekontroll har hun møtt igjen på sykehuset som sykepleiere.
Artikklen fortsetter under bildet.
Anne Lund. Foto: Privat
Oslo
Helge kommer fra Nordberg i Oslo hvor han har vokst opp med foreldre og to søstre. Faren jobbet i forsvaret mens moren var psykolog. Oppveksten og ungdomstida ble preget av en aktiv ung herremann hvor mange forskjellige idretter ble prøvd ut.
Helge fikk distriktstjeneste da han kom til Røros. Det ble en fordel da datteren begynte på skolen og de ble værende på Røros.
Etter at ekteparet hadde drevet prakis sammen i flere år følte de det var på tide å fordele seg litt. Dette førte Helge til Os kommune. Han spesialiserte seg etter hvert i samfunnsmedisin og allmennmedisin. I 15 – 20 år har han vært gruppeveileder for turnusleger i Hedmarks regionen og har hatt en liten stilling på Nasjonaltsenter for distriktsmedisin i Tromsø.
– Det har vært veldig berikende arbeide hvor man prøver å vitalisere fastlegerollen i distriktene, og beskrive dens mange gode kvaliteter og hvilke krav og kompetanse som kreves for å utøve et ordentlig distriktsmedisinsk stykke arbeid. Det har vært veldig givende, sier Helge.
Artikklen fortsetter under bildet.
Helge Lund. Foto: Privat
Os
Helge stort sett vært ansatt i Os kommune de siste årene av sitt aktive yrkesliv. Han er den eneste i distriktet som har kompetanse på samfunnsmedisin og har etter han ble pensjonist, bidratt i forbindelse med pandemien og litt i forhold til planlegging av mottak av flyktningene fra Ukraina.
Helge var i mange år kommuneoverlege for Røros, Os og Holtålen.
I årenes løp har Helge sittet i mange utvalg og komiteer. Han har jobbet mye med ulykkesforebygging i Os kommune, hvor det ble blant annet ble produsert et dataprogram, som den første i verden til å automatisk registrerte ulykker.
– Dette var spennende og banebrytende arbeide, forteller Helge.
Når Helge får spørsmålet om hva han kunne ha jobbet med om han ikke ble lege, kommer svaret raskt.
– Jeg kunne nesten ha blitt hva som helst, bortsett fra frisør, men ønske om å hjelpe førte meg til legegjerningen.
Hytte
Familien har trivdes godt på Røros, og de er glade for at barna har hatt en trygg oppvekst med gode venner og en aktiv fritid.
Både Anne og Helge er friluftsinteresserte mennesker hvor jakt og fiske er i fokus sammen med familiens hunder. En runde golf er heller ikke å forakte og Helge stod i bresjen sammen med mange andre da Røros Golfpark ble bygget for 20 år siden.
Når familien ikke møtes på Røros er Anne og Helges hytte i Drøbak et kjærkomment sted når de alle skal samles.