Forskning viser en tendens til at kommuner uten boplikt har flere bebodde eneboliger enn hva kommuner med boplikt har. Prisbildet ser ikke ut til å påvirkes overhodet av boplikt eller ikke boplikt. Samtidig har antallet kommuner som velger boplikt sunket fra 78 i 2002 til like over 40 i fjor.
Siden 1974 har norske kommuner hatt adgang til å innføre boplikt for eiendommer som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Ordningen har helt siden den ble innført, vært svært omstridt, og boplikt har alltid vært omdiskutert. Jurister har vært kritiske til det lovmessige grunnlaget (jf. f.eks. Engelschiøn, 2003; Os, 2003; Falkanger, 2003).
Økonomer som Aanesland og Holm (2002) og Aanesland, Holm og Labugt (2007) har hevdet at den norske bopliktordningen ikke har fungert etter hensikten, det vil si at boplikt ikke har hindret at helårsboliger er blitt kjøpt opp for å benyttes som fritidsboliger.
Aanesland mener til og med å ha empirisk belegg for at kommuner med boplikt har en lavere andel bebodde helårsboliger enn det man finner i kommuner uten boplikt. Forbord og Storstad (2008) støtter også denne konklusjonen. Og om denne forskningen legges til grunn er det vel liten grunn for politikerne på Røros og gå annen vei ennå oppheve dagens boplikt?
Det er stridens kjerne, og at begrunnelsen er ideell og riktig for å innføre boplikt i en kommune; man vil unngå tomme hus og mørke vinduer. Men om boplikten ikke avhjelper på dette, hvilken vei skal man da gå?
Normann Aanesland, Olaf Holm og Inger-Lise Labugt har argumentert for at den norske boplikten ikke fungerer etter hensikten. De har gjennomført en analyse hvor størstedelen av landets kommuner er med i datagrunnlaget og vi sammenligner kommuner med og uten boplikt.
– Vår konklusjon ut fra dette materialet samsvarer ikke med det kommunepolitikerne forventer. Det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt enn i kommuner uten. Tidligere er det utført flere mindre undersøkelser som støtter opp under dette, argumenterer de tre. Og fortsetter:
– Boplikt hindrer at helårsboligene blir solgt som fritidsboliger, men boplikt har også to virkninger som gjøre at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt.(1) Den ene er at boplikt påvirker antallet av helårsboliger. I kommuner med boplikt får boliger som høver godt til fritidseiendom lavere salgsverdi, det ønsker eierne å unngå. Det blir flere boliger som endrer status fra helårsbolig til fritidsbolig i kommuner med boplikt enn i kommuner uten boplikt, forskjellen er signifikant. (2) Det andre er bopliktens virkninger på hvor stor andel av helårsboligene som er bebodde. Boplikten hindrer riktig nok at helårsboligene kan selges som fritidsbolig, men ”slektskapsparagrafen” i konsesjonsloven gjør at barn og andre slektninger kan overta eiendommen og nytte den som fritidsbolig. Ved at kommunene innfører boplikt synker prisene på de eiendommene som er mest attraktive som fritidseiendommer og ved generasjonsskifte blir det billigere for barna og nære slektninger å nytte eiendommene som fritidseiendommer. De data vi har viser at det ikke er noe signifikant forskjell på hvor stor andel av helårsboligene som er bebodde i kommuner med og uten boplikt.
– Av det statistiske materialet, som vi har, ser vi en tendens til at kommuner uten boplikt har flere bebodde eneboliger enn i kommuner med boplikt. Men forskjellen er ikke signifikant. Hvor attraktive kommunene er som ferieområde definert som forholdet mellom antall fritidsboliger/ helårsboliger er avgjørende for hvor stor andel av helårsboligene som er bebodde, sammenhengen er statistisk signifikant. Avgjørende for hvor stor andel av helårsboligene som er bebodde, er også kommunenes beliggenhet med hensyn på sentralitet i forhold til byer og tettsteder, påpeker forskerne.
Kilder:
Plan, Universitetsforlaget , nr 6. 2004
Aanesland, N. og O. Holm (2000). Offentlig regulering av markedet for landbrukseiendommer. Landbruksforlaget. Oslo.
Aanesland, N. og O. Holm (2002). Boplikt – drøm og virkelighet. Kommuneforlaget. Oslo.
Norges Lover (1987 – 2001). Om konsesjon og om forkjøpsrett for det offentlige ved erverv av fats eiendom.. Lov av 31. mai 1974 nr. 19.
Statens kartverk (2003). Riks GAB. Registreringsinstruks. Hamar.
Statistisk sentralbyrå (2000). Folketellingene 1985-2000. Spesialkjøringer. Kongsvinger.
