Distriktsleder i huseiernes landsforbund, Inger Johanne Dehli, holdt i forrige uke et foredrag om boplikten for huseiere i Røros kommune.
Dehli kommenterte Røros kommune sine planer om å revidere den lokale forskriften for boplikt.
– I saksfremlegget til Røros kommune om boplikt og utvidet boplikt til også å gjelde boliger som er arvet, så fremkommer det at Røros har som målsetting å øke innbyggertallet fra 5500 til 6000, tiltrekke seg flere barnefamilier og at gjennomsnittsalderen i kommunen skal senkes til 42 år. Jeg tror ikke boplikt vil ha innvirkning i positiv retning for å oppnå disse målene, snarere det motsatte. Terskelen for å flytte til Røros vil bli høyere ved boplikt, da markedet som har lov til å kjøpe bolig begrenses, forklarer Dehli.
Ikke en suksessoppskrift
Dehli sier at en av grunnene til at Røros vil innføre boplikt ved arv er fordi det vil bli lettere å kontrollere om boplikten blir overholdt.
– Det har ikke vært mye forskning på boplikt, men det har vært litt forskning, og da viser det seg at boplikt er negativt for lysten til å investere i eiendommene, sier Dehli.
Dehli sier at det viser seg historisk at boplikt ikke har den ønskede effekten, og at man burde være mye mer bekymret om det vil skade samfunnet. Videre sier hun at hvis man er ute etter å tiltrekke seg barnefamilier og øke befolkningen, er ikke boplikt veien å gå.
– Jeg tror ikke at boplikt er noen suksessoppskrift for å oppnå disse ønskene, snarere tvert imot. Da burde man nok heller fokusere på bolyst, for jeg tror mange nok vil unngå å kjøpe en bolig som det kan være vanskelig å bli kvitt, sier Dehli.
Attraktivt for unge kvinner
Videre forteller hun at nøkkelen til å få en yngre befolkning og tiltrekke seg barnefamilier, må være å gjøre stedet attraktivt for unge kvinner.
– Hvor en barnefamilie velger å flytte bestemmes som regel av kvinnen, for det er i hovedsak den unge kvinnen som bestemmer hvor barnefamilien skal flytte hen. Det er underkommunisert i mange demografiske diskusjoner at det er hun som bestemmer hvor hun skal etablere seg og få sine 1,4 barn, sier Dehli.
Dehli mener imidlertid at trenden med at unge flytter fra bygdene, er en trend som vanskelig vil la seg snu. I tillegg forteller hun at for eksempel Sverige har hatt en annen innfallsvinkel enn Norge til det med bosetting, men at resultatet fortsatt er ganske likt.
– Det er ikke noe sesam sesam, men det vi vet er at unge kvinner flytter fra de små kommunene og de kommer ikke tilbake, og det er en trend som har pågått i hundre år, sier Dehli, og forklarer at dersom man tror at boplikt vil føre til en yngre befolkning, er det ingenting som tilsier at det vil ha den effekten, og at det er helt andre beveggrunner som skal til for at unge kvinner i etableringsfasen skal velge å flytte hit.
Skifte fokus
Inger Johanne sier forteller at for små kommuner blir det vanskelig å gjøre seg attraktiv for unge kvinner, og at det kanskje kunne vært mer hensiktsmessig å heller legge fokuset et annet sted.
– Kanskje er målsettingen feil, kanskje man tar imot dem som kommer om dem er 60 og har vært professor i oslo og vil tilbake til hjembygda. kanskje man skal synes det er kjekt. Det er fantastiske folk, der de er friske, de trenger ikke sykehjem, trenger ikke skolegang, og tilører inntekter til småkommunene. kanskje det er bedre å se det på den måten isteden for å hige etter noe som ikke lar seg gjøre, sier Dehli.
