Aud Selboe og de andre i gruppen som jobber aktivt med å etablere en folkehøgskole på Røros budsjetterer med 75 elever i oppstartsåret.
Dette kan virke å være ambisiøst, men gruppen bak folkehøyskolen tar høyde for at man ikke oppnår ønsket elevtall.
– Dersom søkerantallet ligger under budsjettert nivå, vil antall ansatte og kostnader tilpasses det lavere antallet elever, heter det i dokumentet.
Gruppen har satt av 400 000 kroner til markedsføring for å tiltrekke seg elever til skolen. Per i dag selv med rekordstor søkning til folkehøyskolene så er det ledige plasser på 273 linjer ved de 82 folkehøyskolene som får driftstilskudd fra staten. Det er en hard konkurranse om å tiltrekke seg elever, og det er ikke alle linjene som får nok elever til å starte opp.
– Dersom skolen ikke skulle oppnå tilfredsstillende elevantall etter de første årenes drift, vil det tas sikte på begrenset utleie i perioder med stor etterspørsel etter overnatting også under selve skoleåret, sier de i dokumentet.
Det ordinære driftstilskuddet fra staten til folkehøgskolene skal bidra til at det kan etableres og drives folkehøgskoler i Norge. Tilskuddet bidrar til å finansiere driften ved skolene i tillegg til de pengene skolene får fra elevene. Staten fordeler i dag gjennom UDIR 945 millioner kroner til de 82 folkehøyskolene i Norge i 2020.
Tilskuddet varierer fra Peder Morset FHS i Selbu som får 25 996 265 kroner til Pasvik FHS som får 7 553 006 kroner. Hvor og om Røros folkehøyskole ender opp i det spekteret vil tiden vise.
For folkehøyskoleprosjektet på Røros er det fremdeles høstens budsjettforhandlinger i Stortinget som er den virkelige thrilleren. Selv om de tradisjonelt sterke folkehøyskolepartiene Venstre og Kristelig Folkeparti sitter i regjering er det ikke et gitt utfall at det blir bevilget penger til oppstart på Røros.
