Interiør fra produksjonslokaler ved Røros Mineralvannfabrikk. Innehaver Oliver Langen midt i bildet. Fotografering - 1900 — 1938, Olsen, Iver. Rørosmuseet/Digitaltmuseum.

Brygget på lokale tradisjoner 

Bak selskapet vi i dag kjenner som Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk ligger en 120 år lang historie om en lokal, tradisjonsrik familiebedrift.

I 1900 startet lokale initiativtakere Røros Mineralvannfabrikk as med Oliver Langen, populært kalt Brus-Oliver, som bestyrer med lokaler på Flanderborg 11. Etter noen år kjøpte Brus-Oliver bedriften og flyttet til Nedre Flanderborg 2 ved Hitterelva. Røros Mineralvannfabrikk eksisterte som selvstendig bedrift fram til 1981. I 2011 startet et knippe lokale ildsjeler, med fjerde generasjon etter Oliver Langen på eiersiden, opp arvtakeren, Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk AS. Selskapet er i dag et aktivt lokalt mikrobryggeri som produserer øl, brus og bærdrikker, både med og uten alkohol.

Startet med avholdsfolk
Brus-Oliver var oldefaren til Dag Ådne Langen Sandbakken. Han forteller at den gang bodde Oliver med hustru og barn i 2.etasjen i huset ved Hitterelva. På en riktig god dag kunne dagsproduksjonen være så høy som 400 flasker. Røros Mineralvannfabrikk produserte ikke alkohol, men brus, og Oliver og kona var ifølge Dag Ådne ihuga avholdsfolk. Dag Ådne er i dag nestleder i styret i den over 120 år gamle familiebedriften.

– Den gang lagde de brusen på gamlemåten, og håndprodusert brus fra essens. Flaskene  som ble håndtappet og håndkorket med ordentlig kork, og håndbundet igjen med hyssing for at det ikke skulle sprette av, sier Dag Ådne, og forteller at mineralvannfabrikken hadde et stort produktutvalg på den tiden. -Det var brusfabrikk, men de laget også øl: Enebærøl og husholdningsøl, altså sånn som skulle være alkoholfritt, men det er mulig at det hadde sneket seg inn en prosent alkohol her og der. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Førkrigs-etiketter fra Røros Mineralvannfabrikk.

I 1938 overtok Dag Ådnes bestefar, Ole O. Langen, populært kalt Brus-Ole, og drev bedriften gjennom krigsåra fram til han døde i 1954. I bestillingsbøkene fra krigsåra framkommer det at tyskerne var glade i brus.

I 1948 kom faren til Dag Ådne inn i bildet. «Brus-Erik» Sandbakken, tok over fabrikken sammen med sin kone Gunnvor Langen Sandbakken, datteren til Brus-Ole.

– Min far hadde vært handelsbetjent i Rendalen og jobbet i butikk og som selger i Oslo-området, så han var kremmer, sier Sandbakken, og forteller at når Brus-Erik flyttet til Røros var fabrikken i gang med å etablere seg i nye lokaler i Johan Falkbergets vei, i et tre-etasjes hus hvor det skulle være fabrikk, kontor, lager og bolig.

Den nye fabrikken ble bygget av Brus-Erik og Bjarne og Kåre Langen, som også var barnebarna til Brus-Oliver. I nye lokaler fikk inn datidens moderne maskiner som gjorde at de kunne produsere så mye som 800 flasker hver dag.  

Alle som ville ha en flaske øl måtte dit
På den tiden begynte selskapet å utvide distriktet. 

– Brus-Erik var selger, så han kjøpte en gammel lastebil og begynte å reise rundt og selge fra bilen. Ganske raskt fikk han opparbeidet et distrikt og etablert distribusjonsruter i et distrikt som gikk fra Rendalen i sør, via Alvdal og Tynset, så opp til Folldal, Tolga, Os, Røros, Brekken, til og med Holtålen i nord. Merkevarene Asina og Happy Cola kom også inn i produktspekteret.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kåre Langen og Erik Sandbakken ved brusbilen som ble et kjent syn i bybildet utover på 50-tallet. I bakgrunnen kan man se den nybygde Røros Mineralvannfabrik med brusfabrikk i sokkeletasjen og bolig over.

Han fikk i tillegg etablert eksklusive avtaler om distribusjon av øl, og etter hvert brus, fra E.C.Dahls og Aktiebryggeriet i Trondheim og med Hamar bryggeri. Sør for Tolga var det Hamar Bryggeri som rådet og videre nordover var det Trondheimsbryggeriene som hadde markedet.

