Rørosmeieriet har blitt nominert som beste produsent i Matprisen 2020. For leder Trond Vilhelm Lund er det nok et tegn på at folk legger merke til måten Rørosmeieriet jobber med bærekraft.
– Det behøver ikke å være bærekraftig å tenke at du som bedrift skal vokse så mye som mulig. For oss er det andre verdier enn bunnlinja som gjelder. Vi skal ikke vokse på bekostning av fornuftig bærekraft, men heller øke verdiskapingen gjennom å styrke merkevaren vår, sier Lund til Rørosnytt.
Trond Vilhelm Lund kommer fra Tolga, noe som er synd i denne sammenhenger her. Jeg hadde egentlig ønsket at han kom fra Os. For da kunne jeg brukt overskriften “Trollmannen fra Os”. Den forvandlingen Rørosmeieriet har gått gjennom de siste 10 årene fra 4 til 40 ansatte, en tidobling på 10 år, er en trollmann verdig. På den samme tiden har det vært gjort innovative grep som alle dreier seg om bærekraft i det store perspektivet. Noe som gjør tidoblingen enda mer imponerende.
– Jeg syns det er morsomt at vi blir lagt merke til og at det er flere som har fått meg seg at vi har vært fossilfri i tre år, og at vi har redusert CO2 avtrykket fra melkekartongene med 40% og at vi har skiftet ut plastteip med papirteip. Slike små og store ting ligger i ryggmargen og i kjernen av det vi driver med. Jeg tror kanskje at det er litt av det budskapet som folk har lest mellom linjene på det vi gjør når vi har fått den prisen her, sier han.
Når Rørosmeieriet i 2019 kom på fjerde plass i kåringen “Best sustainable brand” som er en stor bærekraftpris så viser det at de er langt fremme på det området nasjonalt. De kom foran andre store bedrifter som Q-meieriene, Coop og Kavli. Kun slått av Kiwi, Ikea og Tine.
– Det er egentlig en utrolig spennende effekt når du begynner å se på merkevaren og kjennskapen til Rørosmeieriet blant folk. På slike undersøkelser begynner vi å bli kjent og en slik pris viser jo at vi blir lagt merke til, forteller Lund.
– Blir kompetansen deres på bærekraft brukt av andre i regionen og nasjonalt?
– Jeg må si ja. Senest for 14 dager siden hadde vi besøk av ledergruppen i Geno. De skal bygge nytt fjøs og har hørt på hvordan vi tenkte når vi bygde her. Alt fra det at vi valgte en heis som produserer strøm når den går nedover og at vi bruker CO2 varmepumper og tenker en total gjenvinning. Vi bygger ut over standarder og krav, og bruker tre og forbereder oss på at vi skal bidra positivt til miljøet. Slike løsninger koster mer, men vi velger å gjøre det slik fordi det gir mer tilbake i det lengre perspektivet, legger Lund til.
Lund sier at også konkurrenter som Q-meieriet har vært på besøk og har latt seg påvirke av det de har sett og hørt på Sollihagaen.
– Q-meierene har vært her og jeg tror de likte det de hørte. Jeg har sett at de har blitt veldig tydelig på sin miljøprofil etter de var på besøk hos oss. Jeg syns det er bra at vi påvirker på den måten. Uansett om det er konvensjonell eller økologisk produksjon så er vi med på å sette dagsorden. Da er vi midt i kjernen på målet til Rørosmeieriet. Det er at vi skal være norges fremste økologiske meieri, sier Lund.
– Er dere ikke det allerede?
– Jo i forhold til volum så er vi det. Men målet vårt er ikke knyttet til volum og det å være stor. Vi vet at vi har nådd målet når aktører og kunder begynner å spørre oss om hvordan vi gjør ting. Da føler jeg at vi er i nærheten av målet. Nomineringen til Matprisen 2020 er jo et tegn på at vi nærmer oss. Det er slike markører jeg putter inn i måloppnåelsen for Rørosmeieriet. Ikke omsetning, volum og slike ting man kan putte inn i et regneark, avlutter Lund.
Matprisen løfter fram og hedrer bønder, kokker og de som bryr seg om bærekraftige måltider. Vinnerne vil bli offentliggjort under prisutdelingen på Facebook og Matkanalen 7. desember.
