Rørosingen Jamten hadde med seg Svarteboka på flyttelasset til Kvikne omkring år 1700. Den ble man ikke lett kvitt.
Det er Fjeld-Ljoms arkiver som er kilde til denne spesielle historien, og den skriver seg fra kobberindustriens tidligste tider. Historiens ”hovedperson”, Svarteboka, fulgte sågar gruvehistorien omtrent helt til 1900-tallet.
Jamten
Det var arbeideren Jamt, som kom flyttende til Kvikne omtrent år 1700, som hadde Svarteboka med seg på flyttelasset. Jamt fikk arbeid ved Inset hytte, han bygslet seg jord av verket, bygde seg hus og skapte seg et hjem.
Grannene stusset imidlertid over mye ved Jamten. Han kunne utføre mye som de ikke skjønte hvordan han bar seg ad. Ryktet om at Jamten hadde Svarteboka var snart ute blant folk.
Boka vandrer videre
Hytta ble nedlagt i 1789, og Jamten døde. Boka fortsatte sin vandring og hadde flere eiere i tida som kom. Det merktes hvor den var også, ifølge avisspaltene.
En gang var den gjemt i en fjøsmur. Men da spøkte det i fjøset, og folk begynte ransaking for å finne boka, og få slutt på ufreden. På midten av 1800-tallet forsvant boka.
Den skulle dukke opp igjen på slutten av århundret. I 1882 døde en gammel ungkar, og han etterlot seg mange eiendeler. Søsknene hans samlet seg på ungkarens gård for å dele arven mellom seg.
Ville ikke brenne
Det var kaldt i huset og søsknene hadde tent opp et stort bål i peisen. Mens de gikk gjennom eiendelene kom de over en del ting i skattholdet. Den avdødes søster Ane fant en gammel lommebok og åpnet den. Inni fant hun den gamle slitte Svarteboka.
– Hålledø, er du der du stygga! Utbrøt Ane og i det neste kastet hun boka i ilden. Men boka ville ikke brenne, og Ane måtte flere ganger dytta boka inn i glørene. Tilslutt tok boka fyr og da pep det stygt i den.
Og der ender historien om svarteboka som kom til Kvikne med en rørosing.