– Faren min var tidlig ute med det meste, forteller Dag Ådne, – Blant annet begynte vi med EDB behandling allerede rundt 1960. Ordre ble punchet inn på hullbånd, brusbilen tok med hullbåndet til regnesentralen på NTH på morgenen, og på retur fikk de med seg ferdige fakturaer i konvolutt. Det kom besøk både fra Hansa og Ringnes for å se på denne teknologiske nyvinningen.

På den tiden var det øl-monopol på Røros, og det var vi som hadde utsalget, som altså lå i Johan Falkbergets vei, og alle som skulle ha en flaske øl måtte dit, sier Sandbakken. Øl- monopolet på Røros varte helt inn på 1970-tallet, da butikkene kunne begynne å selge øl over disk.

– Fram til på 1960-tallet var brus ansett som en luksusartikkel, og for vanlige folk var ikke brus hverdagskost. Men utover på 60 og 70-tallet ble folks økonomi stadig bedre og brus var ikke lenger noe forbeholdt jul og bursdager, men også noe man kunne unne seg på lørdager og ellers i uka. Sammen med økt turisme gjorde dette at omsetningen tok seg opp ganske betraktelig, forteller Sandbakken.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Dag Ådne viser historiske utsnitt fra mineralvannfabrikkens historie i selskapets lokaler i havsjøveien. Foto: Svend Agne Strømmevold

Mot nyere tider
Da ble lokalene i Johan Falkbergets vei for små, og bygningen som i dag huser Kiwi ble bygget først på 1960-tallet for å huse bedriften. Bedriften la ned egen produksjon, og ble ren distributør for E.C Dahls bryggeri, som da hadde overtatt Aktiebryggeriet i Trondheim, og Hamar Bryggeri. Senere ble begge bryggeriene overtatt av Ringnes. 

I 1981 var eventyret over for denne gang, og E.C Dahls og senere Ringnes tok over all distribusjon i distriktet med Jørn Ketil Sandbakken som avdelingsleder. 

Det var ikke før i 2009 at selskapets nyere historie ble påbegynt, da Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk as ble etablert. -Da bestemte vi oss for å starte et lite bryggeri i kjelleren på Vertshuset, kjøpte inn utstyr, og begynte å brygge der, manuelt. Da var tanken at det skulle gå rett inn i ei kran på Vertshuset og tappes der, sier Dag Ådne, – Fryktelig tungvint, selvfølgelig, men veldig artig. 

Initiativtakere for opprettelsen av selskapet var blant annet hotelldirektør Mikael Forselius, Galåvolden gård og Røros Hotellgruppen. Med som eiere var Dag Ådne og Jørn Ketil Sandbakken, som begge er etterkommere av Brus-Oliver. 

 I starten ble all produksjon solgt på Vertshuset, men etter et par år ble det leieproduksjon av flaskeøl hos Atna øl som gjorde ølet tilgjengelig i butikker over hele landet. Dette skjedde parallelt med at Rørosmat ble utviklet og mikrobryggerier skjøt opp som paddehatter over landet. Tanken på den tiden var at bryggeriet skulle bli drikkeleverandøren til Rørosmat-konseptet, forteller Sandbakken

– Etter hvert begynte man å få store visjoner, forteller Sandbakken. I 2013 ble Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk as del av Røros Food & Beverage Group as. Et nytt bryggeri med større kapasitet ble bestilt, og i 2015 startet selskapet produksjon i nye lokaler i Havsjøveien, hvor bedriften ligger i dag. Planene var ambisiøse og selskapet skulle plutselig holde på med mye annet i tillegg til å brygge øl, fra å lage syltetøy, tyttebærketchup, majones, flaskevann fra Glåmos og delikatessebutikk i Kjerkgata.

– Ideene og investeringene var mange, men inntektene uteble. Det å holde på med alt for mye samtidig viste seg å ikke være liv laga, sier Sandbakken. I 2019 ble det skutt inn ny kapital i selskapet. Med fokus på drikkevarer; øl, brus og ikke minst bærdrikker med lokale råvarer fra eget bærmottak, nytt design, overgang fra flasker til boks og landsdekkende distribusjon gjennom Rørosmat, har bedriften vokst. 

Siden har selskapet bygget og brygget på gamle, lokale tradisjoner. Seks rakrygga ansatte sørger sammen med eiere og styre for å videreutvikle en 120 år lang tradisjon med drikkevareproduksjon på Røros.

Dag Ådne, Jones Mikkelsen, Morten Hermo og Jørgen F. Langeng i lokalene til Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i Havsjøveien. Foto: Svend Agne Strømmevold.