De eldste strikkevottene som med sikkerhet kan dateres i Rørosmuseet sin samling, er et par brudgomsvotter fra 1772. Vottene er glattstrikka av blått ullgarn med mønster brodert i kjedesting. Mansjettene har flerfarga sydd flossekant med trekantmønster og små grønne dusker sydd på i hver side. En liten rød dusk sydd på like over den broderte sikksakk-kanten på håndbaken. På venstre vott er initialene O I S R brodert inn med kjedesting. På høyre vott står årstallet 1772.
Rådgiver ved Rørosmuseet, Toril Ormhaug forteller at initialene O I S R skal stå for Ole JenSen Røros. (I kunne bli brukt der vi i dag bruker J), og vottene skal være brukt som brudgomsvotter.
Ole Jensen Røros (1732-1804) var fra Maglivollen på Glåmos og ble i 1772 gift med Johanna Jonsdatter Hjulmager (1745-1838). I kirkeboka fra 1772 står det at paret ble trolovet 3. mai og «copulerede» (copulere [latin] = ektevie) den 21.juni.
– Det kan kanskje virke litt rart at brudgommen hadde solide ull bladvotter når han giftet seg i juni, men de er i alle fall knyttet til ekteskapsinngåelsen. Det kan kanskje også ha vært en forlovelses-/bryllupsgave. En viss slitasje kan sees i håndflata på vottene, så de ble temmelig sikkert brukt som stasvotter også ved senere anledninger, sier Toril.
Digitalmuseum
Det er to bilder og litt informasjon om vottene på digitaltmuseum.no. Der står det blant annet at lengden på vottene er 27 cm, og at de på dialekt ble kalt brurgomsvotta.
Bok
Brudgomsvottene fra Røros har også blitt omtalt i Nina Granlund Sæther sin bok «Votter». I boken finner man oppskrifter på 43 votter, fra hele Norge, som forfatteren har rekonstruert fra historiske kilder eller designet selv med inspirasjon fra norsk strikkehistorie.
