I dag ble Røroskua feiret med jubileumsutstilling ved Kvitsandtjønna. Reidun Roland i Røroskuas venner synes at det har vært en veldig minnerik og flott dag. Selv om ikke været var helt på arrangørene sin side, var det mange både barn og voksne som besøkte utstillingen og hilste på de pene dyrene. Det er Avslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner som inviterte til jubileumsutstillingen.
33 kyr, 3 kalver og en okse deltok på utstillingen. Det var fire klasser med 1. 2. og 3. premie. I tillegg var det også trøstepremier.
Klasse 1: Kyr med minst to hele kalenderår i kontroll . Bedømmes for eksteriør + avdrått.
Klasse 2: Kyr med mindre enn to hele kalenderår i kontroll. Bedømmes for eksteriør.
Klasse 3: Kyr utenfor kukontrollen og ammekyr. Bedømmes for eksteriør
Klasse 4: Kviger over 12 måneder. Bedømmes for eksteriør
Dyrene som deltok på dagens utstilling kom fra: Røros, Fannrem, Soknedal, Austmarka, Drevsjø, Rendalen, Glåmos og Dalsbygda.
Roland synes at det er veldig viktig å ha jubileumsutstillingen.
-Vi prøver å få opp igjen stammen og antall dyr. Derfor er det viktig at vi har slike arrangment som det her, sier hun.
Høy fra Sølendet
Høyet som dyra fikk servert på utstillingen kommer fra Sølendet i Brekken. Sølendet er et 3000 dekar stort område med rikmyr (kalkmyr) og et av de største sammenhengende områdene av denne naturtypen vi har her i landet. Det var tidligere viktig område for utmarksslått. Mange røroskyr har fått vinterfôret sitt fra Sølendet opp igjennom tidene, og det er anslått at Brekkingene årlig høstet omkring 100 tonn høy i Sølendet.
I Sølendet er det påvist ca 270 plantearter, og derimellom hele 12 orkidèarter. Sølendet ble et naturreservat i 1974, og det skjøttes fortsatt med slått.
Sidet trønderfe og nordlandsfe i 125 år
«Den 2den juni 1894 kl.8 åbnedes Kvægutstillingen på Bjørnstrup–Hagen. Næsten alle de innmeldte Dyr fremmødte. Veiret var godt.»
Slik begynner rapporten fra den store utstillinga på Røros i 1894. Dette var første gang Røros kvægavlsforening, som ble dannet i 1893, arrangerte utstilling. I dag regnes denne hendelsen som starten på det organiserte avlsarbeidet med sidet trønderfe og nordlandsfe.
Røros kvægavlsforening hadde som formål å drive avl med den lokale ferasen i Rørosområdet. Staten og det lokale sogneselskapet hadde da i en del år arbeidet for å krysse inn utenlandske feraser og telemarkfe, som den gangen var den eneste anerkjente norske storferasen, i den lokale landrasepopulasjonen. Denne krysningsavlen ble aldri særlig populær på Røros, og en ville heller satse på den lokale røroskua.
Rørosingene hadde stor suksess med den nye avlsretningen og Røros ble selve navet i avlen på sidet trønderfe og nordlandsfe i flere tiår. På 1930-tallet var det imidlertid bygder som Oppdal, Meldal, Rennebu og flere andre som tok ledelsen i avlsarbeidet, mye basert på avlsdyr som opprinnelig hadde kommet fra Røros.
På 1960-tallet gikk det sterkt tilbake med STN-rasen. Den moderne og mer høyproduktive NRF-kua gjorde sitt inntog og STN-dyra ble sjeldne. På Røros var det imidlertid mange eldre bønder som hadde hjerte for røroskua og beholdt den gamle ferasen. Det ble avgjørende da bevaringsarbeidet med rasen startet på 1970-tallet. En kan si at Røros igjen ble det viktigste området for rasen.
STN-rasen lever i dag i beste velgående hos mange entusiastiske bønder. Flest dyr av rasen er det fortsatt i Trøndelag, men den finnes i dag her og der over nesten hele landet. Spesielt er den populær i områder der det fortsatt er seterdrift. Rasen har også søsterraser i Sverige og Finland, og med Sverige har det vært utvekslet avlsdyr gjennom hele rasens historie.
«Kvægavlsforeningene» er for lengst borte. I dag er det den landsdekkende organisasjonen Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe som driver avls– og bevaringsarbeidet med rasen.
For å feire 125-års jubileet arrangerer Avlslaget for STN jubileumsutstilling i samarbeid med Røroskuas venner. Utstillinger var forholdsvis vanlige foreteelser i gamle dager, mens det er svært sjelden å få oppleve i dag. De håper derfor at jubileumsutstillinga kan bringe fram hyggelige minner hos den eldre garde og gi yngre generasjoner et lite innblikk i hvordan avlsarbeidet ble drevet i tidligere tider.
Historisk kilde: Utstillingskatalogen
Her er noen glimt fra dagens jubileumsutstilling ved Kvitsandtjønna.
