– Røros kommune kan risikere å skyte seg selv i foten, skriver Per Morten Hoff i dette leserinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Tekst: Per Morten Hoff.
De fleste er enig i at Røros skal ha et levende sentrum hvor folk bor. Merkelig nok har Røros kommune kommet fram til at det kun er to alternativer for å oppfylle dette kravet: Enten å innføre boplikt ved arv, eller at boplikten oppheves. Det er to forslag som står svært langt i fra hverandre, og hvor boplikt ved arv har vidtrekkende negative konsekvenser for alle huseiere i kommunen.
Angår alle
Mange tenker nok at boplikt ved arv ikke angår min familie. Det store problemet med boplikt ved arv, er at det økonomisk vil ramme alle som eier bolig i kommunen. Boplikt ved arv, vil tvinge en rekke boligeiere til å selge husene sine. Det vil bety at det kommer langt flere boliger ut i markedet. Vi snakker jo om at man tvinger huseiere til å selge. Konsekvensen av det er at prisene vil falle dramatisk. Dette innvirker selvsagt ikke bare på de som blir tvunget til å selge boligen sin, men på alle som eier bolig i kommunen. Taksten på husene vil synke. Hva betyr det? At du får låne mindre penger i banken, enten du trenger et lån for å pusse opp huset, kjøpe ny bil, eller hjelpe barn eller barnebarn med kjøp av bolig. Blir det boplikt ved arv, blir vi rett og slett frarøvet betydelige verdier, og vi får mindre økonomisk handlefrihet.
Glemte eiendomsskatten
Røros kommune kan risikere å skyte seg selv i foten. De ser ut til å ha glemt av at en av kommunens største inntekter er eiendomsskatten, som fastsettes etter markedsverdien på boligen. I 2023 er det budsjettert med en inntekt på 34 millioner. Fall i boligprisene vil gi et betydelig fall i inntektene fra eiendomsskatt. Å innføre boplikt ved arv, for å få flere unge til å flytte til Røros, er ikke i tråd med hensikten med forskriften. Hensikten med boplikt har vært forhindre at bolighus blir feriehus. Det er prisverdig å jobbe for å få flere unge til å flytte til Røros, men det er andre kvaliteter ved et samfunn som avgjør hvor folk bosetter seg, ikke hvorvidt politikerne har bestemt at en må bosette seg. Attraktive jobber er viktigst for å tiltrekke oss nye innbyggere.
Saken om eiendomsskatt har vært diskutert i formannskapet og i kommunestyret. Flertallet i formannskapet stemte for boplikt ved arv i hele kommunen. Følgende stemte for forslaget: Isak V. Busch (AP), Liv-Hanne Tønset (AP), Hilde Fjorden (AP), Christian Elgaaen (SV), Guri Heggem (SP), Kristoffer Tamnes (SP). Rob Veldhuis (H) stemte mot forslaget.
Det er verdt å merke seg at flertallet ikke bare ønsker boplikt ved arv i sentrum av Røros, men i hele kommunen. Vi snakker om en utvidelse, som vil kunne ramme grendene ekstra hardt. Hus og gårder kan rase i pris når flere må selge på steder hvor det er lite omsetning. Her kan vi nesten snakke om «et offentlig ran».
Ansvarsfraskrivelse fra kommunen
Saksfremlegget fra kommunen er skremmende svakt. Kommunedirektøren anbefalte ikke en videreføring av dagens ordning med boplikt. Dermed ble det ikke votert over det i formannskapet. Dagens ordning har ikke fungert optimalt. Men det finnes ikke et tall i sakspapirene som belegger hvor mange hus det er som brukes til fritidsboliger, enten ved at de er arvet, eller at de brukes ulovlig. Hovedproblemet med at dagens boplikt ikke fungerer, er at kommunen, ikke har fulgt opp forskriften. Når det ikke er håndheving, forsvinner gradvis respekten. Fra flere hold hevdes det at det er enkelt å omgå boplikten, og det er vanskelig å oppdage om boplikten brytes. Flere kommuner har greid å innføre effektive kontrolltiltak. Hvaler kommune har tatt opp kampen om brudd på boplikten. I 2012 tok de i bruk et nytt datasystem, hvor all informasjon om kjøp og salg av boliger i kommunen blir lagret. Et par år senere fikk fem eiendommer i Hvaler varsel om tvangssalg, grunnet brudd på boplikten. Det satte standarden. Kommunen har ikke lenger problem med at boplikten omgås. For Røros kommune handler om å gjøre noe man ikke gjør i dag, for å løse, det kommunen mener er et stort problem, uten at de vet hvor stort det er.
Kynisk av kommunen
I saksutredningen skrives følgende: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne. Skremmende kynisk.
Videreføring av dagens boplikt, men med oppfølging og kontroll må være et av alternativene som politikerne skal ta stilling til.
Færre kommuner med boplikt
Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt Norges Landbrukshøgskole.) Saksfremlegget fra kommunen nevner hverken den offentlige rapporten, eller konklusjonen med et eneste ord. Mer enn 50 kommuner har fjernet boplikten siden 1974.
Lys i glasa og hus hvor folk bor, kan vi enkelt få ved at kommunen orker å håndheve dagens forskrift om boplikt. Greier de ikke det, bør den oppheves.
